Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Før jeg går i gang med å vise dere bildene av dagen min, vil jeg gjerne fortelle hva jeg driver med om dagen. Jeg kommer sikkert til å skrive alt for langt, og det blir sikkert totalt uoversiktlig og dårlig skrevet, så føl dere frie til å bare se på bildene. Men jeg har lyst til å skrive. Tror kanskje noen av dere vil finne glede i å lese det.

Som noen av dere vet, hører jeg hjemme på Bårdar. Bårdar er et av Norges ledende danseskoler, som også har en fantastisk Musikalteater-del. Der går jeg, da, på det kurset som heter MTA 15+. Der har jeg gått i flere år. Dette året ble annerledes, da vi fikk ny regissør.

Alt virket veldig fint i høst. Han var superpositiv, og det smittet naturligvis over på oss! Men alt gikk tregt. Vi hadde fått vite navnet på musikalen vi skulle sette opp, og koste oss på timene, men det var egentlig alt. Vi lærte ingen ting. Det konkrete kom litt for sent. Ikke før i november fikk vi manuset. Regissøren vår virket generelt ganske passiv nå. Han hadde masse gode idéer, og var fortsatt energisk og flott, men det skjedde aldri noe. Vi kom liksom ikke videre.

Så var det manuset. Det var mye vi (jeg) ikke likte, og mye jeg ville endre. Så jeg skrev et nytt manus. Beholt sangene og noen få replikker fra det gamle, men startet på scratch. Dette var en fantastisk erfaring, og det var en utrolig opplevelse å holde sitt eget manus i hånden for første gang. Da "sjefen" på Bårdar stod med tårer i øynene og snakket om hvor stolt han var av meg, eller da ensemblet ga meg applaus etter første leseprøve. Det var vidunderlig!

Etter dette backet regissøren mer og mer ut. Nå er det flere måneder siden sist jeg så han. Han begynte med å ringe meg hver uke for å be meg ta over timene - til slutt sluttet han med det. Han trengte ikke lenger gi beskjed om at han ikke kom. Vi visste alle at han ikke dukket opp.

Jeg vil verken si hans navn eller røpe detaljer om hva som er skjedd, da dette er et offentlig forum, men jeg kan si så mye som at han ikke er vår regissør lenger. For noen dager siden (på lørdag, for å være nøyaktig), trakk han seg fra produksjonen.

Vi hadde ingen ting. Vi hadde to dansenumre, et manus, en scene og en premieredato som var satt til åtte dager senere.

Da jeg kom på Bårdar neste dag, ble jeg møtt med et samlet ensemble som ba meg om å ta over regissør-rollen. Jeg har aldri vært så rørt og smigret hele mitt liv. De langet ut om at nå var jeg deres regissør og instruktør, og de ville gjøre alt jeg ba dem om. Så jeg satte i gang for fullt. I løpet av dagen hadde vi satt akt to. Dagen etter (mandag) satte vi akt en.

I dag er det Tirsdag.

Vi har nå en felles oversikt over stykket (som er helt ufattelig), og i dag har vi kjørt gjennom hele. Jeg er så utrolig stolt over den fantastiske gruppa mi, som nå har bestemt seg med kropp og sinn om at vi skal gjøre det et proffesjonelt teater gjør på åtte uker, i løpet av en eneste uke.

Og de mente det de sa. De respekterer meg fullstendig, og gjør hva enn jeg ber dem om.

Så her er jeg, dag tre i min regissør-karriere.

Vekkerklokken ringte klokken 09:00, med notatene: "EFIT!" og "Kjør full black etter scene 8. Hanne ut til v. scenekant før dialog. Full gjennomkjøring i dag!" blinkende på skjermen.

Jeg låste opp mobilen, og så at jeg hadde fått verdens søteste "Lykke til på jobben i dag, stjerna! Stolt av deg!"-sms fra kompisen min.

Med dette i bakhodet reiste jeg meg, og kjente hvor glad og ivrig jeg var, blandet med nervøsiteten ved tanken over gjennomkjøringen jeg hadde planlagt i dag. Å skulle kjøre en gjennomkjøring etter to dagers arbeid er så overambisiøst av jeg skalv ved tanken.

Så jeg tok heller et bilde av det første jeg la merke til - været! Å, det var så flott ute i dag! Slik så det ut ut av mitt stuevindu klokken 09:03 i dag:

1-9.jpg

Jeg hoppet i dusjen, kledde på meg, og vasket kjøkken. Da klokken var 10:00 satt jeg på verandaen i godværet og spiste verdens beste frokost. Baguette med philadelphia og omelett. Verdens beste husmor, er jeg, tenk! Deilig med litt ordentlig mat før en dag som denne.

2-7.jpg

Noen minutter før klokken 11:00 gikk jeg av t-banen på Nationaltheatret. Herlighet, for en fantastisk dag! Perfekt vær, en herlig by, korpsmusikk, gatemusikanter, og ikke minst - verdens beste jobb.

4-7.jpg

I dag skjedde det noe veldig spesielt. Jeg satte opp mitt første egne regissør-bord. Regissøren sitter alltid og ser på med manus og sine egne notater - det var meg i dag. Og her er bordet mitt, klokken 12:00:

5-5.jpg

Klokken 13:00 var vi ferdig med oppvarming og karakterarbeid. Vi gjorde nå klar for gjennomkjøring, men før scenen ble satt opp tok jeg meg et øyeblikk til ta bilde av stedet jeg får kalle arbeidsplassen min enn så lenge:

6-6.jpg

Klokken 14:00 var vi godt i gang med gjennomkjøring! Jeg tar rollen min som regissør til det fulle, og roper kommandoer og tips og råd der det passer. "Snakk høyere!", "Støtte fra magen" og "Ikke ryggen til publikum!" er fraser jeg fortsatt har på hjernen.

