Gå til innhold
Hundesonen.no

Vis meg din hest og ditt hestehold


Toller
 Share

Recommended Posts

Syns det er spennende og lærerikt å se hvordan andre driver med hest. Fortell gjerne litt om hesten din, hvordan du forer, hvordan den står oppstallet, hva dere driver med av aktiviteter osv osv.

Tråden blir jo selvsagt morsomst hvis det er med bilder :D

Jeg kan begynne:

Dette er Brego:

6881138.jpg

Han er en Welsh Cob sec D vallak på 3 år. Han er ikke innridd eller innkjørt, men har begynt å jobbe litt med innkjøringen. Har eid han i snart ett år. Tiden til nå har for det meste gått med til temming, miljøtrening og håndtering. Planene er å bruke han til ride-(dressur) og kjørehest.

3045640_orig.jpg

Løshopping

4243248_orig.jpg

Miljøtrening med presenning

5432741_orig.jpg

Tømmekjøring

Brego står foreløpig på utegang. Han står alene akkurat nå. Jeg liker det ikke, men tror ikke han har noe vondt av det for en kort periode. Det er ikke lenge til beiteslipp hvor han kommer til å gå i flokk. Til høsten får jeg se på hva jeg gjør, men han skal i allefall stå sammen med noen da.

2050410_orig.jpg

Her er hybelen hans. Han står på fri tilgang til et relativt tørt grovfor (2. eller 3. slått), og får bittelitt kraftfôr en gang om dagen (champion oppdrett). Ellers har han fri tilgang på vitaminer, vann og salt.

Senga hans er av boksmatte fra Boj Norge og flis :)

Edit: Jeg bruker også netting over foret pga. A) at han ikke skal rote alt utover og B) at han skal bruke lenger tid på å spise. Lærte det der han sto sist, og det funker veldig bra for oss :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 13 hester, ei dølahoppe, 11 islandshester og en shettis (samt to shettiser ute på for). De (bortsett fra shettisen og unghestene) brukes som tur-hester, samt at dølahoppa er en super kjøre-hest. Hestene ris av ungdom som besøker oss i helger og ferier, grønn omsorg/avlastning. Snille, greie hester alle sammen! Har for tiden en unghest på 2 år, går som hingst enda pga han er så vakker og grei at jeg ikke vet om jeg klarer å glemme tanken på å prøve få han kåra en dag, spennende stamtavle har han også. Har også en unghest på 4 år som jeg holder på å ri inn.

Av de innridde hestene er det ei hoppe som jeg kun rir selv, Selja, hun er hakket for krevende for de fleste ungdommene, men perfekt for en voksen/erfaren som vil ha en lederhest på tur som kan gjøre "hva som helst". Knallgøy hest også på bane, både ovalbane, dressur og sprang. En hest som vil opp og frem! Hos en annen rytter hadde hun nok gjort det bra på konkurransebanen (gangarter), flotte bevegelser og ustråling! Hadde planer om å starte med henne, men må innse at jeg ikke rekker over å konkurrere med hest, men Selja og jeg koser oss på tur vi!

Her er vi:

selja.jpg

I motsettning til mange andre som har en del islandshester så er våre inne på stallen hver natt. Jeg er stor fan av utegang, men kun om man har egnet uteområde. Jeg har mulighet til å ha noen av de på utegang, vi har hus som er godkjent, men jeg synes ikke uteområdet er egnet nok. Ute står de i flokk, en flokk på 9 og en på 3 (hingsten, 4åringen og shettisen). De fores frokost-middag og kvelds, men har stoort område å gå på ute, og de finner mat der også. Fores med "hjemmelagd" høy i rundball, vanlig runball i perioder. Tillegsfores på kraftfor ved behov. De fleste har egen boks, også har vi 2 bokser hvor de står 2 sammen.

