Gå til innhold
Hundesonen.no

Skille innad i rasen( show/bruks/etc.)


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

jeg er nok enig med 2ne om dette med hunder som blir brukt har bedre helse. Når det gjelder feks HD, kan godt utviklet muskulatur avlaste leddet slik at man ikke ser noe til problemet før hunden er noen år gammel (4-5 eller mer). Når det gjelder øyesykdom, kan en hund med grønn stær være en god trekkhund. En hund med allergi kan også trekke bra. og med skikkelig trekkhode, så skal det MYE til før hunden slutter å jobbe. Jeg vet om en med nevrologisk sykdom. Den trakk, selv når den, like før den ble avlivet, hadde utfordringer med å holde seg på bena selv (den gikk selvsagt ikke i spann, men trakk når den ble luftet i bånd. Den trakk uansett).

Likevel gjør ikke det at jeg synes det er greit at folk avler hunder etter resultat på utstilling!. Ja til både funksjonellt eksterør, gode bruksegenskaper og god helse!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 249
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hva med de som ønsker seg begge deler? En hund som gjør det bra i utstillingsringen og innen annen hundesport? Må det alltid bli enten eller? Jeg synes i alle fall at det er flott at det fremdeles er

Ja, for border collie er det full krig. Men utseende messig er det ikke alltid så stor forskjell. Man finner gode gjeterhunder som ser veldig like ut som show-variantene, men i brukslinjene kan man i

Hvis ikke dette er gjeting, så vet ikke jeg! Gjeterkaninen sin det tenker jeg, den har iallefall predatoradferden sin i orden.

Ok, så rent bruksmessig er de altså like? Og heller aldri vært noen forskjell på hvordan de ble brukt?

egentlig ikke, men kjørestilen var ulik. GRL i vifteform på store åpne vidder og AM i småspann med hunder etter hverandre i mer skogkledde landskap. Men oppgaven var den samme. De var fraktdyr og fremkomstmiddel. I dag kjøres begge raser i nomestil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labrador og golden, kanskje? Jaktavlede vs utstillingsavlede.

De er vel fortsatt ikke delt i standarden på egenskaper? Golden er fortsat golden, uansett om den er avlet for jakt eller show. Samme med labradoren, schäferen, border collie, springere etc. Mange raser har en veldig like egenskaper, men eksteriøre forskjeller deler de i raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger det å bry seg om eksteriør være det samme som å bry seg om utstillingsresultater?

Nei.

Og det å stille ut masse trenger heller ikke bety at man bryr seg så kjempemye om hva slags bokstaver bikkja har når det kommer til avl. Jeg gjør ikke det i alle fall. Jeg vet etter mange år i utstillingsverden (flest på katt) at det finnes mange mindre pene individer med bokstaver foran navnet...

Hunden må ha et eksteriør som JEG liker og mener utfyller partneren, i tillegg til helse, gemytt og bruksegenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk sliter jo med spondylose, epilepsi, hd, hjertelidelser, øyne, bruskløsning ++ Mulig dette er kun hos lp-bordere, men det er mye dritt der å.

Selvfølgelig er det ikke slik at bruksavla hunder er bare friske og showavla hunder er bare syke. Nå har vi forøvrig svært liten andel showavlede hunder i dette landet, de er bruksavla nær sagt samtlige. I resten av europa er det et skille mellom bruksavlede bc og showavlede bc, der er det stor forekomst av nettopp de sykdommene du refererer til. Forøvrig må dere tilgi meg for jeg anser ikke hverken spondylose eller OCD som en livstruende sykdom.

Jeg vil gjerne se statistikk på at bruksavla schäfere og bordere er sunnere enn utstillingsavla schäfer og f.eks tervueren.

At man velger å stille ut hunden sin, betyr ikke at man ønsker å bedrive "selskapshundavl", eller at man ikke bruker den ellers. Den ultimate hund både ser ut som den rasen den er, og har de arbeidsegenskapene den skal ha. Det er det man burde strebe etter i avl, ikke nøye seg med halvparten av rasepakka.

