Gå til innhold
Hundesonen.no

Skille innad i rasen( show/bruks/etc.)


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Jeg liker egentlig best den amerikanske jeg også. (selv om den på bildet var litt for femi) Syns de blir litt massive mange av de europeiske. Og brukslinjene er også mer små og lettere bygget. På dobermann er det vanlig oppstilling slik. Foroverlent og kraften fremme. Få frem brystet best mulig. Litt artig å se på videoer fra store dobermannutstillinger hvor de er flere om å stille opp, noen står bak og holder og andre står fremfor med baller og filler og "hisser" opp hunden slik at den drar forover. Skikkelig leven :P

Edit. Her kan de som er intr. se video av en slik utstilling:

Her er det store massive europeiske dobbere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 249
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hva med de som ønsker seg begge deler? En hund som gjør det bra i utstillingsringen og innen annen hundesport? Må det alltid bli enten eller? Jeg synes i alle fall at det er flott at det fremdeles er

Ja, for border collie er det full krig. Men utseende messig er det ikke alltid så stor forskjell. Man finner gode gjeterhunder som ser veldig like ut som show-variantene, men i brukslinjene kan man i

Hvis ikke dette er gjeting, så vet ikke jeg! Gjeterkaninen sin det tenker jeg, den har iallefall predatoradferden sin i orden.

Border Collien er jo en veldig delt rase. Ikke her i landet, for her finnes det omtrent ikke Show-bordere, men i de fleste andre land, er rasen delt. Jeg for min del, synes det finnes både pene og mindre pene bordere her i Norge. Mange ser ikke ut i måneskinn, mens andre er kjempe fine. Altså, endel variasjon i utseendet her i landet også, men ingen utstillingsvariant.

Show border (Lux & Sh Ch Tonkory Casanova at Lorianna)

2363_13920101562.JPG

Vanlig Border Collie fra en sauegård i Norge (min egen Bliss)

530011_10150705848821008_120875721_n.jpg

også har vi sheltien da. Den er ikke skilt med utstillings-bruks. Men etter hvor de kommer fra. Man har den Britiske typen, som er den originale, og den Amerikanske/Canadiske, som etter min mening ikke ligner særlig på en sheltie. De er mer klumpete, grove, har gjerne enda mer pels, mindre øyne og kommer i et par ekstra farger. De mangler også utrykket som virkelig gjør en sheltie, til en sheltie.

Britisk type (FI SE UCH Lundecock's Ready Steady Go)

ready_steady_go_sta_maj2011.jpg

Hodebilde (Lundecock's Noll Koll Kokosboll)

noll_koll_kokosboll_huv.jpg

Amerikans/canadisk type (BISS Ch Kismet's Shogun)

shogun1.jpg

Hodebilde (Ch Cimmaron Northern Lights)

mariohead1.jpg

I USA har de også begynt og avle double merles, som gjerne fører med seg diverse helseplager. Men hei, den kan jo bare gi blue merle avkom! (Belmark Showdown)

dashadult1.jpg

De siste årene er det noen oppdrettere som har begynt og importere amerikanske sheltier til Norge. De mer moderate typene kan gjøre det bra på utstilling her også. Og noen halvamerikanere har gjort det veldig bra i utstillingsringen her til lands.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men alle utelukkende showavl.

Det er sant, jeg sa bare at vi hadde forskjellige typer innen mops og. Emilie (?) ble nysgjerrig og spurte om jeg kunne vise frem de tre forskjellige :)

Bruksmops finnes såvidt jeg vet ikke, da dette er en selskapshund og "lapdog" .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

snip

Kunne vi fått sett hodebilde av den europeiske typen også? Syns det var spennende og lærerikt :) Men var synd vi bare fikk se hodebilde av de to første typene.

dashadult1.jpg

Den så nesten litt stilig ut da! Men selvfølgelig veldig synd at de gjør noe slikt bare for å få en masse blue merle.. Hodene på de amerikanske var grisestygge! I agilitymiljøet er det jo mye ymse Sheltie avl, så man kan jo kalle de for bruksavlet sheltie? Store, små, mye pels, lite pels. Rare hoder osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne vi fått sett hodebilde av den europeiske typen også? Syns det var spennende og lærerikt :) Men var synd vi bare fikk se hodebilde av de to første typene.

Den så nesten litt stilig ut da! Men selvfølgelig veldig synd at de gjør noe slikt bare for å få en masse blue merle.. Hodene på de amerikanske var grisestygge! I agilitymiljøet er det jo mye ymse Sheltie avl, så man kan jo kalle de for bruksavlet sheltie? Store, små, mye pels, lite pels. Rare hoder osv.

