Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis noen i familie/kjæresten blir allergisk


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Hva er dine tanker om hundeallergi og forhold? Hvis du er sammen med noen som blir allergisk, hva tenker du da? Hvilke muligheter ville du ha sett etter, eller er eneste løsning å avvikle hundeholdet? Eller kunne du tenke deg å avvikle forholdet istedet? Jeg har hørt noen si at kjæresten må gå, kontra hundene, men hva hvis det er barn som blir allergisk? Ja eller noen i familien?

Jeg skal ærlig innrømme at jeg er veldig redd for å måtte kvitte meg meg hund pga samboeren. Han har allergi (men for mye rart). Han har alltid hintet frempå at hund kan bli et problem, men har liksom fortrengt tanken. Jeg vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten hund. det er min største interesse, hunden er min trofaste venn som holder meg med selskap (har ikke så mange venner), jeg får trim pga hund, jeg har et sosialt liv, jeg føler at jeg har noe jeg brenner for og noe som gir meg så mye i hverdagen. Jeg har framtidsplaner og drømmer som involverer hund. Så uten dette, ja da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.. (ja jeg er fullt klar over at det finns et liv uten hund og at hunder ikke er alt, men for meg betyr det ganske mye)

Det er ikke mange her på forumet som har måtte avvikle hundeholdet (er vel bare Loke jeg vet om?) Men hvis det er fler, eller vet om noen, hvordan har avviklingen gått?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hva hun sier! Jeg er kynisk: Alle forhold ryker så jeg hadde ikke ofret hundene for noe som erfaringsvis kommer til å gå i grøfta åkkesom.

Jeg hadde ikke kvittet meg med hundene for en kjæreste, men for barnet blir det helt anderledes. Jeg klarer meg helt fint uten hund i de ca 18 årene Ask bor hjemme. Når han blir tenåring skal han få v

Sorry, Fyda, du er verdens kuleste bikkje og en evig kilde til latter og glede. Men om du gjør mannen eller barnet sykt, så må du dessverre flytte. Trist hadde det vært, veldig trist også, men ikke et

Jeg blir allergisk mot mine sålenge det spirer og gror ute (kryssallergi). Mamma er allergisk hele året men vi har nesten alltid hatt hund. Blir ikke ekstremt dårlig men kjenner det hver morgen osv. Men jrg tar jo uansett allergimedisiner hver dag. En lege prøvde å si jrg skulle kvitte meg med de men det må de lengre ut på jordet med. Derimot min venninne har en samboer som er mer allergisk enn meg ol. De gikk over til pudler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min samboer tok aldri medisin før, selv med hund(er) i hus, men etter at vi flyttet inn i vårt hus vi har nå, må ha ta medisin daglig. Jeg er bombesikker på at det er pga dårlig inneklima (jeg som ikke er allergisk kjenner at det er dårlig klima inne). Han reagerer jo på husstøvmidd, støv og gress, har astma og har utslag på hund. Men jeg føler at han gir hunden(e) mer "skyld" enn nødvendig, pga det man har lagt merke til gjennom årene. Men eneste mulighet er jo omfattende testing. Men mannfolk og leger, gah..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min samboer tok aldri medisin før, selv med hund(er) i hus, men etter at vi flyttet inn i vårt hus vi har nå, må ha ta medisin daglig. Jeg er bombesikker på at det er pga dårlig inneklima (jeg som ikke er allergisk kjenner at det er dårlig klima inne). Han reagerer jo på husstøvmidd, støv og gress, har astma og har utslag på hund. Men jeg føler at han gir hunden(e) mer "skyld" enn nødvendig, pga det man har lagt merke til gjennom årene. Men eneste mulighet er jo omfattende testing. Men mannfolk og leger, gah..

sover de på soverommet?

