Gå til innhold
Hundesonen.no

Skikkelig selskapshund til mamma!


PerH
 Share

Recommended Posts

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Må bare si noe her. Det er snakk om gamle damer som er 60+. Er det gammelt, jeg er der og har 3 beardiser i full pels og 2 voksne løver i full pels og det går helt greit for meg, det. Litt skavanker h

Jeg har reagert på det samme. 60 er ikke gammelt for en hundeeier, uansett rase.

Skulle til å foreslå papillon eller phalene. Kjenner bare èn men hun er verdens beste og bor hjemme hos meg Hun er datteren min sin og i perioder trener de mye LP og triks og hun er bare superflink o

Jeg skjønner hva du mener. Selvfølgelig er det forskjellige individer, men det er ikke helt den typen hund verken jeg eller mamma trives best med. Vi liker dem med litt guts i!

Jeg har møtt to stykker selv, og de har liksom ikke fungert med noen av våre hunder i det hele tatt. Gutta mine er liksom litt kule og avslappa, mens lille iggy bare så redd ut. Lar bildene illustrere.

Jepp, jeg skjønner hva du mener, og dette er noe av grunnen til at jeg ikke helt ser for meg å ha rasen selv heller, selv om min samboer ser på den og er veldig sjarmert. Jeg tror det er viktig med godt arbeid den første stunden med en iggy, la den løpe og leke med alle mulige (trygge) hunder, og la den bli trygg på seg selv. Jeg vet om noen helt rå iggys, som absolutt ikke er redde av seg, men om dette er noe med disse linjene eller med måten eierne har oppdratt de på, kan jeg ikke si sikkert. Det er for eksempel skikkelig moro å se en tøff iggy løpe LC, da ser du hva som bor i de små krabatene. Vet ikke om du kan se denne videoen uten å være medlem av gruppen på FB, men her ser ut en liten iggy løpe rundt med to azawakh-valper, en saluki, en cairn terrier, og en staffe - kan ikke se at den backer av, hehe :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte også papillon. Eventuelt cavalier. Ellers tror jeg kanskje gårdshunden blir litt for aktiv?

Er tanken å få en valp, eller se etter omplasseringshund? En valp er jo ganske mye arbeid, litt avhengig av hvor god form moren din er i, utover vonde hender? En omplasseringshund kan jo også være enklere i den forstand at individet er viktiere enn rasen, siden hunden i stor grad er formet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon er en meget sosial rase. Min hund elsker alt og alle mennesker. Logrer, legger ørene bakover og prater i vei :ahappy: Kjempe herlig! De fult mulig for en 60 år (+) dame å holde igjen. Jeg kan holde min i bare lillefingeren :P Det er en relativt frisk rase, det er noe patella på rasen, og noe øyesykdommer. Rasen skal ikke være pinglete, men det kommer nok an på linjer og individer. Min er eks veldig pinglete. De krever lite pelsstell. Børster man de hver dag/flere ganger i uken slipper du unna med floker i det hele tatt. Jeg børster kanskje Blondie 1-2 ganger i måneden, da har hun noen floker bak ørene og bak frembeina sine.

Jeg tenker ofte at Blondie hadde passet kjempe fint hos en gammel dame :P Papillon er jo en typisk gammeldame hund, egentlig :P Jeg hører mange som sier at bestemoren deres har en papillon når jeg sier hvilken rase min hund er. Det Blondie elsker mest av alt i verden er å gå tur, så hun hadde nok fint trivdes hos en eldre dame som "bare" hadde gått tur med henne.

Som endel miniatyrhunder bruker noen litt lang tid på å bli husreine. De har lett for å varsle. Mange utvikler også ressursforsvar. De har lang pels som kvister og mose ofte henger seg fast i, i tillegg til at de lett får tiss og bæsj i pelsen.

Hvis du klikker deg inn på bloggen min, så kan du lese litt mer om Blondie :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du ser etter liten selskapshund til din mor som har vonde hender. Da er det noe du må ha i tankene blir hendene værre med årene. Har hun hundefrisør i nærheten som kan ta noe pelsstell. Det er jo ikke sikkert du bor i nærheten i ti år. Hva utløser smertene i hendene altså for noen hender så er det alt andre så er det børsting og atter andre så er det napping som er verst.