Noen bilder av flokken:

10010118.jpg

10010114.jpg

0902272.jpg

09022710.jpg

160310.jpg

Gamlemor på 22 år

morgen.jpg

2 unghingster og 2 vallaker

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toller, så nydelig! Veldig forelsket i rasen.

Og Fannhvit, du har en fantastisk flokk!

Jeg har en fullblods på 17 år som jeg kjøpte fra banen pga en seneskade.

Den første uka datt jeg av hver dag for han var rimelig stressa og gikk i tillegg på samme fôrplan han gjorde da han var aktiv løpshest. Så det var mye å lære. Etterhvert kom vi igang med sprang og dressur og konkurrerte litt. Har mange gode minner fra det, men han var mer syk og skadet enn frisk.

(Men seneskaden har han aldri hatt noe mer problemer med, kun alt annet og aldri det samme to ganger, så ikke så lett å forebygge heller...)

Det er en lang historie men gradvis la jeg over til mer og mer såkalt naturlig hestehold, før vi tok steget helt ut og flyttet til en utegangsstall i Sørkedalen. Det gikk veldig fint og han stortrivdes. La mer og mer på seg og sluttet med å være syk hele tiden.

Det vi istedet fikk problemer med, var at når jeg hadde gitt han friheten til å gå i flokk på store områder med fri tilgang til mat, hvorfor skulle han da gidde å være med meg? Han sluttet med å la seg fange da jeg kom. Jeg måtte begynne å tenke nytt også i treningen og måten å være sammen med han på for å vinne tilliten hans tilbake.

Alt i alt har jeg lært utrolig mye gjennom de snart 11 årene jeg har eid han.

Han kommer snart tilbake fra et opphold hos Raksha på Rena og jeg gleder meg veldig til å ha han selv igjen. :)

4710_115834896398_679816398_3283441_1525677_n.jpg

32485_440766566398_679816398_6285474_5756684_n.jpg

27885_431627281398_679816398_6031117_5830485_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flotte hester dere har, hele gjengen! :)

Har selv ei varmblodshoppe på 11 år som jeg har hatt siden 2008.

Før jeg fikk henne har hun ikke hatt det så bra, så grunnet dette har hun blitt en enmannshest. Hun er en vanskelig hest å ri, med mange diskusjoner og meninger om at hun skal ha rett. Vi deltar ikke i konkurranser, men koser oss på tur, lærer stadig nye dressurøvelser, driver med horsemanship og koser oss for det meste. Har nå smått begynt å trene bomarbeid i håp om at hun kanskje vil begynne å komme seg inn på sprangbanen, foreløpig går det tregt siden hun er så redd for bommene. Men vi har god tid og bruker så lang tid hun trenger for å forstå at dette er overkommelig :)

Hun står på en stall med totalt 10 hester, hvor 8 er utegangere og to står innendørs (min og ei annen). Det er 8 bokser på stallen, så det står en del ledig foreløpig.

529000_10151443360525556_627975555_23486668_774106645_n.jpg

388255_10150933497020556_627975555_21581527_2001430599_n.jpg

59463_10150252193595556_627975555_14564129_2137517_n.jpg

343710-8-1321620387251.jpg

edit: la til litt

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så morro med svar! :D

Fannhvit: Så fine de er! Hvis det blir hest her på gården fra høsten av så har jeg noen islandshester på hånda. Så hvis det blir fôrhest er det islending i så fall :)

Marie: Fiiin :) og spennende historie. Men jeg er ikke sikker på om jeg forsto slutten. Har han blitt lettere å fange inn igjen selv om han går på utegang i flokk?

Hundefrelst: veldig flott hoppe :) nydelig farge!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bestas :wub::cry: Gruer meg som bare det til han reiser!

