Gå til innhold
Hundesonen.no

Kennel Mollycoddle venter valper igjen, denne gang er bearded collie


MollyC
 Share

Recommended Posts

  • Svar 104
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nye bilder av valpene 5 uker gamle. Lui, Mollycoddles Just My Style. Kira, bytter navn til Nike (Nikie) Mollycoddles Just Do It! Tarik, Mollycoddles Just The Spirit Hiro

Ja, det er merkelig hvordan den/de som blir igjen bare fortsetter som vanlig.. Denne lille damen var stille som en østers i natt hun også - bare sov og sov - utmattet av opplevelser, tror jeg. Vi

Valpene til Kicki og Mac kom i natt. Det ble 6 stykker, 3 hanner og 3 tisper. Hannene: 1 sort, 1 blå og 1 fawn og tispene: 1 sort, 1 blå og 1 brun. Gleder meg til å følge dette kullet. Har ven

De er veldig, veldig søte, ja... Fullstendig håpløst å velge noen favoritt - de har alle sin egen sjarme.

I tillegg til søthetsfaktoren, som er på topp, så ser de også meget lovende ut. Som eier av far er jeg selvsagt heeeeelt upartisk! (LOL)

Men det er en grunn for at jeg for første gang i historien har bedt om parringsvalp, liksom..

Selvsagt skal da "min" valp være usedvanlig lovende og man skal ha urokkelig tiltro til det mentale og eksteriøre. Men i tillegg er stamtavlen kjempespennende og inneholder mange av de aller flotteste hunder jeg vet om. (Samtidig "rom" for å bruke noen andre virkelig supre hunder på henne hvis alt går som man ønsker - har ikke alle de mest brukte avlsdyrene bak seg)

Så valget står mellom den brune og den sorte tispen, og siden de endrer seg sikkert fra dag til dag er det jo egentlig et ganske håpløst å velge... Forsåvidt er det jo et skikkelig "luksusproblem" i den forstand at de faktisk er veldig flotte begge to, da.

Forsåvidt er gutta' her absolutt nydelige de også, men for min del tror jeg det holder lenge med 2 hanner hjemme..

Så jeg får vel plage Liv med noen flere besøk (huff, så trist, liksom - ha ha ha!).

Susanne

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så valget står mellom den brune og den sorte tispen, og siden de endrer seg sikkert fra dag til dag er det jo egentlig et ganske håpløst å velge

Åh, men da MÅ du velge den brune. Jeg elsker henne allerede og håper å kjøpe valp etter henne når hun blir stor og vakker. Fytti for en god plan! :lol:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nye bilder av valpene 5 uker gamle.

DSC_0826.JPG

Lui, Mollycoddles Just My Style.

DSC_0830.JPG

DSC_0837.JPG

Kira, bytter navn til Nike (Nikie) Mollycoddles Just Do It!

DSC_0850.JPG

DSC_0861.JPG

Tarik, Mollycoddles Just The Spirit

DSC_0865.JPG

DSC_0874.JPG

Hiro, Mollycoddles Just A Flirt

DSC_0540.JPG

DSC_0901.JPG

Tiri (får nytt navn) Mollycoddles Just Taildown

DSC_0902.JPG

DSC_0921.JPG

Nikie og Tiri

DSC_0934.JPG

Mara, Mollycoddles Just For Fun

DSC_0940.JPG

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Ja, SandyEyeCandy - i går kveld flyttet den den sorte tispen fra mor, søsken, løwchens og beardisene til Liv og hjem til meg...

Såååå søt og bitteliten - merkelig at man så raskt glemmer hvor utrolig små og uskyldige de er i 8 ukers alder.

Det ER deilig med "sommervalp" som er vant til å gå ute - lille frøkna her er kjempeflink til å "bompe" opp og ned trappen ut til hagen for å tisse!

Dessuten er hun så vant til å leve samen med store og små hunder, så hun tar det som den største selvfølge å trampe rundt sammen med de voksne beardisene.

Driver nå og prøver ut navn... Må jo liksom bli litt kjent før man finner ut hva hun heter, synes jeg. Har blitt dårligere med navn med årene - før hadde man navnet klart før hunden kom. Nå i det siste har det gått dagesvis før navnet "kommer". Må også teste det ut hjemme, for å få feeling for hvor forvirrende det er for de andre 4..

Kjekt at de vet hvem som er hvem, liksom.

Men koooos med beardisvalp hjemme igjen, da! Over 5 år siden sist, og da var det en valp fra eget oppdrett (Moses), så han kjente man jo så veldig, veldig godt når han "ble en av hundene".

Dette er liksom helt annerledes - man må jo bli kjent med hverandre (dog relativt uproblematisk med beardisvalper), hun har troligvis endel egne meninger og vaner jeg ikke kjenner til og lyder, måte å reagere på, etc. Alt er jo litt forskjell fra valp til valp. Moxy (boston terrieren min) var i alle fall heeeelt annerledes enn enhver beardisvalp jeg har hatt.

Så tiden vil vise hva hun vokser opp til å bli. Akkurat nå er det mest mat, lek, sov, tiss og bærsj - akkurat sånn det skal være!

Susanne

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har det gått kjempefint i natt. Har igjen den brune (min) og den blå tispen, som blir her noen dager til. De har vært helt stille i natt og sovet som de pleier, leker og ser ut til å ha det fint. Har visst glemt allerede at de var flere i går.

Susanne, jeg håper jo at du blir fornøyd med trollet, hun er utrolig søt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er merkelig hvordan den/de som blir igjen bare fortsetter som vanlig..

Denne lille damen var stille som en østers i natt hun også - bare sov og sov - utmattet av opplevelser, tror jeg.

Vi stoppet på veien hjem fra deg i går og lot de "store" løpe villmann litt. Den lille syntes nok at hun hadde kommet til et galehus - totalt ville og sprø hunder som bare fòr fram og tilbake og bjeffet.. Men hun tok første tur i bånd med stoisk ro, tullet litt rundt bena mine og kikket med vantro på de andre.

Hun tror nok at Moxy bare er en merkelig valp med rare lyder. Men du skulle sett når Moxy helt enkelt bare hoppet OVER henne - tror ikke hun er så vant til sånne forbipasseringer... (Moxy velger alltid retteste veien - over eller under de andre)

Lille bebis sovnet på fanget mitt i går kveld - det var veldig koselig...

Susanne

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag reiste siste valpen, Mara og da er det bare Nike igjen. Hun skal jo bo her. Veldig rart. Nike sov i nesten 2 timer etter at hun ble "alene". Måtte jo ha mat, men å spise av en vanlig matskål var rart. Hun var jo vant til å dele med de andre. Etter hvert gikk maten ned etter å gått noen runder. Savner nok søsteren sin.

DSC_0265.JPG

CSC_1083.JPG

DSC_1077.JPG

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...