Gå til innhold
Hundesonen.no

Har dere opplevd noe overnaturlig?


Aya
 Share

Recommended Posts

En ting jeg aldri glemmer er da jeg og venninna mi satt på NSB toget fra Trondheim til Steinkjer.. Vi hadde det SÅ gøy på toget at vi bestemte oss for å ønske at togturen skulle vare i to timer til.. Det tar to timer til vanlig, så vi ville at det skulle ta 4 timer. Vi holdt hverande i hendene og ønsket oss lengre tur. Så, etter en liten stund fikk toget motorstopp! Vi ble litt satt ut.. Vi sto i ingenmannsland og måtte vente i nøyaktid TO timer til før vi var hjemme.. Jeg husker at jeg så på klokka når vi var hjemme.. Toget skulle egentlig være framme i Trondheim kl 21.11.. Og vi kom hjem 23.11... Det er ikke tull en gang! :P

Jeg har opplevd en del annet også, men husker ikke alt nøyaktig akkurat nå.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gang. Tror jeg. Det var hvertfall litt rart. Jeg og ei venninne satt å styra på pc-en hennes med no fjortissgreier, da vi begge brått ble stille og snudde oss og kikket bak oss ut i "intet". Jeg hadde fått følelsen av at en gammal mann med sånn gæmliss-hatt hadde lagt hånden sin på den ene skulderen min, og kikka på hva vi holdt på med. Da jeg sa det frika venninna mi ut, for hu hadde følt det samme og forklarte at beskrivelsen min hørtes ut som bestefaren hennes. Husker ikke hele greia. Er noen år siden. Er ikke så veldig overtroisk av meg akkurat, men det der var jo litt pussig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaa, jeg og noen venninder har spilt spiritisme (det derre skrive opp bokstaver og tall på et ark, så skal glasset flytte seg). Fytti katta, det glasset flytter virkelig på seg, noen ganger FORT.. Og en gang satt jeg og ei venninde innpå moren sitt rom og spilte, med døra på halvgløtt, også beveger plutselig den dørklinka på seg, døra går igjen og vi hører det "klikket" når døra går igjen. Vi kom oss fort ut av det rommet :P Ekke tull engang!

Jo, også når jeg var hos mamma når jeg var 13 år ca, og jeg satt å så på tv med katten på fanget. Brått hører jeg fottrinn fra etasjen over og katten kikker også opp. Ingen var hjemme utenom meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har opplevd skuffende lite. Men da jeg og mamma bodde sammen et par års tid (bare vi to), kunne jeg ofte høre mamma komme hjem fra jobb et kvartes tid før hun faktisk kom. Hørte at hun kjørte bilen inn i garasjen, lukke garasjeporten, gå opp trappa, komme inn inngangsdøra og legge fra seg nøklene på bordet i gangen. Så ble det stille. Ca et kvarter senere hørte jeg de samme lydene igjen, men da kom hun virkelig hjem :P Dette skjedde flere ganger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har opplevd skuffende lite. Men da jeg og mamma bodde sammen et par års tid (bare vi to), kunne jeg ofte høre mamma komme hjem fra jobb et kvartes tid før hun faktisk kom. Hørte at hun kjørte bilen inn i garasjen, lukke garasjeporten, gå opp trappa, komme inn inngangsdøra og legge fra seg nøklene på bordet i gangen. Så ble det stille. Ca et kvarter senere hørte jeg de samme lydene igjen, men da kom hun virkelig hjem :P Dette skjedde flere ganger.

Det er vist kalt Vardøgg eller noe sånt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har opplevd skuffende lite. Men da jeg og mamma bodde sammen et par års tid (bare vi to), kunne jeg ofte høre mamma komme hjem fra jobb et kvartes tid før hun faktisk kom. Hørte at hun kjørte bilen inn i garasjen, lukke garasjeporten, gå opp trappa, komme inn inngangsdøra og legge fra seg nøklene på bordet i gangen. Så ble det stille. Ca et kvarter senere hørte jeg de samme lydene igjen, men da kom hun virkelig hjem :P Dette skjedde flere ganger.