3-5.jpg

Klokken 15:00 tok vi en liten pause. Jeg trengte luft i hodet, og løp en liten tur rundt i byen i kjole (kostyme), uten sko. Det var superdeilig, og Oslo var et usedvanlig pent sted i dag.

8-4.jpg

Klokken 16:00 kom verdens beste Kaja (bestevenninne gjennom ti år) og tre andre venner av meg innom med fruktte og masse kjærlighet. Jeg er ganske heldig med hvilke mennesker jeg har i livet mitt. Her er Kaja, på scenen:

7-4.jpg

Klokken 17:00 var vi midt i scene 9. Det neste bildet er muligens tatt litt etter 17:00. 17:10, liksom, jeg tok det ikke selv, så jeg vet dessverre ikke. Jeg har kanskje ikke nevnt at jeg også spiller i stykket selv? Vel, det gjør jeg. Her er jeg i mitt fantastisk flatterende kostyme, under en ganske følelsesladet scene.

9-4.jpg

Klokken 18:00. Jeg hadde egentlig planlagt å kjøre gjennom uten stans. Men plutselig fikk jeg en helt annen idé til scene 9, som vi valgte å jobbe videre på. Så nå, en time senere, jobbet vi stadig med samme scene. Men det var verdt det, for jeg tror den ble veldig fin.

10-5.jpg

Motspilleren min her er forresten en helt utrolig sporty og spontan skuespiller jeg ringte for kort tid siden og ba han om å steppe in, da han som egentlig hadde denne rollen trakk seg. Det er derfor han har manus - han er ny. Men han er fantastisk flink, og tar ting raskt. Helt klart rett person å ringe!

Nå gikk dessverre EFITen litt over hodet på meg. Resten av gjennomgangen gikk smertefritt, og jeg er helt utolig stolt! Satt og gråt da vi var ferdige. Ensemblet ga meg og hverandre en voldsom applaus, og jeg tror alle er nesten like rørt som meg.

Tenk - tre dager skulle det ta oss å lage denne musikalen. Tre dager! Det er helt fantastisk! Jeg har 15 skuespillere som respekterer meg og stoler på meg nok til å legge alt i mine hender. Og jeg tror faktisk vi kan klare det!

Regissøren som trakk seg kommer på premieren. Jeg håper virkelig vi kan vise han noe ganske fantastisk da. Jeg håper vi kan overraske han noe så sykt!

Mitt neste, og siste bilde, er fra da jeg kom hjem i 23:00-tiden, og var flink husmor igjen. Jeg laget god middag til meg og fine bestevenninnen som jeg bor med for tiden.

11-4.jpg

Så, det var min dag. Litt lite mat, avslapning og pustepauser, men til gjengjeld nok av latter, kjærlighet og teaterglede. Og masse, masse følelser!

Denne dagen, sammen med de to forrige, er noe av det beste jeg kan huske å ha opplevd noen gang. Jeg kommer aldri, aldri til å glemme dette. Uansett hvordan det går, dette er en opplevelse for livet. Det tror jeg virkelig.

Nå gråter jeg. Bare fordri jeg tenker på det. Dette er så stort. Det er helt vanvittig.

Før jeg avslutter denne noe speiselle EFIT'en vil jeg bare takke mamma'en min tusen ganger for at du passer Tinka for meg! Og for at du kommer med boller gruppa og for at du gir meg så mye tillit og for at du sier at du er stolt av meg. Jeg elsker deg!

Sånn. Det var alt. Jeg elsker livet mitt. Og jeg krysser alt jeg har for at søndag blir en kveld som blir verdt å huske i min Bårdar-histore.

  • Like 15
Skrevet

Jeg er også stolt av deg kjenner jeg :wub:

Jeg jobbet i sin tid på malersalen ved siden av studiene og vi var ofte på nasjonal og rigget så jeg fikk med meg litt av hvor hardt det faktisk blir jobbet på teaterscener. Det er helt utrolig at dere har kommet så langt på så kort tid!

Skrevet

Jeg blir helt satt ut jeg, her jeg sitter og leser med tårer i øynene... For en historie - også tar du deg attpå til tid til å ta bilder som er fantastisk flotte. Jeg skjønner godt at mamma er stolt altså :D.

Skrevet

Takk, fine menneskene! Og det er klart jeg tok meg tid til EFIT, Siri! Glemmer jo ikke sonen helt, heller! :D Dessuten er det koselig å kunne se tilbake på bildene :)

  • Like 1
Skrevet

Herlighet, du er bare så utrolig flink! Jeg tar virkelig av meg hatten for deg altså, det er litt av en jobb du har tatt på deg. Dette klarer du så bra. Det er så flott at du får sånne flotte muligheter så får alle se hvor stort talent du faktisk har! Du kommer til å bli noe stort, det er jeg helt sikker på :)

Blir helt rørt av å lese det du skriver altså.

Tusen takk for at du deler med oss :flowers:

Break a leg på søndag. Hvis dem hva du er laget av ;)

Skrevet

:icon_clapping:

Sjølv om det er vorte lengre mellom innlegga dine, er dei jo så fantastisk positive og flotte når dei først kjem. Håpar dette går vegen, og at alle draumane dine går i oppfylling :) .

Skrevet

Wow, jeg satt som støpt og leste ALT! gud jeg skulle likt å være flue på veggen gjennom hele prosessen! du har mye å være stolt over, og jeg som overhode ikke kjenner deg eller noe sitter å er stolt over deg nå liksom!

Fantastisk er du, og et godt forbilde for andre unge! :D

  • Like 1
  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...