Hjelp meg med å finne ut av sykdommen...

[Arielle]

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne men saken er den at jeg i lengre tid har vært syk og er nå desperat etter å finne ut hva som er gale så derfor trenger jeg litt hjelp. Kanskje noen kan ha ideer om hva som er gale, hvilke undersøkelser jeg burde si at jeg vil ha, eller bare kan hjelpe meg med et bedre ord på enkelt symptomer jeg har og som jeg sliter med å beskrive? Alt vil hjelpe og jeg setter pris på alle svar.

Jeg er desperat! Jeg er villig til å prøve alt og jeg vrir hode mitt i dag for å prøve å finne ut av noe. Jeg kan ikke gå sånn så mye lengre kjenner jeg.

Jeg tar historien fra starten av men jeg kan ikke si at alt dette har en sammenheng, men jeg tar det fra starten siden ME(kronisk tretthet) er diagnose de mener jeg skal ha.

Det hele startet med kyssesyken for 5(?) år siden. Jeg gikk syk og dårlig fra februar til juni før det endelig kom frem at jeg hadde kyssesyken. Etter det brukte kroppen lang tid på å komme meg igjen. Før kyssesyken så var jeg så å si aldri syk, men etterpå har jeg fått ALT, Alt som går det får jeg. I starten var det få gode perioder og mange og lange dårlige perioder. Jeg har for det meste trett og ble utslitt av den minste ting. Med årene så har de gode periodene blitt oftere og lengre samtidig som de vonde har blitt sjeldnere og kortere, så fremgang er det. I de dårlige periodene er jeg trett, utslitt og føler at jeg har sprunget maraton bare av å gå en 15 min med hunden på flat bakke. Jeg har også vært syk mange ganger hvert år. Jeg har fått alle sykdommene som er ute å går og ofte hatt bihulebetennelse, halsbetennelse osv. Detter er jo noe som har vart lenge og plager meg fortsatt men i de siste har ting blitt verre:

Det hele startet i august sist år med at jeg ble ofte svimmel. Jeg ble svimmel når jeg reiste meg opp fra sofaen, fra en stol el. Hadde et par ganger før jul der jeg ble skikkelig svimmel og det ville ikke gå over. Var en gang på legevakten men fikk beskjed om at det var helt normal. Var også hos legen og fikk henvisning til fysioterapeut. Jeg har også hatt en følelse av at balansen min har blitt skikkelig dårlig. Jeg som aldri har hatt problemer med å stokke bena mine skikkelig under trening med hunden har plutselig ”mistet” balansen når jeg har gjort en holdt og måttet flytte bena. Det er ikke noe jeg har tenkt særlig over men jeg har stusset litt på det av og til. Fikk merke det særlig godt under et kurs jeg var med på før jul der jeg ble diriger under fri ved fot hver kurskveld. Da merket jeg det spesielt og dette rare med at jeg plutselig måtte flytte bena, følte jeg skulle tippe når jeg stoppet opp.

Så kom det som nå holder på å gjøre meg gal: Jeg var på jobb fredag 30. mars og hadde stått oppreist en 15 min ca da sjefen kom inn. Jeg vred nakken og så til høyre og sa fikk ikke sakt hei en gang før jeg ble skikkelig uvell og svimmel. Denne gangen ville det ikke gi seg og jeg ble sannsynligvis veldig redd så det gjorde ikke ting bedre. Sjefen kjørte meg til legevakten der de ikke fant noe blodtrykksfall når jeg reiste meg, ingen feil ved EKG, ingen forhøyet CRP eller blodsukker. Mens dette stod på så reagerte jeg på lys, klarte ikke snakke i telefonen mer en max 1 min, ble veldig dårlig i bilen. Jeg ble hjemsendt med beskjed om å gå til legen. Legen sendte henvisning til øre, nese hals spesialist og tok en masse blodprøver(som er fine). Skal til spesialisten 21. mai men det synes jeg er lenge til.

Dagen etterpå følte jeg meg bedre men fikk fort erfare at jeg ikke var det da jeg fikk den samme svimmelheten mens jeg var innom en butikk. Jeg sov mye, holdt meg mest inne men prøvde å komme meg litt ut. Jeg ble sakt men sikkert litt bedre helt til fredag 20 april. Da lå jeg på sofaen når det hele plutselig startet. Det føltes som om hjerte jobbet for harde livet, jeg måtte ha det helt mørk og jeg ble svimmel av hver minste lille bevegelse og for første gang under dette så ble jeg også kvalm.

