Gå til innhold
Hundesonen.no

Skikkelig selskapshund til mamma!


Recommended Posts

  • Svar 117
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Må bare si noe her. Det er snakk om gamle damer som er 60+. Er det gammelt, jeg er der og har 3 beardiser i full pels og 2 voksne løver i full pels og det går helt greit for meg, det. Litt skavanker h

Jeg har reagert på det samme. 60 er ikke gammelt for en hundeeier, uansett rase.

Skulle til å foreslå papillon eller phalene. Kjenner bare èn men hun er verdens beste og bor hjemme hos meg Hun er datteren min sin og i perioder trener de mye LP og triks og hun er bare superflink o

Skrevet

Jeg skjønner hva du mener. Selvfølgelig er det forskjellige individer, men det er ikke helt den typen hund verken jeg eller mamma trives best med. Vi liker dem med litt guts i!

Jeg har møtt to stykker selv, og de har liksom ikke fungert med noen av våre hunder i det hele tatt. Gutta mine er liksom litt kule og avslappa, mens lille iggy bare så redd ut. Lar bildene illustrere.

Jepp, jeg skjønner hva du mener, og dette er noe av grunnen til at jeg ikke helt ser for meg å ha rasen selv heller, selv om min samboer ser på den og er veldig sjarmert. Jeg tror det er viktig med godt arbeid den første stunden med en iggy, la den løpe og leke med alle mulige (trygge) hunder, og la den bli trygg på seg selv. Jeg vet om noen helt rå iggys, som absolutt ikke er redde av seg, men om dette er noe med disse linjene eller med måten eierne har oppdratt de på, kan jeg ikke si sikkert. Det er for eksempel skikkelig moro å se en tøff iggy løpe LC, da ser du hva som bor i de små krabatene. Vet ikke om du kan se denne videoen uten å være medlem av gruppen på FB, men her ser ut en liten iggy løpe rundt med to azawakh-valper, en saluki, en cairn terrier, og en staffe - kan ikke se at den backer av, hehe :D

Skrevet

Jeg tenkte også papillon. Eventuelt cavalier. Ellers tror jeg kanskje gårdshunden blir litt for aktiv?

Er tanken å få en valp, eller se etter omplasseringshund? En valp er jo ganske mye arbeid, litt avhengig av hvor god form moren din er i, utover vonde hender? En omplasseringshund kan jo også være enklere i den forstand at individet er viktiere enn rasen, siden hunden i stor grad er formet.

Skrevet

Papillon er en meget sosial rase. Min hund elsker alt og alle mennesker. Logrer, legger ørene bakover og prater i vei :ahappy: Kjempe herlig! De fult mulig for en 60 år (+) dame å holde igjen. Jeg kan holde min i bare lillefingeren :P Det er en relativt frisk rase, det er noe patella på rasen, og noe øyesykdommer. Rasen skal ikke være pinglete, men det kommer nok an på linjer og individer. Min er eks veldig pinglete. De krever lite pelsstell. Børster man de hver dag/flere ganger i uken slipper du unna med floker i det hele tatt. Jeg børster kanskje Blondie 1-2 ganger i måneden, da har hun noen floker bak ørene og bak frembeina sine.

Jeg tenker ofte at Blondie hadde passet kjempe fint hos en gammel dame :P Papillon er jo en typisk gammeldame hund, egentlig :P Jeg hører mange som sier at bestemoren deres har en papillon når jeg sier hvilken rase min hund er. Det Blondie elsker mest av alt i verden er å gå tur, så hun hadde nok fint trivdes hos en eldre dame som "bare" hadde gått tur med henne.

Som endel miniatyrhunder bruker noen litt lang tid på å bli husreine. De har lett for å varsle. Mange utvikler også ressursforsvar. De har lang pels som kvister og mose ofte henger seg fast i, i tillegg til at de lett får tiss og bæsj i pelsen.

Hvis du klikker deg inn på bloggen min, så kan du lese litt mer om Blondie :)

  • Like 1
Skrevet

Du ser etter liten selskapshund til din mor som har vonde hender. Da er det noe du må ha i tankene blir hendene værre med årene. Har hun hundefrisør i nærheten som kan ta noe pelsstell. Det er jo ikke sikkert du bor i nærheten i ti år. Hva utløser smertene i hendene altså for noen hender så er det alt andre så er det børsting og atter andre så er det napping som er verst.

