Gå til innhold
Hundesonen.no

Har dere opplevd noe overnaturlig?


Aya
 Share

Recommended Posts

En ting jeg aldri glemmer er da jeg og venninna mi satt på NSB toget fra Trondheim til Steinkjer.. Vi hadde det SÅ gøy på toget at vi bestemte oss for å ønske at togturen skulle vare i to timer til.. Det tar to timer til vanlig, så vi ville at det skulle ta 4 timer. Vi holdt hverande i hendene og ønsket oss lengre tur. Så, etter en liten stund fikk toget motorstopp! Vi ble litt satt ut.. Vi sto i ingenmannsland og måtte vente i nøyaktid TO timer til før vi var hjemme.. Jeg husker at jeg så på klokka når vi var hjemme.. Toget skulle egentlig være framme i Trondheim kl 21.11.. Og vi kom hjem 23.11... Det er ikke tull en gang! :P

Jeg har opplevd en del annet også, men husker ikke alt nøyaktig akkurat nå.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gang. Tror jeg. Det var hvertfall litt rart. Jeg og ei venninne satt å styra på pc-en hennes med no fjortissgreier, da vi begge brått ble stille og snudde oss og kikket bak oss ut i "intet". Jeg hadde fått følelsen av at en gammal mann med sånn gæmliss-hatt hadde lagt hånden sin på den ene skulderen min, og kikka på hva vi holdt på med. Da jeg sa det frika venninna mi ut, for hu hadde følt det samme og forklarte at beskrivelsen min hørtes ut som bestefaren hennes. Husker ikke hele greia. Er noen år siden. Er ikke så veldig overtroisk av meg akkurat, men det der var jo litt pussig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaa, jeg og noen venninder har spilt spiritisme (det derre skrive opp bokstaver og tall på et ark, så skal glasset flytte seg). Fytti katta, det glasset flytter virkelig på seg, noen ganger FORT.. Og en gang satt jeg og ei venninde innpå moren sitt rom og spilte, med døra på halvgløtt, også beveger plutselig den dørklinka på seg, døra går igjen og vi hører det "klikket" når døra går igjen. Vi kom oss fort ut av det rommet :P Ekke tull engang!

Jo, også når jeg var hos mamma når jeg var 13 år ca, og jeg satt å så på tv med katten på fanget. Brått hører jeg fottrinn fra etasjen over og katten kikker også opp. Ingen var hjemme utenom meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har opplevd skuffende lite. Men da jeg og mamma bodde sammen et par års tid (bare vi to), kunne jeg ofte høre mamma komme hjem fra jobb et kvartes tid før hun faktisk kom. Hørte at hun kjørte bilen inn i garasjen, lukke garasjeporten, gå opp trappa, komme inn inngangsdøra og legge fra seg nøklene på bordet i gangen. Så ble det stille. Ca et kvarter senere hørte jeg de samme lydene igjen, men da kom hun virkelig hjem :P Dette skjedde flere ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har opplevd skuffende lite. Men da jeg og mamma bodde sammen et par års tid (bare vi to), kunne jeg ofte høre mamma komme hjem fra jobb et kvartes tid før hun faktisk kom. Hørte at hun kjørte bilen inn i garasjen, lukke garasjeporten, gå opp trappa, komme inn inngangsdøra og legge fra seg nøklene på bordet i gangen. Så ble det stille. Ca et kvarter senere hørte jeg de samme lydene igjen, men da kom hun virkelig hjem :P Dette skjedde flere ganger.

Det er vist kalt Vardøgg eller noe sånt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har opplevd skuffende lite. Men da jeg og mamma bodde sammen et par års tid (bare vi to), kunne jeg ofte høre mamma komme hjem fra jobb et kvartes tid før hun faktisk kom. Hørte at hun kjørte bilen inn i garasjen, lukke garasjeporten, gå opp trappa, komme inn inngangsdøra og legge fra seg nøklene på bordet i gangen. Så ble det stille. Ca et kvarter senere hørte jeg de samme lydene igjen, men da kom hun virkelig hjem :P Dette skjedde flere ganger.