Svimmelheten som jeg kaller den starter med at jeg føler at det er alt for mye som skjer rundt meg(selv om det gjerne ikke er noen ting) og jeg ikke klarer å fokusere på noe. Det føles som om jeg ikke er tilstede på et vis. Jeg føler at jeg ikke klarer å se skikkelig og det blir til slutt svart foran øynene. Jeg føler meg nummen og det prikker i ansiktet og hendene. Jeg blir ustø, akkurat som en unge som ikke kan gå skikkelig. Hjerte begynner å slå noe voldsomt.

Jeg reagerer på dette viset hvis det er mye som skjer rundt meg(vanlig hverdag med 2 unger som leker eller herjer litt for eksempel.) Sitter vi mange rundt en bord og spiser rolig og fredelig så skjer det da også. Jeg reagerer på lys, sterkt lys som i butikker, sollys osv. Lyder og da spesielt litt høye skarpe lyder. I starten så kom det anfalls vis men nå føler jeg at det har blitt verre siden jeg går rundt og er ør i hode hele tiden. Akkurat som en følelse av og ikke å være helt tilstede som er der hele tiden og litt ustø. De vanlige anfallene med hjertebank, svar foran øynene, ustøhet og prikkingen kommer fortsatt men de er litt bedre og det er sikker fordi jeg har forstått at dette ikke er farlig og at det går over så fort jeg fjerner meg fra det som forårsaket anfallene, altså jeg blir ikke så redd lenger. Den siste uken eller 2 har jeg også fått et ubehag i ørene som bare har blitt verre og kommet oftere. Nå er det der nesten hele tiden og det er sånn at det er rett før jeg velger å si at jeg har vont og ikke et ubehag.

Jeg har vært hos kiropraktor og fysioterapeut men uten at det har gjort noe forandring. Legen skal jeg til igjen nå snart.

Jeg har også i et års tid hatt mye plager med magen. Veldig oppblåst, mye sterke smerter, avføring som ikke har vært normal over flere dagen på maaaange mnd – diare.

Nå er jeg lei. Jeg vil tilbake i jobb, tilbake til et normalt liv.

Jeg håper jeg har fått med alt, men bare kom med spørsmål hvis det er noe som er uklart eller dere lurer på noe.

[Pringlen]

ME?

[Anette]

Vel for det første låt det veldig ut som meg.

Noen ting bet jeg merke i. Migrene tenker jeg kan være noe. Lysfølsomhet, svimmel skjelving ol. Jeg slet masse med ekstremt svimmelhet plutselig og var på øre nese hals og ble vertigo testet. Ble så henvist til en ekspert på migrene og skrev hodepine dagbok. Har etterhvert fått aura symptomer som er masse i forkant av selve hodepine osv.

Magen. Min har Vært som din i mange år nå. Hvorfor vet jeg fortsatt ikke. Min reagerer på stress og div matvarer. Jeg var aldri syk før jeg ble 14-15. Da begynte karusellen med hodet, magen og nakken.

Nå viser det jo seg jeg har et medfødt hjernemissdannelse, som er roten til alle plagene som sakte har kommet.

Jeg kom på masse å skrive men er på mobil så tar det imorgen. Uansett jeg vet veldig godt hvordan det føles, på godt og vondt.

[Guest lijenta]

Jeg er ikke lege og må vel gjette

Tankene er på ME som du skriver. Ettervirkninger av kyssesyken siden du ikke fikk den roa du skulle hattt, En angst et sted Nerver og matintolleranse/allergi tarmsykdom kan godt slå seg på magen Men om noe er fulltreffer eller fulstendig bom har ejg ikke anelse om

[Anette]

Arg. Får ikke redigere.

Men som lijent sier. Angst fører til internt stress som gjør magen i ulag. Jeg fikk tilslutt "irritabel tarm " som basicly er vi vet ikke hvorfor men magen reagerer av og på av stress og matvarer osv.

[puddellover]

Kyssesyken for 5(?) år siden

Før kyssesyken så var jeg så å si aldri syk

I de dårlige periodene er jeg trett, utslitt og føler at jeg har sprunget maraton bare av å gå en 15 min med hunden på flat bakke.

Det hele startet i august sist år med at jeg ble ofte svimmel.