Ja, det er vel en del "agility-avl" når det gjelder sheltie. Det jeg syntes går igjen der er lite pels, spinkle hunder med lite benstamme og tynne "snipete" snuter. Men selvfølgelig er det unntak der også...

Og ja, jeg er enig i at hodene på de amerikanske er stygge som juling. Grøss og gru. Syns de kan kalle den noe annet og ha sin egen rase. De ligner jo ikke på en sheltie en gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt artig å se på videoer fra store dobermannutstillinger hvor de er flere om å stille opp, noen står bak og holder og andre står fremfor med baller og filler og "hisser" opp hunden slik at den drar forover. Skikkelig leven :P

Det kalles kort og godt dobbelthandling, og er ikke tillatt i Norge, sjøl om spesielt schäfer-, dobber- og rottis-folket later til å tru det. :lol:
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei man ser jo ikke akkurat sånnt på vanlige utstillinger :P Det hadde jo bare blitt styr og kaos. Baller og godbiter om en annen og folk som står overalt og roper og hoier.

Det ER sånn på vanlige utstillinger også. Helt idiotisk. Vi som stiller shiba på den japanske måten lærer bikkjene å stå sånn helt for egen maskin, vi. Det går faktisk an. :lol:

Edit: Kom forresten på en historie SFX fortalte, hvor en person var så opptatt med å få schäferen inni ringen til å løpe og stå riktig så stilig at vedkommende løp ned en barnevogn i forsøket. :blink:

Endret av SandyEyeCandy
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sist utstilling var det en person som satt ved ringen å lagde en rar lyd hele tiden. Tenkte det var for å få oppmerksomheten til en hund i ringen, Oscar snudde seg alle veier da for å finne utav hvor den lyden kom fra. Så når de holder på slik kan de jo ødelegge for andre. Iallefall for vasete valper hehe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dobbelthandling blir jo brukt på belgeren og, og så lenge det er diskret syns jeg det er helt ok. Det jeg virkelig ikke liker er når folk hoier og løper frem og tilbake utenfor ringen, men litt diskret vifting med en leke eller godbitpose har jeg ingen problemer med. (Med en gang det blir forstyrrende overfor andre mennesker eller hunder syns jeg derimot det er tatt altfor langt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Eli Andrea. Jeg syns personlig det er helt greit med litt diskret påkalling av oppmerksomhet.

OT; Og jeg syns, i og med at jeg har 2 hunder som er matvrak, at om dobbelthandling skal være forbudt,

så burde godbiter også være forbudt i ringen, da mine hunder blir VELDIG distrahert av at andre har bedre godbiter enn meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dobbelhandling er en uting, hvis ikke hunden kan vise seg godt nok uten påkallelse fra utsiden av ringen, så har ikke hunden hatt nok ringtrening. (Og hvis den krymper seg, what so ever, selv med masse trening, så har den kanskje ikke noe i ringen å gjøre)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ja, jeg er enig i at hodene på de amerikanske er stygge som juling. Grøss og gru. Syns de kan kalle den noe annet og ha sin egen rase. De ligner jo ikke på en sheltie en gang...

Det håper jeg da virkelig ikke skjer. At sheltien blir splittet i to raser altså. Er det en ting hunderasene våre ikke trenger så er det en enda smalere genpool enn de allerede har.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det håper jeg da virkelig ikke skjer. At sheltien blir splittet i to raser altså. Er det en ting hunderasene våre ikke trenger så er det en enda smalere genpool enn de allerede har.

Nå er jo ikke akkurat Sheltie en rase som sliter med liten genpool, og de amerikanske kommer de fleste norske oppdretter aldri til og blande inn i sine linjer uansett. Rett og slett fordi det er så stor forskjell på utseendet på de to. De har jo ikke samme standard engang... For meg er det hvertfall to forskjellige "raser", selvom de heter det samme. Kunne ikke falt meg inn i halvsøvne og bruke en amerikaner på min tispe hvertfall...

Nå skjønner jeg til og med selv, at jeg høres ekstremt negativ ut, men det er virkelig ingenting som tiltaler meg ved den hunden amerikanerene kaller shetland sheepdog.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke cocker helt MIN rase, da jeg har blandingshund, men det er det nærmeste jeg kommer da Dixie er cockermix :)

Det er vel en kjent sak at cockeren er delt i jakt og showversjon, og det er STORE forskjeller mellom de to. Spesielt utseendemessig, men annet og regner jeg med, kjenner bare ingen personlig, men har inntrykk av at de er reinavla jakthunder.

Utseendemessig har jaktversjonen mye mindre ører, litt høyere ansatt, og litt bredere fjes, og ikke antydning til hengeøyne som noen showcockere har(mange har litt sløve uttrykk). Mye mindre pels er det også på jaktversjonen. Det er vel langhåret pels, med middels beheng på ører, hale og bein.