Klarer hun for eks å greie/børste uten smerter så tror jeg på en papillon med litt mindre/finere pels kan være bra (Se bea sine CarmeLita og Triana)Carmelita tror jeg har en pels vonde hender kan stelle lenge men Triana har en pels som kommer til å bli vanskligere med årene for en med vonde hender. Begge disse er to herlige damer

Hun bor sentralt til, så det å komme seg til hundefrisør er ikke noe problem, bare en litt kjedelig ting å bruke penger på :) Så på papillonene, de så herlige ut. Det er vel kanskje ikke ønskelig med mindre pelsede individer til utstilling, osv? I så fall er det muligens ikke så mye konkurranse rundt disse individene i et kull... Hm, nei ikke vet jeg :P

Min tante på 65år har en papilon og hun er super fornøyd med rasen :)

Det er godt å høre :D

Papillon er en herlig rase. Har ei tispe selv og hun er skikkelig happy dog. Logrer med hele kroppen og er alltid glad. Kan være med på alt, spretten liten sak. Eneste er at hun er rimelig gneldrete, fikk henne som voksen og ikke klart å plukke det vekk, men sikkert enklere om man får valp å plukke det vekk, venninna mi fikk en valp og den gneldrer aldri feks. Absolutt en herlig rase, og ikke ofte jeg hører om syke individer heller. Virker som en veldig frisk rase , mi har feks aldri feilt noenting.

Happydogs in my :heart: . Nei, sånt er det jo vanskeligere å fjerne når det har satt seg ordentlig. Lykke til!

Cavalier King Charles Spaniel - selskapshunden de luxe! :D

Men, man må sjekke helse i familien og hos oppdretter nøye. Hjerteproblemer og syringomyelia er de vanligste lidelsene hos rasen.

Ja, jeg er kjent med helseproblemene til cavalieren. Synes det er litt skummelt å anbefale den til mamma. Tenk om vi til tross for grundig sjekking ender opp med en hund som må avlives alt for ung. -Altså, det kan jo skje med alle raser, men med noen er det jo mer sannsynlig enn med andre. Huff.

Det er antagelig litt forskjell på cavalierer, for de jeg har kjent hadde jeg aldri ville anbefalt som selskapshunder. De krever MYE.

Å? En brukscavalier? Hehe, neida. Jeg har sett mest til de slitne gamle (og overvektige...) som tusler bak eieren på tur jeg.

Men hva med whippet da? De er jo ikke store og må vel være bortimot verdens enkleste hunder.

Det er en rase jeg ikke kjenner til i det hele tatt, men jeg tenker med en gang mynde = stikk-av-hund?

Jepp, jeg skjønner hva du mener, og dette er noe av grunnen til at jeg ikke helt ser for meg å ha rasen selv heller, selv om min samboer ser på den og er veldig sjarmert. Jeg tror det er viktig med godt arbeid den første stunden med en iggy, la den løpe og leke med alle mulige (trygge) hunder, og la den bli trygg på seg selv. Jeg vet om noen helt rå iggys, som absolutt ikke er redde av seg, men om dette er noe med disse linjene eller med måten eierne har oppdratt de på, kan jeg ikke si sikkert. Det er for eksempel skikkelig moro å se en tøff iggy løpe LC, da ser du hva som bor i de små krabatene. Vet ikke om du kan se denne videoen uten å være medlem av gruppen på FB, men her ser ut en liten iggy løpe rundt med to azawakh-valper, en saluki, en cairn terrier, og en staffe - kan ikke se at den backer av, hehe :D

Oj, tøffing det der! Gøy med sånne småinger som går rett på utfordringer, hehe!

Tror Papillion ville passet. Eller sheltie kanskje.

Sheltie krever vel kanskje litt mer igjen, kanskje mentalt? Har også inntrykk av at det er en del rusk i hodet på noen av dem, men sånn er det vel med alle raser.

Jeg tenkte også papillon. Eventuelt cavalier. Ellers tror jeg kanskje gårdshunden blir litt for aktiv?

Er tanken å få en valp, eller se etter omplasseringshund? En valp er jo ganske mye arbeid, litt avhengig av hvor god form moren din er i, utover vonde hender? En omplasseringshund kan jo også være enklere i den forstand at individet er viktiere enn rasen, siden hunden i stor grad er formet.

Det er goooodt mulig du har rett med gårdshunden, det er derfor jeg tenkte å uforske de hundene som er skikkelig selskapshunder. Det finnes jo så mye, så ingen grunn til å ta seg vann over hodet :twitch: .

Tanken er nok først og fremst valp, med mindre den ultimate omplasseringshunden skulle dukke opp. Jeg har friår hele det kommende året, så jeg har mulighet til å være og hjelpe til om det skulle være noe valpe-tull :D . Mamma er i god form, men har bare artrose i hendene som gjør at det å ta tak i ting med fingrene er ubehagelig. Derfor er akkurat det å ta tak i tre og tre hår på en nappehund litt teit å måtte gjøre :huh: .