Jeg har også hatt en følelse av at balansen min har blitt skikkelig dårlig.

Reagerte jeg på lys, klarte ikke snakke i telefonen mer en max 1 min, ble veldig dårlig i bilen.

Det føltes som om hjerte jobbet for harde livet, jeg måtte ha det helt mørk og jeg ble svimmel av hver minste lille bevegelse og for første gang under dette så ble jeg også kvalm.

Jeg reagerer på lys, sterkt lys som i butikker, sollys osv. Lyder og da spesielt litt høye skarpe lyder.

Jeg har også i et års tid hatt mye plager med magen. Veldig oppblåst, mye sterke smerter, avføring som ikke har vært normal over flere dagen på maaaange mnd – diare.

Nå er jeg ingen ekspert og man skal strengt tatt ikke diagnostisere noen når man ikke har kompetansen til det eller gjør det over nett, men alt jeg leser tyder på at du har ME.

Jeg har tatt for meg symptomene dine og hvis man matcher dem med det som står i linken så er det skummelt mye som stemmer.

Et kjapt google-søk kan nesten bekrefte at det faktisk er ME.

Du må gå til en lege som er kjent med ME, for å bli utredet og få den endelige diagnosen.

[Arielle]

ME?

Det er jeg misstenksom redd at det er og flere leger har hintet frempå at de ville gitt meg den diagnosen. Eneste jeg synes er rart er denne svimmelheten som komme så plutselig, er så ekstrem og kommer nå som alle andre symptomene på ME er tusen ganger bedre enn for flere år siden.

Vel for det første låt det veldig ut som meg.

Noen ting bet jeg merke i. Migrene tenker jeg kan være noe. Lysfølsomhet, svimmel skjelving ol. Jeg slet masse med ekstremt svimmelhet plutselig og var på øre nese hals og ble vertigo testet. Ble så henvist til en ekspert på migrene og skrev hodepine dagbok. Har etterhvert fått aura symptomer som er masse i forkant av selve hodepine osv.

Magen. Min har Vært som din i mange år nå. Hvorfor vet jeg fortsatt ikke. Min reagerer på stress og div matvarer. Jeg var aldri syk før jeg ble 14-15. Da begynte karusellen med hodet, magen og nakken.

Nå viser det jo seg jeg har et medfødt hjernemissdannelse, som er roten til alle plagene som sakte har kommet.

Jeg kom på masse å skrive men er på mobil så tar det imorgen. Uansett jeg vet veldig godt hvordan det føles, på godt og vondt.

Migrene har jeg også tenkt men synes det er rart det kommer så plutselig og at jeg reagerer på de minste dagligdagse ting hele tiden. Det burde vell kanskje være bedre av og til? Jeg har heller ikke mye hodepine og jeg får ikke vont i hode under disse svimmelhets anfallene jeg har nå. Det har aldri oppstått hodepine når jeg har vært svimmel disse 5 ukene, kun 3 ganger og da har jeg hatt minimalt med søvn og ikke spist mye. Har heller ikke vært svimmel eller hatt disse andre tingene sammen med hodepinen.

Magen har vært sånn i ganske lang tid og kommer aldri i samme situasjonene, men det kan selvsagt skyldes stress. Jeg lever til vanlig et meget aktivt liv men føler ikke selv at det er et stressende liv. Jeg har en behagelig jobb som ikke er stressende. Jeg reagerer også på forskjellige matvarer men jeg kan ikke si hvilke matvarer jeg reagerer på siden det variere voldsomt. I perioder tåler jeg alt, i andre ingenting.

Jeg håper du blir bedre snart.

Jeg er ikke lege og må vel gjette

Tankene er på ME som du skriver. Ettervirkninger av kyssesyken siden du ikke fikk den roa du skulle hattt, En angst et sted Nerver og matintolleranse/allergi tarmsykdom kan godt slå seg på magen Men om noe er fulltreffer eller fulstendig bom har ejg ikke anelse om

ME har jeg skrevet litt om oppforbi. Jeg fikk aldri den roen jeg skulle hatt under kyssesyken siden den f******* legen sa at prøvene var helt fine men det viste seg at leververdiene og nyreverdiene mine var ekstremt høye når jeg forlanga prøvene utskrevet i juni. Kyssesyken kan jo utløse ME så jeg er stygt redd det er det som er gale, men klarer ikke helt å forstå at det er det som forårsaker svimmelheten. Mage/tarmsykdommer har jeg også tenkt og den tanken legger jeg ikke i fra meg med det første.