Det der skjer ofte med meg xD Og så er jeg sanndrømt, skikkelig sært. Mange tror det er deja vu, men er faktisk en ganske klar forskjell. (vanskelig å forklare) Har opplevd begge deler. Har flere bakover i slekten som også har vært sanndrømt, og min mor har også opplevd en god del vardøger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen ting.

Og jeg har vært ved kirkeruinene på Nes ved fullmåne, midnatt, dagtid og gudene vet når jeg ikke har vært der for å se om det skjer noe spennende. Men selv ikke det å tilbringe en natt der funka.

Jeg har bodd i et hus hvor flere andre beboere hevder de har sett og hørt merklige ting. Naboen min kom løpende inn og lurte på om jeg hadde hørt baneklydene og sett mannen i trappa. Nope!

Har overnattet i et hus hvor "alle" påstod det skjedde overnaturlige ting. Men den gang ei ...

Men en gang, det var vinter og en kamerat og jeg satt hjemme hos meg og så på The Omen. Da begynte ting som stod på hylla opp til loftsromme og dette ned. Etter at vi hadde hoppet opp på hjørnebordet og holdt rundt hverandre fant vi ut at vi skulle hente hver vår forskjærskniv og gå sammen opp for å se hva det var. Vel, halveis opp i trappa skjønte vi at vi kanskje fyra litt for mye i peisen, og som alle vet, varmen stiger oppover, og den varme luften fikk de lette trefigurene på hylla til å bevege seg og ramle ned. Fatter lurte på hva som hadde skjedd da han kom hjem og fant visaen sin krympet til minatyrutgave. Det ble visst veldig varmt oppå peisen også ...

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Maritus

Altså, ja, jeg har opplevd litt. Noe har nok naturlige forklaringer også. Nå er jeg veldig var på lyder, for det første, men jo. Når jeg gikk på u. skolen så hadde jeg rom nede i kjelleren, døra var ganske så hard å få opp og en morgen smalt døra plutselig opp. Noe som jeg ikke helt skjønner hvordan idet hele tatt var mulig da denne døra var hard å få opp. En annen gang var det at det banket på det lille kjellerdørvindu mitt, sent, sent på kvelden. Mulig det var noen som banket på, men vi bodde da midt ute på landet og det var hverken naboen eller noen i huset, så er ganske uforklarlig det og.

Nå i seinere de har det ikke skjedd noen ting. Men der vi bor nå, så er det litt uforklarlig "bråk", noen ganger. Men tviler på at dette er noe. Høres veldig ofte ut som det er noe som har truffet gulvet i gangen eller noe slikt, uten at vi har funnet ut av hva det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der skjer ofte med meg xD Og så er jeg sanndrømt, skikkelig sært. Mange tror det er deja vu, men er faktisk en ganske klar forskjell. (vanskelig å forklare) Har opplevd begge deler. Har flere bakover i slekten som også har vært sanndrømt, og min mor har også opplevd en god del vardøger.

Jeg tenkte bare jeg hadde den ene opplevelsen jeg skulle fortelle om, men når du sier det, så er det lenge siden jeg har hatt sanndrøm nå. Jeg har drømt ting som senere har skjedd, dvs. sett situasjonsbilder eller situasjoner. Og da får jeg en skikkelig ekkel følelse av at det skal skje noe ille, men det har heldigvis aldri gjort det da.

Min største "overnaturlige" opplevelse var da jeg bokstavelig talt møtte Jesus og ble kristen. Vi er ikke spesielt kristent oppdratt i min familie, så jeg hadde ingen sterk relasjon til kristendommen eller Gud annet enn jul og påske-tradisjoner og "det bare er sånn". Jeg hadde en veldig tøff periode i livet som barn og var rimelig fortvilet, da jeg så en skikkelse foran meg som fortalte meg at jeg var elsket og at Gud hadde en plan med livet mitt. Jeg følte tilstedeværelsen utrolig sterkt, og jeg husker noe av følelsen selv i dag, 20 år etter.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ene plassen jeg bodde er jeg sikker på at det var "noe". Kom lyder som om noe falt i gulvet på kjøkkenet, men var aldri noe som falt i gulvet. Cdspillern skrudde seg av og på etter eget forgodtbefinnende og hørte skritt og så skygger. Men var aldri ekkel, om dere skjønner? Så akkurat hva det var, om det var naturlige quirks i gammelt hus, eller noe mer, så var det uansett ikke farlig.

