Gå til innhold
Hundesonen.no

Forteller ikke barna hvilket kjønn de har...


Recommended Posts

Skrevet (endret)

Joda, jeg VEIT jeg er gammal, sur og menneske med innovertiss, antagelig ettertrykkelig akterutseilt, bakstreversk og gammalmodig - men, serrrriøøst??

- Barna får ikke kalle faren pappa - men "forelder"...

http://www.dagbladet...helse/21652325/

Regner med at denne ideen snart når oss også, så kjære medsoniser, va tycks??

***********

Edit, korrigerte "kvinnfolk" til "menneske med innovertiss".

Endret av Lotta
  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og alt dette på sine barns bekostning. DET finnes det overhodet ingen grunn til å applaudere, synes jeg, ikke under noen omstendighet. Det ER forskjell på kjønnene, det SKAL være forskjell på mann

Vi har ledd så masse her i dag. Jeg er utrolig happy med artikkelen i Dagbladet. Litt rødvin hjelper selvsagt, men helledussen - hvordan blir det i framtiden når man skal beskrive en gjerningsmann ett

Hva gjør barnet når begge foreldrene er i rommet og ungen vil snakke med bare den ene? Forelder nummer ett och forelder nummer tvåa? Nej, det går jo inte! Da blir det jo forskjell på foreldrene - igje

Skrevet

Jeg synes det er flott at folk setter lys på de sosiale konstruksjoner som er sentrale når det kommer til kjønn. Jeg synes ikke noe om at folk bruker barn som brikker i sine egne kampsaker.

  • Like 4
Skrevet

Dette har jeg da holdt på med lenge, mitt barn får ikke kalle meg mamma, da jeg ser på det som kvinnediskriminerende, så hen kaller meg ved vårt etternavn. Da jeg i sin tid fant det vanskelig å finne et kjønnsnøytralt navn tjeg likte, så ble det til at jeg kalte mitt barn for Hen. Vi går også i kjønnsnøytrae klær her og har alle stramt tilbaketrukkent hår og bh som forminsker eventuelle kvinnelige former. Synes det er flott at dette kommer mer og mer, for jeg er for likestilling og da hører det ingen steds hjemme å kalle sine foreldre for mamma eller pappa.

  • Like 4
Skrevet

Leste kommentarene nedenfor. Måtte flire litt av følgende: En dag sitter hen og hen på skolen og skal lære hvordan barn blir til. Jeg vil og være en flue på veggen den dagen. Eller kanskje man for enkelhets skyld går tilbake til at babyer kommer med storken?

  • Like 4
Skrevet

Dette har jeg da holdt på med lenge, mitt barn får ikke kalle meg mamma, da jeg ser på det som kvinnediskriminerende, så hen kaller meg ved vårt etternavn. Da jeg i sin tid fant det vanskelig å finne et kjønnsnøytralt navn tjeg likte, så ble det til at jeg kalte mitt barn for Hen. Vi går også i kjønnsnøytrae klær her og har alle stramt tilbaketrukkent hår og bh som forminsker eventuelle kvinnelige former. Synes det er flott at dette kommer mer og mer, for jeg er for likestilling og da hører det ingen steds hjemme å kalle sine foreldre for mamma eller pappa.

Jeg ser du er inne på noe her, som sikkert har mye for seg. Har dere klart å ta en demokratisk beslutning på hva dere skal gjøre med menstruasjoner også, slik at de månedlige byrdene blir jevnt fordelt? Det er egentlig en av de største utfordringene i vår familie, som pt består av 3 individer som ikke vanligvis menstruerer, og 1 individ som fra naturens side (udemokratiske, kjønnsdiskriminerende natur!!) har denne lasten.

Gode råd mottas med takk.

Skrevet

De kan prøve å overstyre biologien alt de vil, men det fungerer ikke..

Små guttegutter vil alltid spotte en gravemaskin på 5 mils avstand og små jenter vil elske Hello Kitty...

Bortsett fra meg, jeg var guttejente og ble 'gutten ' i søskenflokken (hadde actionfigurer i stedet for dukker og fikk alltid blått i mens storesøs fikk rosa) , men jeg ble da dame jeg også. Ikke veldig dame, men jeg sminker meg og går i høye hæler liksom.

  • Like 2
Skrevet

Jeg ser du er inne på noe her, som sikkert har mye for seg. Har dere klart å ta en demokratisk beslutning på hva dere skal gjøre med menstruasjoner også, slik at de månedlige byrdene blir jevnt fordelt? Det er egentlig en av de største utfordringene i vår familie, som pt består av 3 individer som ikke vanligvis menstruerer, og 1 individ som fra naturens side (udemokratiske, kjønnsdiskriminerende natur!) har denne lasten.

