Gå til innhold
Hundesonen.no

Ia sin teater-EFIT


Ia
 Share

Recommended Posts

Før jeg går i gang med å vise dere bildene av dagen min, vil jeg gjerne fortelle hva jeg driver med om dagen. Jeg kommer sikkert til å skrive alt for langt, og det blir sikkert totalt uoversiktlig og dårlig skrevet, så føl dere frie til å bare se på bildene. Men jeg har lyst til å skrive. Tror kanskje noen av dere vil finne glede i å lese det.

Som noen av dere vet, hører jeg hjemme på Bårdar. Bårdar er et av Norges ledende danseskoler, som også har en fantastisk Musikalteater-del. Der går jeg, da, på det kurset som heter MTA 15+. Der har jeg gått i flere år. Dette året ble annerledes, da vi fikk ny regissør.

Alt virket veldig fint i høst. Han var superpositiv, og det smittet naturligvis over på oss! Men alt gikk tregt. Vi hadde fått vite navnet på musikalen vi skulle sette opp, og koste oss på timene, men det var egentlig alt. Vi lærte ingen ting. Det konkrete kom litt for sent. Ikke før i november fikk vi manuset. Regissøren vår virket generelt ganske passiv nå. Han hadde masse gode idéer, og var fortsatt energisk og flott, men det skjedde aldri noe. Vi kom liksom ikke videre.

Så var det manuset. Det var mye vi (jeg) ikke likte, og mye jeg ville endre. Så jeg skrev et nytt manus. Beholt sangene og noen få replikker fra det gamle, men startet på scratch. Dette var en fantastisk erfaring, og det var en utrolig opplevelse å holde sitt eget manus i hånden for første gang. Da "sjefen" på Bårdar stod med tårer i øynene og snakket om hvor stolt han var av meg, eller da ensemblet ga meg applaus etter første leseprøve. Det var vidunderlig!

Etter dette backet regissøren mer og mer ut. Nå er det flere måneder siden sist jeg så han. Han begynte med å ringe meg hver uke for å be meg ta over timene - til slutt sluttet han med det. Han trengte ikke lenger gi beskjed om at han ikke kom. Vi visste alle at han ikke dukket opp.

Jeg vil verken si hans navn eller røpe detaljer om hva som er skjedd, da dette er et offentlig forum, men jeg kan si så mye som at han ikke er vår regissør lenger. For noen dager siden (på lørdag, for å være nøyaktig), trakk han seg fra produksjonen.

Vi hadde ingen ting. Vi hadde to dansenumre, et manus, en scene og en premieredato som var satt til åtte dager senere.

Da jeg kom på Bårdar neste dag, ble jeg møtt med et samlet ensemble som ba meg om å ta over regissør-rollen. Jeg har aldri vært så rørt og smigret hele mitt liv. De langet ut om at nå var jeg deres regissør og instruktør, og de ville gjøre alt jeg ba dem om. Så jeg satte i gang for fullt. I løpet av dagen hadde vi satt akt to. Dagen etter (mandag) satte vi akt en.

I dag er det Tirsdag.

Vi har nå en felles oversikt over stykket (som er helt ufattelig), og i dag har vi kjørt gjennom hele. Jeg er så utrolig stolt over den fantastiske gruppa mi, som nå har bestemt seg med kropp og sinn om at vi skal gjøre det et proffesjonelt teater gjør på åtte uker, i løpet av en eneste uke.

Og de mente det de sa. De respekterer meg fullstendig, og gjør hva enn jeg ber dem om.

Så her er jeg, dag tre i min regissør-karriere.

Vekkerklokken ringte klokken 09:00, med notatene: "EFIT!" og "Kjør full black etter scene 8. Hanne ut til v. scenekant før dialog. Full gjennomkjøring i dag!" blinkende på skjermen.

Jeg låste opp mobilen, og så at jeg hadde fått verdens søteste "Lykke til på jobben i dag, stjerna! Stolt av deg!"-sms fra kompisen min.

Med dette i bakhodet reiste jeg meg, og kjente hvor glad og ivrig jeg var, blandet med nervøsiteten ved tanken over gjennomkjøringen jeg hadde planlagt i dag. Å skulle kjøre en gjennomkjøring etter to dagers arbeid er så overambisiøst av jeg skalv ved tanken.

Så jeg tok heller et bilde av det første jeg la merke til - været! Å, det var så flott ute i dag! Slik så det ut ut av mitt stuevindu klokken 09:03 i dag:

1-9.jpg

Jeg hoppet i dusjen, kledde på meg, og vasket kjøkken. Da klokken var 10:00 satt jeg på verandaen i godværet og spiste verdens beste frokost. Baguette med philadelphia og omelett. Verdens beste husmor, er jeg, tenk! Deilig med litt ordentlig mat før en dag som denne.

2-7.jpg

Noen minutter før klokken 11:00 gikk jeg av t-banen på Nationaltheatret. Herlighet, for en fantastisk dag! Perfekt vær, en herlig by, korpsmusikk, gatemusikanter, og ikke minst - verdens beste jobb.

