Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du forsikret katten?


Fillerya
 Share

Recommended Posts

Jeg har tenkt at det er like natulrig å forsikre katten som hunden. dessverre rakk det bare å bli med tanken før katten skadet seg stygt bare to uker etter overtagelse av eierskap.

Hvor har du isåfall forsikringen, hvor mye betaler du i året og hvilke betingelser gjelder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår katt er forsikret i Agria, betaler ca 1500 kr årlig.

Fyttikatta (pun intended :P ) det var dyrt!

Vi forsikret ikke våre katter mener jeg å huske. Konklusjonen var vel at om det kostet mer enn 10k å holde de friske så avlivet vi de heller. Men de betydde ikke på langt nær så mye for meg som hundene, av en eller annen grunn. Jeg tror bare ikke jeg er noen katteperson (omplasserte de til fordel for hunden gjorde jeg også, de har det mye bedre nå, uten både meg og bikkja :P ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg hadde forsikring på katta de første tre årene, men jeg sa den opp da Agria la på prisen alt for mye for hvert år. Jeg hadde totalt forsikret 10 dyr, det betyr at man må selektere pga økonomi, så da åkte kattens veterinærforsikring og bikkjenes livsforsikring og hestenes toppforsikring. Bil, hus, innbo og livsforsikringer på de tobente er det lite å gjøre med annet enn å betale..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke forsikret kattene vi har hatt.. Tenker litt som simira. Jeg tar vare på dyrene mine og tar de med til dyrlegen, men katten er hovedsaklig en musefanger i mitt eierskap og skulle den trenge vet hjelp mer enn jeg kan punge ut med en gang(rundt 10000 går smertegrensen) så er den nok dessverre ikke verdt det i mine øyne, da hadde den mest sannsynlig fått en sprøyte.. Hadde jeg kjøpt en rasekatt til 10000 så hadde jeg nok skaffet forsiktring også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fyttikatta (pun intended :P ) det var dyrt!

Vi forsikret ikke våre katter mener jeg å huske. Konklusjonen var vel at om det kostet mer enn 10k å holde de friske så avlivet vi de heller. Men de betydde ikke på langt nær så mye for meg som hundene, av en eller annen grunn. Jeg tror bare ikke jeg er noen katteperson (omplasserte de til fordel for hunden gjorde jeg også, de har det mye bedre nå, uten både meg og bikkja :P ).

Hva er det vi har på katten vår som er så himla dyrt da? Ser andre med Agria betaler mye mindre. Hm, må sjekke ut det der. Er forresten vel så glad i katten vår som i hunden, så for meg er det viktig å ha ham forsikret. Er nok både et katte -og hundemenneske :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Har to rasekatter forsikret i agria. Livsforsikring og veterinær, den billigste. Betaler i underkant av 600 pr år.

Det er tydeligvis billigere å ha rasekatter enn huskatter i Agria. Siste regninga jeg fikk var på 864 kr for en huskatt med kun veterinærforsikring..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke egentlig så glad i kattene våre, de er helt ok... Men de er endel av familien og jeg vil ikke måtte avlive katten hvis den feks blir påkjørt og får et beinbrudd som koster flerfoldige tusen fordi vi ikke har råd til å operere. Vi merker ikke så mye til forsikringen hos gjensidig siden det blir trukket automatisk hver mnd med de andre forsikringene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender jeg filosoferer litt over det faktumet at hunder blir forsikret og ikke katter her i huset. Jeg har nok et annet forhold til kattene enn til hundene, hadde kattedyrene blitt skikkelig syke eller alvorlig skadet så hadde de nok blitt sendt over til de evige musejaktmarker. For meg er det en selvfølge at dyr skal tas skikkelig vare på mens de lever, og et godt stykke på vei vil jeg jo betale for veterinær og medisiner, det har jeg jo gjort mange ganger med kattene også, men jeg tror ikke Murre og Timo kan regne med hverken hjertetransplantasjon eller hofteprotese gitt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tydeligvis billigere å ha rasekatter enn huskatter i Agria. Siste regninga jeg fikk var på 864 kr for en huskatt med kun veterinærforsikring..

Ja, de har forskjellige priser fra rase til rase også. Mulig de anser at huskatter lever et mer risikofylt liv :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi forsikrer ikke katten her i huset. Håper selvsagt ikke det skjer noe *tre bank i bordet*, men vi tar veterinærregningen (så sant den ikke er usannsynlig dyr).