Gode råd mottas med takk.

Vi har ikke det enda. Men vi jobber med saken. Nå er ikke Hen kommet i puberteten enda og grunnet prevensjon har min menstruasjon opphørt, så vi har ikke kommet til det problemet enda. Og vi satser jo på at våre gode naboer i Sverige klarer komme med en tilfredstillende løsning på akkurat dette. Nå har jo mennesket forandret seg gjennom årene og jeg håper jo at vi ved videre utvikling vil komme tilbake til den tiden da babyer kom med storken slik at vi slipper bekymre oss for dette forplantningsstyret og ting som hører dette til.

Skrevet

Vi har ikke det enda. Men vi jobber med saken. Nå er ikke Hen kommet i puberteten enda og grunnet prevensjon har min menstruasjon opphørt, så vi har ikke kommet til det problemet enda. Og vi satser jo på at våre gode naboer i Sverige klarer komme med en tilfredstillende løsning på akkurat dette. Nå har jo mennesket forandret seg gjennom årene og jeg håper jo at vi ved videre utvikling vil komme tilbake til den tiden da babyer kom med storken slik at vi slipper bekymre oss for dette forplantningsstyret og ting som hører dette til.

Nå vet jo ikke jeg hvaslags pubertet Hen kommer i - om h*n må starte rett på P-piller for å ikke å bli trakassert av naturen på en så fornedrende, uren måte, eller om Hen får andre ting å slite med som endringer i stemmeleie og sånt - men det TROR jeg kan la seg fixe av en liten operasjon eller to.

I mellomtiden venter ihvertfall jeg på storkens tilbakekomst og krysser fingre for at det skjer fort!

  • Like 1
Skrevet

Nå vet jo ikke jeg hvaslags pubertet Hen kommer i - om h*n må starte rett på P-piller for å ikke å bli trakassert av naturen på en så fornedrende, uren måte, eller om Hen får andre ting å slite med som endringer i stemmeleie og sånt - men det TROR jeg kan la seg fixe av en liten operasjon eller to.

I mellomtiden venter ihvertfall jeg på storkens tilbakekomst og krysser fingre for at det skjer fort!

Operasjon var ikke så dumt tenkt. Det tror jeg vi skal titte litt nærmere på.

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes ikke noe om at folk bruker barn som brikker i sine egne kampsaker.

Godt sagt! Helt enig med Mari! :- )

  • Like 1
Skrevet

Hva gjør barnet når begge foreldrene er i rommet og ungen vil snakke med bare den ene? Forelder nummer ett och forelder nummer tvåa? Nej, det går jo inte! Da blir det jo forskjell på foreldrene - igjen. Forelder nummer ett er jo mye kulere enn forelder nummer tvåaaa.

Og hva med når ungen er trist for en av tusen ting og trenger trøst av mamma? "Foreeelder! Foreeeeldeeer!?" "Så, så lilla gumman. Forelder er her".

Og så skal det synges nattasanger; När trållforelder har lagt sine elve små tråll, och bundet de fast uavhengig av kjønn i haaaalen. Så synger hen til sina elve små troll, de vakraste.. och vidare."

Jeg merker at dette er noe for meg. Bare for å se hvor langt det går ann å dra den, og hvor ødelagt du klarer å gjøre en unge bare ved å være analt prinisippfast og ved å ha sin hellige overbevisning over hva som er til barnets (eller ditt eget likestillingsmonsters) beste.

Det er bare å glede seg til den første ungen blir født en gang i fremtiden. Hen blir fin hen, gitt!

  • Like 5
Skrevet

"Forelder, hvorfor har den andre forelder annerledes tiss enn meg?"

"Fordi hen er annerledes"

"Hvordan annerledes da"

"Ehh hen er litt mer hen, du og jeg vi er ikke såå hen som hen er."

Haha!

Jeg likte trollforeldersangen, forresten.

  • Like 4
Skrevet

De kan prøve å overstyre biologien alt de vil, men det fungerer ikke..

Små guttegutter vil alltid spotte en gravemaskin på 5 mils avstand og små jenter vil elske Hello Kitty...

Bortsett fra meg, jeg var guttejente og ble 'gutten ' i søskenflokken (hadde actionfigurer i stedet for dukker og fikk alltid blått i mens storesøs fikk rosa) , men jeg ble da dame jeg også. Ikke veldig dame, men jeg sminker meg og går i høye hæler liksom.

Jepps. Sophia har siden 9 mnd speilet seg hver gang hun får noe fint og blir helt fra seg av glede når hun får på seg smykker og drar på seg hver eneste søren meg dag et rosa prinsesseskjørt hun fikk i posten som jeg forbanner meg over :P

Jeg er stolt av å være mamma, heldigvis.