4-7.jpg

I dag skjedde det noe veldig spesielt. Jeg satte opp mitt første egne regissør-bord. Regissøren sitter alltid og ser på med manus og sine egne notater - det var meg i dag. Og her er bordet mitt, klokken 12:00:

5-5.jpg

Klokken 13:00 var vi ferdig med oppvarming og karakterarbeid. Vi gjorde nå klar for gjennomkjøring, men før scenen ble satt opp tok jeg meg et øyeblikk til ta bilde av stedet jeg får kalle arbeidsplassen min enn så lenge:

6-6.jpg

Klokken 14:00 var vi godt i gang med gjennomkjøring! Jeg tar rollen min som regissør til det fulle, og roper kommandoer og tips og råd der det passer. "Snakk høyere!", "Støtte fra magen" og "Ikke ryggen til publikum!" er fraser jeg fortsatt har på hjernen.

3-5.jpg

Klokken 15:00 tok vi en liten pause. Jeg trengte luft i hodet, og løp en liten tur rundt i byen i kjole (kostyme), uten sko. Det var superdeilig, og Oslo var et usedvanlig pent sted i dag.

8-4.jpg

Klokken 16:00 kom verdens beste Kaja (bestevenninne gjennom ti år) og tre andre venner av meg innom med fruktte og masse kjærlighet. Jeg er ganske heldig med hvilke mennesker jeg har i livet mitt. Her er Kaja, på scenen:

7-4.jpg

Klokken 17:00 var vi midt i scene 9. Det neste bildet er muligens tatt litt etter 17:00. 17:10, liksom, jeg tok det ikke selv, så jeg vet dessverre ikke. Jeg har kanskje ikke nevnt at jeg også spiller i stykket selv? Vel, det gjør jeg. Her er jeg i mitt fantastisk flatterende kostyme, under en ganske følelsesladet scene.

9-4.jpg

Klokken 18:00. Jeg hadde egentlig planlagt å kjøre gjennom uten stans. Men plutselig fikk jeg en helt annen idé til scene 9, som vi valgte å jobbe videre på. Så nå, en time senere, jobbet vi stadig med samme scene. Men det var verdt det, for jeg tror den ble veldig fin.

10-5.jpg

Motspilleren min her er forresten en helt utrolig sporty og spontan skuespiller jeg ringte for kort tid siden og ba han om å steppe in, da han som egentlig hadde denne rollen trakk seg. Det er derfor han har manus - han er ny. Men han er fantastisk flink, og tar ting raskt. Helt klart rett person å ringe!

Nå gikk dessverre EFITen litt over hodet på meg. Resten av gjennomgangen gikk smertefritt, og jeg er helt utolig stolt! Satt og gråt da vi var ferdige. Ensemblet ga meg og hverandre en voldsom applaus, og jeg tror alle er nesten like rørt som meg.

Tenk - tre dager skulle det ta oss å lage denne musikalen. Tre dager! Det er helt fantastisk! Jeg har 15 skuespillere som respekterer meg og stoler på meg nok til å legge alt i mine hender. Og jeg tror faktisk vi kan klare det!

Regissøren som trakk seg kommer på premieren. Jeg håper virkelig vi kan vise han noe ganske fantastisk da. Jeg håper vi kan overraske han noe så sykt!

Mitt neste, og siste bilde, er fra da jeg kom hjem i 23:00-tiden, og var flink husmor igjen. Jeg laget god middag til meg og fine bestevenninnen som jeg bor med for tiden.

11-4.jpg

Så, det var min dag. Litt lite mat, avslapning og pustepauser, men til gjengjeld nok av latter, kjærlighet og teaterglede. Og masse, masse følelser!

Denne dagen, sammen med de to forrige, er noe av det beste jeg kan huske å ha opplevd noen gang. Jeg kommer aldri, aldri til å glemme dette. Uansett hvordan det går, dette er en opplevelse for livet. Det tror jeg virkelig.

Nå gråter jeg. Bare fordri jeg tenker på det. Dette er så stort. Det er helt vanvittig.

Før jeg avslutter denne noe speiselle EFIT'en vil jeg bare takke mamma'en min tusen ganger for at du passer Tinka for meg! Og for at du kommer med boller gruppa og for at du gir meg så mye tillit og for at du sier at du er stolt av meg. Jeg elsker deg!

Sånn. Det var alt. Jeg elsker livet mitt. Og jeg krysser alt jeg har for at søndag blir en kveld som blir verdt å huske i min Bårdar-histore.

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også stolt av deg kjenner jeg :wub:

Jeg jobbet i sin tid på malersalen ved siden av studiene og vi var ofte på nasjonal og rigget så jeg fikk med meg litt av hvor hardt det faktisk blir jobbet på teaterscener. Det er helt utrolig at dere har kommet så langt på så kort tid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir helt satt ut jeg, her jeg sitter og leser med tårer i øynene... For en historie - også tar du deg attpå til tid til å ta bilder som er fantastisk flotte. Jeg skjønner godt at mamma er stolt altså :D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet, du er bare så utrolig flink! Jeg tar virkelig av meg hatten for deg altså, det er litt av en jobb du har tatt på deg. Dette klarer du så bra. Det er så flott at du får sånne flotte muligheter så får alle se hvor stort talent du faktisk har! Du kommer til å bli noe stort, det er jeg helt sikker på :)

Blir helt rørt av å lese det du skriver altså.

Tusen takk for at du deler med oss :flowers:

Break a leg på søndag. Hvis dem hva du er laget av ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wow, jeg satt som støpt og leste ALT! gud jeg skulle likt å være flue på veggen gjennom hele prosessen! du har mye å være stolt over, og jeg som overhode ikke kjenner deg eller noe sitter å er stolt over deg nå liksom!

Fantastisk er du, og et godt forbilde for andre unge! :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...