Gå til innhold
Hundesonen.no

Ia sin teater-EFIT


Ia
 Share

Recommended Posts

Før jeg går i gang med å vise dere bildene av dagen min, vil jeg gjerne fortelle hva jeg driver med om dagen. Jeg kommer sikkert til å skrive alt for langt, og det blir sikkert totalt uoversiktlig og dårlig skrevet, så føl dere frie til å bare se på bildene. Men jeg har lyst til å skrive. Tror kanskje noen av dere vil finne glede i å lese det.

Som noen av dere vet, hører jeg hjemme på Bårdar. Bårdar er et av Norges ledende danseskoler, som også har en fantastisk Musikalteater-del. Der går jeg, da, på det kurset som heter MTA 15+. Der har jeg gått i flere år. Dette året ble annerledes, da vi fikk ny regissør.

Alt virket veldig fint i høst. Han var superpositiv, og det smittet naturligvis over på oss! Men alt gikk tregt. Vi hadde fått vite navnet på musikalen vi skulle sette opp, og koste oss på timene, men det var egentlig alt. Vi lærte ingen ting. Det konkrete kom litt for sent. Ikke før i november fikk vi manuset. Regissøren vår virket generelt ganske passiv nå. Han hadde masse gode idéer, og var fortsatt energisk og flott, men det skjedde aldri noe. Vi kom liksom ikke videre.

Så var det manuset. Det var mye vi (jeg) ikke likte, og mye jeg ville endre. Så jeg skrev et nytt manus. Beholt sangene og noen få replikker fra det gamle, men startet på scratch. Dette var en fantastisk erfaring, og det var en utrolig opplevelse å holde sitt eget manus i hånden for første gang. Da "sjefen" på Bårdar stod med tårer i øynene og snakket om hvor stolt han var av meg, eller da ensemblet ga meg applaus etter første leseprøve. Det var vidunderlig!

Etter dette backet regissøren mer og mer ut. Nå er det flere måneder siden sist jeg så han. Han begynte med å ringe meg hver uke for å be meg ta over timene - til slutt sluttet han med det. Han trengte ikke lenger gi beskjed om at han ikke kom. Vi visste alle at han ikke dukket opp.

Jeg vil verken si hans navn eller røpe detaljer om hva som er skjedd, da dette er et offentlig forum, men jeg kan si så mye som at han ikke er vår regissør lenger. For noen dager siden (på lørdag, for å være nøyaktig), trakk han seg fra produksjonen.

Vi hadde ingen ting. Vi hadde to dansenumre, et manus, en scene og en premieredato som var satt til åtte dager senere.

Da jeg kom på Bårdar neste dag, ble jeg møtt med et samlet ensemble som ba meg om å ta over regissør-rollen. Jeg har aldri vært så rørt og smigret hele mitt liv. De langet ut om at nå var jeg deres regissør og instruktør, og de ville gjøre alt jeg ba dem om. Så jeg satte i gang for fullt. I løpet av dagen hadde vi satt akt to. Dagen etter (mandag) satte vi akt en.

I dag er det Tirsdag.

Vi har nå en felles oversikt over stykket (som er helt ufattelig), og i dag har vi kjørt gjennom hele. Jeg er så utrolig stolt over den fantastiske gruppa mi, som nå har bestemt seg med kropp og sinn om at vi skal gjøre det et proffesjonelt teater gjør på åtte uker, i løpet av en eneste uke.

Og de mente det de sa. De respekterer meg fullstendig, og gjør hva enn jeg ber dem om.

Så her er jeg, dag tre i min regissør-karriere.

Vekkerklokken ringte klokken 09:00, med notatene: "EFIT!" og "Kjør full black etter scene 8. Hanne ut til v. scenekant før dialog. Full gjennomkjøring i dag!" blinkende på skjermen.

Jeg låste opp mobilen, og så at jeg hadde fått verdens søteste "Lykke til på jobben i dag, stjerna! Stolt av deg!"-sms fra kompisen min.

Med dette i bakhodet reiste jeg meg, og kjente hvor glad og ivrig jeg var, blandet med nervøsiteten ved tanken over gjennomkjøringen jeg hadde planlagt i dag. Å skulle kjøre en gjennomkjøring etter to dagers arbeid er så overambisiøst av jeg skalv ved tanken.

Så jeg tok heller et bilde av det første jeg la merke til - været! Å, det var så flott ute i dag! Slik så det ut ut av mitt stuevindu klokken 09:03 i dag:

1-9.jpg

Jeg hoppet i dusjen, kledde på meg, og vasket kjøkken. Da klokken var 10:00 satt jeg på verandaen i godværet og spiste verdens beste frokost. Baguette med philadelphia og omelett. Verdens beste husmor, er jeg, tenk! Deilig med litt ordentlig mat før en dag som denne.

2-7.jpg

Noen minutter før klokken 11:00 gikk jeg av t-banen på Nationaltheatret. Herlighet, for en fantastisk dag! Perfekt vær, en herlig by, korpsmusikk, gatemusikanter, og ikke minst - verdens beste jobb.