Skrevet

Jeg vil først prøve dette ut på hundene. Gi baffen i kjønn og slippe dem sammen i sams masse. Gi dem kjønnsnøytrale navn. Den opplagte løsningen på løpetidstrøbbel. Iiiiih-nei-nei. du er et hen.

  • Like 3
Skrevet

At de ikke skal føle kjønnsrollemønsterpress så vidt jeg forsto. Hvis du er en hen så trenger du ikke føle at du "må" leke med lastebiler, eller hvis du egentlig er gutt men får være hen så er det mer sosialt akseptert å gråte osv.

Skrevet

Med fare for å ødelegge moroa her, men hva er egentlig poenget?

Poenget med å la tråden ta den vendingen den har gjort, eller poenget med å kjøre kjønnsnøytralt?

Det første, no clue. Det andre er vel for å gi barna mest mulig frihet til å utvikle seg til det de er, uten forutinntatte meninger fra omverden om forventninger til atferd, personlighet og valg, som jo uunngåelig vil vise seg i hvordan man møter barnet. Å være gutt kommer med masse forventinger, det samme gjør det å være jente. Vi er vel ikke uenige i det? Det er frihetsberøvende på et eller annet nivå, så kommer uenigheten i om det er skadelig eller ikke. Alt dette er selvsagt diskutabelt, men det er sånn jeg leser det iallfall.

Tanken er god, men det er noe med å bruke barn som forsøkskaniner i frontingen av sine egne syn som er kritikkverdig, om ikke annet åpent for debatt. Disse, som alle andre foreldre, ønsker å gjøre det de mener er best for barna sine, og tar de valg de føler de må. Så uglesett som man blir når man velger akkurat dette, så må man gi dem kred for å ha guts iallfall. Jeg er ikke nødvendigvis enig i utfallet, og det er ikke valg jeg noen gang ville tatt, men jeg forstår jo tankerekken deres. Jeg er på et nivå glad at man som foreldre har friheten til å gjøre det man mener er riktig for seg og sitt barn, men samtidig så skal barnets interesser ivaretas. Hvem er den beste til å bestemme hva som er best for barnet? Er det å være kjerringa mot strømmen som foreldrer nødvendigvis skadelig for barnet? Jeg har ikke svaret på disse spørsmålene, såpass ydmyk er jeg. Jeg tror heller ikke det finner universielle svar på dem, kun glidende overganger.

Jeg er utstyrt sånn, at når jeg leser eller hører om ting som vekker så umiddelbare og sterke reaksjoner for folk, alt fra latterliggjøring til sinne, så forsøker jeg å ta to skritt tilbake når jeg er ferdig med den første dømmingen min. (Jeg må understreke ordet forsøke, for jeg klarer det jammen ikke alltid) Som regel ligger det masse nyanser og nye ting å tygge på inni der, og for å være helt ærlig så er nyanser noe av det kuleste jeg vet om.

Da jeg leste om dette første gang satt jeg igjen med mange spørsmål å fundere videre på, og i så henseende har disse foreldrene gjort noe godt. De utfordrer etablerte sannheter, og får kanskje andre til å tenke seg om en gang eller to rundt et tema de alltid tidligere har tatt for gitt.

  • Like 3
Skrevet

Poenget med å kalle ungen hen istedetfor han eller henne, og gi de kjønnsnøytrale navn. Jeg anstrenger meg skikkelig, og jeg leser hva du skriver, Mari, men jeg må være skikkelig skikkelig tett i pappen, for jeg skjønner fortsatt ikke poenget.

For meg så blir dette litt vel krampeaktig, og jeg klarer bare ikke å se hvordan å late som at det ikke er noen forskjell på innovertisser og utovertisser skal gjøre forskjellene mindre. Snarere tvert i mot, for meg så blir jo fokuset på forskjellene enda større når de førstes oppdages, liksom.

Skrevet
Da jeg leste om dette første gang satt jeg igjen med mange spørsmål å fundere videre på, og i så henseende har disse foreldrene gjort noe godt. De utfordrer etablerte sannheter, og får kanskje andre til å tenke seg om en gang eller to rundt et tema de alltid tidligere har tatt for gitt.

Og alt dette på sine barns bekostning. DET finnes det overhodet ingen grunn til å applaudere, synes jeg, ikke under noen omstendighet.

Det ER forskjell på kjønnene, det SKAL være forskjell på mann og kvinne, barn FÅR velge sin vei i dag, i stor grad, men gang på gang ser vi at gutter velger traktor, jenter velger dukker... verre er det ikke. Det er genetisk og ikke noe mennesker burde lefle med for eget forgodtbefinnende.

  • Like 8

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...