Det der skjer ofte med meg xD Og så er jeg sanndrømt, skikkelig sært. Mange tror det er deja vu, men er faktisk en ganske klar forskjell. (vanskelig å forklare) Har opplevd begge deler. Har flere bakover i slekten som også har vært sanndrømt, og min mor har også opplevd en god del vardøger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen ting.

Og jeg har vært ved kirkeruinene på Nes ved fullmåne, midnatt, dagtid og gudene vet når jeg ikke har vært der for å se om det skjer noe spennende. Men selv ikke det å tilbringe en natt der funka.

Jeg har bodd i et hus hvor flere andre beboere hevder de har sett og hørt merklige ting. Naboen min kom løpende inn og lurte på om jeg hadde hørt baneklydene og sett mannen i trappa. Nope!

Har overnattet i et hus hvor "alle" påstod det skjedde overnaturlige ting. Men den gang ei ...

Men en gang, det var vinter og en kamerat og jeg satt hjemme hos meg og så på The Omen. Da begynte ting som stod på hylla opp til loftsromme og dette ned. Etter at vi hadde hoppet opp på hjørnebordet og holdt rundt hverandre fant vi ut at vi skulle hente hver vår forskjærskniv og gå sammen opp for å se hva det var. Vel, halveis opp i trappa skjønte vi at vi kanskje fyra litt for mye i peisen, og som alle vet, varmen stiger oppover, og den varme luften fikk de lette trefigurene på hylla til å bevege seg og ramle ned. Fatter lurte på hva som hadde skjedd da han kom hjem og fant visaen sin krympet til minatyrutgave. Det ble visst veldig varmt oppå peisen også ...

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maritus

Altså, ja, jeg har opplevd litt. Noe har nok naturlige forklaringer også. Nå er jeg veldig var på lyder, for det første, men jo. Når jeg gikk på u. skolen så hadde jeg rom nede i kjelleren, døra var ganske så hard å få opp og en morgen smalt døra plutselig opp. Noe som jeg ikke helt skjønner hvordan idet hele tatt var mulig da denne døra var hard å få opp. En annen gang var det at det banket på det lille kjellerdørvindu mitt, sent, sent på kvelden. Mulig det var noen som banket på, men vi bodde da midt ute på landet og det var hverken naboen eller noen i huset, så er ganske uforklarlig det og.

Nå i seinere de har det ikke skjedd noen ting. Men der vi bor nå, så er det litt uforklarlig "bråk", noen ganger. Men tviler på at dette er noe. Høres veldig ofte ut som det er noe som har truffet gulvet i gangen eller noe slikt, uten at vi har funnet ut av hva det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der skjer ofte med meg xD Og så er jeg sanndrømt, skikkelig sært. Mange tror det er deja vu, men er faktisk en ganske klar forskjell. (vanskelig å forklare) Har opplevd begge deler. Har flere bakover i slekten som også har vært sanndrømt, og min mor har også opplevd en god del vardøger.

Jeg tenkte bare jeg hadde den ene opplevelsen jeg skulle fortelle om, men når du sier det, så er det lenge siden jeg har hatt sanndrøm nå. Jeg har drømt ting som senere har skjedd, dvs. sett situasjonsbilder eller situasjoner. Og da får jeg en skikkelig ekkel følelse av at det skal skje noe ille, men det har heldigvis aldri gjort det da.

Min største "overnaturlige" opplevelse var da jeg bokstavelig talt møtte Jesus og ble kristen. Vi er ikke spesielt kristent oppdratt i min familie, så jeg hadde ingen sterk relasjon til kristendommen eller Gud annet enn jul og påske-tradisjoner og "det bare er sånn". Jeg hadde en veldig tøff periode i livet som barn og var rimelig fortvilet, da jeg så en skikkelse foran meg som fortalte meg at jeg var elsket og at Gud hadde en plan med livet mitt. Jeg følte tilstedeværelsen utrolig sterkt, og jeg husker noe av følelsen selv i dag, 20 år etter.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ene plassen jeg bodde er jeg sikker på at det var "noe". Kom lyder som om noe falt i gulvet på kjøkkenet, men var aldri noe som falt i gulvet. Cdspillern skrudde seg av og på etter eget forgodtbefinnende og hørte skritt og så skygger. Men var aldri ekkel, om dere skjønner? Så akkurat hva det var, om det var naturlige quirks i gammelt hus, eller noe mer, så var det uansett ikke farlig.