Jeg blir mye mer tettere om de sover der :whistle: men så er jeg svak og lar de ligge der da. Som sagt blir jo jeg mest tett om natta, så lufter godt på soverommet og prøver å være streng med å ha de på gulvet.

men han kan jo reagere på pels, spytt,flass you name it.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene ryker, uten tvil. Det hadde vært trist, men ikke noe å lure på i det hele tatt. Om samboeren skulle bli allergisk nå, måtte vi omplassert biskene. Kanskje vi på sikt hadde prøvd oss på en allergivennlig rase, men med vissheten om at allergikere blir verre av å utsettes for allergener, så skulle jeg vært ganske sikker på at det ville gå bra. Kan ikke tenke meg hvor trist det hadde vært å få en herlig puddel i hus, for så å måtte omplassere igjen etter noen måneder eller ett år, igjen pga allergi..

Har tenkt litt på det i det siste med baby på vei, og mye allergi i familien. Jeg håper inderlig hun ikke blir allergisk mot hund *bank i bordet* :) Men om hun gjør det skal hundene selvfølgelig ut. Mine interesser og kjærlighet til hundene kommer langt bak i rekka i forhold til barnets helse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst så kan dere finne ut HVOR allergisk samboeren din er. Er det bare i grenseland, eller har han store utslag.

Ikke er det snakk om omfattende testing heller. Han kan ta en blodprøve som viser hvor mye han reagerer på hund.

Jeg har selv testet slik, og fikk vite at jeg ikke hadde allergi mot hund, men hadde utslag i grenseland (lave utslag) på hest og katt.

(grunnen til at jeg testet, var at vi planla å kjøpe hund).

Jeg er allergisk mot hest, men driver med hest selvom. Jeg tar allergitabeletter i røyteperioden, og børster da hesten ute. Utenom røyteperioden så merker jeg ikke noe.

Jeg vil si at om samboeren din går med på det, så kan han jo prøve om ikke annet. Men da er det snakk om å prøve over tid, og ikke bare noen uker/måneder, og prøve med forskjellige allergimedisiner.

Så får dere ta forhåndsregler som å støvsuge ofte, børste ute i røyteperioder etc.

Så dette med at barn blir allergisk, den synes jeg er litt verre.

Voksne kan ta medisiner, og de kan si ifra at dette ikke går.

Barn kan få mer skyldfølelse om mor eller far må gi opp noe de elsker, pga at barnet får allergi.

Og skal man utsette barn for langvarig behandling med allergimedisin, om det er husets kjæredyr som er årsaken?

Også her igjen; så er mengde reaksjon og type reaksjon en del av avgjørelsen.

Ingen kan vel si noe sikkert før man står i situasjonen selv...

Hundene ryker, uten tvil. Det hadde vært trist, men ikke noe å lure på i det hele tatt. Om samboeren skulle bli allergisk nå, måtte vi omplassert biskene. Kanskje vi på sikt hadde prøvd oss på en allergivennlig rase, men med vissheten om at allergikere blir verre av å utsettes for allergener, så skulle jeg vært ganske sikker på at det ville gå bra. Kan ikke tenke meg hvor trist det hadde vært å få en herlig puddel i hus, for så å måtte omplassere igjen etter noen måneder eller ett år, igjen pga allergi..

Har tenkt litt på det i det siste med baby på vei, og mye allergi i familien. Jeg håper inderlig hun ikke blir allergisk mot hund *bank i bordet* :) Men om hun gjør det skal hundene selvfølgelig ut. Mine interesser og kjærlighet til hundene kommer langt bak i rekka i forhold til barnets helse.

Det er faktisk ikke helt korrekt det.

Jeg har ikke blitt verre over årene jeg har drevet med hest, til tross for at jeg utsettes for disse hver dag :)

Kjæresten til svigersøsteren min er også allergisk mot hest, og da hun har hesten min på halvfor, så har han blitt utsatt for disse allergenene de siste årene. Han var verre før enn enn han er nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også å bytte allergimedisiner kan være vidunderlig. Jeg er ekstremt allergisk mot høy og jeg sovnet jo av medisinene til slutt. Nå har jeg gått over på telfast og avamys spray og er plutselig et nytt menneske, ikke sovner jeg, ikke får jeg noen bivirkninger.