Angst vil jeg ikke si jeg har, men kan ikke si at jeg ikke kommer til å få det for dette går inn på meg psykisk. Jeg er trett, sliten, lei og gråter masse. Tårene bare kommer rett og slett fordi jeg er lei av å ha det sånn.

Arg. Får ikke redigere.

Men som lijent sier. Angst fører til internt stress som gjør magen i ulag. Jeg fikk tilslutt "irritabel tarm " som basicly er vi vet ikke hvorfor men magen reagerer av og på av stress og matvarer osv.

Jeg føler ikke jeg kan si jeg har angst da jeg ikke er eller har vært redd for noe, har hatt et stabilt og greit liv med bare ting til å se frem til. Er en sosial person som liker å komme seg ut, liker å være rundt folk og har egentlig ingen ting jeg synes er ubehagelig. Jeg er bare redd jeg nå kan få angst hvis dette ikke går over snart eller jeg finner en grunn.

Nå er jeg ingen ekspert og man skal strengt tatt ikke diagnostisere noen når man ikke har kompetansen til det eller gjør det over nett, men alt jeg leser tyder på at du har ME.

Jeg har tatt for meg symptomene dine og hvis man matcher dem med det som står i linken så er det skummelt mye som stemmer.

Et kjapt google-søk kan nesten bekrefte at det faktisk er ME.

Du må gå til en lege som er kjent med ME, for å bli utredet og få den endelige diagnosen.

Ja jeg er redd jeg har ME men som skrevet lengre oppe så er jeg ikke så sikker på at det er årsaken til det som skjer med meg nå. Mye av grunnen er fordi jeg har ubehag og nå nesten vont i ørene samtidig.

Kan også legge til at de har tatt tester for krystallsyken og infeksjon på balansenervene og de mener jeg ikke har det. Enn skal visst få noen ufrivillige øyebevegelser ved enkelte stillinger som jeg ikke har.

Jeg setter pris på alle svarene jeg får, skriver ned deres tanker og tar de med meg videre i min kamp for å finne ut hva dette er. Jeg er ikke lege og dere er ikke det så jeg ser bare på dette som tips og prøver å ta de med meg videre, foreslå de for legen og prøve å finne ut hva dette er. Det er en frustrerende situasjon å være i.

Jeg tenkte jeg skulle si jeg ville ha henvisning til MR av hode og nakke når jeg går til legen nå.

[Guest lijenta]

angst er i grunnene uberettiget redd. Kan komme av at du er syk og du ikke vet hva som feiler deg så kan den dukke opp. Håper du slipper unna angst da. Du kan godt være sosial og ha angst. Angst er en sekkepost for at ener uberettiget redd for noe og at dette tar overhånd. Prøvd å forklare sent og med tanker som surrer i hodet. Du kan da være sosial og ha angst for åpne plasser for eks eller angst for edderkopper

[Arielle]

angst er i grunnene uberettiget redd. Kan komme av at du er syk og du ikke vet hva som feiler deg så kan den dukke opp. Håper du slipper unna angst da. Du kan godt være sosial og ha angst. Angst er en sekkepost for at ener uberettiget redd for noe og at dette tar overhånd. Prøvd å forklare sent og med tanker som surrer i hodet. Du kan da være sosial og ha angst for åpne plasser for eks eller angst for edderkopper

Jeg tror jeg forstår, men burde jeg ikke vite på et eller annet vis at jeg har angst? Jeg håper jeg slipper unna med angst nå med sykdommen. Jeg kjenner jo at jeg nesten forventer at anfallene skal oppstå i enkelte situasjoner men jeg jobber med det, prøver og puste rolig å det hjelper. Jeg kan nå bli dårlig på butikken, men fortsatt gjøre meg ferdig med det skal jeg for jeg vet inners inne at jeg ikke besvimer og jeg vet at der går over når jeg kommer ut, Det hender også at jeg forventer et anfall men at det ikke kommer. Nå som jeg vet at jeg ikke besvimer så har jeg ikke vært skeptisk til å gå på butikken eller blandt folk lenger så jeg føler ikke svimmelheten hindrer meg på det viset at jeg ikke tørr gjøre noe. Nå hindrer det meg bare i at jeg er uvell hele tiden og blir fort trett og må sove. Jeg blir mer og mer lys, lyd og bevegelses sky jo lengre jeg er oppe å går/finner på noe. Etter søvn eller en stund på sofaen så er jeg tilbake til den vanlige uvell følelsen jeg har konstant.

