Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du forsikret katten?


Fillerya
 Share

Recommended Posts

Jeg har tenkt at det er like natulrig å forsikre katten som hunden. dessverre rakk det bare å bli med tanken før katten skadet seg stygt bare to uker etter overtagelse av eierskap.

Hvor har du isåfall forsikringen, hvor mye betaler du i året og hvilke betingelser gjelder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår katt er forsikret i Agria, betaler ca 1500 kr årlig.

Fyttikatta (pun intended :P ) det var dyrt!

Vi forsikret ikke våre katter mener jeg å huske. Konklusjonen var vel at om det kostet mer enn 10k å holde de friske så avlivet vi de heller. Men de betydde ikke på langt nær så mye for meg som hundene, av en eller annen grunn. Jeg tror bare ikke jeg er noen katteperson (omplasserte de til fordel for hunden gjorde jeg også, de har det mye bedre nå, uten både meg og bikkja :P ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg hadde forsikring på katta de første tre årene, men jeg sa den opp da Agria la på prisen alt for mye for hvert år. Jeg hadde totalt forsikret 10 dyr, det betyr at man må selektere pga økonomi, så da åkte kattens veterinærforsikring og bikkjenes livsforsikring og hestenes toppforsikring. Bil, hus, innbo og livsforsikringer på de tobente er det lite å gjøre med annet enn å betale..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke forsikret kattene vi har hatt.. Tenker litt som simira. Jeg tar vare på dyrene mine og tar de med til dyrlegen, men katten er hovedsaklig en musefanger i mitt eierskap og skulle den trenge vet hjelp mer enn jeg kan punge ut med en gang(rundt 10000 går smertegrensen) så er den nok dessverre ikke verdt det i mine øyne, da hadde den mest sannsynlig fått en sprøyte.. Hadde jeg kjøpt en rasekatt til 10000 så hadde jeg nok skaffet forsiktring også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fyttikatta (pun intended :P ) det var dyrt!

Vi forsikret ikke våre katter mener jeg å huske. Konklusjonen var vel at om det kostet mer enn 10k å holde de friske så avlivet vi de heller. Men de betydde ikke på langt nær så mye for meg som hundene, av en eller annen grunn. Jeg tror bare ikke jeg er noen katteperson (omplasserte de til fordel for hunden gjorde jeg også, de har det mye bedre nå, uten både meg og bikkja :P ).

Hva er det vi har på katten vår som er så himla dyrt da? Ser andre med Agria betaler mye mindre. Hm, må sjekke ut det der. Er forresten vel så glad i katten vår som i hunden, så for meg er det viktig å ha ham forsikret. Er nok både et katte -og hundemenneske :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Har to rasekatter forsikret i agria. Livsforsikring og veterinær, den billigste. Betaler i underkant av 600 pr år.

Det er tydeligvis billigere å ha rasekatter enn huskatter i Agria. Siste regninga jeg fikk var på 864 kr for en huskatt med kun veterinærforsikring..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke egentlig så glad i kattene våre, de er helt ok... Men de er endel av familien og jeg vil ikke måtte avlive katten hvis den feks blir påkjørt og får et beinbrudd som koster flerfoldige tusen fordi vi ikke har råd til å operere. Vi merker ikke så mye til forsikringen hos gjensidig siden det blir trukket automatisk hver mnd med de andre forsikringene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender jeg filosoferer litt over det faktumet at hunder blir forsikret og ikke katter her i huset. Jeg har nok et annet forhold til kattene enn til hundene, hadde kattedyrene blitt skikkelig syke eller alvorlig skadet så hadde de nok blitt sendt over til de evige musejaktmarker. For meg er det en selvfølge at dyr skal tas skikkelig vare på mens de lever, og et godt stykke på vei vil jeg jo betale for veterinær og medisiner, det har jeg jo gjort mange ganger med kattene også, men jeg tror ikke Murre og Timo kan regne med hverken hjertetransplantasjon eller hofteprotese gitt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tydeligvis billigere å ha rasekatter enn huskatter i Agria. Siste regninga jeg fikk var på 864 kr for en huskatt med kun veterinærforsikring..

Ja, de har forskjellige priser fra rase til rase også. Mulig de anser at huskatter lever et mer risikofylt liv :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi forsikrer ikke katten her i huset. Håper selvsagt ikke det skjer noe *tre bank i bordet*, men vi tar veterinærregningen (så sant den ikke er usannsynlig dyr).