Også har man også kortison injeksjon som jeg begynte med for 4-5 år siden. Det gjorde meg også til et nytt menneske :P taes hver 3måned elns, da trenger jeg bare såvidt ta nesespray til daglig på sommeren og kanskje en tabelett. Så er jo mange valg her med medisiner. Blir man fortsatt tett og dårlig om man tar medisiner har man tatt feil for den personen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er faktisk ikke helt korrekt det.

Jeg har ikke blitt verre over årene jeg har drevet med hest, til tross for at jeg utsettes for disse hver dag :)

Kjæresten til svigersøsteren min er også allergisk mot hest, og da hun har hesten min på halvfor, så har han blitt utsatt for disse allergenene de siste årene. Han var verre før enn enn han er nå.

Nei det er selvfølgelig individuelle forskjeller på det, men jeg hadde ikke tatt sjansen på å ta inn et nytt familiemedlem når det var allergi i huset. Behandling av allergi er først og fremst å unngå det man er allergisk mot.

NAAFs fakta om allergi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg hadde vel først begynt med forholdsregler.

Altså sjekket huset for fuktskader, Er det ikke endel pollen i år med denne måten som vøret har vært med først varmt også vått .

Så hadde jeg gjort mye for ofte rengjøring og holde hundene borte fra soverommet og sofa

HAdde jeg hatt mulighet så hadde jeg også bygd hundegård som hundene kunne være i når vi var på jobb. Alt for å minske allergene rundt i huset og ha et trivlig hundehold.

Så måtte sambo gått gjennom medisiner og akupunktur for å se om det ble noe bedring.

Før jeg hadde tatt noen avgjørelse

Hadde det vært barn så hadde hundene gått ut fort for å skape ro runt barnets allergi og håpe at barnet vokser det av seg til det blir voksen

Resten av familie så hadde det blitt mye rengjøring og holde hunden vekk når de var på besøk

Tror det hadde blitt noe på denne måten hvis ikke det hadde blitt noe ekstrem allergi da kommer jo altid ann på hvor sterk allergien er

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er selvfølgelig individuelle forskjeller på det, men jeg hadde ikke tatt sjansen på å ta inn et nytt familiemedlem når det var allergi i huset. Behandling av allergi er først og fremst å unngå det man er allergisk mot.

NAAFs fakta om allergi

Her var det jo ikke snakk om å kjøpe hund når man vet at noen er allergisk, men når man allerede har hund og hvordan man forholder seg til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde gjort alt jeg kunne og som stod i min makt for å komme rundt det på et vis. Tabletter, behandlinger, flytte til et sted med bedre inneklima, o.l. Men hadde ingenting nyttet? Vel, da hadde nok Monti reist og mannen blitt. Sånn er det bare.

Ang inneklima siden du nevner det. Jeg har ekstrem (ja, det var det som stod i arket fra legen :lol:) husstøvallergi. Jeg kan ikke tørke det minste støv uten å ligge rett ut et par timer etterpå. Når vi nå flytta til en ny leilighet (stod ferdig i 2010) med ventilasjonsanlegg i alle rom har jeg merket en enorm forskjell. Jeg er mindre forkjøla, mindre tett i nesa, etc. Besøk som kommer hit kommenterer også at det er en utrolig frisk luft inne hos oss - selv på vinteren når alle vinduer er lukket. Så ja, det tror jeg så absolutt ha noe å si.

