Hvis noen i familie/kjæresten blir allergisk

[Mud]

Åh, jeg droppa ikke mannen pga bikkja. Jeg droppa mannen pga mannen.

*signerer*

:lol:

[soelvd]

Det blir helt anderledes, for da går det ut over barnet. Jeg har aldri vært i et forhold som er viktigere enn dyrene mine, en allergisk mann har ikke blitt vurdert her en gang. Hvis det finnes noe slikt som en 'mann i mitt liv' og jeg hadde dyr og han plutselig ble allergisk aner jeg ikke hvordan jeg ville reagert. Sannsynligvis ville jeg vasket hunder og hus så ofte som mulig, holdt hundene mer adskilt fra oss og bedt han ta medisiner

Ja, jeg tenker jo at jeg ville aldri funnet en mann som var allergisk når jeg ble sammen med han. Aldri. Mannen her ville ikke ha hund. Da var jeg ganske klar i talen (flytta gjennom halve landet til han) "jeg flytter til deg jeg, men kun om jeg kan ta med meg bikkja. Hvis ikke kommer jeg ikke, et liv uten hund er ikke aktuelt". Det var før jeg faktisk hadde kjøpt Fanta, så jeg hadde ingen hund jeg davar knytta til. Men det blir noe helt annet om han NÅ skulle blitt allergisk. Da hadde nok bikkja reist, for et liv uten han kan jeg ikke se for meg. Da er det lettere å se for seg et liv uten Monti (æsj, ekkelt bare å si det).

MEN. Jeg vet han er glad i bikkja og vet veldig godt hvor mye bikkja betyr for meg, han hadde gjort alt som stod i sin makt for å gjøre det bedre/finne løsninger. Og hadde han ikke gjort det, vel, da kjenner han meg ikke så godt som han burde/bryr seg ikke nok om meg og da hadde nok han havna på hue ut.

[soelvd]

Åh, jeg droppa ikke mannen pga bikkja. Jeg droppa mannen pga mannen.

Det er jo en HELT annen problemstilling. Allergi for enkelte mannfolk kjenner jeg meg i alle fall godt hjemme i

[Turb]

Jeg er allergisk mot alt mellom himmel og jord, men lever fint med hund - er heldigvis ikke allergisk mot hund da. Jeg tar medisiner hver dag hele året, men tar om kvelden så da spiller det ikke så stor rolle om jeg blir trött - tar man depot tabletter varer effekten lenge - om våren må jeg doble alt av medisiner pga pollen.

Det som har hjulpet meg veldig og som jeg kan anbefale er luftrensere. Merker en klar forskjell på inneklima ved å ha luftrenser hjemme. Jeg har en på soverommet og det gjör luften der inne så mye bedre. Anbefaler det veldig! Det gjör at det blir mindre stöv som flyr i luften og kvaliteten på luften blir bedre. PS Har også hört at petalcleanse kan hjelpe...

Medisiner blir noe du venner deg til å leve med og bivirkninger som trötthet avtar om man går på tablettene over tid - kroppen venner seg til dem... Lykke til med hundehold og samboer - håper dere finner en god lösning.

[Castella]

Siden hundene er så avgjørene for min lykke i livet så ville samboeren ha flyttet om han blir allergisk, det er han fullt klar over. Hundene mine er fullverdige familiemedlemer og jeg kommer aldri til å gi dem fra meg...selv ikke om jeg fikk en unge som var allergisk, da hadde jeg brukt petacleanse, luftrenser maskiner, allergi medisiner i unge og hyppig renhold..

Hundene mine blir, uansett!

[soelvd]

Siden hundene er så avgjørene for min lykke i livet så ville samboeren ha flyttet om han blir allergisk, det er han fullt klar over. Hundene mine er fullverdige familiemedlemer og jeg kommer aldri til å gi dem fra meg...selv ikke om jeg fikk en unge som var allergisk, da hadde jeg brukt petacleanse, luftrenser maskiner, allergi medisiner i unge og hyppig renhold..