Klarer hun for eks å greie/børste uten smerter så tror jeg på en papillon med litt mindre/finere pels kan være bra (Se bea sine CarmeLita og Triana)Carmelita tror jeg har en pels vonde hender kan stelle lenge men Triana har en pels som kommer til å bli vanskligere med årene for en med vonde hender. Begge disse er to herlige damer

Hun bor sentralt til, så det å komme seg til hundefrisør er ikke noe problem, bare en litt kjedelig ting å bruke penger på :) Så på papillonene, de så herlige ut. Det er vel kanskje ikke ønskelig med mindre pelsede individer til utstilling, osv? I så fall er det muligens ikke så mye konkurranse rundt disse individene i et kull... Hm, nei ikke vet jeg :P

Min tante på 65år har en papilon og hun er super fornøyd med rasen :)

Det er godt å høre :D

Papillon er en herlig rase. Har ei tispe selv og hun er skikkelig happy dog. Logrer med hele kroppen og er alltid glad. Kan være med på alt, spretten liten sak. Eneste er at hun er rimelig gneldrete, fikk henne som voksen og ikke klart å plukke det vekk, men sikkert enklere om man får valp å plukke det vekk, venninna mi fikk en valp og den gneldrer aldri feks. Absolutt en herlig rase, og ikke ofte jeg hører om syke individer heller. Virker som en veldig frisk rase , mi har feks aldri feilt noenting.

Happydogs in my :heart: . Nei, sånt er det jo vanskeligere å fjerne når det har satt seg ordentlig. Lykke til!

Cavalier King Charles Spaniel - selskapshunden de luxe! :D

Men, man må sjekke helse i familien og hos oppdretter nøye. Hjerteproblemer og syringomyelia er de vanligste lidelsene hos rasen.

Ja, jeg er kjent med helseproblemene til cavalieren. Synes det er litt skummelt å anbefale den til mamma. Tenk om vi til tross for grundig sjekking ender opp med en hund som må avlives alt for ung. -Altså, det kan jo skje med alle raser, men med noen er det jo mer sannsynlig enn med andre. Huff.

Det er antagelig litt forskjell på cavalierer, for de jeg har kjent hadde jeg aldri ville anbefalt som selskapshunder. De krever MYE.

Å? En brukscavalier? Hehe, neida. Jeg har sett mest til de slitne gamle (og overvektige...) som tusler bak eieren på tur jeg.

Men hva med whippet da? De er jo ikke store og må vel være bortimot verdens enkleste hunder.

Det er en rase jeg ikke kjenner til i det hele tatt, men jeg tenker med en gang mynde = stikk-av-hund?

Jepp, jeg skjønner hva du mener, og dette er noe av grunnen til at jeg ikke helt ser for meg å ha rasen selv heller, selv om min samboer ser på den og er veldig sjarmert. Jeg tror det er viktig med godt arbeid den første stunden med en iggy, la den løpe og leke med alle mulige (trygge) hunder, og la den bli trygg på seg selv. Jeg vet om noen helt rå iggys, som absolutt ikke er redde av seg, men om dette er noe med disse linjene eller med måten eierne har oppdratt de på, kan jeg ikke si sikkert. Det er for eksempel skikkelig moro å se en tøff iggy løpe LC, da ser du hva som bor i de små krabatene. Vet ikke om du kan se denne videoen uten å være medlem av gruppen på FB, men her ser ut en liten iggy løpe rundt med to azawakh-valper, en saluki, en cairn terrier, og en staffe - kan ikke se at den backer av, hehe :D

Oj, tøffing det der! Gøy med sånne småinger som går rett på utfordringer, hehe!

Tror Papillion ville passet. Eller sheltie kanskje.

Sheltie krever vel kanskje litt mer igjen, kanskje mentalt? Har også inntrykk av at det er en del rusk i hodet på noen av dem, men sånn er det vel med alle raser.

Jeg tenkte også papillon. Eventuelt cavalier. Ellers tror jeg kanskje gårdshunden blir litt for aktiv?

Er tanken å få en valp, eller se etter omplasseringshund? En valp er jo ganske mye arbeid, litt avhengig av hvor god form moren din er i, utover vonde hender? En omplasseringshund kan jo også være enklere i den forstand at individet er viktiere enn rasen, siden hunden i stor grad er formet.

Det er goooodt mulig du har rett med gårdshunden, det er derfor jeg tenkte å uforske de hundene som er skikkelig selskapshunder. Det finnes jo så mye, så ingen grunn til å ta seg vann over hodet :twitch: .

