Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis noen i familie/kjæresten blir allergisk


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Men alle dere som glatt hadde droppa mannen. Hva om mannen også er faren til barnet/barna dine? Hva da om han hadde blitt allergisk?

Åh, jeg droppa ikke mannen pga bikkja. Jeg droppa mannen pga mannen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hva hun sier! Jeg er kynisk: Alle forhold ryker så jeg hadde ikke ofret hundene for noe som erfaringsvis kommer til å gå i grøfta åkkesom.

Jeg hadde ikke kvittet meg med hundene for en kjæreste, men for barnet blir det helt anderledes. Jeg klarer meg helt fint uten hund i de ca 18 årene Ask bor hjemme. Når han blir tenåring skal han få v

Sorry, Fyda, du er verdens kuleste bikkje og en evig kilde til latter og glede. Men om du gjør mannen eller barnet sykt, så må du dessverre flytte. Trist hadde det vært, veldig trist også, men ikke et

Det blir helt anderledes, for da går det ut over barnet. Jeg har aldri vært i et forhold som er viktigere enn dyrene mine, en allergisk mann har ikke blitt vurdert her en gang. Hvis det finnes noe slikt som en 'mann i mitt liv' og jeg hadde dyr og han plutselig ble allergisk aner jeg ikke hvordan jeg ville reagert. Sannsynligvis ville jeg vasket hunder og hus så ofte som mulig, holdt hundene mer adskilt fra oss og bedt han ta medisiner :innocent:

Ja, jeg tenker jo at jeg ville aldri funnet en mann som var allergisk når jeg ble sammen med han. Aldri. Mannen her ville ikke ha hund. Da var jeg ganske klar i talen (flytta gjennom halve landet til han) "jeg flytter til deg jeg, men kun om jeg kan ta med meg bikkja. Hvis ikke kommer jeg ikke, et liv uten hund er ikke aktuelt". Det var før jeg faktisk hadde kjøpt Fanta, så jeg hadde ingen hund jeg davar knytta til. Men det blir noe helt annet om han NÅ skulle blitt allergisk. Da hadde nok bikkja reist, for et liv uten han kan jeg ikke se for meg. Da er det lettere å se for seg et liv uten Monti (æsj, ekkelt bare å si det).

MEN. Jeg vet han er glad i bikkja og vet veldig godt hvor mye bikkja betyr for meg, han hadde gjort alt som stod i sin makt for å gjøre det bedre/finne løsninger. Og hadde han ikke gjort det, vel, da kjenner han meg ikke så godt som han burde/bryr seg ikke nok om meg og da hadde nok han havna på hue ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er allergisk mot alt mellom himmel og jord, men lever fint med hund - er heldigvis ikke allergisk mot hund da. Jeg tar medisiner hver dag hele året, men tar om kvelden så da spiller det ikke så stor rolle om jeg blir trött - tar man depot tabletter varer effekten lenge - om våren må jeg doble alt av medisiner pga pollen.

Det som har hjulpet meg veldig og som jeg kan anbefale er luftrensere. Merker en klar forskjell på inneklima ved å ha luftrenser hjemme. Jeg har en på soverommet og det gjör luften der inne så mye bedre. Anbefaler det veldig! Det gjör at det blir mindre stöv som flyr i luften og kvaliteten på luften blir bedre. PS Har også hört at petalcleanse kan hjelpe...

Medisiner blir noe du venner deg til å leve med og bivirkninger som trötthet avtar om man går på tablettene over tid - kroppen venner seg til dem... Lykke til med hundehold og samboer - håper dere finner en god lösning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden hundene er så avgjørene for min lykke i livet så ville samboeren ha flyttet om han blir allergisk, det er han fullt klar over. Hundene mine er fullverdige familiemedlemer og jeg kommer aldri til å gi dem fra meg...selv ikke om jeg fikk en unge som var allergisk, da hadde jeg brukt petacleanse, luftrenser maskiner, allergi medisiner i unge og hyppig renhold..

Hundene mine blir, uansett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden hundene er så avgjørene for min lykke i livet så ville samboeren ha flyttet om han blir allergisk, det er han fullt klar over. Hundene mine er fullverdige familiemedlemer og jeg kommer aldri til å gi dem fra meg...selv ikke om jeg fikk en unge som var allergisk, da hadde jeg brukt petacleanse, luftrenser maskiner, allergi medisiner i unge og hyppig renhold..

Hundene mine blir, uansett!

Skjønner meg ikke på folk, jeg :lol: For meg er kjæresten, samboeren og forloveden min også avgjørende for min lykke i livet og et fullverdig familiemedlem.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner meg ikke på folk, jeg :lol: For meg er kjæresten, samboeren og forloveden min også avgjørende for min lykke i livet og et fullverdig familiemedlem.