Hundene mine blir, uansett!

Skjønner meg ikke på folk, jeg For meg er kjæresten, samboeren og forloveden min også avgjørende for min lykke i livet og et fullverdig familiemedlem.

[Castella]

Skjønner meg ikke på folk, jeg For meg er kjæresten, samboeren og forloveden min også avgjørende for min lykke i livet og et fullverdig familiemedlem.

Folk er forskjellig... Fra jeg var bitteliten har jeg hatt et stort behov for å ha dyr i livet mitt.. de gir meg noe som ikke mennesker kan..

Jeg hadde en periode i livet med samboer, familie og venner men ingen dyr...det førte til en ganske alvorlig depresjon... Så ja, jeg ser på hunder som ganske livsnødvendige for meg.

[soelvd]

Folk er forskjellig... Fra jeg var bitteliten har jeg hatt et stort behov for å ha dyr i livet mitt.. de gir meg noe som ikke mennesker kan..

Jeg hadde en periode i livet med samboer, familie og venner men ingen dyr...det førte til en ganske alvorlig depresjon... Så ja, jeg ser på hunder som ganske livsnødvendige for meg.

Joda, mennesker er forskjellige. Jeg har også alltid vært langt over gjennomsnittet interessert i dyr. Og jeg er nok godt over gjennomsnittet interessert. Og jeg elsker virkelig den bikkja. Men jeg klarer ikke sette han over et menneske, rett og slett. Han gir meg noe bikkja ikke gir meg (høhø, ikke sånn). Selv om bikkja gjør det samme kan det liksom ikke veie opp.

Men nå burde jeg ikke egentlig være det, vi er jo tross alt på et hundeforum med over gjennomsnittet interesserte folk, men jeg må si det overrasker meg at så mange ville valgt hunden over kjæresten/samboeren. For samma hvor mye jeg elsker hunden elsker jeg mannen mye mer....

Men ja, folk er forskjellige. Takk og lov for det

[Artemis]

jeg kommer aldri til å gi dem fra meg...selv ikke om jeg fikk en unge som var allergisk, da hadde jeg brukt petacleanse, luftrenser maskiner, allergi medisiner i unge og hyppig renhold...

Det er jo greit å si nå, og forhåpentligvis vil du jo aldri komme i den problemstillingen, men hva gjør man når petal cleanse, luftrensemaskiner, allergimedisiner og hyppig renhold ikke er nok? Når barnet fremdeles har problemer med å puste, har utslett over hele kroppen og ikke klarer å slutte å grine på grunn av ubehagene? Ja, da blir man kanskje nødt til å tenke annerledes.

Uansett er det jo fryktelig vanskelig å si bombastisk hva man gjør før man kommer i den situasjonen. Allergi kan være så mangt. Det er jo lettere å holde på hundene når du kommer unna med kløe og svie i øynene, men kanskje ikke så greit når du våkner om natten fordi du har problemer med å puste.

[Castella]

Det er jo greit å si nå, og forhåpentligvis vil du jo aldri komme i den problemstillingen, men hva gjør man når petal cleanse, luftrensemaskiner, allergimedisiner og hyppig renhold ikke er nok? Når barnet fremdeles har problemer med å puste, har utslett over hele kroppen og ikke klarer å slutte å grine på grunn av ubehagene? Ja, da blir man kanskje nødt til å tenke annerledes.

Uansett er det jo fryktelig vanskelig å si bombastisk hva man gjør før man kommer i den situasjonen. Allergi kan være så mangt. Det er jo lettere å holde på hundene når du kommer unna med kløe og svie i øynene, men kanskje ikke så greit når du våkner om natten fordi du har problemer med å puste.

Nei, og dette er grunnen til at jeg vurderer å ikke få barn, rett og slett pga den risikoen...

Men jeg tenker at vil man nok, så finnes det løsninger....