Hos jaktcockeren ser jeg og at de har sånn tollerfarge nesten, røde med hvite avtegn, ikke samme rød som utstillingscockere har.

Nå er dette bilder jeg har samlet rundt fra ulike nettsider, så jeg har desverre ikke kildene, men søkte nå ting som "working cocker" og jaktcocker, så dukker dte opp masse bilder både på google og facebook. Her er den røde fargen jeg mente, litt sånn tolleraktig:

ojgjfm.jpg

Flere jaktcockere:

313rjt0.jpg

2lmnwxs.jpg

25j9q9h.jpg

6qbo03.jpg

1hzgcj.jpg

2hn0yep.jpg

2ze9clx.jpg

De kommer visst i sånn goldenfarge og:

35i4nlg.jpg

Her er et eksemplar med mer pels, men man ser likevel forskjellen i ansiktsformen:

svjpmv.jpg

Fin farge:

14uf1au.jpg

ilm9uh.jpg

2iiwfgm.jpg

244b4vd.jpg

Som dere ser, ser jo ut som en helt annen rase enn showvarianten;

r89qux.gifDenne er jo stylet til utstilling da, klippet og frisert :P Jeg er ikke spesielt fan av utstillingsklippen på cockeren. Eller, altså det eneste jeg ikke liker er egentlig det at de klipper ørene så rart, de klipper vekk øverste 3-del av behenget på øret, dette er vanlig på alle spanielene utenom welsh og irsk vannspaniel. Selv synes jeg det ser veldig rart ut, da de får så langt og dradd ansikt av det :P Men uansett, showcockerne er skjønne de og.

Men ja, MYE mer pels på showcockeren, lengre og tyngre ører som er ansatt lengre ned, og dermed har mange litt sløve øyne(syns jeg). Men er MANGE herlige showcockere og, jeg syns de er kjempesøte, men kanskje litt mye pels =) Denne synes jeg er så fin, fant den via google et sted, uten skamklipte(etter min mening hehe) ører, tror dette er en vanlig cocker fra showlinjer:

2w74mys.jpg

Men ellers synes jeg generelt at jaktversjonen er penere, de ser så atletiske ut, og jeg er litt fan av litt spissere og tørrere snuteparti(ikke veldig fan av for hengete lepper, liker når de ligger pent inntil) og ansikt, og så liker jeg høyt ansatte ører med moderat beheng ^^ Pluss det har nok veldig å gjøre med at jaktversjonen er det nærmeste jeg kommer utseendemessig min egen hund, som er halvt cocker:

swrfar.jpg

2jcybo7.jpg

Jeg er jo en smule utseendefiksert når det gjelder rasevalg, så da jeg oppdaget jaktcockeren MÅTTE jeg jo undersøke den nærmere, falt jo helt pladask, var jo sååå nydelig og lik Dixie, haha :P Men etter nærmere undersøking har jeg slått det fra meg foreløpig, de er visst reindyrka jakthunder har jeg blitt fortalt, og bør bli brukt til det. Og de har nok et ganske høyt energinivå og. Jeg snakket med en dame med slik på en utstilling jeg var på, hun mente at det var feil å si man MÅTTE bruke dem til jakt, at de kunne være gode AG/LPhunder, men tror jeg drøyer den rasen til senere uansett :P Vet at han Thomas Stokke har en som blir brukt til både jakt og agility.

De ser nesten ikke ut som samme rase lenger - men jeg aner ikke hva som er mest "korrekt". Noen som vet hvordan cockeren opprinnelig så ut? Jeg regner med den voldsomme pelsen hos showvarianten er fremelsket på utstilling, og jeg tipper de ikke hadde SÅ lange ører før. Tipper opprinnelig de lignet på en blanding mellom de to? Noen som vet, eller har noen bilder?

Springeren er visst også delt i to, her er jaktspringer:

34odc89.jpg

2z57q5c.jpg

Selv synes jeg den er myyye finere, hehe. Meg som har et eller annet problem med lange fjes og ører, liker de best høyt ansatt :sweat: Men dette lignet nesten veldig på en kleiner munsterlander og. Men mener det er jaktspringer, hvis ikke hadde jeg ikke lagret det bildet, synes nemlig at jaktspanielene er ganske interessante :aww: Korriger meg om jeg tar feil! Men mener å huske at jeg lagret disse to fordi det var jaktspringere, selvom den nederste der lignet ganske på munsterlander eller? Uansett, en smule usikker der, så dere vet det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har i dag sett aussies gjete storfe. De lignet ikke så veldig på de hundene man ser på utstillingene. en del mindre pels (mye er nok bare "inntrykket", siden disse ikke er stylet til utstilling akkurat)- men i følge folka var det en del forskjell på working og showlinjer også her. Ny viten for meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har i dag sett aussies gjete storfe. De lignet ikke så veldig på de hundene man ser på utstillingene. en del mindre pels (mye er nok bare "inntrykket", siden disse ikke er stylet til utstilling akkurat)- men i følge folka var det en del forskjell på working og showlinjer også her. Ny viten for meg!