Folk er forskjellig... Fra jeg var bitteliten har jeg hatt et stort behov for å ha dyr i livet mitt.. de gir meg noe som ikke mennesker kan..

Jeg hadde en periode i livet med samboer, familie og venner men ingen dyr...det førte til en ganske alvorlig depresjon... Så ja, jeg ser på hunder som ganske livsnødvendige for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk er forskjellig... Fra jeg var bitteliten har jeg hatt et stort behov for å ha dyr i livet mitt.. de gir meg noe som ikke mennesker kan..

Jeg hadde en periode i livet med samboer, familie og venner men ingen dyr...det førte til en ganske alvorlig depresjon... Så ja, jeg ser på hunder som ganske livsnødvendige for meg.

Joda, mennesker er forskjellige. Jeg har også alltid vært langt over gjennomsnittet interessert i dyr. Og jeg er nok godt over gjennomsnittet interessert. Og jeg elsker virkelig den bikkja. Men jeg klarer ikke sette han over et menneske, rett og slett. Han gir meg noe bikkja ikke gir meg (høhø, ikke sånn). Selv om bikkja gjør det samme kan det liksom ikke veie opp.

Men nå burde jeg ikke egentlig være det, vi er jo tross alt på et hundeforum med over gjennomsnittet interesserte folk, men jeg må si det overrasker meg at så mange ville valgt hunden over kjæresten/samboeren. For samma hvor mye jeg elsker hunden elsker jeg mannen mye mer....

Men ja, folk er forskjellige. Takk og lov for det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg kommer aldri til å gi dem fra meg...selv ikke om jeg fikk en unge som var allergisk, da hadde jeg brukt petacleanse, luftrenser maskiner, allergi medisiner i unge og hyppig renhold...

Det er jo greit å si nå, og forhåpentligvis vil du jo aldri komme i den problemstillingen, men hva gjør man når petal cleanse, luftrensemaskiner, allergimedisiner og hyppig renhold ikke er nok? Når barnet fremdeles har problemer med å puste, har utslett over hele kroppen og ikke klarer å slutte å grine på grunn av ubehagene? Ja, da blir man kanskje nødt til å tenke annerledes.

Uansett er det jo fryktelig vanskelig å si bombastisk hva man gjør før man kommer i den situasjonen. Allergi kan være så mangt. Det er jo lettere å holde på hundene når du kommer unna med kløe og svie i øynene, men kanskje ikke så greit når du våkner om natten fordi du har problemer med å puste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo greit å si nå, og forhåpentligvis vil du jo aldri komme i den problemstillingen, men hva gjør man når petal cleanse, luftrensemaskiner, allergimedisiner og hyppig renhold ikke er nok? Når barnet fremdeles har problemer med å puste, har utslett over hele kroppen og ikke klarer å slutte å grine på grunn av ubehagene? Ja, da blir man kanskje nødt til å tenke annerledes.

Uansett er det jo fryktelig vanskelig å si bombastisk hva man gjør før man kommer i den situasjonen. Allergi kan være så mangt. Det er jo lettere å holde på hundene når du kommer unna med kløe og svie i øynene, men kanskje ikke så greit når du våkner om natten fordi du har problemer med å puste.

Nei, og dette er grunnen til at jeg vurderer å ikke få barn, rett og slett pga den risikoen...

Men jeg tenker at vil man nok, så finnes det løsninger.... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg jo flyttet fra eks-samboeren min blant annet fordi det ble uaktuelt med ny hund, så utfallet er jeg rimelig sikker på fremover i tiden også.. :P

Men om jeg hadde fått samboer, giftet meg eller noe, og allergien hadde sneket seg opp på han, så ville jeg jaggu prøvd myyyyyye rart før noen av dem hadde røket ut. Vasking av bikkja, lufting av hus, hyppigere vasking av huset, flytte bikkja i en annen etg om natta, og UT på dagen, og medisinert dritten ut av mannfolket. Det SKULLE gått, hund er så viktig for meg.

Jeg tror det samme gjelder barn. Jeg ønsker meg overhodet ikke noe avlegger, men om uhellet skulle være ute og det kom en bylt, så ville jeg gjort MYE før bikkja røyk.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk er forskjellig... Fra jeg var bitteliten har jeg hatt et stort behov for å ha dyr i livet mitt.. de gir meg noe som ikke mennesker kan..

Jeg hadde en periode i livet med samboer, familie og venner men ingen dyr...det førte til en ganske alvorlig depresjon... Så ja, jeg ser på hunder som ganske livsnødvendige for meg.

