Gå til innhold
Hundesonen.no

Ia sin teater-EFIT


Ia
 Share

Recommended Posts

Før jeg går i gang med å vise dere bildene av dagen min, vil jeg gjerne fortelle hva jeg driver med om dagen. Jeg kommer sikkert til å skrive alt for langt, og det blir sikkert totalt uoversiktlig og dårlig skrevet, så føl dere frie til å bare se på bildene. Men jeg har lyst til å skrive. Tror kanskje noen av dere vil finne glede i å lese det.

Som noen av dere vet, hører jeg hjemme på Bårdar. Bårdar er et av Norges ledende danseskoler, som også har en fantastisk Musikalteater-del. Der går jeg, da, på det kurset som heter MTA 15+. Der har jeg gått i flere år. Dette året ble annerledes, da vi fikk ny regissør.

Alt virket veldig fint i høst. Han var superpositiv, og det smittet naturligvis over på oss! Men alt gikk tregt. Vi hadde fått vite navnet på musikalen vi skulle sette opp, og koste oss på timene, men det var egentlig alt. Vi lærte ingen ting. Det konkrete kom litt for sent. Ikke før i november fikk vi manuset. Regissøren vår virket generelt ganske passiv nå. Han hadde masse gode idéer, og var fortsatt energisk og flott, men det skjedde aldri noe. Vi kom liksom ikke videre.

Så var det manuset. Det var mye vi (jeg) ikke likte, og mye jeg ville endre. Så jeg skrev et nytt manus. Beholt sangene og noen få replikker fra det gamle, men startet på scratch. Dette var en fantastisk erfaring, og det var en utrolig opplevelse å holde sitt eget manus i hånden for første gang. Da "sjefen" på Bårdar stod med tårer i øynene og snakket om hvor stolt han var av meg, eller da ensemblet ga meg applaus etter første leseprøve. Det var vidunderlig!

Etter dette backet regissøren mer og mer ut. Nå er det flere måneder siden sist jeg så han. Han begynte med å ringe meg hver uke for å be meg ta over timene - til slutt sluttet han med det. Han trengte ikke lenger gi beskjed om at han ikke kom. Vi visste alle at han ikke dukket opp.

Jeg vil verken si hans navn eller røpe detaljer om hva som er skjedd, da dette er et offentlig forum, men jeg kan si så mye som at han ikke er vår regissør lenger. For noen dager siden (på lørdag, for å være nøyaktig), trakk han seg fra produksjonen.

Vi hadde ingen ting. Vi hadde to dansenumre, et manus, en scene og en premieredato som var satt til åtte dager senere.

Da jeg kom på Bårdar neste dag, ble jeg møtt med et samlet ensemble som ba meg om å ta over regissør-rollen. Jeg har aldri vært så rørt og smigret hele mitt liv. De langet ut om at nå var jeg deres regissør og instruktør, og de ville gjøre alt jeg ba dem om. Så jeg satte i gang for fullt. I løpet av dagen hadde vi satt akt to. Dagen etter (mandag) satte vi akt en.

I dag er det Tirsdag.

Vi har nå en felles oversikt over stykket (som er helt ufattelig), og i dag har vi kjørt gjennom hele. Jeg er så utrolig stolt over den fantastiske gruppa mi, som nå har bestemt seg med kropp og sinn om at vi skal gjøre det et proffesjonelt teater gjør på åtte uker, i løpet av en eneste uke.

Og de mente det de sa. De respekterer meg fullstendig, og gjør hva enn jeg ber dem om.

Så her er jeg, dag tre i min regissør-karriere.

Vekkerklokken ringte klokken 09:00, med notatene: "EFIT!" og "Kjør full black etter scene 8. Hanne ut til v. scenekant før dialog. Full gjennomkjøring i dag!" blinkende på skjermen.

Jeg låste opp mobilen, og så at jeg hadde fått verdens søteste "Lykke til på jobben i dag, stjerna! Stolt av deg!"-sms fra kompisen min.

Med dette i bakhodet reiste jeg meg, og kjente hvor glad og ivrig jeg var, blandet med nervøsiteten ved tanken over gjennomkjøringen jeg hadde planlagt i dag. Å skulle kjøre en gjennomkjøring etter to dagers arbeid er så overambisiøst av jeg skalv ved tanken.

Så jeg tok heller et bilde av det første jeg la merke til - været! Å, det var så flott ute i dag! Slik så det ut ut av mitt stuevindu klokken 09:03 i dag:

1-9.jpg

Jeg hoppet i dusjen, kledde på meg, og vasket kjøkken. Da klokken var 10:00 satt jeg på verandaen i godværet og spiste verdens beste frokost. Baguette med philadelphia og omelett. Verdens beste husmor, er jeg, tenk! Deilig med litt ordentlig mat før en dag som denne.

2-7.jpg

Noen minutter før klokken 11:00 gikk jeg av t-banen på Nationaltheatret. Herlighet, for en fantastisk dag! Perfekt vær, en herlig by, korpsmusikk, gatemusikanter, og ikke minst - verdens beste jobb.