Eneste var at knøttis alltid løp full fart ned i stua og bjeffa for full hals etter tur. :lol: DET var litt ekkelt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var ung (yngre...kremt) bodde jeg sammen med samboer og eldste sønnen vår i et eldre hus. Dødsbo. Det var skrusikringer og de gikk ofte. Sikringsskapet var i andre etasje, og hver gang jeg skulle skifte sikringer, var det som om noen gikk sammen med meg opp trappa. Ikke ved siden av eller bak, men liksom inni meg. Huff, får frysninger bare av å tenke på det. Jeg er ellers ikke mørkredd, og husker enda hvor teit jeg syntes det var da jeg var 8-9 år og pappaen til venninna mi fulgte meg hjem fordi det var mørkt ute. Jeg synes mørket er deilig og mykt...

En annen gang, etter at jeg giftet meg med pappaen til datteren min, skjedde det også noe ekkelt. Jeg fikk en følelse av at noe stod litt lenger borte i stua og så på meg. Tittet opp og fikk øye på cavalieren vår på gulvet. Han stod som forsteinet og stirret på nøyaktig det stedet jeg følte vedkommende stod. Jeg så ingenting, men hunden gjorde.

Og i det huset jeg bør nå, skrur lyset seg av selv i gangen. Det skjer som regel i 6-7 tia. Jeg trodde det var noe galt med lampene eller bryteren, men vi har hatt elektriker som sier alt er som det skal. Da vi hadde bodd her et par år, sier naboen at i gamle dager stod det et fjøs her (det visste jeg, for jeg har sett det på gamle bilder), og at ei gammel kone leide plass til kua si der. Hver kveld tok hun kua inn i fjøset, og hver morgen tok hun den ut. Så vi spøker med at "nå har den gamle damen gått hjem, for nå har hun skrudd av lyset."

Jeg har også ofte en følelse av at "nå er det jammen lenge siden jeg har sett x" for at det i neste øyeblikk enten ringer på døra eller telefonen, og så er det vedkommende jeg tenkte på. Eller at jeg bare tenker på personen, eller at det dukker opp et minne om dem, og så ringer de...

Ja, og ofte når jeg leser lekse med datteren mi føle jeg at dette har vi øvd på tidligere . Jeg ser for meg siden og føler jeg vet nøyaktig hva som står før vi har gått igjennom det. Når jeg spør henne og hun sier at "nei, jeg har ikke hatt om dette før." Så tenker jeg at "nøyaktig det samme svarte du da jeg spurte deg sist" Det er virkelig som om situasjonen går i reprise...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har opplevd skuffende lite. Men da jeg og mamma bodde sammen et par års tid (bare vi to), kunne jeg ofte høre mamma komme hjem fra jobb et kvartes tid før hun faktisk kom. Hørte at hun kjørte bilen inn i garasjen, lukke garasjeporten, gå opp trappa, komme inn inngangsdøra og legge fra seg nøklene på bordet i gangen. Så ble det stille. Ca et kvarter senere hørte jeg de samme lydene igjen, men da kom hun virkelig hjem :P Dette skjedde flere ganger.

Vardøge, heter det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Faren min bodde i et gammelt hus tidligere, som lagde naturlige mye lyder når det var helt stille på nattestid (ikke noe overtroisk med det).

Men tannbørsten min forsvant blant annet, og noen andre små ting, som senere stod på klass akkurat samme sted. Da ble jeg litt redd (var ung), men er nesten helt sikker på at det var min far som gjorde dette, og sikkert hadde det veldig gøy. :aww:

Hver eneste natt når jeg akkurat hadde lagt meg i det huset (eneste som holdte til i nederste etg.), hørte jeg at noe(n) gikk rett utenfor vinduet på grusen. Turte aldri å se ut vinduet, hehe, men det må jo ha vært et dyr, bare merkverdig at det hendte hver eneste gang rett etter at jeg hadde lagt meg, og at det må ha vært et større dyr enn f.eks en katt grunnet tunge skritt, som et rådyr for eksempel.