Jeg har ikke barn selv, og vet da ikke hvordan det føles, men nå kan det tenkes at et fremtidig barn kan gi deg det samme (eller mer!) som hundene kan? Og at ting derfor vil endre seg?

For min egen del så er jeg i den "heldige" situasjonen at jeg er singel, og har ingen betenkeligheter med å spørre om allergier på første date om det skulle være nødvendig :P Om det skulle oppstå allergi underveis (hos mannen) så måtte man jo vurdert det, men om en eventuell unge reagerer kraftig så er det ingen tvil om at bikkja ryker, selv om det ville vært tungt. Helsa først!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg jo flyttet fra eks-samboeren min blant annet fordi det ble uaktuelt med ny hund, så utfallet er jeg rimelig sikker på fremover i tiden også.. :P

Men om jeg hadde fått samboer, giftet meg eller noe, og allergien hadde sneket seg opp på han, så ville jeg jaggu prøvd myyyyyye rart før noen av dem hadde røket ut. Vasking av bikkja, lufting av hus, hyppigere vasking av huset, flytte bikkja i en annen etg om natta, og UT på dagen, og medisinert dritten ut av mannfolket. Det SKULLE gått, hund er så viktig for meg.

Jeg tror det samme gjelder barn. Jeg ønsker meg overhodet ikke noe avlegger, men om uhellet skulle være ute og det kom en bylt, så ville jeg gjort MYE før bikkja røyk.

Godt å se at det ikke bare er meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært samboer i snart 12 år nå. Skulle han bli allergisk nå selv om vi ikke har barn. Så hadde såklart dyra måtte dra, de betyr nesten alt for meg, jeg aner ikke hvordan jeg skulle klart meg uten dem igrunn. Men jeg vet jeg ikke ville klart meg uten min samboer, han betyr mer for meg enn dyrene . Han hadde nok selv valgt å prøve å medisnere osv om han ble det siden dyr er så viktig for ham også, men hadde ikke det funka så hadde vi ikke hatt dyr, uansett hvor vanskelig det hadde vært. Han er jo mannen i mitt liv og de vokser ikke på trær, så ville ikke kasta vekk årevis med kjærlighet pga en hund eller fire.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden hundene er så avgjørene for min lykke i livet så ville samboeren ha flyttet om han blir allergisk, det er han fullt klar over. Hundene mine er fullverdige familiemedlemer og jeg kommer aldri til å gi dem fra meg...selv ikke om jeg fikk en unge som var allergisk, da hadde jeg brukt petacleanse, luftrenser maskiner, allergi medisiner i unge og hyppig renhold..

Hundene mine blir, uansett!

Å skulle forutse hva man ville gjøre hvis man fikk et allergisk barn når man ikke har barn blir litt som å skulle forutse hvordan man reagerer i krig, jordskjelv etc. Du aner bare ikke.

For meg ble bikkja veldig ubetydelig til tross for at han hadde vært det aller aller viktigste i livet mitt frem til da.

Loke er fortsatt dypt savnet og dypt elsket, men når ungen din ligger på sykehus med pusteproblemer og hverken intens vasking eller petal cleanse hjelper (medisiner utgikk, jeg tror det er få foreldre som medisinerer små babyer i mot legens anbefalinger ) så blir virkeligheten litt mer virkelig. Og svart/ hvitt.

Jeg tror faktisk det er få foreldre som bevisst velger å la barna bli syke ( for resten av livet sannsynligvis) bare for at de skal få ha hund. Noen finnes sikkert, og mulig du hadde blitt en av de, men det kan du umulig vite noe om før du er i situasjonen,

Jeg vet hva jeg ville svart for 3 år siden " jeg skal aldri ha barn og en kjæreste som ikke tåler hund er uaktuelt" :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg har kommet på etter å ha lest denne diskusjonen, er at jeg ikke kunne hatt hund om den ikke kunne være sammen med meg. Dvs at om jeg måtte ha kennelbygg, så ville jeg ikke hatt hund. For meg så er en stor del av hundeholdet nettopp det å ha de rundt meg. Ikke nødvendigvis på soverommet, men jeg liker å ha de hos meg i sofaen f.eks. Hvor irriterende det enn kan være til tider med hunder som går i beina på meg når jeg lager mat eller tusler etter meg på badet osv, så blir det veldig stille her når de ikke er her :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid tenkt at jeg aldri skulle bli sammen med en med allergi, eller om allergien ikke viste seg før vi var sammen/hadde vært sammen en stund, hadde jeg ikke villet være i det forholdet mer. Men, etter at jeg ble sammen med gubben for litt over et år siden, så har jeg nok ombestemt meg litt. Han er heldigvis ikke allergisk, men om han plutselig skulle blitt det, så hadde nok Laika måtte flytte til mine foreldre (ganske sikker på de hadde tatt gladelig i mot henne), om ikke de kunne hatt henne hadde hun nok blitt avlivet. Ikke noe hund å omplassere føler jeg.

