Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Teo hadde nok tatt seg en runde på egenhånd... Så hadde han nok kanskje kommet tilbake å sjekket hvor jeg var. Er ikke så sikker på at han hadde hentet hjelp... :P

Guest lijenta
Skrevet

Jeg har nok nordeuropas teiteste bikkjer, de hadde gått hjem de..

Er vel ikke teit det. Da hadde i hvertfall dem hjemme sett at du ikke er kommet hjem og bar hundene. Det blir dog litt kaldere intil dem finner deg.

Guest Gråtass
Skrevet

Er vel ikke teit det. Da hadde i hvertfall dem hjemme sett at du ikke er kommet hjem og bar hundene. Det blir dog litt kaldere intil dem finner deg.

Kommer an på øyet som ser det, jeg syns det er praktisk, men så har ikke jeg hunder som er lojale mot meg til døden heller..

Skrevet

Fleskedyret hadde muligens hentet hjelp (faktisk, så stor tro har jeg på den vovvens evner) Pringlebarnet hadde ligget klistret ved min side, og trøstet meg. (mulig fleskedyret også hadde gjort det i steden....) Resten av gjengen ville vist sine varierende empati; noen ved å seile sin egen sjø, andre ved å være trofaste, men totalt unyttige...

Skrevet

Hmmm... jag tror inte att Casper hade lämnat mig för att hämta hjälp. Tror han hade legat/suttit vid min sida och passat på mig om jag hade legat avsvimmad eller livlös någonstans.

Skrevet

Hadde bikkja vært nån km hjemmefra,hadde ho nok dratt hjem og da hadde vel folket begynt å lure. Ellers? Tja. Sannsynligvis svinsa i sin egen verden ei stund,og til slutt prøvd å finne veien hjem eller lagt seg ved siden av meg.

Skrevet

Kommer an på øyet som ser det, jeg syns det er praktisk, men så har ikke jeg hunder som er lojale mot meg til døden heller..

Det er ikke lojalitet som hadde gjort at Norrisen ble hos meg, det er lite selvstendighet. Hun ville ikke gått noe sted fordi hun ikke veit at det er mulig å gå tur alene :aww:

Jeg antar at om jeg hadde svimt av på tur, ville folk funnet meg full av skrapemerker og kanskje blåmerker etter klyping, fordi hun prøvde å få liv i meg igjen. Men hente hjelp hadde hun ikke gjort, og jeg tror neppe at hun hadde vokta meg heller. Når vi snakker om teite bikkjer, så er vel hun noe av det teiteste jeg veit om :lol:

Skrevet

Vel, hun ligner på Lassie, men der slutter også likkheten :lol:

Ved et par anledninger har jeg svimt av på tur, og den ene gangen våkna jeg av at Ganzie bjeffet mot noen som kom i mot.

Den andre gangen våknet jeg av at hun snuste i øret mitt og var veldig bekymret. Så hun hadde nok ikke hentet hjelp, nei :lol:

Skrevet

Begge mine hadde holdt seg i nærheten, men jeg tviler på at de hadde gjort noe særlig for å skaffe hjelp. Mulig de hadde prøvd å få meg på beina igjen. Hadde det vært rådyr i nærheten hadde minstemann gått på jakt i stedet. Mopsen ville bare blitt ved siden av meg uansett, i hvertfall til han ble sulten

Skrevet

kanskje dvergpinscheren min fordi hun er utrolig rar. hun springer mellom meg og mamma når jeg har skjært meg eller når astmaen min slår seg vrang.

unghundene ville ha sprunget på egen hånd rungt om kring. mens valpen og sienna ville bare lagt seg ned...

Skrevet

Jeg tror Mira ville dratt på rådyrjakt, funnet et spor og blitt på det natta over. Buster hadde satt seg fast på samme sporet (egen redningsaksjon nødvendig). Auris hadde dratt på jakt hun også, men sjekket inn med jevne mellomrom.

Vanskelig å forutsi slikt. Da jeg var liten hadde vi verdens snilleste labrador. Mine foreldre pleide å tøyse med at min mor kunne blitt overfalt uten at hunden hadde sagt eller gjort noenting. Men en dag min mor og hunden var på tur, så dukket det opp en mann moren min ble nervøs av. Plutselig stod hunden bak henne, flekket tenner mot mannen og knurret. Hunden merket nok hvor redd hun var og ville hjelpe, så jeg kan jo håpe at noen av hundene mine ville tiltrukket seg noe oppmerksomhet ved effektiv piping og boffing...

Skrevet

Neppe. Rina hadde lagt seg ned i armkroken min og dødd med meg *fnise* Kanskje hun hadde gått fra meg etter en stund, for å kikke seg rundt. Hun hadde nok ikke gått langt, og hun hadde aldri i verden hentet hjelp. Den gangen jeg slo meg og la meg ned, kom hun og krøp sammen i armene mine. Ingen Lassie her i gården. Vel, hun hadde i det minste prøvd å holde meg varm :rofl:

Skrevet

Troja og Morgan hadde nok lykkelig sprunget avgårde på egehånd, begge hadde nok kommet tilbake etter en stund for å sjekke om jeg fortsatt var der,så hadde de sikkert fordufta igjen. Til slutt hadde de nok endt opp på trappa hjemme. Tundra derimot hadde nok ikke vika en tomme fra meg uansett, mammadalt til tusen. Så nei,trur ikke noen av mine hadde skaffet hjelp,det måtte blitt tilfeldig i så fall.

Guest Michellus
Skrevet

Hmmmm.. Nei :P

Han hadde nok tatt seg en god runde i skogen hvor han hadde lekt, snust, jakta, pissa og kost seg leeenge. Så kanskje han hadde kommet til meg for å se hvorfor jeg plutselig ble helt inaktiv, labba på meg, beti litt på meg for så og kanskje synes det hadde vært rart at "mamma" ikke hadde rørt på seg.

Konklusjonen? Jeg håper jeg ikke hadde fått noen alvorlige skader av fallet :P

Fikk lyst til å prøve og late som om jeg besvimer en gang bare for å se hva han hadde gjort. Det er vel ikke slemt gjort? :P

Skrevet

Nei, begge mine hadde nok vært fullt opptatt av å finne sin egen mat. Man må jo det når det skjer noe med matmor. Men de hadde nok holdt seg i nærheten og passa på så ingen fant meg.

  • Like 1
Skrevet

Terho er så selvstendig at han hadde nok virkelig tatt seg en tur på egenhånd, kanskje funnet litt mat og lekt litt, men jeg har nå et lite håp om at han kanskje hadde kommet tilbake til meg :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...