Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lang tid tar det før noen oppdager at du er død?


Aya
 Share

Recommended Posts

Denne er stjålet fra et annet forum - jeg synes den var litt morsom! :lol: Si du hadde falt død om hjemme en kveld mens du så på tv, hvor lang tid ville det tatt før noen slo alarm? Kom på døren? Ringt politiet? Jeg kopierer mitt svar (hvis noen kjenner meg igjen fra det andre forumet setter jeg pris på om de holder munn om det - jeg er veldig mye mer anonym der enn her ;) ):

Morsom tråd egentlig! Jeg tror nok dessverre jeg hadde blitt liggende et par dager, selv om jeg har både kjæreste, et kobbel gode venninner og tett familie. Men jeg bor alene, og jeg er dessverre litt sløv med å svare på meldinger (huff, dette var dyttet jeg trengte for å bli flinkere der laught.gif ). Jobben hadde reagert først, men jeg jobber bare 60% (student), så hvis jeg hadde falt om på en dag med et par fridager etter, så hadde jo ikke de slått alarm. Jeg og kjæresten sender ikke alltid melding hver dag, men iallefall annenhver, så han hadde nok reagert litt utpå dag nr to. Yikes. Jeg hadde mest sannsynlig blitt funnet etter en tre dager, gjerne med tyggemerker her og der fra hunden som jeg ikke helt stoler på at ville latt 65 kg kjøtt få ligge i fred lol.gif Men en ting er jo om man er død, verre er det om man ikke er død men f.eks har falt og brukket noe i dusjen! Særlig for meg som alltid har på høy musikk mens jeg dusjer. Ingen ville hørt de forpinte skrikene grow1.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

No worries dere, sonen hadde nok lagt merke til at dere aktive var borte Neida, men jeg hadde maks blitt liggende død i noen timer så bekymrer meg ikke for det... Spesielt ikke når det er så mye

Jeg og, sånn delvis! Men det avhenger av at vi oppdager det litt tidlig, sånn at vi rekker å komme oss vekk hjemmefra! Har en plan om hvor vi skal dra og hva vi skal gjøre og sånn

Fordelen for oss som ikke har barn er jo at så lenge man er død merker man jo ikke noe til det! Man ligger jo ikke og grubler over hvor lenge man må ligge der før noen finner en - man er tross alt død

Håper da at samboeren hadde lagt merke til det ganske fort :huh:

Men hadde jeg ikke bodd med han, så ville det vel gått maks to dager. Ettersom at jeg alltid sier i fra, og "aldri" er borte fra jobb ville sjefen dratt til meg relativt fort. Men vi har et ganske godt venneforhold også. Så hun ville reagert fort. Ellers så er jeg ikke så sosial av meg at venner eller familie ville reagert med det første. :P :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samboeren hadde vel merka det sånn høvelig umiddelbart tenker jeg. Om han var bortreist ville det kanskje tatt litt ekstra tid nå for tida, da jeg er delvis sykemeldt, så jobben hadde ikke savna meg tvert om jeg ikke kom imorgen. Men jeg tror ikke det ville gått mye mer enn et døgn før folk reagerte på å ikke få svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Tror det antagelivis hadde vært jobben som hadde reagert først. Så om jeg hadde hatt friuke så kunne det nok brått tatt 5-7 dager. Jeg jobber døgnturnus så folk er vant med at jeg "forsvinner" en uke o.l. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dauer jeg på kvelden en hverdag, så oppdager guttungen det morningen etter.

Tar jeg kvelden en helg han er hos faren, så hadde modern funnet meg dagen etter. For svarer jeg ikke på talatutten etter at hun har ringt flere ganger, så står hun plutselig på døra. Sånn er det med henne og, svarer hun ikke etter at jeg har ringt flere ganger og jeg vet hun ikke skulle noe som tilsier at hun ikke kan ta talatutten, så drar jeg kjapt bort for å sjekke henne.

Jeg håper jo da, at om jeg skulle ta repern enkveld, at det skjer en helg guttungen er hos faren så han slipper finne meg ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det hadde vært lange stunden, jobben hadde nok savnet meg etter noen timer, men på den annen side usikker på om de hadde dratt hjem til meg for å se..

Men i helgene er det mye besøk så de hadde nok fort oppdaget at jeg ikke var helt i live.

Familien hadde vel vært siste til å vite det omtrent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, det verste er at jeg har tenkt den tanken noen ganger.. For bor alene, i "ny" by og har ikke det største nettverket rundt meg. Venner og familie er blitt vant til at jeg ikke alltid tar telefonen eller svarer på meldinger på et par dager, og jeg har også stadig vekk en ukes tid fri fra jobb siden jeg jobber litt mer intensivt i perioder. Så det kunne nok fort gått opptil en uke før familie og venner snakker sammen og finner ut at de ikke har hørt fra meg - og ikke vært på facebook(!) :blink:

Heldigvis er bikkja småspist, og forhåpentligvis ville han latt meg være i fred..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der er blitt mitt største mareritt...

Ikke fordi jeg er redd for å lukte eller noe, men jeg er livredd for at Ask ville måttet være alene med en død mor. Hvor lenge ville han overlevd? Hvis han hadde overlevd, hva hadde han fått av arr?

Det er ikke så veldig lenge siden en norsk alenemor døde i sverige, datteren hennes døde også fordi ingen reagerte før det var for sent.

Hvor fort ville noen reagert? Vet ikke.. Ikke veldig fort. Det ville tatt minst et døgn i helgen hvis jeg ikke hadde avtaler.

Et døgn alene for en unge som ikke kan være uten oppsyn mer enn i 30 sekunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en underlig og litt makaber tråd!