Eneste var at knøttis alltid løp full fart ned i stua og bjeffa for full hals etter tur. :lol: DET var litt ekkelt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var ung (yngre...kremt) bodde jeg sammen med samboer og eldste sønnen vår i et eldre hus. Dødsbo. Det var skrusikringer og de gikk ofte. Sikringsskapet var i andre etasje, og hver gang jeg skulle skifte sikringer, var det som om noen gikk sammen med meg opp trappa. Ikke ved siden av eller bak, men liksom inni meg. Huff, får frysninger bare av å tenke på det. Jeg er ellers ikke mørkredd, og husker enda hvor teit jeg syntes det var da jeg var 8-9 år og pappaen til venninna mi fulgte meg hjem fordi det var mørkt ute. Jeg synes mørket er deilig og mykt...

En annen gang, etter at jeg giftet meg med pappaen til datteren min, skjedde det også noe ekkelt. Jeg fikk en følelse av at noe stod litt lenger borte i stua og så på meg. Tittet opp og fikk øye på cavalieren vår på gulvet. Han stod som forsteinet og stirret på nøyaktig det stedet jeg følte vedkommende stod. Jeg så ingenting, men hunden gjorde.

Og i det huset jeg bør nå, skrur lyset seg av selv i gangen. Det skjer som regel i 6-7 tia. Jeg trodde det var noe galt med lampene eller bryteren, men vi har hatt elektriker som sier alt er som det skal. Da vi hadde bodd her et par år, sier naboen at i gamle dager stod det et fjøs her (det visste jeg, for jeg har sett det på gamle bilder), og at ei gammel kone leide plass til kua si der. Hver kveld tok hun kua inn i fjøset, og hver morgen tok hun den ut. Så vi spøker med at "nå har den gamle damen gått hjem, for nå har hun skrudd av lyset."

Jeg har også ofte en følelse av at "nå er det jammen lenge siden jeg har sett x" for at det i neste øyeblikk enten ringer på døra eller telefonen, og så er det vedkommende jeg tenkte på. Eller at jeg bare tenker på personen, eller at det dukker opp et minne om dem, og så ringer de...

Ja, og ofte når jeg leser lekse med datteren mi føle jeg at dette har vi øvd på tidligere . Jeg ser for meg siden og føler jeg vet nøyaktig hva som står før vi har gått igjennom det. Når jeg spør henne og hun sier at "nei, jeg har ikke hatt om dette før." Så tenker jeg at "nøyaktig det samme svarte du da jeg spurte deg sist" Det er virkelig som om situasjonen går i reprise...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har opplevd skuffende lite. Men da jeg og mamma bodde sammen et par års tid (bare vi to), kunne jeg ofte høre mamma komme hjem fra jobb et kvartes tid før hun faktisk kom. Hørte at hun kjørte bilen inn i garasjen, lukke garasjeporten, gå opp trappa, komme inn inngangsdøra og legge fra seg nøklene på bordet i gangen. Så ble det stille. Ca et kvarter senere hørte jeg de samme lydene igjen, men da kom hun virkelig hjem :P Dette skjedde flere ganger.

Vardøge, heter det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Faren min bodde i et gammelt hus tidligere, som lagde naturlige mye lyder når det var helt stille på nattestid (ikke noe overtroisk med det).

Men tannbørsten min forsvant blant annet, og noen andre små ting, som senere stod på klass akkurat samme sted. Da ble jeg litt redd (var ung), men er nesten helt sikker på at det var min far som gjorde dette, og sikkert hadde det veldig gøy. :aww:

Hver eneste natt når jeg akkurat hadde lagt meg i det huset (eneste som holdte til i nederste etg.), hørte jeg at noe(n) gikk rett utenfor vinduet på grusen. Turte aldri å se ut vinduet, hehe, men det må jo ha vært et dyr, bare merkverdig at det hendte hver eneste gang rett etter at jeg hadde lagt meg, og at det må ha vært et større dyr enn f.eks en katt grunnet tunge skritt, som et rådyr for eksempel.