Guest lijenta
Skrevet

Tror begge er utstillingspels men den ene Carmelita sin virker glattere enn Triana sin. Men i forhod til utstilling og hvilken pels som egner seg så kan du jo spørre bea selv. Spørre om hvilken som er lettest å stelle og holde flokefri. Siden jentene er jevgamle og får lik turer i skog og mark så har hun jo et godt sammenligningsgrunnlag. Hvis dere velger papillon da

Skrevet

Jeg tror også at papillon kan passe!

Men det jeg vil få skyte inn er at jeg faktisk ser et helt enormt potensiale i papillonen som rase, og at den har mye å tilby hva gjelder arbeidslyst og treningsvilje. Det er hunder som trives veldig om de får være aktive og jobbe. Samtidig merker jeg godt at min tåler å være mer inne enn det portisen min liker. Men hun må allikevek aktiviseres i form av lek, litt trening på triks osv, for ikke å bli helt bananas om vi ikke får gått ordentlig tur en dag. Hun er jo ennå ung, så det vil sikkert roe seg ned det også.

Jeg synes ikke det er mye pelsstell med papillon enn så lenge. Men nå er jo jeg vant med portis, da. Og såå mye vil det aldri bli. Regner med at det blir mer når voksenpelsen er skikkelig ute.

En ting jeg synes er litt jobb med papillon er det å gå løs. Den lille minien min stikker gjerne en tur og finner på saker på egenhånd, og hun har mye jakt i seg. Sammenliknet med portisen som alltid er klint oppi siden på meg så synes ikke jeg at papillonen er spesielt "trofast" på samme måte. Men mye trening og individuelle forskjeller vil selvsagt avgjøre hvorvidt det lar seg gjøre eller ikke å ha en løs.

Det ER mye lyd i en papillon. Ikke nødvendig vis i form av bjeffing, men også lyder generelt. De "snakker", de. Det synes jeg personlig er veldig sjarmerende, men bjeffinga MÅ man være konsekvent med helt fra starten av om man ikke ønsker å ha en løsmunnet hund. De bjeffer gjerne når de er glade, når noe er skummelt og i det hele tatt. :P

Jeg ser MegaMarie skriver at en del småhunder bruker lang tid på å bli husreine. Og det er nok riktig, men må få skyte inn at min ble husrein i en alder av 5,5 måneder. Synes ikke det er så aller verst jeg altså!

Forøvrig bare å spørre om det er noe du lurer på. Jeg opplever rasen som enormt glad og fornøyd og i det hele tatt litt rusa på livet. Herlig på alle måter. Jeg er ganske fersk med rasen selv, men er aktiv og sjekker og lærer meg linjer, stamtavler, resultater osv hver eneste dag. :)

  • Like 1
Skrevet

Papillon er en meget sosial rase. Min hund elsker alt og alle mennesker. Logrer, legger ørene bakover og prater i vei :ahappy: Kjempe herlig! De fult mulig for en 60 år (+) dame å holde igjen. Jeg kan holde min i bare lillefingeren :P Det er en relativt frisk rase, det er noe patella på rasen, og noe øyesykdommer. Rasen skal ikke være pinglete, men det kommer nok an på linjer og individer. Min er eks veldig pinglete. De krever lite pelsstell. Børster man de hver dag/flere ganger i uken slipper du unna med floker i det hele tatt. Jeg børster kanskje Blondie 1-2 ganger i måneden, da har hun noen floker bak ørene og bak frembeina sine.

Jeg tenker ofte at Blondie hadde passet kjempe fint hos en gammel dame :P Papillon er jo en typisk gammeldame hund, egentlig :P Jeg hører mange som sier at bestemoren deres har en papillon når jeg sier hvilken rase min hund er. Det Blondie elsker mest av alt i verden er å gå tur, så hun hadde nok fint trivdes hos en eldre dame som "bare" hadde gått tur med henne.

Som endel miniatyrhunder bruker noen litt lang tid på å bli husreine. De har lett for å varsle. Mange utvikler også ressursforsvar. De har lang pels som kvister og mose ofte henger seg fast i, i tillegg til at de lett får tiss og bæsj i pelsen.