Du vet like godt som meg at rasen er delt men registreres under ett, ergo så kan man ikke føre noen statestikk utifra rasens registrering, som feks HD. Men vi vet at størsteparten av bruksoppdrettere har en signifikant høyere andel røntgede dyr og derfor kan gi et langt bredere og bedre bilde av sitt oppdrett sine hd resultater enn det man kan si om de showavlede. Som jeg skrev over så er det svært lite showavlede bordere i norge, men i sverige så er det i hvertfall slik at man har stilt høye krav til avlsdyr ift både prestasjoner og helse, noe som har gitt bordere med langt bedre helsestatestikk enn i feks norge, fordi andelen av undersøkte dyr også er langt større.

Showbordere på kontinentet er etter sigende, i mye større grad plaget med HD sterk grad, allergi/kløe, epilepsi og øyesykdommer enn bruksavlede hunder, uten at jeg kan vise til noen statestikker.

Men det største problemet på både showavlede schäfere og bordere er at de innehar ikke de rasetypiske egenskapene som gjør de til de allsidige brukshundene de skal være, og da hjelper det ikke om pelsen er aldri så fløffa, øra står samma vei eller at de har jordvinnende trav. Det blir ikke noe mer schäfer eller border i mine øyne om de ikke har driftsanlegg.

Jeg gjentar meg selv i det kjedsommelige, men det som er ønskelig, er altså en hund som er rasetypisk, både eksteriørt og mentalt. Det er fullt mulig å ha mer enn ett avlsmål av gangen, og når man driver med rasehundavl, så bør det være et avlsmål å avle rasetypiske hunder.

Jeg ser at Gråtass sier at det ikke er relevant i forhold til BC og bruksschäfer, men jeg må ha gått glipp av eksemplene hennes, for de har ikke jeg sett. Du vil kanskje finne de for meg?

Det er bare bullshit at en hund må være frisk for å fungere. Seriøst, jeg har sett bikkjer jobbe til de stuper, de blir holdt oppe på drifter og arbeidslyst. At de jobber, betyr hverken at de er friske eller at de har et funksjonalbelt eksteriør, det betyr bare at de har arbeidslyst.

Gråtass har vært alt for opptatt med å ta sin bruksavlede border til veterinæren, til å kunne være i denne tråden til enhver tid..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet like godt som meg at rasen er delt men registreres under ett, ergo så kan man ikke føre noen statestikk utifra rasens registrering, som feks HD. Men vi vet at størsteparten av bruksoppdrettere har en signifikant høyere andel røntgede dyr og derfor kan gi et langt bredere og bedre bilde av sitt oppdrett sine hd resultater enn det man kan si om de showavlede. Som jeg skrev over så er det svært lite showavlede bordere i norge, men i sverige så er det i hvertfall slik at man har stilt høye krav til avlsdyr ift både prestasjoner og helse, noe som har gitt bordere med langt bedre helsestatestikk enn i feks norge, fordi andelen av undersøkte dyr også er langt større.

Showbordere på kontinentet er etter sigende, i mye større grad plaget med HD sterk grad, allergi/kløe, epilepsi og øyesykdommer enn bruksavlede hunder, uten at jeg kan vise til noen statestikker.

Nå er ikke helse bare HD-statistikk, da ville det jo vært enkelt å avle sunne hunder. Jeg kjenner ikke til spesielt mange schäfere heller, men de jeg kjenner til, er stort sett bruksavla, og de fremstår ikke som spesielt sunne og friske. Siden så å si alt av BC i Norge er bruksavla, så vil jeg tro at den statistikken som finnes på BC'en gjelder for bruksavla hunder, og av det jeg har sett, så er heller ikke de spesielt sunne. Jeg syns heller ikke at en sykdom må være livstruende for å bli regnet med i en helsestatistikk. Da hadde det igjen vært enkelt å føre gode helsestatistikker. HD er jo heller ikke en livstruende sykdom, stort sett.

Men det største problemet på både showavlede schäfere og bordere er at de innehar ikke de rasetypiske egenskapene som gjør de til de allsidige brukshundene de skal være, og da hjelper det ikke om pelsen er aldri så fløffa, øra står samma vei eller at de har jordvinnende trav. Det blir ikke noe mer schäfer eller border i mine øyne om de ikke har driftsanlegg.