4-7.jpg

I dag skjedde det noe veldig spesielt. Jeg satte opp mitt første egne regissør-bord. Regissøren sitter alltid og ser på med manus og sine egne notater - det var meg i dag. Og her er bordet mitt, klokken 12:00:

5-5.jpg

Klokken 13:00 var vi ferdig med oppvarming og karakterarbeid. Vi gjorde nå klar for gjennomkjøring, men før scenen ble satt opp tok jeg meg et øyeblikk til ta bilde av stedet jeg får kalle arbeidsplassen min enn så lenge:

6-6.jpg

Klokken 14:00 var vi godt i gang med gjennomkjøring! Jeg tar rollen min som regissør til det fulle, og roper kommandoer og tips og råd der det passer. "Snakk høyere!", "Støtte fra magen" og "Ikke ryggen til publikum!" er fraser jeg fortsatt har på hjernen.

3-5.jpg

Klokken 15:00 tok vi en liten pause. Jeg trengte luft i hodet, og løp en liten tur rundt i byen i kjole (kostyme), uten sko. Det var superdeilig, og Oslo var et usedvanlig pent sted i dag.

8-4.jpg

Klokken 16:00 kom verdens beste Kaja (bestevenninne gjennom ti år) og tre andre venner av meg innom med fruktte og masse kjærlighet. Jeg er ganske heldig med hvilke mennesker jeg har i livet mitt. Her er Kaja, på scenen:

7-4.jpg

Klokken 17:00 var vi midt i scene 9. Det neste bildet er muligens tatt litt etter 17:00. 17:10, liksom, jeg tok det ikke selv, så jeg vet dessverre ikke. Jeg har kanskje ikke nevnt at jeg også spiller i stykket selv? Vel, det gjør jeg. Her er jeg i mitt fantastisk flatterende kostyme, under en ganske følelsesladet scene.

9-4.jpg

Klokken 18:00. Jeg hadde egentlig planlagt å kjøre gjennom uten stans. Men plutselig fikk jeg en helt annen idé til scene 9, som vi valgte å jobbe videre på. Så nå, en time senere, jobbet vi stadig med samme scene. Men det var verdt det, for jeg tror den ble veldig fin.

10-5.jpg

Motspilleren min her er forresten en helt utrolig sporty og spontan skuespiller jeg ringte for kort tid siden og ba han om å steppe in, da han som egentlig hadde denne rollen trakk seg. Det er derfor han har manus - han er ny. Men han er fantastisk flink, og tar ting raskt. Helt klart rett person å ringe!

Nå gikk dessverre EFITen litt over hodet på meg. Resten av gjennomgangen gikk smertefritt, og jeg er helt utolig stolt! Satt og gråt da vi var ferdige. Ensemblet ga meg og hverandre en voldsom applaus, og jeg tror alle er nesten like rørt som meg.

Tenk - tre dager skulle det ta oss å lage denne musikalen. Tre dager! Det er helt fantastisk! Jeg har 15 skuespillere som respekterer meg og stoler på meg nok til å legge alt i mine hender. Og jeg tror faktisk vi kan klare det!

Regissøren som trakk seg kommer på premieren. Jeg håper virkelig vi kan vise han noe ganske fantastisk da. Jeg håper vi kan overraske han noe så sykt!

Mitt neste, og siste bilde, er fra da jeg kom hjem i 23:00-tiden, og var flink husmor igjen. Jeg laget god middag til meg og fine bestevenninnen som jeg bor med for tiden.

11-4.jpg

Så, det var min dag. Litt lite mat, avslapning og pustepauser, men til gjengjeld nok av latter, kjærlighet og teaterglede. Og masse, masse følelser!

Denne dagen, sammen med de to forrige, er noe av det beste jeg kan huske å ha opplevd noen gang. Jeg kommer aldri, aldri til å glemme dette. Uansett hvordan det går, dette er en opplevelse for livet. Det tror jeg virkelig.

Nå gråter jeg. Bare fordri jeg tenker på det. Dette er så stort. Det er helt vanvittig.

Før jeg avslutter denne noe speiselle EFIT'en vil jeg bare takke mamma'en min tusen ganger for at du passer Tinka for meg! Og for at du kommer med boller gruppa og for at du gir meg så mye tillit og for at du sier at du er stolt av meg. Jeg elsker deg!

Sånn. Det var alt. Jeg elsker livet mitt. Og jeg krysser alt jeg har for at søndag blir en kveld som blir verdt å huske i min Bårdar-histore.

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også stolt av deg kjenner jeg :wub:

Jeg jobbet i sin tid på malersalen ved siden av studiene og vi var ofte på nasjonal og rigget så jeg fikk med meg litt av hvor hardt det faktisk blir jobbet på teaterscener. Det er helt utrolig at dere har kommet så langt på så kort tid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir helt satt ut jeg, her jeg sitter og leser med tårer i øynene... For en historie - også tar du deg attpå til tid til å ta bilder som er fantastisk flotte. Jeg skjønner godt at mamma er stolt altså :D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet, du er bare så utrolig flink! Jeg tar virkelig av meg hatten for deg altså, det er litt av en jobb du har tatt på deg. Dette klarer du så bra. Det er så flott at du får sånne flotte muligheter så får alle se hvor stort talent du faktisk har! Du kommer til å bli noe stort, det er jeg helt sikker på :)

Blir helt rørt av å lese det du skriver altså.

Tusen takk for at du deler med oss :flowers:

Break a leg på søndag. Hvis dem hva du er laget av ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow, jeg satt som støpt og leste ALT! gud jeg skulle likt å være flue på veggen gjennom hele prosessen! du har mye å være stolt over, og jeg som overhode ikke kjenner deg eller noe sitter å er stolt over deg nå liksom!

Fantastisk er du, og et godt forbilde for andre unge! :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...