Angst er altså noe jeg ikke helt forstår må eg ærlig innrømme, og ikke kan forstå at jeg har men for all del det kan jo være siden jeg ikke forstå så mye av det.

[Guest lijenta]

Ut fra det du forteller så jobber bra for at angsten ikke skal dukke opp. Altså når angsten/redselen dukker opp så fulfør og ta en hvil etterpå. det er rett veg for at angsten ikke skal dukke opp men samtidig har du me så skal du jo ikke presse deg for mye heller for da blir du verre av det . Det å være kronisk syk er slitsomt

[Arielle]

Ut fra det du forteller så jobber bra for at angsten ikke skal dukke opp. Altså når angsten/redselen dukker opp så fulfør og ta en hvil etterpå. det er rett veg for at angsten ikke skal dukke opp men samtidig har du me så skal du jo ikke presse deg for mye heller for da blir du verre av det . Det å være kronisk syk er slitsomt

Takk for svar. Jeg setter stor pris på det. Jeg skal fortsette med å fullføre det jeg holder på med for så å heller legge meg ned etterpå. Jeg gjør jo ikke mye og tar hensyn til at jeg er syk. Det er småting som gjør at anfallene dukker opp, eller situasjoner og da gjør jeg meg ferdig i butikken, springer ikke med en gang anfallene begynner, prøver å puste rolig, være der en liten stund for så å gå. Det er veldig slitsomt å være syk men jeg må nok lære meg å ta det med ro bedre enn det jeg gjør for jeg blir fort rastløs nå om dagen kjenner jeg.

[Guest lijenta]

Hvis det er en trøst så ser det ut til at hun her har funnet en god balanse mellom ME og et godt liv http://www.ingerid.no/ Det er mange måter å finne en god løsning for seg og sine så det er ikke noen fasit. Høres ut som du gjør det fornuftig i forhold til det å forebygge angst

[Justisia]

Mange med ME har, om de har turt gjøre det, fått god bedring ved å starte med å endre kosthold. De er ikke blitt friske, men de sliter mindre med mageproblemer, kvalme ol. De fleste har kuttet ut lette karbohydrater (mel, sukker, ris og pasta). F.eks Mjuuugly har en blogg om raw-kosthold, hun har me og hhar hatt god effekt av endret kosthold.

Når det kommer til angst er dette noe man kan få kastet over seg, man kan få anfall uten å være klar over at det er angstanfall man har. Det kan være greit å ta kontakt med noen ang mestringshjelp med angst. Kanskje klarer du mestre angsten og lettere takle den/komme deg ut av den ved bruk av f.eks tankefeltterapi eller lignende før du eventuelllt får medikamenter for å holde angsten i sjakk.

[simira]

Mye ny info om ME som jeg ikke har fått med meg her, har nesten sluttet å følge med siden det er ganske utelukket for meg. Men i ditt tilfelle ville jeg definitivt fått en utredning for ME. Det vil i alle tilfelle kunne utelukke ME og eventuelt sette søkelyset på noe annet. Et sted må du starte!

Selv har jeg vært syk i 10 år nå, og vet fortsatt ikke hva som feiler meg, men nå har NAV krevd utredning av "alt", så jeg står i kø... Legen din bør hjelpe deg med å henvise til ulike utredninger som kan, om ikke annet, utelukke mulige diagnoser!

[julnil]

Min første tanke var at du har angstanfall, og at noe utløser disse (f.eks blodtrykksfall)

Så er det mye annet som legger stein til hverdagen din: f.eks lave jernlager (som gjær deg veldig trett og svimmel), eller vasovagal synkope.

Det kan også være at du vil ha god virkning av antidepressiva, jeg ville iallefall prøvd det for å utelukke om ikke annet (man trenger ikke være en mørk sekk med depresjon for å ha nytte av denne type medisin).

Du kan også ha krystallsyken, som igjen utløser en angst i kroppen din.

[Tinkie]

Man trenger ikke vite det om man har angst. Du er ikke nødvendigvis bevisst redd når du får anfall. Underbevisstheten din jobber ikke nødvendigvis sammen med bevisstheten. Så jeg ville nok vurdert angst sammen med alt det andre - ettersom angst er mulig å behandle.