Jeg er ikke uenig med deg i at en brukshundrase skal inneha bruksegenskaper, jeg tror jeg har sagt det i ganske mange år nå, i ganske mange diskusjoner om mentalitet. Jeg syns ikke selskapshunder trenger å være crappy heller, jeg. Men hvorfor skal det være så ****** vanskelig å få en hund som har rasetypiske egenskaper, i tillegg til fløffa pels, ører som står samme vei og jordvinnende trav? Hvorfor er ikke det målet når man driver oppdrett av rasehunder?

Gråtass har vært alt for opptatt med å ta sin bruksavlede border til veterinæren, til å kunne være i denne tråden til enhver tid..

Pringelen skreiv: Men som Gråtass sier, og nevner eksempler på, er det ikke realiteten for endel andre raser. Det var bare en kommentar til det, at du nevner det, men noen eksempler kunne jeg ikke se at du hadde kommet med.

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg er ikke uenig med deg i at en brukshundrase skal inneha bruksegenskaper, jeg tror jeg har sagt det i ganske mange år nå, i ganske mange diskusjoner om mentalitet. Jeg syns ikke selskapshunder trenger å være crappy heller, jeg. Men hvorfor skal det være så ****** vanskelig å få en hund som har rasetypiske egenskaper, i tillegg til fløffa pels, ører som står samme vei og jordvinnende trav? Hvorfor er ikke det målet når man driver oppdrett av rasehunder?

Jeg tror det er fordi rasetypisk med tankepå utseende, på veldig mange raser, skiller seg voldsomt fra det opprinnelige utseende og dermed også det utseende som egner seg for hundens bruksområde. Om man er interessert i å trene bruks med en schäfer, så er det ikke bare hodet som mangler på de utstillingsavla. De utstillingsavla er tungt og har for overdreva vinkler til å egne seg til å brukes hardt. De blir skada. Om du ser på bilder av schäfern fra starten av 1900-tallet, så ser du jo hunder som likner veldig på dagens bruksschäfer. Og når da utstilling blir målet på rasetypisk utseende, så må man skille seg fra det som regnes som rasetypisk utseende hvis man vil ha en brukbar hund. Liknenede eksempler er setterne. De som vinner på utstillinger er store og så pelsa at det ikke på noen måte er egna til jakt. Labradorene avles så tunge at de ikke kan hevde seg på konkurranser og de må holdes så feite for å hevde seg i utstilling at de ikke kan brukes i skogen samme mnd. uten fare for belastningsskader.

Det var derfor jeg spurte om det å ta hensyn til eksteriør trenger å bety å ta hensyn til utstillingsresultater. For en hund kan fint være rasetypisk i forhold til hvordan rasen opprinnelig så ut og i forhold til arbeidsoppgaven og med en sund konstruktsjon, uten å få mer enn en good på utstilling i dag. Vi kan like gjerne diskutere om utstilling fremmer rasketypiske hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er det ikke slik at bruksavla hunder er bare friske og showavla hunder er bare syke. Nå har vi forøvrig svært liten andel showavlede hunder i dette landet, de er bruksavla nær sagt samtlige. I resten av europa er det et skille mellom bruksavlede bc og showavlede bc, der er det stor forekomst av nettopp de sykdommene du refererer til. Forøvrig må dere tilgi meg for jeg anser ikke hverken spondylose eller OCD som en livstruende sykdom.

Helt ot dette, men jeg er enig i at det er ikke livstruende, men smertefullt. Ingen av de sykdommene som jeg ramset opp er dødelige sånn forøvrig, Likevel er det ok å avle videre på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig må dere tilgi meg for jeg anser ikke hverken spondylose eller OCD som en livstruende sykdom.

Må det være livstruende for å være alvorlig? Hvor ofte hører man ikke om hunder som ikke lenger kan konkurrere eller trenes normalt med NETTOPP fordi de har spondylose? Det er neppe en rasetypisk hund, det heller? Eller? Eller at man må operere en hund for at den skal kunne brukes? Jeg anser ikke det heller som rasetypisk, selv om øra slenger veggimellom og den gjeter som en gud...