Tanken er nok først og fremst valp, med mindre den ultimate omplasseringshunden skulle dukke opp. Jeg har friår hele det kommende året, så jeg har mulighet til å være og hjelpe til om det skulle være noe valpe-tull :D . Mamma er i god form, men har bare artrose i hendene som gjør at det å ta tak i ting med fingrene er ubehagelig. Derfor er akkurat det å ta tak i tre og tre hår på en nappehund litt teit å måtte gjøre :huh: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tror begge er utstillingspels men den ene Carmelita sin virker glattere enn Triana sin. Men i forhod til utstilling og hvilken pels som egner seg så kan du jo spørre bea selv. Spørre om hvilken som er lettest å stelle og holde flokefri. Siden jentene er jevgamle og får lik turer i skog og mark så har hun jo et godt sammenligningsgrunnlag. Hvis dere velger papillon da

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også at papillon kan passe!

Men det jeg vil få skyte inn er at jeg faktisk ser et helt enormt potensiale i papillonen som rase, og at den har mye å tilby hva gjelder arbeidslyst og treningsvilje. Det er hunder som trives veldig om de får være aktive og jobbe. Samtidig merker jeg godt at min tåler å være mer inne enn det portisen min liker. Men hun må allikevek aktiviseres i form av lek, litt trening på triks osv, for ikke å bli helt bananas om vi ikke får gått ordentlig tur en dag. Hun er jo ennå ung, så det vil sikkert roe seg ned det også.

Jeg synes ikke det er mye pelsstell med papillon enn så lenge. Men nå er jo jeg vant med portis, da. Og såå mye vil det aldri bli. Regner med at det blir mer når voksenpelsen er skikkelig ute.

En ting jeg synes er litt jobb med papillon er det å gå løs. Den lille minien min stikker gjerne en tur og finner på saker på egenhånd, og hun har mye jakt i seg. Sammenliknet med portisen som alltid er klint oppi siden på meg så synes ikke jeg at papillonen er spesielt "trofast" på samme måte. Men mye trening og individuelle forskjeller vil selvsagt avgjøre hvorvidt det lar seg gjøre eller ikke å ha en løs.

Det ER mye lyd i en papillon. Ikke nødvendig vis i form av bjeffing, men også lyder generelt. De "snakker", de. Det synes jeg personlig er veldig sjarmerende, men bjeffinga MÅ man være konsekvent med helt fra starten av om man ikke ønsker å ha en løsmunnet hund. De bjeffer gjerne når de er glade, når noe er skummelt og i det hele tatt. :P

Jeg ser MegaMarie skriver at en del småhunder bruker lang tid på å bli husreine. Og det er nok riktig, men må få skyte inn at min ble husrein i en alder av 5,5 måneder. Synes ikke det er så aller verst jeg altså!

Forøvrig bare å spørre om det er noe du lurer på. Jeg opplever rasen som enormt glad og fornøyd og i det hele tatt litt rusa på livet. Herlig på alle måter. Jeg er ganske fersk med rasen selv, men er aktiv og sjekker og lærer meg linjer, stamtavler, resultater osv hver eneste dag. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Papillon er en meget sosial rase. Min hund elsker alt og alle mennesker. Logrer, legger ørene bakover og prater i vei :ahappy: Kjempe herlig! De fult mulig for en 60 år (+) dame å holde igjen. Jeg kan holde min i bare lillefingeren :P Det er en relativt frisk rase, det er noe patella på rasen, og noe øyesykdommer. Rasen skal ikke være pinglete, men det kommer nok an på linjer og individer. Min er eks veldig pinglete. De krever lite pelsstell. Børster man de hver dag/flere ganger i uken slipper du unna med floker i det hele tatt. Jeg børster kanskje Blondie 1-2 ganger i måneden, da har hun noen floker bak ørene og bak frembeina sine.

Jeg tenker ofte at Blondie hadde passet kjempe fint hos en gammel dame :P Papillon er jo en typisk gammeldame hund, egentlig :P Jeg hører mange som sier at bestemoren deres har en papillon når jeg sier hvilken rase min hund er. Det Blondie elsker mest av alt i verden er å gå tur, så hun hadde nok fint trivdes hos en eldre dame som "bare" hadde gått tur med henne.

Som endel miniatyrhunder bruker noen litt lang tid på å bli husreine. De har lett for å varsle. Mange utvikler også ressursforsvar. De har lang pels som kvister og mose ofte henger seg fast i, i tillegg til at de lett får tiss og bæsj i pelsen.