[LittleLight]

Nå har jeg jo flyttet fra eks-samboeren min blant annet fordi det ble uaktuelt med ny hund, så utfallet er jeg rimelig sikker på fremover i tiden også..

Men om jeg hadde fått samboer, giftet meg eller noe, og allergien hadde sneket seg opp på han, så ville jeg jaggu prøvd myyyyyye rart før noen av dem hadde røket ut. Vasking av bikkja, lufting av hus, hyppigere vasking av huset, flytte bikkja i en annen etg om natta, og UT på dagen, og medisinert dritten ut av mannfolket. Det SKULLE gått, hund er så viktig for meg.

Jeg tror det samme gjelder barn. Jeg ønsker meg overhodet ikke noe avlegger, men om uhellet skulle være ute og det kom en bylt, så ville jeg gjort MYE før bikkja røyk.

[marjea]

Folk er forskjellig... Fra jeg var bitteliten har jeg hatt et stort behov for å ha dyr i livet mitt.. de gir meg noe som ikke mennesker kan..

Jeg hadde en periode i livet med samboer, familie og venner men ingen dyr...det førte til en ganske alvorlig depresjon... Så ja, jeg ser på hunder som ganske livsnødvendige for meg.

Jeg har ikke barn selv, og vet da ikke hvordan det føles, men nå kan det tenkes at et fremtidig barn kan gi deg det samme (eller mer!) som hundene kan? Og at ting derfor vil endre seg?

For min egen del så er jeg i den "heldige" situasjonen at jeg er singel, og har ingen betenkeligheter med å spørre om allergier på første date om det skulle være nødvendig Om det skulle oppstå allergi underveis (hos mannen) så måtte man jo vurdert det, men om en eventuell unge reagerer kraftig så er det ingen tvil om at bikkja ryker, selv om det ville vært tungt. Helsa først!

[Castella]

Nå har jeg jo flyttet fra eks-samboeren min blant annet fordi det ble uaktuelt med ny hund, så utfallet er jeg rimelig sikker på fremover i tiden også..

Men om jeg hadde fått samboer, giftet meg eller noe, og allergien hadde sneket seg opp på han, så ville jeg jaggu prøvd myyyyyye rart før noen av dem hadde røket ut. Vasking av bikkja, lufting av hus, hyppigere vasking av huset, flytte bikkja i en annen etg om natta, og UT på dagen, og medisinert dritten ut av mannfolket. Det SKULLE gått, hund er så viktig for meg.

Jeg tror det samme gjelder barn. Jeg ønsker meg overhodet ikke noe avlegger, men om uhellet skulle være ute og det kom en bylt, så ville jeg gjort MYE før bikkja røyk.

Godt å se at det ikke bare er meg

[Ara]

Jeg har vært samboer i snart 12 år nå. Skulle han bli allergisk nå selv om vi ikke har barn. Så hadde såklart dyra måtte dra, de betyr nesten alt for meg, jeg aner ikke hvordan jeg skulle klart meg uten dem igrunn. Men jeg vet jeg ikke ville klart meg uten min samboer, han betyr mer for meg enn dyrene . Han hadde nok selv valgt å prøve å medisnere osv om han ble det siden dyr er så viktig for ham også, men hadde ikke det funka så hadde vi ikke hatt dyr, uansett hvor vanskelig det hadde vært. Han er jo mannen i mitt liv og de vokser ikke på trær, så ville ikke kasta vekk årevis med kjærlighet pga en hund eller fire.

[Mud]

Siden hundene er så avgjørene for min lykke i livet så ville samboeren ha flyttet om han blir allergisk, det er han fullt klar over. Hundene mine er fullverdige familiemedlemer og jeg kommer aldri til å gi dem fra meg...selv ikke om jeg fikk en unge som var allergisk, da hadde jeg brukt petacleanse, luftrenser maskiner, allergi medisiner i unge og hyppig renhold..

Hundene mine blir, uansett!