Egentlig har jeg fryktelig mye på hjertet i denne diskusjonen, kjenner jeg, men det blir bare rotete, så jeg sier som 2ne: ja takk, jeg vil egentlig ha alt, både helse, mentalitet og eksteriør.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er fordi rasetypisk med tankepå utseende, på veldig mange raser, skiller seg voldsomt fra det opprinnelige utseende og dermed også det utseende som egner seg for hundens bruksområde. Om man er interessert i å trene bruks med en schäfer, så er det ikke bare hodet som mangler på de utstillingsavla. De utstillingsavla er tungt og har for overdreva vinkler til å egne seg til å brukes hardt. De blir skada. Om du ser på bilder av schäfern fra starten av 1900-tallet, så ser du jo hunder som likner veldig på dagens bruksschäfer. Og når da utstilling blir målet på rasetypisk utseende, så må man skille seg fra det som regnes som rasetypisk utseende hvis man vil ha en brukbar hund. Liknenede eksempler er setterne. De som vinner på utstillinger er store og så pelsa at det ikke på noen måte er egna til jakt. Labradorene avles så tunge at de ikke kan hevde seg på konkurranser og de må holdes så feite for å hevde seg i utstilling at de ikke kan brukes i skogen samme mnd. uten fare for belastningsskader.

Det var derfor jeg spurte om det å ta hensyn til eksteriør trenger å bety å ta hensyn til utstillingsresultater. For en hund kan fint være rasetypisk i forhold til hvordan rasen opprinnelig så ut og i forhold til arbeidsoppgaven og med en sund konstruktsjon, uten å få mer enn en good på utstilling i dag. Vi kan like gjerne diskutere om utstilling fremmer rasketypiske hunder.

Nemlig:) Men det er visst ikke så lett å forstå at funksjonalitet ikke premieres innen alle raser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det bare jeg som mener at en rød og blå sløyfe hund fortsatt er en hund av en god kvalitet når det kommer til rasestandar?

Slik jeg leser det her så virker det som om ck og championat er de eneste hundene som teller som eksteriørmessig korrekt for rasen.

Selv har jeg vurdert en gulsløyfe hund pga:

a) eieren er ikke intressert i å stille mer da den har oppnåd kravene.

b) hunden har mange eksteriør messing kvaliteter som et korrekte for rasen og feilene han har er ikke belastende i arbeid ( for stor)

c) det er ikke en tvil om at det er ett individ av den rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det bare jeg som mener at en rød og blå sløyfe hund fortsatt er en hund av en god kvalitet når det kommer til rasestandar?

Slik jeg leser det her så virker det som om ck og championat er de eneste hundene som teller som eksteriørmessig korrekt for rasen.

Selv har jeg vurdert en gulsløyfe hund pga:

a) eieren er ikke intressert i å stille mer da den har oppnåd kravene.

b) hunden har mange eksteriør messing kvaliteter som et korrekte for rasen og feilene han har er ikke belastende i arbeid ( for stor)

c) det er ikke en tvil om at det er ett individ av den rasen.

Det kommer helt an på hunden!

Noen hunder med x antall bokstaver foran navnet kan være langt mindre pene enn hunder som aldri har sett innsiden av en showhall eller fått en blå eller gul. Vi vet jo alle at dommere kan ha til dels svært ulike preferanser (og noen har glemt standarden på veien).

Så ja, en blå hund burde være, og er stort sett, en hund som ser ut som rasen den er. Og en avlskandidat BØR være mye mer enn et par sløyfer fra en utstilling uansett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det bare jeg som mener at en rød og blå sløyfe hund fortsatt er en hund av en god kvalitet når det kommer til rasestandar?

Slik jeg leser det her så virker det som om ck og championat er de eneste hundene som teller som eksteriørmessig korrekt for rasen.