Hvis du klikker deg inn på bloggen min, så kan du lese litt mer om Blondie :)

(Min uthevning) Er de? Det kommer sikkert an på hva man legger i uttrykket, men mine (har min 3 nå) har alltid vært helt uinteresserte i fremmede vi møter ute. De later som de fremmede ikke er der, og om noen tar kontakt, så kan det hende de gidder og gå bort og hilse før de går vekk igjen. Kommer det folk hjem til oss er det en annen sak, da vil de kose, og ha kontakt. Familie og folk vi kjenner / trener med osv er de veldig sosiale med:)

Ellers er jeg enig i at det er en rase med masse potensiale. Min brukes til agilty, lp og blodspor, med gode resultater. De er somregel veldig veldig lettlærte. Mine har ikke bjeffet noe særlig utenom på ringeklokka. den nåværende prater mye, men lite bjeffing.

Ang det å gå løs så har det aldri vært noe problem her. Han jeg har nå er veldig til å dilte rett rundt beina, og passer alltid på hvor jeg er. Ofte så ser jeg at han får ferten av dyr i skogen men da er det bare å gå videre så kommer han etter med en gang.

Ulemper syns jeg er pelsen på noen linjer som det fester seg endel skau i, og det er vel endel med ressursforsvar.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Min uthevning) Er de? Det kommer sikkert an på hva man legger i uttrykket, men mine (har min 3 nå) har alltid vært helt uinteresserte i fremmede vi møter ute. De later som de fremmede ikke er der, og om noen tar kontakt, så kan det hende de gidder og gå bort og hilse før de går vekk igjen. Kommer det folk hjem til oss er det en annen sak, da vil de kose, og ha kontakt. Familie og folk vi kjenner / trener med osv er de veldig sosiale med:)

Min hopper heller ikke på alle menneskene vi passerer på tur, for da er hun opptatt med å gå tur. Men på trening og utstilling osv nøler hun ikke et sekund med med hoppe og danse for å sjarmere alle og en hver :ahappy: Og det er slik jeg kjenner rasen også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle til å foreslå papillon eller phalene. Kjenner bare èn men hun er verdens beste og bor hjemme hos meg :) Hun er datteren min sin og i perioder trener de mye LP og triks og hun er bare superflink og alltid glad. Passe interessert i fremmede og veldig glad i "sine". Må ikke drive aktivt med hundesport, men elsker å jobbe. Hun er med meg og de andre hundene på tur i skogen hver dag og er minst like utholdende og kjapp som dem. Drømmehunden for oss med vonde hender det, tenker jeg :)

Jeg kjenner også en papillon, og hun er heelt fantastisk! Fant henne på finn, besøkte henne en gang og sendte henne avgårde til familien i Trondheim. To gutter på 10 og to hundehatende katter? Null stress - sånt tar man på strak pote!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker også på tibetansk spaniel når jeg hører at det er en eldre dame. Ja, den har litt flatt tryne, men det er ikke så ille?

I en tibbe ser jeg hunder som elsker å være med eieren sin. Bare de får tisseturene sine og snuse litt rundt ute og generelt sett bare sitte og se på ting som skjer så er de fornøyde. De kan som alle andre raser bli gneldrete hvis man ikke er konsekvent på dette fra starten av. Selv om tibben regnes som å være en sta hund så har ikke jeg noe inntrykk av at de er staere en andre.

Pelsstell er veldig enkelt. I bytte mellom valpe og voksenpels er det en del røyting og de er litt utsatt for floker da den fluffy pelsen kan floke seg opp, men voksenpels er vel egentlig bare å "raske igjennom" ca en gang i uken. De drar heller ikke så hardt i båndet og er enkle å holde igjen. I mitt tilfelle er det ofte jeg som "drar" hunden etter meg da han gjerne vil sitte og snuse blomster og titte på naboer istedetfor å gå turer. :)

http://www.kennel-sommerlyst.dk/om_tibber.htm Her kan du lese kort om Tibber. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pumi! :ahappy:

Tror jeg har en vane for å foreslå det til alle, for én dag kommer det nok til å havne en Pumi i mitt hjem også. For de bare ER kule, de. Litt stor hund i liten kropp. :)

Veldig søte, men kanskje ikke akkurat heeeelt det man anbefaler til en eldre dame som skal ha en selskapshund?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si noe her. Det er snakk om gamle damer som er 60+. Er det gammelt, jeg er der og har 3 beardiser i full pels og 2 voksne løver i full pels og det går helt greit for meg, det. Litt skavanker har jeg og, men jeg greier dette bra, jeg. Går på tur i skog og mark med hundene, men har aldri tenkt på at jeg ikke greier å holde dem igjen. Det er trening og teknikk som må til, så går det meste bra. Men jeg slår et slag for løwchen igjen, jeg.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si noe her. Det er snakk om gamle damer som er 60+. Er det gammelt, jeg er der og har 3 beardiser i full pels og 2 voksne løver i full pels og det går helt greit for meg, det. Litt skavanker har jeg og, men jeg greier dette bra, jeg. Går på tur i skog og mark med hundene, men har aldri tenkt på at jeg ikke greier å holde dem igjen. Det er trening og teknikk som må til, så går det meste bra. Men jeg slår et slag for løwchen igjen, jeg.