Har den samme innstillingen her. Jeg har tre katter som er 7, 6 og 5 år. Den eldste ble påkjørt som kattunge og det betalte jeg 4.000 for. Hadde en katt til som ble påkjørt som ungkatt. Dyrlegen kunne operere den for 10.000, men det var ikke særlig større sjangs for at den skulle bli bra i forhold til å vente og se. Så da gjorde vi det. Den ble sånn halvveis pga hoften, men han hadde ikke vondt noe sted. Vi var flere ganger hos dyrlegen for å røntge og undersøke. Denne katten ble gitt bort til min søster og ble tre år senere påkjørt og drept :(

Alle kattene er kastrerte og chippet, men etter min erfaring tar man en stor risiko ved å ha kattene ute. Ofte blir de drept momentant eller så er det fiksbart hvis de blir påkjørt. Katter gror fort og små sår er greie å holde reint. Jeg kunne ikke tenke meg å leve uten katt, men har en litt annen innstilling og forhold til de sammenlignet med hunden. Huskatter trenger frihet og med det kommer det en høyere risiko for tidlig død.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katten vår kom hjem med en stygg flenge i benet som måtte opereres. Såret gikk helt inn til benet og det måtte lappe sammen muskler. regningen kom på 3600 (medisiner utenom) og hun kommer til å bli helt bra. Trenger ikke livsforsikring, men en veterinærforsikring er jo greit å ha så man slipper så høye utgifter på ting som er enkelt å behandle.

En påkjørsel med kompliserte benbrudd og lang og vanskelig tilhelingsprosess hadde nok uansett blitt uaktuelt forsikring eller ikke.

Skal sjekke mer rundt om priser, virker som om ikke alle steder som er aktuelle siden katten allerede har en skade..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katten min er ikke forsikret, hundene er det...

Men nå er katten 22 år, og har aldri skadet seg en eneste gang i løped av sitt liv, så da tror jeg at jeg dropper det de siste årene hun lever.

Neste katt vil jeg nok forsikre, er selvfølgelig like glad i alle familiemedlemmene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er alle hundene og begge kattene forsikret. Fuglene er ikke, nå er det svært sjelden de feiler noe, hardføre vesner heldigvis, og så er det jo ikke så dyrt å dope ned en fugl på en halv kg i forhold til en hund heller, så blir somregel ikke så dyrt om det er noe. Feks ene papegøyen var syk her og dyrlegen måtte legge den i gassnarkose, gi den væske intravenøst i en halvtime, pluss antibiotika rett i blodet, avføringsprøve ble også tatt og jeg fikk med 3 medisiner hjem, kom på tusen kroner, så da går det fint an å ikke ha forsikring på dem syns jeg. Skulle bare ønske det var så rimelig med hundene også til veterinæren hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var minst like glad i Lotte som i hundene jeg har hatt. Men så var den pusen med på tur hver dag og lå i senga mi hver natt..

Hun hadde ikke livsforsikring, men var forsikret mot ulykker etc. Det samme med Lillith, selv om hun ikke var såååå langt inni hjerterota.

Jeg er egentlig veldig glad i pusekatter, jeg brukte 5 tusen kroner på en villkatte som forvillet seg inn katteluka liksom..

Jeg skiller vel egentlig ikke på dyrearter sånn sett, selv om jeg er et hundemenneske. Alt utenom gresshopper er dypt elsket. Gresshopper hater jeg som pesten og jeg er livredd de.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Etter å ha undersøkt rundt, fant jeg ut at å forsikre katten gjennom fagforeningen på jobb koster det bare 100kr i året :) Da er hun forsikret for 30.000 med egenandel på 1000kr.

Det var en svært billig forsikring! Og så kan du jo lage en kattekonto også da, hvor du setter en liten trekk hver måned. På den måten har du til andre uforutsette utgifter, medisiner, egenandeler eller ting forsikringen ikke dekker. For hund er det en del forsikringsselskaper som har dårlige avtaler for gæmliser eller at avtalen bare faller bort ved en viss alder. Da er jo en sånnen egen spare-katte/hund-konto gull å ha :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope ingen forsikret. De er kastrert/sterilisert, men det er vel alt de får av behandling sånn sett. Blir de veldig syke eller skadet så avlives de. Eller.. har f.eks tatt nyresteinsoperasjon på en, men sånne små utgifter har jeg ingen problemer med. De er musefangere som er koselig å ha murrende rundt nakken om kvelden, men jeg har likevel ikke i nærheten av de følelsene jeg har for f.eks hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...