Selv har jeg vurdert en gulsløyfe hund pga:

a) eieren er ikke intressert i å stille mer da den har oppnåd kravene.

b) hunden har mange eksteriør messing kvaliteter som et korrekte for rasen og feilene han har er ikke belastende i arbeid ( for stor)

c) det er ikke en tvil om at det er ett individ av den rasen.

Enig i denne trenden. Blått er liksom ikke godt nok lengre.

Mynder må ha fått blått på utstilling for å kunne få cert/cacil på lure coursing, noe jeg syns er en god ting. Det er også kommet en ny internasjonal tittel for mynder som har premiering på både utstilling og lure coursing/racing, noe jeg også syns er en god idé.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Men er det bare jeg som mener at en rød og blå sløyfe hund fortsatt er en hund av en god kvalitet når det kommer til rasestandar?

Slik jeg leser det her så virker det som om ck og championat er de eneste hundene som teller som eksteriørmessig korrekt for rasen.

Selv har jeg vurdert en gulsløyfe hund pga:

a) eieren er ikke intressert i å stille mer da den har oppnåd kravene.

b) hunden har mange eksteriør messing kvaliteter som et korrekte for rasen og feilene han har er ikke belastende i arbeid ( for stor)

c) det er ikke en tvil om at det er ett individ av den rasen.

Nei, jeg er helt enig det. En hund som får blått er en veldig god representant for rasen, og en som får gult er fortsatt en god representant for rasen. Det vil si at de så absolutt likner på den rasen de er. Allikevel er det mange raseklubber som har krav om f.eks. rødt for avlshunder. Noen har vel krav om CK også?

Jeg syns det blir feil å trekke slutningen at alle som ikke vektlegger utstillingsresultater i avlen ikke tar hensyn til eksteriør. For i mange tilfeller skiller funksjonelt eksteriør seg ganske mye fra det som belønnes på utstilling, og det som belønnes på utstilling skiller seg i mange raser sterkt fra hvordan de hundene som danna grunnlaget for rasen så ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og en hel gjeng andre agilityfolk skal over grensa og stille våre bordere i vinter en gang. Skal faktisk bli riktig spennende og høre hva en dommer mener om de forskjellige typene vi har. Vi har alle bruksavlede hunder, men de ser jo ut som alt fra myndeblandinger til border collie. Så får vi håpe at de klarer en gul sløyfe hvertfall!;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke helse bare HD-statistikk, da ville det jo vært enkelt å avle sunne hunder. Jeg kjenner ikke til spesielt mange schäfere heller, men de jeg kjenner til, er stort sett bruksavla, og de fremstår ikke som spesielt sunne og friske. Siden så å si alt av BC i Norge er bruksavla, så vil jeg tro at den statistikken som finnes på BC'en gjelder for bruksavla hunder, og av det jeg har sett, så er heller ikke de spesielt sunne. Jeg syns heller ikke at en sykdom må være livstruende for å bli regnet med i en helsestatistikk. Da hadde det igjen vært enkelt å føre gode helsestatistikker. HD er jo heller ikke en livstruende sykdom, stort sett.

Jeg er ikke uenig med deg i at en brukshundrase skal inneha bruksegenskaper, jeg tror jeg har sagt det i ganske mange år nå, i ganske mange diskusjoner om mentalitet. Jeg syns ikke selskapshunder trenger å være crappy heller, jeg. Men hvorfor skal det være så ****** vanskelig å få en hund som har rasetypiske egenskaper, i tillegg til fløffa pels, ører som står samme vei og jordvinnende trav? Hvorfor er ikke det målet når man driver oppdrett av rasehunder?

Pringelen skreiv: Men som Gråtass sier, og nevner eksempler på, er det ikke realiteten for endel andre raser. Det var bare en kommentar til det, at du nevner det, men noen eksempler kunne jeg ikke se at du hadde kommet med.