Hvis du klikker deg inn på bloggen min, så kan du lese litt mer om Blondie :)

(Min uthevning) Er de? Det kommer sikkert an på hva man legger i uttrykket, men mine (har min 3 nå) har alltid vært helt uinteresserte i fremmede vi møter ute. De later som de fremmede ikke er der, og om noen tar kontakt, så kan det hende de gidder og gå bort og hilse før de går vekk igjen. Kommer det folk hjem til oss er det en annen sak, da vil de kose, og ha kontakt. Familie og folk vi kjenner / trener med osv er de veldig sosiale med:)

Ellers er jeg enig i at det er en rase med masse potensiale. Min brukes til agilty, lp og blodspor, med gode resultater. De er somregel veldig veldig lettlærte. Mine har ikke bjeffet noe særlig utenom på ringeklokka. den nåværende prater mye, men lite bjeffing.

Ang det å gå løs så har det aldri vært noe problem her. Han jeg har nå er veldig til å dilte rett rundt beina, og passer alltid på hvor jeg er. Ofte så ser jeg at han får ferten av dyr i skogen men da er det bare å gå videre så kommer han etter med en gang.

Ulemper syns jeg er pelsen på noen linjer som det fester seg endel skau i, og det er vel endel med ressursforsvar.

  • Like 1
Skrevet

(Min uthevning) Er de? Det kommer sikkert an på hva man legger i uttrykket, men mine (har min 3 nå) har alltid vært helt uinteresserte i fremmede vi møter ute. De later som de fremmede ikke er der, og om noen tar kontakt, så kan det hende de gidder og gå bort og hilse før de går vekk igjen. Kommer det folk hjem til oss er det en annen sak, da vil de kose, og ha kontakt. Familie og folk vi kjenner / trener med osv er de veldig sosiale med:)

Min hopper heller ikke på alle menneskene vi passerer på tur, for da er hun opptatt med å gå tur. Men på trening og utstilling osv nøler hun ikke et sekund med med hoppe og danse for å sjarmere alle og en hver :ahappy: Og det er slik jeg kjenner rasen også.

Skrevet

Skulle til å foreslå papillon eller phalene. Kjenner bare èn men hun er verdens beste og bor hjemme hos meg :) Hun er datteren min sin og i perioder trener de mye LP og triks og hun er bare superflink og alltid glad. Passe interessert i fremmede og veldig glad i "sine". Må ikke drive aktivt med hundesport, men elsker å jobbe. Hun er med meg og de andre hundene på tur i skogen hver dag og er minst like utholdende og kjapp som dem. Drømmehunden for oss med vonde hender det, tenker jeg :)

Jeg kjenner også en papillon, og hun er heelt fantastisk! Fant henne på finn, besøkte henne en gang og sendte henne avgårde til familien i Trondheim. To gutter på 10 og to hundehatende katter? Null stress - sånt tar man på strak pote!

  • Like 2
Skrevet

Jeg tenker også på tibetansk spaniel når jeg hører at det er en eldre dame. Ja, den har litt flatt tryne, men det er ikke så ille?

I en tibbe ser jeg hunder som elsker å være med eieren sin. Bare de får tisseturene sine og snuse litt rundt ute og generelt sett bare sitte og se på ting som skjer så er de fornøyde. De kan som alle andre raser bli gneldrete hvis man ikke er konsekvent på dette fra starten av. Selv om tibben regnes som å være en sta hund så har ikke jeg noe inntrykk av at de er staere en andre.

Pelsstell er veldig enkelt. I bytte mellom valpe og voksenpels er det en del røyting og de er litt utsatt for floker da den fluffy pelsen kan floke seg opp, men voksenpels er vel egentlig bare å "raske igjennom" ca en gang i uken. De drar heller ikke så hardt i båndet og er enkle å holde igjen. I mitt tilfelle er det ofte jeg som "drar" hunden etter meg da han gjerne vil sitte og snuse blomster og titte på naboer istedetfor å gå turer. :)

http://www.kennel-sommerlyst.dk/om_tibber.htm Her kan du lese kort om Tibber. :)

Skrevet

Pumi! :ahappy:

Tror jeg har en vane for å foreslå det til alle, for én dag kommer det nok til å havne en Pumi i mitt hjem også. For de bare ER kule, de. Litt stor hund i liten kropp. :)

Veldig søte, men kanskje ikke akkurat heeeelt det man anbefaler til en eldre dame som skal ha en selskapshund?

  • Like 2
Skrevet

Må bare si noe her. Det er snakk om gamle damer som er 60+. Er det gammelt, jeg er der og har 3 beardiser i full pels og 2 voksne løver i full pels og det går helt greit for meg, det. Litt skavanker har jeg og, men jeg greier dette bra, jeg. Går på tur i skog og mark med hundene, men har aldri tenkt på at jeg ikke greier å holde dem igjen. Det er trening og teknikk som må til, så går det meste bra. Men jeg slår et slag for løwchen igjen, jeg.