[borderen]

Jeg også tenker ME.

Har du sjekket synet? Det er helt utrolig hvor mye det tar på om synet forandrer seg. Man blir sliten, svimmel og kvalm. Jeg har dårlig syn, og selv om jeg bruker linser blir jeg så svimmel at jeg må sitte ned for å ikke falle om når jeg er på kjøpesentere o.l.

[Arielle]

Hvis det er en trøst så ser det ut til at hun her har funnet en god balanse mellom ME og et godt liv http://www.ingerid.no/ Det er mange måter å finne en god løsning for seg og sine så det er ikke noen fasit. Høres ut som du gjør det fornuftig i forhold til det å forebygge angst

Takk nok en gang. skriver litt om ME lengre nede

Mange med ME har, om de har turt gjøre det, fått god bedring ved å starte med å endre kosthold. De er ikke blitt friske, men de sliter mindre med mageproblemer, kvalme ol. De fleste har kuttet ut lette karbohydrater (mel, sukker, ris og pasta). F.eks Mjuuugly har en blogg om raw-kosthold, hun har me og hhar hatt god effekt av endret kosthold.

Når det kommer til angst er dette noe man kan få kastet over seg, man kan få anfall uten å være klar over at det er angstanfall man har. Det kan være greit å ta kontakt med noen ang mestringshjelp med angst. Kanskje klarer du mestre angsten og lettere takle den/komme deg ut av den ved bruk av f.eks tankefeltterapi eller lignende før du eventuelllt får medikamenter for å holde angsten i sjakk.

Jeg har prøvt å gå på lavkarbo i over 1 år uten at det har gjort noe endring for helsen sin del, men det kan være verdt et nytt forsøk. se felles svar lengre nede for resten.

Mye ny info om ME som jeg ikke har fått med meg her, har nesten sluttet å følge med siden det er ganske utelukket for meg. Men i ditt tilfelle ville jeg definitivt fått en utredning for ME. Det vil i alle tilfelle kunne utelukke ME og eventuelt sette søkelyset på noe annet. Et sted må du starte!

Selv har jeg vært syk i 10 år nå, og vet fortsatt ikke hva som feiler meg, men nå har NAV krevd utredning av "alt", så jeg står i kø... Legen din bør hjelpe deg med å henvise til ulike utredninger som kan, om ikke annet, utelukke mulige diagnoser!

Et sted må jeg starte men for å då diagnosen ME så startes det e helt andre enden og det er å utelukke alt annet. Finner de ingen grunn for tretthet, svimmelhet osv. så ja da kan det passe inn under ME.

Jeg håper de snart finne ut hva som er galt med deg og at de kan få deg bedre for det var lenge å gå rundt å ha det sånn.

Min første tanke var at du har angstanfall, og at noe utløser disse (f.eks blodtrykksfall)

Så er det mye annet som legger stein til hverdagen din: f.eks lave jernlager (som gjær deg veldig trett og svimmel), eller vasovagal synkope.

Det kan også være at du vil ha god virkning av antidepressiva, jeg ville iallefall prøvd det for å utelukke om ikke annet (man trenger ikke være en mørk sekk med depresjon for å ha nytte av denne type medisin).

Du kan også ha krystallsyken, som igjen utløser en angst i kroppen din.

Jeg manger ikke jern eller noe annet i kroppen. Krystallsyken har jeg heller ikke fordi enn da skal få noen ufrivillige øyebevegelser under enkelte stillinger og bevegelser som de ikke finner hos meg. Angst skal jeg ikke utelukke.

Man trenger ikke vite det om man har angst. Du er ikke nødvendigvis bevisst redd når du får anfall. Underbevisstheten din jobber ikke nødvendigvis sammen med bevisstheten. Så jeg ville nok vurdert angst sammen med alt det andre - ettersom angst er mulig å behandle.

Angst skal jeg ikke utelukke og jeg skal holde den muligheten åpen.

Jeg også tenker ME.

Har du sjekket synet? Det er helt utrolig hvor mye det tar på om synet forandrer seg. Man blir sliten, svimmel og kvalm. Jeg har dårlig syn, og selv om jeg bruker linser blir jeg så svimmel at jeg må sitte ned for å ikke falle om når jeg er på kjøpesentere o.l.