Hadde nok ikke tatt så veldig lang tid. Bor med fire venner som nok fort hadde reagert på at jeg ikke viste livstegn(evt. hadde reagert på lukten :lol: ), og jeg studerer med dem også, så de hadde merket hvis jeg ikke dukket opp på forelesning. Familien min snakker jeg med hver dag, så de hadde fort reagert om det ikke hadde vært mulig å få tak i meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et par dager vil jeg tro.... Jeg har ikke familie i nærheten og de fleste venner bor ca 3 kvarter unna.

Venninna mi som døde for et par mnd siden, lå død i nesten 4 dager, før hun ble funnet.... :( Da hadde naboer reagert på vond lukt fra leiligheten og hadde ringst politiet...

Jeg merker at jeg har litt skrekken for dette, etter det som skjedde med venninna mi. Men jeg håper at jeg aldri slipper å oppleve det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt sær problemstilling ja Mrs. Powers - og jeg håper virkelig ingen blir støtt her, for det er ikke meningen altså! Loke - for din del hadde det ikke gått an å lage en slags avtale om å ha kontakt pr sms til et bestemt tidspunkt hver dag f.eks? Sånn at du hadde sluppet å være redd for akkurat det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

No worries dere, sonen hadde nok lagt merke til at dere aktive var borte :lol:

Neida, men jeg hadde maks blitt liggende død i noen timer så bekymrer meg ikke for det... Spesielt ikke når det er så mye annet å bekymre seg og tenke over som feks zombieangrep :aww:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy flate, jeg tror jeg hadde blitt til jord lenge før jeg ble funnet jeg altså, hvis jeg strøk med i en periode der pappa var i Afrika.

Jeg er håpløs når det kommer til telefon, svar på meldinger og ikke minst er venner og familie vandt til at jeg gjerne kan stikke til andre siden av kloden og være vekke i en uke eller to uten å nevne det for noen. I tillegg bor jeg i et hus med skuddsikre vinduer, pansret dør, og kun 3 par nøkler til døren. Så skulle nok MYE til før noen hadde fått securitas til å komme hit og bryte seg inn... Nei huff, skumle greier!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har barn og står alltid opp sammen med dem kl 07.00. Så hvis jeg var dør på natten og Mann min ikke hadde lagt merke til det da han for på jobb (han står opp før meg, og da sooover jeg, hadde ungene stått på døra seinest kl halv ni og hylt at vi har forsovet oss og merket at jeg ikke var mer. Hadde jeg dødd mens de var på skolen, så det ville nok blitt slått alarm til pappa'n ca kvart over to om ettermiddagen vhis jeg ikke var hjemme/tok telefonen (alt ettersom, siden jeg jobber noen dager og andre ikke) Hadde jeg dødd i løpet av arbeidsdagen og ingen kunder kom innom, ville det blitt merket ca kl 18.01 når ungene ringer og lurer på når middagen er klar. (Jeg jobber til 18.00)

Når jeg leste denne tråden, ble jeg glad jeg har barn som liker å vite hvor jeg er til enhver tid. Og hadde ikke ungene vært her, så hadde nok mamma reagert ved to ubesvarte anrop. Snakker med henne iallefall tre ganger om dagen...

Hvis ungene og mamma var bortreist, så hadde mann min enten merket at jeg ikke pustet når han står opp ca kl 06.30 (lite trolig) eller så hadde jeg ligget der til han kommer hjem ca kl 20-21.00 om kvelden. Han jobber masse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordelen for oss som ikke har barn er jo at så lenge man er død merker man jo ikke noe til det! Man ligger jo ikke og grubler over hvor lenge man må ligge der før noen finner en - man er tross alt død! Men hvis det tok mer enn tre dager skulle jeg jammen spøkt litt for noen i ettertid altså.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

No som eg bur heime hadde det sikkert blitt oppdaga etter nokre timar om det hadde skjedd når mamma hadde vert ute eit ærend. I feriane når ho ikkje er heime, så hadde det sikkert vert jobben som varsla om at noko var galt. Om både eg og mamma hadde hatt ferie samtidig kan det godt vere eg hadde blitt liggande alt i frå dagar til veker vil eg tru, sånn med mindre nokon hadde ringt huseigar eller politi ang. lukt då :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg vil jo tro at samboeren hadde sjekket pulsen etterhvert som han ble sulten eller jeg begynte å lukte vondt, men ellers så kunne det nok gått noen dager før jeg hadde blitt savnet. Vil jo tro at arbeidsgiverne hadde tatt affære dersom jeg ikke kom på jobb og de ikke fikk tak i meg, og i tillegg så hadde nok Ganzie lagd såpass mye leven etterhvert som hun ble sulten at huseierne hadde sjekket. (Om hun ikke hadde spist meg, det ser jeg ikke bort i fra, dyret har nemlig matvett :rofl: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt sær problemstilling ja Mrs. Powers - og jeg håper virkelig ingen blir støtt her, for det er ikke meningen altså! Loke - for din del hadde det ikke gått an å lage en slags avtale om å ha kontakt pr sms til et bestemt tidspunkt hver dag f.eks? Sånn at du hadde sluppet å være redd for akkurat det?

Lar seg vanskelig gjøre. Jeg vet jeg hadde glemt det bort liksom..Det er ikke noe som henger over meg, men jeg merker jeg er mer forsiktig i hjemmet når han er hjemme. Jeg prøver også å huske å alltid ha mobilen i nærheten så jeg muligens får varslet før jeg dør :P

Jeg er ikke redd for å dø, sånn egentlig, jeg er bare redd for å forlate Ask i en hjelpeløs tilstand. Sånn ellers er jeg mer redd for å overleve han enn å dø selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...