Edit: legger til litt til. Mamma og pappa er allergiske mot hund. Jeg snakka mye med de før jeg kjøpte Fanta. De jobber seg rundt det, tar piller og klager veldig lite selv om jeg vet de er litt plaget. Men de var veldig klare på at de vet hvor viktig det er for meg med hund (de kjøpte seg jo plutselig hund selv når jeg kjøpte Fanta :P ). Min samboers svigebror er også allergisk. Monti er selvsagt aldri med dit og skal vi alle til svigers feks så finner vi pass til Monti. Funker, det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det jo ikke snakk om å kjøpe hund når man vet at noen er allergisk, men når man allerede har hund og hvordan man forholder seg til det.

Ja, men det var i forhold til om vi eventuelt ville tørre å prøve oss på en "allergivennlig" rase at jeg skrev det :)

Kanskje vi på sikt hadde prøvd oss på en allergivennlig rase, men med vissheten om at allergikere blir verre av å utsettes for allergener, så skulle jeg vært ganske sikker på at det ville gå bra. Kan ikke tenke meg hvor trist det hadde vært å få en herlig puddel i hus, for så å måtte omplassere igjen etter noen måneder eller ett år, igjen pga allergi..

Forøvrig skulle vi jo vært helt sikre på at det var hundeallergi, og at enkle tiltak ikke hadde vært tilstrekkelig dersom samboeren hadde fått allergi. Med et barn hadde jeg vært mindre tilbøyelig til å teste ting tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden ligger på eget hunderom, har aldri hatt hund inne på soverommet, heller ikke i møbler. Hadde hund i 5-6 år før vi flyttet dit vi bor nå, og før den tid hadde han ingen plager med hund. Nå er det mye værre. Skulle nok helt klart å ha fått sjekket ut inneklimaet på noe vis. Jeg flytter gladelig enn å miste hund (altså at vi sammen flytter), men vi har ingen sjangs til å kjøpe hus nå. Det koster jo veldig mye med nytt hus, og leie av nye boliger finns ikke her i vårt område. Tenkte at man kunne få innstallert vifter og renseanlegg i huset, prøve å gjøre noe med det man har.

I hele fjor klippet jeg plenen, men det ble ingen bedring/forværring for hans del, det er liksom jevnt hele året, selv om vinteren. Jeg prøver å fortelle han at vi må vaske ofte og sånn, men jeg orker ikke å gjøre alt dette alene, når det er hans problem. innsatsen burde gå begge veier. Så derfor blir jeg fustrert over viljen til å virkelig ordne på ting og sånn, istedet for å bare si at det er hunden. Jeg har lyst på en til hund, men det er da han blir uenig pga allergien. Men han var jo verken værre eller bedre når vi hadde to.

Han er allergisk for katt, men den reaksjonen kommer umiddelbart, (får ikke puste og nyser) Slik har det vært siden jeg møtte han.

ååh så vanskelig dette! husk møter dere noen nye, så få allergitest på forhånd! :P Sparer dere for mye fustrasjon. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da må hundene flytte ut i hundehus el.l. i tillegg at den allergiske må den som er allergisk ta allergidempende medisiner om nødvendig.

Jeg har ikke kjæreste nå, og kommer kanskje aldri til å ha det igjen. Men min evt neste kjæreste må ikke være allergisk, for hundene ryker aldri. Ferdig snakka.

Jepp. Jeg er kynisk og jeg er egoistisk. Men jeg hadde ikke kvittet meg med hundene men hadde funnet en måte å få det til å fungere på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle nok helt klart å ha fått sjekket ut inneklimaet på noe vis. Jeg flytter gladelig enn å miste hund (altså at vi sammen flytter), men vi har ingen sjangs til å kjøpe hus nå. Det koster jo veldig mye med nytt hus, og leie av nye boliger finns ikke her i vårt område. Tenkte at man kunne få innstallert vifter og renseanlegg i huset, prøve å gjøre noe med det man har.

Snakk med Enova eller MycoTeam om de har noen innspill til hvordan privatpersoner kan teste inneklimaet. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva hvis barnet ditt hadde blitt allergisk Lill? Hvilke måter ville du ha prøve for å fått det til å fungere? Spør fordi jeg er nysgjerrig, og kanskje andre kan få tips hvis de kommer i lignende situasjon.