4-7.jpg

I dag skjedde det noe veldig spesielt. Jeg satte opp mitt første egne regissør-bord. Regissøren sitter alltid og ser på med manus og sine egne notater - det var meg i dag. Og her er bordet mitt, klokken 12:00:

5-5.jpg

Klokken 13:00 var vi ferdig med oppvarming og karakterarbeid. Vi gjorde nå klar for gjennomkjøring, men før scenen ble satt opp tok jeg meg et øyeblikk til ta bilde av stedet jeg får kalle arbeidsplassen min enn så lenge:

6-6.jpg

Klokken 14:00 var vi godt i gang med gjennomkjøring! Jeg tar rollen min som regissør til det fulle, og roper kommandoer og tips og råd der det passer. "Snakk høyere!", "Støtte fra magen" og "Ikke ryggen til publikum!" er fraser jeg fortsatt har på hjernen.

3-5.jpg

Klokken 15:00 tok vi en liten pause. Jeg trengte luft i hodet, og løp en liten tur rundt i byen i kjole (kostyme), uten sko. Det var superdeilig, og Oslo var et usedvanlig pent sted i dag.

8-4.jpg

Klokken 16:00 kom verdens beste Kaja (bestevenninne gjennom ti år) og tre andre venner av meg innom med fruktte og masse kjærlighet. Jeg er ganske heldig med hvilke mennesker jeg har i livet mitt. Her er Kaja, på scenen:

7-4.jpg

Klokken 17:00 var vi midt i scene 9. Det neste bildet er muligens tatt litt etter 17:00. 17:10, liksom, jeg tok det ikke selv, så jeg vet dessverre ikke. Jeg har kanskje ikke nevnt at jeg også spiller i stykket selv? Vel, det gjør jeg. Her er jeg i mitt fantastisk flatterende kostyme, under en ganske følelsesladet scene.

9-4.jpg

Klokken 18:00. Jeg hadde egentlig planlagt å kjøre gjennom uten stans. Men plutselig fikk jeg en helt annen idé til scene 9, som vi valgte å jobbe videre på. Så nå, en time senere, jobbet vi stadig med samme scene. Men det var verdt det, for jeg tror den ble veldig fin.

10-5.jpg

Motspilleren min her er forresten en helt utrolig sporty og spontan skuespiller jeg ringte for kort tid siden og ba han om å steppe in, da han som egentlig hadde denne rollen trakk seg. Det er derfor han har manus - han er ny. Men han er fantastisk flink, og tar ting raskt. Helt klart rett person å ringe!

Nå gikk dessverre EFITen litt over hodet på meg. Resten av gjennomgangen gikk smertefritt, og jeg er helt utolig stolt! Satt og gråt da vi var ferdige. Ensemblet ga meg og hverandre en voldsom applaus, og jeg tror alle er nesten like rørt som meg.

Tenk - tre dager skulle det ta oss å lage denne musikalen. Tre dager! Det er helt fantastisk! Jeg har 15 skuespillere som respekterer meg og stoler på meg nok til å legge alt i mine hender. Og jeg tror faktisk vi kan klare det!

Regissøren som trakk seg kommer på premieren. Jeg håper virkelig vi kan vise han noe ganske fantastisk da. Jeg håper vi kan overraske han noe så sykt!

Mitt neste, og siste bilde, er fra da jeg kom hjem i 23:00-tiden, og var flink husmor igjen. Jeg laget god middag til meg og fine bestevenninnen som jeg bor med for tiden.

11-4.jpg

Så, det var min dag. Litt lite mat, avslapning og pustepauser, men til gjengjeld nok av latter, kjærlighet og teaterglede. Og masse, masse følelser!

Denne dagen, sammen med de to forrige, er noe av det beste jeg kan huske å ha opplevd noen gang. Jeg kommer aldri, aldri til å glemme dette. Uansett hvordan det går, dette er en opplevelse for livet. Det tror jeg virkelig.

Nå gråter jeg. Bare fordri jeg tenker på det. Dette er så stort. Det er helt vanvittig.

Før jeg avslutter denne noe speiselle EFIT'en vil jeg bare takke mamma'en min tusen ganger for at du passer Tinka for meg! Og for at du kommer med boller gruppa og for at du gir meg så mye tillit og for at du sier at du er stolt av meg. Jeg elsker deg!

Sånn. Det var alt. Jeg elsker livet mitt. Og jeg krysser alt jeg har for at søndag blir en kveld som blir verdt å huske i min Bårdar-histore.

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også stolt av deg kjenner jeg :wub:

Jeg jobbet i sin tid på malersalen ved siden av studiene og vi var ofte på nasjonal og rigget så jeg fikk med meg litt av hvor hardt det faktisk blir jobbet på teaterscener. Det er helt utrolig at dere har kommet så langt på så kort tid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir helt satt ut jeg, her jeg sitter og leser med tårer i øynene... For en historie - også tar du deg attpå til tid til å ta bilder som er fantastisk flotte. Jeg skjønner godt at mamma er stolt altså :D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet, du er bare så utrolig flink! Jeg tar virkelig av meg hatten for deg altså, det er litt av en jobb du har tatt på deg. Dette klarer du så bra. Det er så flott at du får sånne flotte muligheter så får alle se hvor stort talent du faktisk har! Du kommer til å bli noe stort, det er jeg helt sikker på :)

Blir helt rørt av å lese det du skriver altså.

Tusen takk for at du deler med oss :flowers:

Break a leg på søndag. Hvis dem hva du er laget av ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow, jeg satt som støpt og leste ALT! gud jeg skulle likt å være flue på veggen gjennom hele prosessen! du har mye å være stolt over, og jeg som overhode ikke kjenner deg eller noe sitter å er stolt over deg nå liksom!

Fantastisk er du, og et godt forbilde for andre unge! :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...