60 er en alder med veldig stor forskjell. Det er gamle, giktiske damer som knapt kommer seg ut av rullestolen, og det er spreke unghøner som kan jobbe i minst 20 år til før de går av med pensjon. Jeg kjenner/har kjent begge typer. Her var det vel gikt i hendene som var problem, men siden de vurderer valp går jeg ut fra at vedkommede er relativt sprek ellers. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg henger meg litt opp i er at overskriften spør etter en SKIKKELIG selskapshund. Og jeg har jo papillon, men synes ikke at hun hadde fortjent å "bare" være skikkelig selskapshund hvis det innebærer lufting i hagen og kos på sofaen, nettopp fordi hun er en svært aktiv hund med masse energi og lærelyst. MEN dersom det er mer enn som så ts legger i begrepet så er det jo ikke det samme, og rasene å velge mellom blir brått fler. :)

Min svigermor er 60, og jeg ser ikke på henne som gammel i det hele tatt. Hun kunne fint klart å ha både papillon, løwchen og tibbe, hun. Nå har hun jo en stor blanding! Men hun går jo timesvis med tur i løpet av uka og er masse utendørs.

Ble litt o.t, men som sagt kan overskriften være litt misvisende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forundret over at både cavalier (beklager, men de må da vitterlig være hundeverdens desidert aller mest usunne bikkjer?), og papillon (som har vært gjengangere på Sonen i årevis, som ûberaktive, vanskelige minimaller, overrepresentert på Per-Erik Sundgrens bitestatistikker?) anbefales så sterkt i denne tråden.

Jeg går ut av boksen og slår et slag for affenpincheren, jeg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å? En brukscavalier? Hehe, neida. Jeg har sett mest til de slitne gamle (og overvektige...) som tusler bak eieren på tur jeg.

Jeg har også sett noen av de, men de er ikke født slik liksom.. Jeg har flere venner og bekjente med cavalier og de er rimelig hypre og krevende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også sett noen av de, men de er ikke født slik liksom.. Jeg har flere venner og bekjente med cavalier og de er rimelig hypre og krevende.

Jeg må si at jeg stadig forbauses over hva slags raser som blir kalt krevende her på hundesonen. Ikke rart folk tror det er umulig å leve med bruksraser i hus når cavalier plutselig er krevende. Det opprinnelige bruksområdet deres var sengevarmere, de avles og selges som selskapshunder, så på hvilken måte er en cavalier krevende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at jeg stadig forbauses over hva slags raser som blir kalt krevende her på hundesonen. Ikke rart folk tror det er umulig å leve med bruksraser i hus når cavalier plutselig er krevende. Det opprinnelige bruksområdet deres var sengevarmere, de avles og selges som selskapshunder, så på hvilken måte er en cavalier krevende?

Så vidt jeg har skjønt så skal det litt til før "poletten klirrer" hos en Cavalier, ikke akkurat den skarpeste kniven i skuffen, liksom - og da er det vel "krevende" å leve med dem (jeg hadde ihvertfall tilta i vinkel på et quatter ;) ) ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hører stadig hos veterinærer at de er blitt bitt av papillon, men jeg har aldri møtt en papillon som har bitt selv. Derfor anbefaler jeg rasen. Klart de er aktive og kan brukes til mye, men de fleste papilloner er bare selskapshunder som går på tur, og det er ihvertfall det min hund liker best å gjøre også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet om flere papilloner som er veike i gemyttet desverre, eller har lett for å bite. Og noen av de blir avlet på, og det er jo enda mere synd. Min er ikke akkuratt sosial mot folk hun heller, men 100 ganger mer sosial enn søstra si og mora si, for å si det sånn :whistle:

De fleste papilloner liker jo å trene, og spesielt vise frem kunstene sine, men har ikke inntrykk at det er noe must akkuratt. Og ja, nå kan jeg bare snakke for min egen hund, men hun ELSKER eldre damer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...