Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder av forskjellige størrelser og biting


nero3
 Share

Recommended Posts

Hei! Jeg bare lurer på en ting jeg har tenkt lenge på.. Er det noen som vet hvordan det går når en kjempe liten hund og en stor leker sammen. Er dette mulig uten at den lille blir skadet? Si at f.eks en tsjekkisk rottehund og en rottweiler hadde fått leke sammen. Hadde det gått bra? Er bare noe jeg har tenkt lenge på, tilfelle min noen gang har muligheten til å leke med en veldig liten hund.

Men så er det min hund da, han er nå 11 måneder, og han biter fortsatt når han blir ivrig! Dette gjør også veldig vondt, og det var en periode han sluttet med det, men i det siste har han begynt igjen. Er dette normalt? Er det bare det at han har komt i puberteten og at dette vil gå over igjen? Han er jo så flink på alt aent ellers, er bare det at han kan bli veldig i 100 :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på hvor hensynsfull den store hunden er og hvor 'skjør' den lille hunden er.

Belgeren min fikk ikke leke med chi, italienske mynder etc. Jack russel terriere var ok. Han kunne lett bli voldsom og et lite feilskjær kan lett brekke ben. Jeg har sagt nei til flere småhundeiere som har spurt om hundene deres kunne leke med min. Han var snill som et lam, men kunne være klønete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en blandingshund på 2,5kg (str med en chihuahua) og en australian shepherd på 16kg. De leker veldig fint de to, men så har jo aussien vokst opp med "rotta" og vet hvordan hun vil behandles.

Nå i helga passer vi en BC valp, og Emma kjefter fælt på den fordi den ikke oppfører seg akkurat slik hun vil at den skal. Men hun har veldig grei kontroll på situasjonene selv, er bare når valpen er overtrøtt og har raptus at jeg må inn å guide dem litt. Ellers tar valpen beskjeder fra henne, og oppfører seg bedre. :)

Emma (rotta på 2,5kg) har hilst på hunder i alle størrelser, og er nok mer vant til store hunder enn små siden hun treffer oftere på de. Men hun liker ikke valper noe spesielt mye, siden de er så klumsete og labbete. Ofte tar de ikke beskjeder så godt heller, mens voksne hunder er det evig nok å løfte på leppa og lage et lite knurr til når de går over grensene hennes.

Aussien og BCvalpen leker heftig, river hverandre i pelsen og er helt krokodiller med hverandre.. Men når Emma og aussien leker, så er aussien veldig mye mer forsiktig med tennene og kroppen, og lar terrier-rotta ha styringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma's Coton har leika fritt saman med fleire store rasar, som blant anna Rottweiler og Schæfer. Det har alltid gått veldig bra, ho er jo liten nok til å smette mellom beina på dei når dei herja rundt :P Einaste negative opplevelsen var vel den gangen ein Flat vart litt for glad over at Dina kom ut i vatnet, så Flaten tok likså gjerne å smelte labben over haude på Dina og dytta ho ned og under stakkars, men alt gjekk bra då :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine får også leke med store hunder jeg kjenner, men klart - hvis en av dem blir tråkka på ved et uhell kan det få fatale følger. Det må man være klar over og villig til å ta sjansen på. Jeg lar dem bare få lov med noen få utvalgte.

Ang bitingen ville jeg ikke satset på at det går over av seg selv. Hvis han blir så giret at han biter må du lære deg å lese signalene på når dette kan inntreffe og avslutte før han får overslag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at det kommer litt an på hvordan begge to oppfører seg. Min datters rottweiler på 45 kg og valpete unghund får ikke leke med mine løwchen, fordi hun ser på dem som bamser og tar tak og rister dem. Når hun blir roligere (håper det skjer) er det helt greit. Mine små leker med alt fra schäfere, leonbergere og mine beardiser og det har gått helt greit, men de har kjent hverandre fra de var små. Må jo passe på når de er valper for de store kan være klumsete og tråkke eller dette på de små, men mine små lærer seg for å passe seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her leker jo chihuahuen med sankt bernharden. Er den minste som forteller når det er nok . Men sanktisen legger seg somregel ned på gulvet og veiver litt med hue og gaper litt, så løper chien rundt ham, litt boff og hopp og sprett fra chiens side. Så de finner nok ut måter å ha det moro på ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...