En dag jeg skulle legge meg, tatt med meg hunden i sengen og skrudd av lyset, så løp et digert vesen ut fra under sengen. Gjett om jeg skvatt! Det viste seg å være en Gordon Setter, og sikkert kommet inn når min far hadde åpnet døren og gått vekk litt for at kattene skulle komme inn for natten, bare en merkelig situasjon, spesielt siden jeg var skvetten der fra før av. :D

Ellers ingen ting, og har igrunn ingen tro på overnaturlige ting, men spennende å lese om alikevel. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jag har upplevt endel övernaturliga händelser. Både tillbaka i tid och nyligen.

Kan berätta om de sista upplevelser jag haft.

En kväll så låg jag och såg på tv och slappade av när Casper plötsligt reste på sig, sprang till hallen och morrade djupt samtidigt som han reste ragg. Jag gick upp ur soffan då Casper kom till mig för att visa vad han såg. Jag följde efter honom dit han ville ta mig med. Han tog med mig till hallen och stirrade ut i blanka luften medan han morrade djupt. Jag öppnade dörren och tittade runt för att se om jag kunde se vad han såg men jag såg ingenting.

Casper hade fortfarande sin blick helt fast vid en punkt som jag prövade "träffa".

I det jag ställde mig sånn ca där han hade sitt fasta blick blev jag helt iskall. Bara på den punkten jag stod på.

Jag gick sedan tllbaks till soffan och klappade om Casper och sa att det var okej. Samma händelse har hänt upprepade gånger...

En annan nylig upplevelse var en morgon jag vaknade av att dörren där jag sov gick upp och igen upprepade gånger och det hörs väldigt tydligt för det är en sånn gammal dörr som gnisslar/knirker. Jag var då ensam i huset så det var ingen annan som kunde ha lekt med dörren och heller inte vinden.

Så jah... har upplevt en hel del mer men jag tror jag nöjer mig med detta :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt min del vardøger. Jeg tror ikke det er noe unaturlig, jeg tror bare underbevisstheten spiller meg et puss.

Det har aldri skjedd når folk har kommet uventet for å si det sånn.

Jeg har sjeldent bitt meg merke i det heller, bare ' å , jeg trodde du kom i sted' og så ikke tenkt noe voldsomt mer over det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har "alltid" sett ting som på en måte burde vært der feks ett tre i side synet e.l. også er det borte like fort som jeg så det. Det er forresten i sidesynet bare. Fikk forklaringen nå når jeg opererte øynene, for jeg fikk spørsmål om jeg iblandt kunne se "annet" lys/aura i sidesynet. Det er vist en flekk på ene netthinnen (eller noe) som gjør det :P Det er ett slags speilbilde av noe jeg ser ett annet sted.

Jeg har liksom trodd litt at det var noe overnaturlig, men samtidig ikke. Fikk bekreftet at det var ett "ikke" :lol:

Deja vu har jeg fått mer enn en gang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo! Bestemoren til bestekompisen min når jeg var yngre var sånn synsk dame. Hun lærte meg å finne skytsengler ved hjelp av ståltråder o.l.

Uansett: hun skulle finne skytsenglene mine, og hun fant en bak og en veeeeeeldig stor på høyre side.

Den var også veldig lang, så hun ble forvirret. Så spurte om jeg hadde mistet en hest som sto meg nær, og det hadde jeg jo. Tor - Jenta, hoppa jeg trente i mange år og var så in tune med at jeg bare trengte tenke noe så utførte hun det. Damen mente at Tor - Jenta var skytsengelen min (dyr kan visst bli det mente hun) og jeg ville veldig gjerne tro det, fjortiss som jeg var. Meeeen..jeg tviler..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste i nærheten jeg har opplevd, men som riktignok er helt naturlig. Er luftspeilinger ;)