Så om meg da, jeg eier Lady, en hollandsk sportsponni (står det i passet hennes hvertfall) på 17 år. Hun er et resultat av tilfeldigheter, som så mye annet i mitt liv. Jeg har drevet mye med hest opp igjennom årene, jobbet med hest - men aldri eid eller hatt på hel/halvfor. Så etter et stygt fall i 2006 så la jeg i grunnen hest litt på hylla, fikk rett og slett skrekken. Tilfeldighetene rådet og jeg ble kjent med marie og bestas, og så flyttet jeg til østfold for å jobbe. Sjefen der skaffet seg to hester, og en av dem var Lady. En stressa nervebunt av en rød tykk sak. Jeg faldt pladask, selvsagt... Sjefen likte ikke den røde damen, var fullstendig kjemikrasj mellom dem, og det endte med at jeg fikk henne. Jobbet mye med henne på bakken, og fikk hjelp til hvordan jeg skulle lære henne å være grei å leie, fikk også trent bort noe av stresset, men langt ifra alt. Hun ble ikke brukt så mye som hun burde for å få henne til å bli en stødig og grei ridehest.

Jobben min ble lagt ned og jeg stod uten stallplass til Bugen, ringte rundt i hele aremark etter stallplass uten å få napp, og fikk heldigvis satt henne ut på for, så jeg slapp å selge. Etter noen mnd kom beskjeden jeg i grunnen venta på lenge, dette var ikke riktig hest for forverten, og hun ville ikke ha henne mer. Da tok jeg besluttningen om å flytte til en plass jeg kunne ha hest. La henne ut på finn.no - der lå hun vel en uke før jeg slettet annonsen og sa at den hesten skal IKKE selges. :lol:

Marie stilte opp som hestepasser og Lady stod hos henne i 6 (?) uker og ble bestis med Bestas. I mellomtiden flyttet jeg til rena, og da vi omsider fikk hentet opp min kjære røde gærning, så falt ting på plass. Og siden har hun vært hos meg, og her skal hun være. :wub:

6731905413_a1443b6478_z.jpg

Nå i vinter ble det bestemt at Bestas skulle hjem igjen, jeg veksler mellom å være superglad for maries del, og kjempelei meg for å miste sjarmøren. Men mest glad, fordi han skal hjem. Marie og Bestas er soulmates, de virkelig hører sammen. Jeg har bare vært kjempeheldig som har fått låne han i nesten to år. :wub:

Men jeg vil jo ikke ha Bugen min alene, så da begynte det å kverne i bøtteknotten om hva jeg skulle skaffe meg. Og landet på kjøreponni. Og vips så var det en Lus her! :lol:

Lus, Alyssa, Alissa - kjært barn osv. Er ei lita shetlandsponni hoppe, på straks 5 år. Hun er et lite troll, men et utrolig søtt troll. :wub: Hun har fått jobben som kjøreponni og selskapsdyr. Og er søt som sukker (så lenge hun holder seg på riktig side av gjerdet :lol:)

6859922480_cba4989cc7_z.jpg

Hestene mine går barfot (stort sett) og på utegang og trives veldig godt med det. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raksha: Fine! :D Og når du skrev barfot kom jeg på at min også er det :P Jeg tror kanskje jeg kommer til å sette sko på han i vinter, men det får jeg se ann.

Brego fikk gresse fritt på gården her om dagen:

1947315_orig.jpg

Har gjort det en del ganger nå uten problemer... Men denne gangen fant han ut at han skulle løpe ut på gjordet. Det var hopp og sprett og tjo og hei, men til slutt så var det bare "ÅÅÅ, er det MEG du skal ha tak i?!", også kom han gående mot meg. Raringen :teehe: Det var siste gang han fikk gå helt løs her på en stund... (vi bor laaangt i fra noen vei, så det var ingen fare sånn sett)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er Carex, min (Vår) Danske Varmblods ridehest på 17 år, som kom til Norge fra Danmark når han var 7-8 år gammel. Han ble mishandlet når han var ung, og har enda et arr ved manken og et arr på siden av hodet ettersom han vokste ut av føllgrimen uten at noen tok seg brydet med å bytte og vokste inn i grimen... Når han kom til Norge med to andre hester var han visst helt ****** å ha med å gjøre. Å sko han gikk ikke ann uten at han var bedøvet, leie han var et mareritt osv... Men hun som hadde han jobbet mye med han i mange år og han har blitt en fantastisk hest å ha med å gjøre :) (på sine gode dager that is, vi har noen dårlig dager der vi ikke er helt enig om ting, hehe.)