Men, jeg tenker også at det kanskje er en lur ting å ikke bli sammen med en med allergi i det hele tatt, om du vil beholde hund. Lettere når det ikke er noe særlig med følelser. Typen er såpass viktig for meg at jeg hadde heller gitt fra meg hunden enn han, men jeg hadde nok prøvd å finne alternativer. Om Laika da hadde blitt boende hos mine foreldre hadde det vært flott, fordi jeg fremdeles kunne hatt godt forhold til henne.

Angående barn tenker jeg det samme. Barna kommer først, vil jeg si. Jeg ville ikke latt dem gå rundt syke pga. mine interesser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåer heldigvis ikke typen allergisk, og han blir neppe det heller sånn helt uten videre, men om han ble det ville det nok blitt mange tiltak for at det skulle ordne seg. Og slik tilfellet er nå så kom bikkja mi inn i livet mitt før han, og hadde det ikke vært for bikkja hadde jeg ikke levd nå, så om det skulle skje og absolutt ingenting av det lot seg gjøre, så hadde det vært han som hadde ryki faktisk!

Men uansett så er rasen min en slik rase som kan bo ute, så i verste fall ville det vært en mulighet! Dog ejg hadde nok tilbringt mer tid med bikkja enn med typen da :P

Unger er ikke et tema for meg så der trenger jeg ikke tenke noe på hva som evt må gjøres!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her hadde nok hundene flyttet ut på kennel/hunderom med utegård. Jeg er ikke avhengig av å ha hund i sofaen eller tuslende rundt meg til enhver tid (også hadde jeg neppe fått alle hundene mine omplassert, og det siste alternativet er ikke et alternativ rett og slett) :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har kjæresten hund selv, så allergi er vel tvilsomt at skal dukke opp.

Så får man bare håpe at evt barn ikke blir allergiske.

Enig med flere, å ha hundene i kennelbygg er ikke noe for meg (eller hundene). Litt av gleden ved å ha hund er jo å være sammen med de. Men der er vi mennesker ulike. Jeg vet at jeg ville gått rundt med konstant dårlig samvittighet for hundene om de måtte bo i kennelbygg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at jeg ville vært mye mer aktiv med hundene hvis de hadde bodd i eget bygg, enn nå som de bor i stua. Fordi at de da rett og slett trenger mer omgang med oss. Hjemme ligger de mest iro, så om de gjør det på eget sted ser jeg ikke på som noe problem, så lenge de er vant og er flere hunder. Ville ikke latt 1 hund bo alene. Så kan man gjøre de "hjemmekoselig" der meg en sofa de kan ligge i, lys, teppe osv.

Men jeg håper virkelig at jeg slipper noen slike tiltak, for jeg trives best med hundene sammen med meg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis samboer blir allergisk så ville vi i første omgang satt i gang tiltak som ikke ha hunden på soverommert, mer rengjøring og lufting osv, samt utprøving av allergimedisin. Hvis dette ikke fungerer tilfredsillende, så vil hunden mest sannsynlig bli omplassert eller avlivd (vi er hjem nr 3, det holder kanskje).

Hvis min datter på 10 mnd blir allergisk så forsvinner hunden mest sannsynlig ut med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til barn.. Har man valgt å få barn, så får man ta det ansvaret og gjøre livet til ungen sin best mulig. Om så man selv må kutte ut hundeholdet.

Når det kommer til kjæreste/samboer/mann, og det er noe som kommer smygende over tid (hadde fyren vært tydelig allergisk i starten, så hadde det nok ikke blitt noe videre), så hadde jeg krevd at mye skulle prøves ut. Men om ikke noe fungerte, og jeg var i et godt og stabilt forhold, så tror jeg nok muligens hundene måtte ha gått, desverre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har puddel og allergisk samboer. Typisk meg å havne i en sånn situasjon da. Det går litt opp og ned med den allergien, han er jo allergisk mot både ditt og datt, så det kan hende det forverrer seg nå som vi (omsider) har fått litt pollen her. Ja, også passer vi to pudler til nå om dagen, det trenger man jo ikke å gjøre når man har en sånn allergiker. Jaja, vi får se hvordan det fyker av. Petal Cleanse på puddelen, oppgradering av husvasken, endring av medisiner. Krysser fingre. Planlegger kennelbygg kanskje. Hæhæ. Men hvordan skulle liksomd det ha fungert. Da ville jeg hatt tjue hunder, tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...