Dette er jo en meget het diskusjon i bc miljøet om dagen, men jeg skal prøve å forklare hvorfor det ikke er relevant i forhold til avlen på bc og nå snakker jeg kun om eksteriøret: BC er en rase som historisk har kommet i svært mange variasjoner eksteriørt sett, det er ikke en homogen rase med tanke på eksteriør. Dette gjør at det er en standard i FCI som er meget vag, den sier svært lite om hvordan hunden skal se ut, annet at den gir ganske stort rom for egne fortolkninger. Så om man leser FCI standarden så er det majoriteten av hundene som faktisk er innenfor standarden. De som havner utenfor er de med blå øyne eller overvekt av hvitt. Men standarden sier noe om hvordan hunden skal være i temperament og arbeidsvillighet og der skorter det langt mer, etter min mening.

Det at dommere premierer en spesifikk type på utstilling, handler mer om preferanser enn standarden, som det sikkert er i svært mange andre raser også.

Helt ot dette, men jeg er enig i at det er ikke livstruende, men smertefullt. Ingen av de sykdommene som jeg ramset opp er dødelige sånn forøvrig, Likevel er det ok å avle videre på det?

Tja, i min verden er det himmelvid forskjell på å avle på ocd kontra epilepsi i hvertfall..

Må det være livstruende for å være alvorlig? Hvor ofte hører man ikke om hunder som ikke lenger kan konkurrere eller trenes normalt med NETTOPP fordi de har spondylose? Det er neppe en rasetypisk hund, det heller? Eller? Eller at man må operere en hund for at den skal kunne brukes? Jeg anser ikke det heller som rasetypisk, selv om øra slenger veggimellom og den gjeter som en gud...

Egentlig har jeg fryktelig mye på hjertet i denne diskusjonen, kjenner jeg, men det blir bare rotete, så jeg sier som 2ne: ja takk, jeg vil egentlig ha alt, både helse, mentalitet og eksteriør.

Nei det må ikke være livstruende for å være alvorlig, men jeg syns det er graderinger på alvorlighet. Og for the record så er ørestillingen absolutt ikke et tema i FCIstandarden, men at hunden er i stand til å gjete og arbeide en hel dag er definert i standarden.. Så da sier vel standarden hva man skal vektlegge da?

Nei, jeg er helt enig det. En hund som får blått er en veldig god representant for rasen, og en som får gult er fortsatt en god representant for rasen. Det vil si at de så absolutt likner på den rasen de er. Allikevel er det mange raseklubber som har krav om f.eks. rødt for avlshunder. Noen har vel krav om CK også?

Jeg syns det blir feil å trekke slutningen at alle som ikke vektlegger utstillingsresultater i avlen ikke tar hensyn til eksteriør. For i mange tilfeller skiller funksjonelt eksteriør seg ganske mye fra det som belønnes på utstilling, og det som belønnes på utstilling skiller seg i mange raser sterkt fra hvordan de hundene som danna grunnlaget for rasen så ut.

TAkk, dette er ihvertfall min oppfatning av det også. Jeg er svært opptatt av eksteriøret på hundene mine, men jeg stiller de ikke ut. Jeg tror fortsatt de er rasetypiske nok.

Forøvrig så lurer jeg litt på hvor alle disse sjuke, pensjonerte, skadelidende hundene er jeg. Jeg må sitte isolert på min lille tue, for jeg opplever absolutt ikke de tendensene dere snakker om, hverken på bruksschäfer eller bc. Så om det finnes noe statistikk på dette utover Agrias cd til 300kr stk så vil jeg svært gjerne få en lenke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det må ikke være livstruende for å være alvorlig, men jeg syns det er graderinger på alvorlighet. Og for the record så er ørestillingen absolutt ikke et tema i FCIstandarden, men at hunden er i stand til å gjete og arbeide en hel dag er definert i standarden.. Så da sier vel standarden hva man skal vektlegge da?

Det er mulig jeg formulerer meg klønete, men jeg nevnte vel ikke stort om standarden? Jeg er vel mer bekymret for at man hevder at en hund er rasetypisk så lenge den kan jobbe, helt uten å ta hensyn til også sykdomsplager som jo dukker opp på mange hunder. Siden man er så opptatt av å forkaste enhver rasestandard fra FCI som noe det er hensiktsmessig å følge, mener jeg...