Jeg fikk han som bursdagsgave fra min kjære i desember (snakk om å legge listen høyt, lurer på hva jeg får neste år ;) ) og han har blitt et fellesprosjekt for familien

Sophia og Carex

402703_10150596210320256_766815255_8851959_389606395_n.jpg

Han står nå på en stall vi ikke her helt fornøyde med.. Sent ut, tidlig inn. Merker at han ikke trives helt eller med rotete boks, og at han kjeder seg mye når han må stå så mye inne... Veldig forståelig!

378451_10150372354405256_766815255_8116258_143727413_n.jpg

378451_10150372354410256_766815255_8116259_1678710044_n.jpg378451_10150372354415256_766815255_8116260_1229100519_n.jpg

Nå uken etter 17 mai flytter vi han nærmere oss til en stall der hestene blir sluppet ut før klokken syv og blir tatt inn først etter klokken 22-23, noe som høres mye bedre ut! Han får itillegg gå på verdens vakreste sted, nemlig hesteparadiset som mannen min kalte det når vi gikk en tur der ifjor... Et utrolig utrolig stort inngjerdet plass rundt et lite vann mellom fjellene, de har flere tusener av mål å gå på fritt, deriblandt en stor strand :) Så at vi fikk plass til han der var virkelig drømmen!

262744_10150239160780256_766815255_7141201_3845518_n.jpg

423659_10150618525050256_766815255_8916795_325469379_n.jpg

Planen for Carex er turer, noen kurs fremover for både meg og mannen og fortsette å være hyggelig familiehest :ahappy:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OMG så fine hester dere har! Det er noe magisk med hester synes jeg, litt sånn trolsk eller noe :lol: Men jeg kunne aldri hatt en selv for jeg ser liksom ikke om de er glade eller triste, og jeg hadde nok hele tiden bekymret meg for om hesten min hadde det bra. Men jeg hadde det likt med hunder før jeg hadde det også, jeg så liksom ikke hvordan sinnstemning de var i, men det forandres jo sikkert med hester også når man blir kjent med de.

*skravleskravle* :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har altid drøt om å ha rpd til å begynne å ri men det ser ut til å bli med drømmen desverre

Fanvitt hestene var nydlige. Det er Islandshet, Nordlandshest og lyngshest som står mitt hjerte nermest

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen hest her for tiden, hundeinteressen tok i grunnen over :) Men kan vel si litt om hvordan det var.

Begynte med å være stalljente i en treningsstall for unge travhester, og lærte mye om håndtering og opplæring av unghester der. Hadde også ett par eldre innridde hester, og fikk prøve både kjøring og ridning på de. Siden de fleste hestene bare var inne for innkjøring, så var det stor gjennomtrekk i stallen. På de to årene eg holdt på der, så hadde vi mellom 40 og 50 forskjellige hester innom, alt fra åringer til avlshingster. De stod i romslige bokser på natta, og gikk ellers ute så mye som mulig.

Frikk.jpgFly.jpg

Pga utdanning ble det flytting, og ble etter en stund kjent med noen som hadde en fjording stående. Den var blitt lite brukt pga tidsmangel, og (gal som eg er) tok eg utfordringen med å sette den i gang igjen. Fjordinger er sta, men eg er staere, og etter mye jobb ble vallaken så grei og håndterbar at selv ungene på gården kunne håndtere den uten problemer. Etter fjordingen fulgte ett par forhester som ble stallet opp sammen med fjordingen. De stod i bokser i ett gammel kaldflor, sammen med griser, geiter og sauer. Gikk ute på beite fra sent til tidlig hver eneste dag, og hele døgnet fra april til oktober.