Jeg har perfekt syn sier øyelegen så det kan ikke ligge der med mindre synet mitt plutselig har endret seg drastisk på få mnd, men det er notert ned sånn at jeg i hvert fall kan fått ny kontroll hvis de ikke finner noe annet.

Jeg kjenner jeg sliter litt med å forklare dette men jeg prøver: Jeg ser egentlig på dette som 2 ulike ting: Den ene er de periodene med tretthet, orker ingenting og kroppen rett og slett streiker. Sånn hadde jeg det nesten hele tiden de 2 første årene etter kyssesyken men så har det gått sakte men sikker bedre. Nå er store deler av året en god periode og få dårlige perioder som heller ikke varer mange mnd eller uker som de gjorde før, nå er det kanskje bare noen dager eller max 2 uker men da er det "ille". Det er det jeg har sett på som ME, og jeg har tenkt at det at jeg får alt av sykdommer er pga. av ME. Jeg har lært meg å leve med det på et vis. Mageproblemene kan jeg også godt putte under ME, men jeg er litt usikker på kan ha sammenhent med ME eller det som er problemet nå

Men så kommer den andre tingen og det er sånn jeg har det nå. Svimmelheten, ørheten, lyssky, ja det jeg sliter med nå. Jeg har hatt noen små plager med følelsen av at jeg har veldig dårlig balanse og små episoder med svimmelhet allerede fra august av men så kom det som verst for 5 uker siden. Legen klarer heller ikke forstå at det skal ha en sammenheng med eventuell ME siden jeg har hatt en veldig god fremgang og hadde nå blitt sett på som "lett syk" hvis jeg hadde fått diagnosen, men hvis denne svimmelheten går under ME så har jeg fått et kraftig tilbakefall og hadde da blitt sett på som "alvorlig syk". Det som er med diagnosen ME er at de ikke kan utelukke ME for så å lete etter andre ting. Alle symptomene må grunndig sjekkes ut og ALLE andre sykdommer må utelukkes før en av plagene mine kan brukes for å sette diagnosen ME.

Jeg tviler egentlig ikke på at jeg har ME men jeg har aldri hatt lyst på den diagnosen rett og slett fordi det er så lite de kan gjøre for meg. Jeg har jo klart å jobbe meg gjennom det, lært meg å leve med det så egentlig så orker jeg ikke en tur til ME spesialist for å få en diagnose, men jeg må jo det hvis de ikke finner noen andre grunner for svimmelheten min. Det eneste som er en plage for meg er denne svimmelheten og magen, ellers klarer jeg å leve med resten. Jeg håper og tror at det som nå er gale med meg ikke har noen sammenheng med ME og at det faktisk er noe annet som er gale. Jeg kan ikke tro at det har sammenheng så lenge jeg har vondt i ørene i tillegg?

Så var det angst og som sakt så skal jeg ikke utelukke det men jeg klarer ikke forstå at det er årsaken for dette hendte så fort og i en helt vanlig situasjon som jeg er borti flere ganger daglig. Jeg har hatt min faste hverdag men faste rutiner, gjøremål og ukene får egentlig på samme viset med jobb, trening av hund, skole osv. Jeg skal ikke utelukke det og hvis de ikke finner andre grunner så får jeg ta en tur til en psykolog(som jeg da regner med er den man går til?), men for øyeblikket så er jeg faktisk ikke så oppegående at det hadde vært mulig med mindre de kom hjem og kunne snakke med meg men jeg lå på sofaen.

Kjenner jeg er frustrert, men nå er mamma på vei til legen for å få utskrift av blodprøver og levere noen flere prøver så får vi se hva de sier. Jeg skal også be om vitamin B-12 sprøyte neste gang jeg går til legen siden jeg ikke spiser sjømat, holder meg borte fra melk så mye osm mulig og har vært dårlig på å spise svinekjøtt kan enn si.

[Anette]

Forøvrig så er det mer aksept å ha en diagnose som ME enn å prøve å søke jobb ol og si du er mye sliten og trett. Jeg har søkt jobb et år og sa jo ærlig hvordan jeg var og kom nesten til tops men ofte som nummer 2. Så fikk jeg chiari diagnosen og plutselig får jeg en helt anne aksept. De var villige til å ordne flexitid, bedre stol osv osv om jeg ville ha jobben. Jeg skjønner mange ser så veldig negativt på det å få en diagnose, men i mitt tilfelle har det bare gjort alt 1000 ganger bedre. Selv når de ga meg migrene diagnosen liksom,så hjalp det i arbeidslivet.