Jepp. Det hadde jeg. Om jeg så måtte bygget et kennelbygg i feks låven og eget område ute der hundene var, og hatt egen dusj der og egne klær om nødvendig. Fordi hundeholdet er for meg så veldig viktig, så veldig stor del av livet mitt at jeg tror jeg hadde sittet igjen med følelsen at jeg ikke hadde noe igjen. Det er helt uaktuelt å avvikle hundeholdet og oppdretterdrømmen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allergenet for hund og katt er to forskjellige, som om man ikke tåler katt, så trenger man ikke være allergisk for hund selvom.

Allergenet for katt og hest henger sammen (bare sånn for ordens skyld), så siden jeg er allergisk for hest så er jeg også allergisk mot katt. Men katt reagerer meg sterkere på enn hest

Men hund tåler jeg :) (og hest DRITER jeg i om jeg ikke tåler, for det SKAL jeg drive med. Men er nå bare meg selv det går utover da :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tenkt veldig mye på om datteren min hadde utviklet allergi, eller fremtidig barn. Og jeg føler meg som en elendig mor som tenker sånn, men jeg er ærlig om det ihvertfall. Har ikke noe med at jeg ikke elsker ungen/ungene mine men rett og slett at jeg ikke er villig til å gi slipp på det i livet mitt som jeg har gjort til en livstil. Jeg tror at jeg hadde angret om 30 år om jeg hadde kvittet meg med hundene, om hvorfor jeg ikke prøvde å få ting til å fungere og hvorfor jeg ikke jobbet hardere for det. Og det er uaktuelt å gå glipp av ting i dette livet, siden det er mest sannsynlig det eneste jeg livet jeg har :) "tenk hvis jeg hadde bare" "tenk om atte" er uaktuelt for meg har jeg funnet ut!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Allergenet for hund og katt er to forskjellige, som om man ikke tåler katt, så trenger man ikke være allergisk for hund selvom.

Allergenet for katt og hest henger sammen (bare sånn for ordens skyld), så siden jeg er allergisk for hest så er jeg også allergisk mot katt. Men katt reagerer meg sterkere på enn hest

Men hund tåler jeg :) (og hest DRITER jeg i om jeg ikke tåler, for det SKAL jeg drive med. Men er nå bare meg selv det går utover da :P )

Jeg tåler ikke hest og er omtrent like allergisk mot det som mot katt. Katta kan jeg knapt være borti før jeg får nyseanfall. Hesten kan jeg holde på med i timevis, merker ingenting. Men den store forskjellen der er vel at man er mye ute i frisk luft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om du har sjekket NAAF sin side? NAAf har gode råd om å bedre innklima: http://www.naaf.no/n...godt_inneklima/ Dårlig inneklima kan drastisk forverre astma og allergi så det er virkelig lurt å utrede.

Personlig er jeg en stor tilhenger av "egen helse eget ansvar" tankegangen - det er samboer som er plaget - han må være villig til å ta tak i problemet først og fremst. Det er et poeng at samboeren din går på de beste medisinene for han, og siden det kommer nye medisiner hele tiden burde han ta seg en tur til legen for å teste seg og evnt prøve ut nye midler. Men så klart, er han ikke villig til å ta ansvar for sin egen helse er det fint lite du kan gjøre - bortsett fra å flytte Nitro for en periode. En skikkelig rundvask av huset og et hundefritt miljø i ca 3 måneder burde gi en pekepinn på om det er Nitro han reagerer på, med mindre samboer er villig til å la seg teste hos legen.

Akupunktur og homeopati er det mange allergikere (meg selv inkludert) som har hatt veldig god effekt av og burde absolutt være verdt et forsøk. :)

EDIT: manglet noen ord

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...