selv om et tidligere bekjentskap har hevdet jeg måtte være synsk fordi jeg gjentatte ganger gjettet korrekt på farger og kjønn i noen kull. Men, nei... deduksjon, logikk og kunnskap om genetikk og en liten dose flaks heter det (og litt lesning av personens subtile hint om h*n var fornøyd eller ikke utfra ønsket)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en kompis som kjører samme vei til jobb hver eneste dag. Han kjører alltid fort, særlig på et langt strekke med bare et par svinger. Altfor fort kjører han faktisk, dette er smale veier langt ut på landet. En dag han kjørte i sitt vanlige tempo fikk han plutselig en tanke - nå må jeg slå av på farten. Han gjorde det (og sier selv at han ikke vet hvorfor, det var fullstendig uvanlig for han), og rundt neste sving stod en elg midt i veien. Hadde han ikke slått av på farten hadde han ikke klart å unngå den. Tilfeldighet? Ja, kanskje det - men litt spesielt allikevel!

Vardøger opplevde jeg flere ganger i uken i barndomshjemmet mitt, men det er det eneste stedet jeg har opplevd det også. Det synes jeg er litt pussig, greit at det er min underbevissthet som spiller meg et puss, men hvorfor bare der?

Ellers har jeg noen venner som var på hyttetur på en hytte som egentlig er en nedlagt gård. Jeg har vært der jeg også, det er familien til en av mine beste venninner som eier den. De satt rundt bordet inne i den gamle stuen og tok en hel haug bilder mens de spilte kort og koste seg. Da min venninne la bildene inn på dataen fikk hun seg en overraskelse. På det ene bildet ser man helt tydelig en menneskelig litt diffus skikkelse som omtrent ligger horisontalt i bildet rett foran noen av jentene som satt i en sofa. Det er ikke vanskelig å se hva det er heller. Hadde det vært hvem som helst andre som tok bildet hadde jeg ikke tenkt annet enn at noen har tullet med det, men det har ikke denne jenta gjort, det kan jeg gå 100% god for. Creeepy!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en kompis som kjører samme vei til jobb hver eneste dag. Han kjører alltid fort, særlig på et langt strekke med bare et par svinger. Altfor fort kjører han faktisk, dette er smale veier langt ut på landet. En dag han kjørte i sitt vanlige tempo fikk han plutselig en tanke - nå må jeg slå av på farten. Han gjorde det (og sier selv at han ikke vet hvorfor, det var fullstendig uvanlig for han), og rundt neste sving stod en elg midt i veien. Hadde han ikke slått av på farten hadde han ikke klart å unngå den. Tilfeldighet? Ja, kanskje det - men litt spesielt allikevel!

Vardøger opplevde jeg flere ganger i uken i barndomshjemmet mitt, men det er det eneste stedet jeg har opplevd det også. Det synes jeg er litt pussig, greit at det er min underbevissthet som spiller meg et puss, men hvorfor bare der?

Ellers har jeg noen venner som var på hyttetur på en hytte som egentlig er en nedlagt gård. Jeg har vært der jeg også, det er familien til en av mine beste venninner som eier den. De satt rundt bordet inne i den gamle stuen og tok en hel haug bilder mens de spilte kort og koste seg. Da min venninne la bildene inn på dataen fikk hun seg en overraskelse. På det ene bildet ser man helt tydelig en menneskelig litt diffus skikkelse som omtrent ligger horisontalt i bildet rett foran noen av jentene som satt i en sofa. Det er ikke vanskelig å se hva det er heller. Hadde det vært hvem som helst andre som tok bildet hadde jeg ikke tenkt annet enn at noen har tullet med det, men det har ikke denne jenta gjort, det kan jeg gå 100% god for. Creeepy!

Uæææ! Det bildet vil jeg se :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen ting.

Og jeg har vært ved kirkeruinene på Nes ved fullmåne, midnatt, dagtid og gudene vet når jeg ikke har vært der for å se om det skjer noe spennende. Men selv ikke det å tilbringe en natt der funka.

Haha, det der prøvde jeg også litt når jeg var mindre. Men ittno Finkelhagen kom og hilste på meg. Det var noe med å løpe tre ganger mot eller med klokka rundt den ene gravsteinen da og da, men ingenting funka, husker jeg.

Og sånn ellers, neh.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...