En dag jeg skulle legge meg, tatt med meg hunden i sengen og skrudd av lyset, så løp et digert vesen ut fra under sengen. Gjett om jeg skvatt! Det viste seg å være en Gordon Setter, og sikkert kommet inn når min far hadde åpnet døren og gått vekk litt for at kattene skulle komme inn for natten, bare en merkelig situasjon, spesielt siden jeg var skvetten der fra før av. :D

Ellers ingen ting, og har igrunn ingen tro på overnaturlige ting, men spennende å lese om alikevel. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jag har upplevt endel övernaturliga händelser. Både tillbaka i tid och nyligen.

Kan berätta om de sista upplevelser jag haft.

En kväll så låg jag och såg på tv och slappade av när Casper plötsligt reste på sig, sprang till hallen och morrade djupt samtidigt som han reste ragg. Jag gick upp ur soffan då Casper kom till mig för att visa vad han såg. Jag följde efter honom dit han ville ta mig med. Han tog med mig till hallen och stirrade ut i blanka luften medan han morrade djupt. Jag öppnade dörren och tittade runt för att se om jag kunde se vad han såg men jag såg ingenting.

Casper hade fortfarande sin blick helt fast vid en punkt som jag prövade "träffa".

I det jag ställde mig sånn ca där han hade sitt fasta blick blev jag helt iskall. Bara på den punkten jag stod på.

Jag gick sedan tllbaks till soffan och klappade om Casper och sa att det var okej. Samma händelse har hänt upprepade gånger...

En annan nylig upplevelse var en morgon jag vaknade av att dörren där jag sov gick upp och igen upprepade gånger och det hörs väldigt tydligt för det är en sånn gammal dörr som gnisslar/knirker. Jag var då ensam i huset så det var ingen annan som kunde ha lekt med dörren och heller inte vinden.

Så jah... har upplevt en hel del mer men jag tror jag nöjer mig med detta :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt min del vardøger. Jeg tror ikke det er noe unaturlig, jeg tror bare underbevisstheten spiller meg et puss.

Det har aldri skjedd når folk har kommet uventet for å si det sånn.

Jeg har sjeldent bitt meg merke i det heller, bare ' å , jeg trodde du kom i sted' og så ikke tenkt noe voldsomt mer over det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har "alltid" sett ting som på en måte burde vært der feks ett tre i side synet e.l. også er det borte like fort som jeg så det. Det er forresten i sidesynet bare. Fikk forklaringen nå når jeg opererte øynene, for jeg fikk spørsmål om jeg iblandt kunne se "annet" lys/aura i sidesynet. Det er vist en flekk på ene netthinnen (eller noe) som gjør det :P Det er ett slags speilbilde av noe jeg ser ett annet sted.

Jeg har liksom trodd litt at det var noe overnaturlig, men samtidig ikke. Fikk bekreftet at det var ett "ikke" :lol:

Deja vu har jeg fått mer enn en gang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo! Bestemoren til bestekompisen min når jeg var yngre var sånn synsk dame. Hun lærte meg å finne skytsengler ved hjelp av ståltråder o.l.

Uansett: hun skulle finne skytsenglene mine, og hun fant en bak og en veeeeeeldig stor på høyre side.

Den var også veldig lang, så hun ble forvirret. Så spurte om jeg hadde mistet en hest som sto meg nær, og det hadde jeg jo. Tor - Jenta, hoppa jeg trente i mange år og var så in tune med at jeg bare trengte tenke noe så utførte hun det. Damen mente at Tor - Jenta var skytsengelen min (dyr kan visst bli det mente hun) og jeg ville veldig gjerne tro det, fjortiss som jeg var. Meeeen..jeg tviler..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste i nærheten jeg har opplevd, men som riktignok er helt naturlig. Er luftspeilinger ;)