TAkk, dette er ihvertfall min oppfatning av det også. Jeg er svært opptatt av eksteriøret på hundene mine, men jeg stiller de ikke ut. Jeg tror fortsatt de er rasetypiske nok.

Det er akkurat det der alle oppdrettere hevder, enten de avler si eller så også - for man KAN jo rasen sin, man KAN eksteriør, sant? Eller?

Forøvrig så lurer jeg litt på hvor alle disse sjuke, pensjonerte, skadelidende hundene er jeg. Jeg må sitte isolert på min lille tue, for jeg opplever absolutt ikke de tendensene dere snakker om, hverken på bruksschäfer eller bc. Så om det finnes noe statistikk på dette utover Agrias cd til 300kr stk så vil jeg svært gjerne få en lenke.

Jeg har ingen statistikker å hente fram, kun egne erfaringer, og jeg kan vel si det sånn at av alle de bordercolliene jeg har vært borti og trent med, så er det bare et par som faktisk har vært friske i en alder av 5 år. Resten har enten blitt pensjonert/avlivet pga epilepsi, HD, dårlig rygg - eller dårlig temperament. Det begynner å bli mer enn et par håndfuller av hunder jeg har kjent/omgåttes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg formulerer meg klønete, men jeg nevnte vel ikke stort om standarden? Jeg er vel mer bekymret for at man hevder at en hund er rasetypisk så lenge den kan jobbe, helt uten å ta hensyn til også sykdomsplager som jo dukker opp på mange hunder. Siden man er så opptatt av å forkaste enhver rasestandard fra FCI som noe det er hensiktsmessig å følge, mener jeg...

Mulig jeg har problemer med å lese, men jeg klarer ikke å se at noen i denne tråden har hevdet at standarder skal forkastes, at man ikke tar hensyn til sykdomsplager eller at man generelt kun er opptatt av hundens arbeidskapasitet?

Det er akkurat det der alle oppdrettere hevder, enten de avler si eller så også - for man KAN jo rasen sin, man KAN eksteriør, sant? Eller?

Jeg har ikke utstillingsrase, så for meg er svaret gitt seg selv. Jeg har ikke kravene som kreves for å få melde på utstilling, men det er vel ikke dermed sagt at hundene skal utelukkes fra avelen?! Forøvrig har jeg hunder som er utredet mer enn tilstrekkelig når det kommer til helse, mentalitet og bruksdugelighet.

Jeg har ingen statistikker å hente fram, kun egne erfaringer, og jeg kan vel si det sånn at av alle de bordercolliene jeg har vært borti og trent med, så er det bare et par som faktisk har vært friske i en alder av 5 år. Resten har enten blitt pensjonert/avlivet pga epilepsi, HD, dårlig rygg - eller dårlig temperament. Det begynner å bli mer enn et par håndfuller av hunder jeg har kjent/omgåttes.

Ja jeg har ingen statistikker å vise til jeg heller, men jeg kjenner svært mange bc'er og det er kun ett fåtall som har blitt avlivet eller pensjonert pga sykdom/skade. Så det ene gjør vel ikke det andre mer verdt? I norges eliten i gjeting så kjenner jeg ca 70 hunder- tror ikke de hadde vært der om de ikke hadde fungert. Det er faktisk slik at det er ikke uvanlig å se konkurransehunder på langt over 10 år.

Jeg vet om flere som har vært OCD operert, men som fungerer helt utmerket som arbeidshunder/konkurransehunder til de blir "hauggamle", så nei det er ikke et stort problem, men klart man skal være oppmerksom på problemstillingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var derfor jeg spurte om det å ta hensyn til eksteriør trenger å bety å ta hensyn til utstillingsresultater. For en hund kan fint være rasetypisk i forhold til hvordan rasen opprinnelig så ut og i forhold til arbeidsoppgaven og med en sund konstruktsjon, uten å få mer enn en good på utstilling i dag. Vi kan like gjerne diskutere om utstilling fremmer rasketypiske hunder.

I vår rase, så ser gjerne ikke de bruksavla ut som belgeren opprinnelig gjorde heller, så jeg er litt usikker på hvor du vil hen?

Eksepler på raser ;-)

My bad.