Å skulle forutse hva man ville gjøre hvis man fikk et allergisk barn når man ikke har barn blir litt som å skulle forutse hvordan man reagerer i krig, jordskjelv etc. Du aner bare ikke.

For meg ble bikkja veldig ubetydelig til tross for at han hadde vært det aller aller viktigste i livet mitt frem til da.

Loke er fortsatt dypt savnet og dypt elsket, men når ungen din ligger på sykehus med pusteproblemer og hverken intens vasking eller petal cleanse hjelper (medisiner utgikk, jeg tror det er få foreldre som medisinerer små babyer i mot legens anbefalinger ) så blir virkeligheten litt mer virkelig. Og svart/ hvitt.

Jeg tror faktisk det er få foreldre som bevisst velger å la barna bli syke ( for resten av livet sannsynligvis) bare for at de skal få ha hund. Noen finnes sikkert, og mulig du hadde blitt en av de, men det kan du umulig vite noe om før du er i situasjonen,

Jeg vet hva jeg ville svart for 3 år siden " jeg skal aldri ha barn og en kjæreste som ikke tåler hund er uaktuelt"

[Guest 2ne]

En ting jeg har kommet på etter å ha lest denne diskusjonen, er at jeg ikke kunne hatt hund om den ikke kunne være sammen med meg. Dvs at om jeg måtte ha kennelbygg, så ville jeg ikke hatt hund. For meg så er en stor del av hundeholdet nettopp det å ha de rundt meg. Ikke nødvendigvis på soverommet, men jeg liker å ha de hos meg i sofaen f.eks. Hvor irriterende det enn kan være til tider med hunder som går i beina på meg når jeg lager mat eller tusler etter meg på badet osv, så blir det veldig stille her når de ikke er her

[laikamor]

Jeg har alltid tenkt at jeg aldri skulle bli sammen med en med allergi, eller om allergien ikke viste seg før vi var sammen/hadde vært sammen en stund, hadde jeg ikke villet være i det forholdet mer. Men, etter at jeg ble sammen med gubben for litt over et år siden, så har jeg nok ombestemt meg litt. Han er heldigvis ikke allergisk, men om han plutselig skulle blitt det, så hadde nok Laika måtte flytte til mine foreldre (ganske sikker på de hadde tatt gladelig i mot henne), om ikke de kunne hatt henne hadde hun nok blitt avlivet. Ikke noe hund å omplassere føler jeg.

Men, jeg tenker også at det kanskje er en lur ting å ikke bli sammen med en med allergi i det hele tatt, om du vil beholde hund. Lettere når det ikke er noe særlig med følelser. Typen er såpass viktig for meg at jeg hadde heller gitt fra meg hunden enn han, men jeg hadde nok prøvd å finne alternativer. Om Laika da hadde blitt boende hos mine foreldre hadde det vært flott, fordi jeg fremdeles kunne hatt godt forhold til henne.

Angående barn tenker jeg det samme. Barna kommer først, vil jeg si. Jeg ville ikke latt dem gå rundt syke pga. mine interesser.

[AnnChristin]

Nåer heldigvis ikke typen allergisk, og han blir neppe det heller sånn helt uten videre, men om han ble det ville det nok blitt mange tiltak for at det skulle ordne seg. Og slik tilfellet er nå så kom bikkja mi inn i livet mitt før han, og hadde det ikke vært for bikkja hadde jeg ikke levd nå, så om det skulle skje og absolutt ingenting av det lot seg gjøre, så hadde det vært han som hadde ryki faktisk!

Men uansett så er rasen min en slik rase som kan bo ute, så i verste fall ville det vært en mulighet! Dog ejg hadde nok tilbringt mer tid med bikkja enn med typen da

Unger er ikke et tema for meg så der trenger jeg ikke tenke noe på hva som evt må gjøres!