selv om et tidligere bekjentskap har hevdet jeg måtte være synsk fordi jeg gjentatte ganger gjettet korrekt på farger og kjønn i noen kull. Men, nei... deduksjon, logikk og kunnskap om genetikk og en liten dose flaks heter det (og litt lesning av personens subtile hint om h*n var fornøyd eller ikke utfra ønsket)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en kompis som kjører samme vei til jobb hver eneste dag. Han kjører alltid fort, særlig på et langt strekke med bare et par svinger. Altfor fort kjører han faktisk, dette er smale veier langt ut på landet. En dag han kjørte i sitt vanlige tempo fikk han plutselig en tanke - nå må jeg slå av på farten. Han gjorde det (og sier selv at han ikke vet hvorfor, det var fullstendig uvanlig for han), og rundt neste sving stod en elg midt i veien. Hadde han ikke slått av på farten hadde han ikke klart å unngå den. Tilfeldighet? Ja, kanskje det - men litt spesielt allikevel!

Vardøger opplevde jeg flere ganger i uken i barndomshjemmet mitt, men det er det eneste stedet jeg har opplevd det også. Det synes jeg er litt pussig, greit at det er min underbevissthet som spiller meg et puss, men hvorfor bare der?

Ellers har jeg noen venner som var på hyttetur på en hytte som egentlig er en nedlagt gård. Jeg har vært der jeg også, det er familien til en av mine beste venninner som eier den. De satt rundt bordet inne i den gamle stuen og tok en hel haug bilder mens de spilte kort og koste seg. Da min venninne la bildene inn på dataen fikk hun seg en overraskelse. På det ene bildet ser man helt tydelig en menneskelig litt diffus skikkelse som omtrent ligger horisontalt i bildet rett foran noen av jentene som satt i en sofa. Det er ikke vanskelig å se hva det er heller. Hadde det vært hvem som helst andre som tok bildet hadde jeg ikke tenkt annet enn at noen har tullet med det, men det har ikke denne jenta gjort, det kan jeg gå 100% god for. Creeepy!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en kompis som kjører samme vei til jobb hver eneste dag. Han kjører alltid fort, særlig på et langt strekke med bare et par svinger. Altfor fort kjører han faktisk, dette er smale veier langt ut på landet. En dag han kjørte i sitt vanlige tempo fikk han plutselig en tanke - nå må jeg slå av på farten. Han gjorde det (og sier selv at han ikke vet hvorfor, det var fullstendig uvanlig for han), og rundt neste sving stod en elg midt i veien. Hadde han ikke slått av på farten hadde han ikke klart å unngå den. Tilfeldighet? Ja, kanskje det - men litt spesielt allikevel!

Vardøger opplevde jeg flere ganger i uken i barndomshjemmet mitt, men det er det eneste stedet jeg har opplevd det også. Det synes jeg er litt pussig, greit at det er min underbevissthet som spiller meg et puss, men hvorfor bare der?

Ellers har jeg noen venner som var på hyttetur på en hytte som egentlig er en nedlagt gård. Jeg har vært der jeg også, det er familien til en av mine beste venninner som eier den. De satt rundt bordet inne i den gamle stuen og tok en hel haug bilder mens de spilte kort og koste seg. Da min venninne la bildene inn på dataen fikk hun seg en overraskelse. På det ene bildet ser man helt tydelig en menneskelig litt diffus skikkelse som omtrent ligger horisontalt i bildet rett foran noen av jentene som satt i en sofa. Det er ikke vanskelig å se hva det er heller. Hadde det vært hvem som helst andre som tok bildet hadde jeg ikke tenkt annet enn at noen har tullet med det, men det har ikke denne jenta gjort, det kan jeg gå 100% god for. Creeepy!

Uæææ! Det bildet vil jeg se :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen ting.

Og jeg har vært ved kirkeruinene på Nes ved fullmåne, midnatt, dagtid og gudene vet når jeg ikke har vært der for å se om det skjer noe spennende. Men selv ikke det å tilbringe en natt der funka.

Haha, det der prøvde jeg også litt når jeg var mindre. Men ittno Finkelhagen kom og hilste på meg. Det var noe med å løpe tre ganger mot eller med klokka rundt den ene gravsteinen da og da, men ingenting funka, husker jeg.

Og sånn ellers, neh.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...