Nja, pelslengden kan variere veldig. Her er f.eks hunden til min oppdretter i Danmark. Stygg som fy spør du meg, men visstnok en heidundranes arbeidshund. Enorm pels, ca 14-15 kg, altså en liten herremann:

chip3.jpg

pack122.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, pelslengden kan variere veldig. Her er f.eks hunden til min oppdretter i Danmark. Stygg som fy spør du meg, men visstnok en heidundranes arbeidshund. Enorm pels, ca 14-15 kg, altså en liten herremann:

chip3.jpg

pack122.jpg

av det jeg så, var det også forskjeller mellom de som var "på jobb" som jeg så. Morsomt å se hundene i aksjon! virkelig!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, det er nok graden av stygghet som avgjør hvorvidt de kan jobbes med eller ikke. Er de pene, er de ubrukelige, er de stygge, er de brukbare. Helt automatisk. Det er faktisk en naturlov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Utseendemessig er det liten forskjell innad i min rase, dog er det flere eksteriøre feil (fra utstillingslinjer) som blir til dels høyt premiert...

Castor Meyer-Busch født 20/3-1932:

Castor-%28Meyer-Busch%29-----VQNwgyzbgtMz7iniziUnPekKQWxZaSVlZ626yv1Theo,.jpg

Hauswarts Black Heavy Charon, født 21/10-1996:

vetbis04.jpg

Edit: Kom forresten på en historie SFX fortalte, hvor en person var så opptatt med å få schäferen inni ringen til å løpe og stå riktig så stilig at vedkommende løp ned en barnevogn i forsøket. :blink:

Jeg har opplevd akkurat det! Var under "Midt-Norsk utstilling" for Schäferhund i 2004, vogna til junior ble løpt ned av en eier som holdt på med dobbelthandling.

Skal dog nevnes at slike utstillinger arrangeres etter "tysk mønster" og da har de lov til dobbelthandling. Men ved NKKutstillinger (og utstillinger arrangert av andre klubber, så må de forholde seg til at dobbelthandling ikke er tillatt).

Opplevde å stille BlÅndi (som valp) hvor en Rottweiler-valp fikk dobbelthandling (eieren sto på utsiden kauket "TYSON!" og kastet pipe-leke i lufta og "pep med den". Dommeren var så tøff at vedkommende sa i høytaleranlegget "Rottweileren utgår dessverre i bedømmelsen pga dobbelthandling!" - STILIG gjort!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplevde å stille BlÅndi (som valp) hvor en Rottweiler-valp fikk dobbelthandling (eieren sto på utsiden kauket "TYSON!" og kastet pipe-leke i lufta og "pep med den". Dommeren var så tøff at vedkommende sa i høytaleranlegget "Rottweileren utgår dessverre i bedømmelsen pga dobbelthandling!" - STILIG gjort!

Selv om dobbelthandling er en uting, så synes jeg ikke dette kanskje helt var måten å gå frem på. Man kan ikke bare ta noen av og til, hvordan er det rettferdig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har i dag sett aussies gjete storfe. De lignet ikke så veldig på de hundene man ser på utstillingene. en del mindre pels (mye er nok bare "inntrykket", siden disse ikke er stylet til utstilling akkurat)- men i følge folka var det en del forskjell på working og showlinjer også her. Ny viten for meg!

Kan tenke meg til noen av hundene du antageligvis så (det var i Norge du så dem?), og tipper du kanskje så stor variasjon i størrelse og pelslengde på hundene som gjetet også. :) Er flere små og ganske kortpelsede hunder fra arbeidslinjer som gjetes med i Norge, samt noen som vinner greit på utstillinger også og som har godt med pels.

Etter å ha lest en veldig negativt rettet diskusjon på facebook ang. kroppsgjetere, er det "godt" å lese om noen som ikke har en kroppsgjeter men som allikevel er positiv til dem. Aussien gjeter jo den og, bare ikke like smygende og på like lang avstand som en BC :) Ikke kan de sammenlignes med f.eks collie heller, aussien blir enda avlet for gjeting i stor grad enda, selv om utstillingen tar mer og mer plass. Innstinktene er ikke blitt satt til side så mye som på andre raser som ble brukt til gjeting tidligere.

Jeg tror det er noen ku-bønder i Norge som hadde funnet god nytte i en aussie eller 3, men ingen vet jo om annet enn BC og WK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...