Jacob.jpg

Slvarbeite.jpg

Jobbytte førte igjen til flytting, og etter det har det blitt lite hestehold. Hundene tok over :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bruv

Ååå, kjenner jeg savner hestelivet når jeg ser sånne bilder! Jeg holdt mye på med islandshester før, og jeg passer av og til en liten flokk på 3 om sommerene. Den eldste av dem ble 40 år i år og er fremdeles i fin form hvis en ser bortifra ganske dårlige tenner :) Fiiine dyr!

Sprek 40åring

296700_10150757275695338_653300337_20173740_1565947_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå, kjenner jeg savner hestelivet når jeg ser sånne bilder! Jeg holdt mye på med islandshester før, og jeg passer av og til en liten flokk på 3 om sommerene. Den eldste av dem ble 40 år i år og er fremdeles i fin form hvis en ser bortifra ganske dårlige tenner :) Fiiine dyr!

Sprek 40åring

296700_10150757275695338_653300337_20173740_1565947_n.jpg

Nydelig farge! Jeg også elsker islandshester, hadde en hoppe som bodde hjemme hos oss et halvt år da rideskolen gikk konkurs. Og min første rideleir var i Tresfjord, på islandshestene der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååå, jeg savner hest så forferdelig mye at det gjør vondt :(

Hvis jeg en vakker dag blir frisk i ankelen skal jeg ri på fast basis. Ingenting jeg elsker mer enn å sette meg opp på en hest og ri. Glemmer alt, kun meg og hesten i hele universet. Det er en så fantastisk følelse at det kan ikke beskrives en gang, og det er så ufattelig kjipt at jeg ikke kan ri! :( :(

Dere har flotte hester alle sammen!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så mange fine hester det var her :heart:

Jeg har da to gull, Myllar (fjording på ca 25 år, egentlig ikke min men..) og Tulla (helt min, dølahoppe på 5 år). Jeg har vel "alltid" holdt på med disse fantastiske dyra, men det tok lang tid før jeg fikk min egen. Jeg ble avløser hos en bonde i 2004, og traff da Myllar, en skikkelig arbeidshest. Han ble litt lite brukt, og jeg fikk lov til å ta med han hjem. Han er en utbryterkonge av de store, men stikker aldri. Når vi bodde i kjelleren her i huset kom han bare og banket på døra når han ville ha litt oppmerksomhet. Når vi flyttet opp i huset, kom han plutselig på verandaen når han var løs :lol:

Han trengte selskap, og jeg var på jakt etter min første hest, og plutselig i 2008 dukket hun opp, bare noen km opp i dalen. Planen var egentlig en stor brun en, men det var virkelig kjærlighet ved første blikk! Tulla var en pjuskete åring, med et stort hjerte :heart: Myllar og Tulla fant fort hverandre, og de er Knoll og Tott.

Det har vært helt fantastisk å jobbe med Tulla helt fra starten av, og vi har fått et helt spesiet bånd.

Jeg kan vel kalles ei dressurtante, og det er det som er hovedinteressen. Prøver å finne det beste av mange teorier, og jeg har de siste årene vært en del innom akademisk ridekunst. Ellers så leker og tuller vi MYE :D

De går altså her hjemme, og det er utrolig kjekt :)

Bilde:

076-1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååå, jeg savner hest så forferdelig mye at det gjør vondt :(

Hvis jeg en vakker dag blir frisk i ankelen skal jeg ri på fast basis. Ingenting jeg elsker mer enn å sette meg opp på en hest og ri. Glemmer alt, kun meg og hesten i hele universet. Det er en så fantastisk følelse at det kan ikke beskrives en gang, og det er så ufattelig kjipt at jeg ikke kan ri! :( :(

Dere har flotte hester alle sammen!

Er du og Astrid virkelig søstre?! :blink::icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...