Har den samme innstillingen her. Jeg har tre katter som er 7, 6 og 5 år. Den eldste ble påkjørt som kattunge og det betalte jeg 4.000 for. Hadde en katt til som ble påkjørt som ungkatt. Dyrlegen kunne operere den for 10.000, men det var ikke særlig større sjangs for at den skulle bli bra i forhold til å vente og se. Så da gjorde vi det. Den ble sånn halvveis pga hoften, men han hadde ikke vondt noe sted. Vi var flere ganger hos dyrlegen for å røntge og undersøke. Denne katten ble gitt bort til min søster og ble tre år senere påkjørt og drept :(

Alle kattene er kastrerte og chippet, men etter min erfaring tar man en stor risiko ved å ha kattene ute. Ofte blir de drept momentant eller så er det fiksbart hvis de blir påkjørt. Katter gror fort og små sår er greie å holde reint. Jeg kunne ikke tenke meg å leve uten katt, men har en litt annen innstilling og forhold til de sammenlignet med hunden. Huskatter trenger frihet og med det kommer det en høyere risiko for tidlig død.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katten vår kom hjem med en stygg flenge i benet som måtte opereres. Såret gikk helt inn til benet og det måtte lappe sammen muskler. regningen kom på 3600 (medisiner utenom) og hun kommer til å bli helt bra. Trenger ikke livsforsikring, men en veterinærforsikring er jo greit å ha så man slipper så høye utgifter på ting som er enkelt å behandle.

En påkjørsel med kompliserte benbrudd og lang og vanskelig tilhelingsprosess hadde nok uansett blitt uaktuelt forsikring eller ikke.

Skal sjekke mer rundt om priser, virker som om ikke alle steder som er aktuelle siden katten allerede har en skade..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katten min er ikke forsikret, hundene er det...

Men nå er katten 22 år, og har aldri skadet seg en eneste gang i løped av sitt liv, så da tror jeg at jeg dropper det de siste årene hun lever.

Neste katt vil jeg nok forsikre, er selvfølgelig like glad i alle familiemedlemmene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er alle hundene og begge kattene forsikret. Fuglene er ikke, nå er det svært sjelden de feiler noe, hardføre vesner heldigvis, og så er det jo ikke så dyrt å dope ned en fugl på en halv kg i forhold til en hund heller, så blir somregel ikke så dyrt om det er noe. Feks ene papegøyen var syk her og dyrlegen måtte legge den i gassnarkose, gi den væske intravenøst i en halvtime, pluss antibiotika rett i blodet, avføringsprøve ble også tatt og jeg fikk med 3 medisiner hjem, kom på tusen kroner, så da går det fint an å ikke ha forsikring på dem syns jeg. Skulle bare ønske det var så rimelig med hundene også til veterinæren hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var minst like glad i Lotte som i hundene jeg har hatt. Men så var den pusen med på tur hver dag og lå i senga mi hver natt..

Hun hadde ikke livsforsikring, men var forsikret mot ulykker etc. Det samme med Lillith, selv om hun ikke var såååå langt inni hjerterota.

Jeg er egentlig veldig glad i pusekatter, jeg brukte 5 tusen kroner på en villkatte som forvillet seg inn katteluka liksom..

Jeg skiller vel egentlig ikke på dyrearter sånn sett, selv om jeg er et hundemenneske. Alt utenom gresshopper er dypt elsket. Gresshopper hater jeg som pesten og jeg er livredd de.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Etter å ha undersøkt rundt, fant jeg ut at å forsikre katten gjennom fagforeningen på jobb koster det bare 100kr i året :) Da er hun forsikret for 30.000 med egenandel på 1000kr.

Det var en svært billig forsikring! Og så kan du jo lage en kattekonto også da, hvor du setter en liten trekk hver måned. På den måten har du til andre uforutsette utgifter, medisiner, egenandeler eller ting forsikringen ikke dekker. For hund er det en del forsikringsselskaper som har dårlige avtaler for gæmliser eller at avtalen bare faller bort ved en viss alder. Da er jo en sånnen egen spare-katte/hund-konto gull å ha :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope ingen forsikret. De er kastrert/sterilisert, men det er vel alt de får av behandling sånn sett. Blir de veldig syke eller skadet så avlives de. Eller.. har f.eks tatt nyresteinsoperasjon på en, men sånne små utgifter har jeg ingen problemer med. De er musefangere som er koselig å ha murrende rundt nakken om kvelden, men jeg har likevel ikke i nærheten av de følelsene jeg har for f.eks hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...