[Benedicte]

Her hadde nok hundene flyttet ut på kennel/hunderom med utegård. Jeg er ikke avhengig av å ha hund i sofaen eller tuslende rundt meg til enhver tid (også hadde jeg neppe fått alle hundene mine omplassert, og det siste alternativet er ikke et alternativ rett og slett)

[MonicaT]

Nå har kjæresten hund selv, så allergi er vel tvilsomt at skal dukke opp.

Så får man bare håpe at evt barn ikke blir allergiske.

Enig med flere, å ha hundene i kennelbygg er ikke noe for meg (eller hundene). Litt av gleden ved å ha hund er jo å være sammen med de. Men der er vi mennesker ulike. Jeg vet at jeg ville gått rundt med konstant dårlig samvittighet for hundene om de måtte bo i kennelbygg.

[Djervekvinnen]

Jeg tror at jeg ville vært mye mer aktiv med hundene hvis de hadde bodd i eget bygg, enn nå som de bor i stua. Fordi at de da rett og slett trenger mer omgang med oss. Hjemme ligger de mest iro, så om de gjør det på eget sted ser jeg ikke på som noe problem, så lenge de er vant og er flere hunder. Ville ikke latt 1 hund bo alene. Så kan man gjøre de "hjemmekoselig" der meg en sofa de kan ligge i, lys, teppe osv.

Men jeg håper virkelig at jeg slipper noen slike tiltak, for jeg trives best med hundene sammen med meg.

[ELH]

Hvis samboer blir allergisk så ville vi i første omgang satt i gang tiltak som ikke ha hunden på soverommert, mer rengjøring og lufting osv, samt utprøving av allergimedisin. Hvis dette ikke fungerer tilfredsillende, så vil hunden mest sannsynlig bli omplassert eller avlivd (vi er hjem nr 3, det holder kanskje).

Hvis min datter på 10 mnd blir allergisk så forsvinner hunden mest sannsynlig ut med en gang.

[Wanderlust]

Når det kommer til barn.. Har man valgt å få barn, så får man ta det ansvaret og gjøre livet til ungen sin best mulig. Om så man selv må kutte ut hundeholdet.

Når det kommer til kjæreste/samboer/mann, og det er noe som kommer smygende over tid (hadde fyren vært tydelig allergisk i starten, så hadde det nok ikke blitt noe videre), så hadde jeg krevd at mye skulle prøves ut. Men om ikke noe fungerte, og jeg var i et godt og stabilt forhold, så tror jeg nok muligens hundene måtte ha gått, desverre.

[Hilde&Lotte]

Jeg har puddel og allergisk samboer. Typisk meg å havne i en sånn situasjon da. Det går litt opp og ned med den allergien, han er jo allergisk mot både ditt og datt, så det kan hende det forverrer seg nå som vi (omsider) har fått litt pollen her. Ja, også passer vi to pudler til nå om dagen, det trenger man jo ikke å gjøre når man har en sånn allergiker. Jaja, vi får se hvordan det fyker av. Petal Cleanse på puddelen, oppgradering av husvasken, endring av medisiner. Krysser fingre. Planlegger kennelbygg kanskje. Hæhæ. Men hvordan skulle liksomd det ha fungert. Da ville jeg hatt tjue hunder, tror jeg.

[Wednesday]

Jeg hadde allergisk samboer da jeg kjøpte hunden min. Vi hadde hunden på prøve i ca en uke for å teste allergien, og eksen reagerte såvidt... For å være ærlig var ikke det forholdet særlig bra, og jeg hadde nok allerede bestemt meg for at jeg skulle kjøpe hunden uansett reaksjon Han jeg bor sammen med nå er heldigvis ikke allergisk, og om han skulle bli det, ville nok valget blitt en del vanskeligere. Jeg vil beholde både han og hundene! Basenjier kan absolutt ikke bo ute, og jeg vil uansett ha hundene nær meg. Så da måtte nok samboeren tatt medisiner e.l. Vi måtte nok bare funnet en løsning. Vi har ikke barn, og om vi får, må vi bare håpe de ikke er allergiske! Det hadde vært vanskelig... Men barns helse må bare komme først...