Dette er jo en meget het diskusjon i bc miljøet om dagen, men jeg skal prøve å forklare hvorfor det ikke er relevant i forhold til avlen på bc og nå snakker jeg kun om eksteriøret: BC er en rase som historisk har kommet i svært mange variasjoner eksteriørt sett, det er ikke en homogen rase med tanke på eksteriør. Dette gjør at det er en standard i FCI som er meget vag, den sier svært lite om hvordan hunden skal se ut, annet at den gir ganske stort rom for egne fortolkninger. Så om man leser FCI standarden så er det majoriteten av hundene som faktisk er innenfor standarden. De som havner utenfor er de med blå øyne eller overvekt av hvitt. Men standarden sier noe om hvordan hunden skal være i temperament og arbeidsvillighet og der skorter det langt mer, etter min mening.

Det at dommere premierer en spesifikk type på utstilling, handler mer om preferanser enn standarden, som det sikkert er i svært mange andre raser også.

Dommere dømmer alltid etter preferanser innenfor standarden, det er derfor en hund kan få alt fra blå til BIR på en helg. Sett i forhold til at det nå handler om funksjonelt eksteriør på bruksavla kontra utstillingsavla, så tør jeg fortsatt påstå at bruksavla ikke nødvendigvis er så mye mer funksjonelle bare fordi de jobber.

Forøvrig så lurer jeg litt på hvor alle disse sjuke, pensjonerte, skadelidende hundene er jeg. Jeg må sitte isolert på min lille tue, for jeg opplever absolutt ikke de tendensene dere snakker om, hverken på bruksschäfer eller bc. Så om det finnes noe statistikk på dette utover Agrias cd til 300kr stk så vil jeg svært gjerne få en lenke.

Unnskyld, men var det ikke akkurat den statistikken du sa for en side eller to siden at ikke fantes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I vår rase, så ser gjerne ikke de bruksavla ut som belgeren opprinnelig gjorde heller, så jeg er litt usikker på hvor du vil hen?

My bad.

Dommere dømmer alltid etter preferanser innenfor standarden, det er derfor en hund kan få alt fra blå til BIR på en helg. Sett i forhold til at det nå handler om funksjonelt eksteriør på bruksavla kontra utstillingsavla, så tør jeg fortsatt påstå at bruksavla ikke nødvendigvis er så mye mer funksjonelle bare fordi de jobber.

Unnskyld, men var det ikke akkurat den statistikken du sa for en side eller to siden at ikke fantes?

Jeg skjønner fortsatt ikke problemstillingen her. Det er i min enkle verden ikke noe problem å se at en eksteriøravla schäfer har en dårligere konstruksjon enn en bruksavla en, uansett hvem som jobber eller ikke. Siden det fortsatt ikke er utpreget med showavla bc'er så er det på en måte ikke relevant.

Jeg sa at det ikke finnes en statistikk som skiller bruksavl kontra eksteriøravl, men jeg er helt sikker på at det finnes statistikk som sier noe om sykdomsforekomst på de forskjellige raser, og den skulle jeg gjerne sett, da særlig for bc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner fortsatt ikke problemstillingen her. Det er i min enkle verden ikke noe problem å se at en eksteriøravla schäfer har en dårligere konstruksjon enn en bruksavla en, uansett hvem som jobber eller ikke. Siden det fortsatt ikke er utpreget med showavla bc'er så er det på en måte ikke relevant.

Jeg sa at det ikke finnes en statistikk som skiller bruksavl kontra eksteriøravl, men jeg er helt sikker på at det finnes statistikk som sier noe om sykdomsforekomst på de forskjellige raser, og den skulle jeg gjerne sett, da særlig for bc.

Men vi diskuterer jo alt fra alaska husky til whippet, og da er det i min enkle verden ikke så sort/hvitt som at bruksavla har funksjonelt eksteriør, mens utstillingsavla har ikke.

Det finnes vel statistikker på BC der man finner det for alle andre raser?

Hvor har jeg skrevet noe om vår rase?

Det gjorde du ikke, beklager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
×
×
  • Opprett ny...