  • Like 7
Skrevet

Må bare si noe her. Det er snakk om gamle damer som er 60+. Er det gammelt, jeg er der og har 3 beardiser i full pels og 2 voksne løver i full pels og det går helt greit for meg, det. Litt skavanker har jeg og, men jeg greier dette bra, jeg. Går på tur i skog og mark med hundene, men har aldri tenkt på at jeg ikke greier å holde dem igjen. Det er trening og teknikk som må til, så går det meste bra. Men jeg slår et slag for løwchen igjen, jeg.

60 er en alder med veldig stor forskjell. Det er gamle, giktiske damer som knapt kommer seg ut av rullestolen, og det er spreke unghøner som kan jobbe i minst 20 år til før de går av med pensjon. Jeg kjenner/har kjent begge typer. Her var det vel gikt i hendene som var problem, men siden de vurderer valp går jeg ut fra at vedkommede er relativt sprek ellers. :)

  • Like 1
Skrevet

Det jeg henger meg litt opp i er at overskriften spør etter en SKIKKELIG selskapshund. Og jeg har jo papillon, men synes ikke at hun hadde fortjent å "bare" være skikkelig selskapshund hvis det innebærer lufting i hagen og kos på sofaen, nettopp fordi hun er en svært aktiv hund med masse energi og lærelyst. MEN dersom det er mer enn som så ts legger i begrepet så er det jo ikke det samme, og rasene å velge mellom blir brått fler. :)

Min svigermor er 60, og jeg ser ikke på henne som gammel i det hele tatt. Hun kunne fint klart å ha både papillon, løwchen og tibbe, hun. Nå har hun jo en stor blanding! Men hun går jo timesvis med tur i løpet av uka og er masse utendørs.

Ble litt o.t, men som sagt kan overskriften være litt misvisende.

Skrevet

Jeg er forundret over at både cavalier (beklager, men de må da vitterlig være hundeverdens desidert aller mest usunne bikkjer?), og papillon (som har vært gjengangere på Sonen i årevis, som ûberaktive, vanskelige minimaller, overrepresentert på Per-Erik Sundgrens bitestatistikker?) anbefales så sterkt i denne tråden.

Jeg går ut av boksen og slår et slag for affenpincheren, jeg :)

  • Like 1
Skrevet

Å? En brukscavalier? Hehe, neida. Jeg har sett mest til de slitne gamle (og overvektige...) som tusler bak eieren på tur jeg.

Jeg har også sett noen av de, men de er ikke født slik liksom.. Jeg har flere venner og bekjente med cavalier og de er rimelig hypre og krevende.

Skrevet

Jeg har også sett noen av de, men de er ikke født slik liksom.. Jeg har flere venner og bekjente med cavalier og de er rimelig hypre og krevende.

Jeg må si at jeg stadig forbauses over hva slags raser som blir kalt krevende her på hundesonen. Ikke rart folk tror det er umulig å leve med bruksraser i hus når cavalier plutselig er krevende. Det opprinnelige bruksområdet deres var sengevarmere, de avles og selges som selskapshunder, så på hvilken måte er en cavalier krevende?

Skrevet

Jeg må si at jeg stadig forbauses over hva slags raser som blir kalt krevende her på hundesonen. Ikke rart folk tror det er umulig å leve med bruksraser i hus når cavalier plutselig er krevende. Det opprinnelige bruksområdet deres var sengevarmere, de avles og selges som selskapshunder, så på hvilken måte er en cavalier krevende?

Så vidt jeg har skjønt så skal det litt til før "poletten klirrer" hos en Cavalier, ikke akkurat den skarpeste kniven i skuffen, liksom - og da er det vel "krevende" å leve med dem (jeg hadde ihvertfall tilta i vinkel på et quatter ;) ) ...

Skrevet

Jeg hører stadig hos veterinærer at de er blitt bitt av papillon, men jeg har aldri møtt en papillon som har bitt selv. Derfor anbefaler jeg rasen. Klart de er aktive og kan brukes til mye, men de fleste papilloner er bare selskapshunder som går på tur, og det er ihvertfall det min hund liker best å gjøre også.

Skrevet

Vet om flere papilloner som er veike i gemyttet desverre, eller har lett for å bite. Og noen av de blir avlet på, og det er jo enda mere synd. Min er ikke akkuratt sosial mot folk hun heller, men 100 ganger mer sosial enn søstra si og mora si, for å si det sånn :whistle:

De fleste papilloner liker jo å trene, og spesielt vise frem kunstene sine, men har ikke inntrykk at det er noe must akkuratt. Og ja, nå kan jeg bare snakke for min egen hund, men hun ELSKER eldre damer :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...