Lykke til videre

[Guest lijenta]

Forverringen kan den ha sammenheng med at du gjorde det slutt med sambo?

[Linda=D]

Min tanke er også ME. Jeg er vokst opp med mor som hadde ME i 6 år og det er veldig likt. Mener å huske at mamma også ble "akkutt" svimmel. Hun besvimte en gang vi var i dyrebutikken. Angst kan også som nevnt over her henge sammen med sykdom. og at du ubevist er redd for å ikke finne ut hva det er/ ikke bli friks. Jeg sliter veldig med sosialangst og det du nevner ang anfallene er som mine angstanfall. Hadde de i flere år får jeg fannt ut av det. Nå er det litt lettere for meg å "roe de ned" men de herjer fortsatt.

Må løpe, men kan skrive mer senere:-) bare å ta kontakt.

[Arielle]

Forøvrig så er det mer aksept å ha en diagnose som ME enn å prøve å søke jobb ol og si du er mye sliten og trett. Jeg har søkt jobb et år og sa jo ærlig hvordan jeg var og kom nesten til tops men ofte som nummer 2. Så fikk jeg chiari diagnosen og plutselig får jeg en helt anne aksept. De var villige til å ordne flexitid, bedre stol osv osv om jeg ville ha jobben. Jeg skjønner mange ser så veldig negativt på det å få en diagnose, men i mitt tilfelle har det bare gjort alt 1000 ganger bedre. Selv når de ga meg migrene diagnosen liksom,så hjalp det i arbeidslivet.

Lykke til videre

Tusen takk skal du ha. Jeg kjenne meg bare må starte i en ende og ta det der i fra, men ser ikke bort i fra at jeg uansett kommer til å ønske å komme inn til en spesialist på ME men føler ikke jeg kan ta alt på en gang. Jeg var nettopp hos legen og fikk utskrevet blodprøveresultatene og alt er fint, har levert en avføringsprøve så får jeg se hva den sier. Skal til legen den 3 mai og vil da si at jeg vil ha B-12 sprøyte for å se om det hjelper, henvisning til MR av hode og nakke. Jeg har MR av skuldre og hele ryggen fra 1 år siden og røntgen av ben med kontrastveske som også ble tatt for 1 år siden så jeg tror vi starter med nakke og hode først så får legen si om han vil at vi skal ta med kontrastveske eller ikke. Øre, nese hals spesialist, MR og B-12 vitaminer tror jeg er en god start. Så får jeg ta det der i fra.

Forverringen kan den ha sammenheng med at du gjorde det slutt med sambo?

Ja både og. Vi gikk i fra hverandre som venner, og jeg har hatt en fantastisk tid etterpå det jeg har sett hvor mange gode venner jeg har. Alle som støttet meg, sende meldinger kom på besøk osv. selv om jeg sa jeg hadde det helt greit, og det hadde jeg også. Vi har snakket en del sammen og hatt fine samtaler der jeg har fått svar på en del og vi har bestemt oss for å se det ann, leve som venner og prøve å finne på kjekke ting sammen og se hva det blir ut av det. En ny start på et vis, vi må lære oss å at det kjekt sammen. Jeg ser frem til å bli frisk og se hva som skjer mellom oss igjen. Men jeg legger ikke skjul på at jeg hadde noen tunge dager når det faktisk gikk opp for meg hva som hadde hendt, men det er jeg sikker på at kom litt fordi jeg var syk, tom for krefter, alene hjemme, og rett og slett var veldig sårbar og langt nede. Nå bor jeg hjemme hos mine foreldre og har et forhold til min mor som jeg aldri har hatt før, for en gang skyld er hun en mor for meg. Jeg stortrives og ser lyst på fremtiden.

Min tanke er også ME. Jeg er vokst opp med mor som hadde ME i 6 år og det er veldig likt. Mener å huske at mamma også ble "akkutt" svimmel. Hun besvimte en gang vi var i dyrebutikken. Angst kan også som nevnt over her henge sammen med sykdom. og at du ubevist er redd for å ikke finne ut hva det er/ ikke bli friks. Jeg sliter veldig med sosialangst og det du nevner ang anfallene er som mine angstanfall. Hadde de i flere år får jeg fannt ut av det. Nå er det litt lettere for meg å "roe de ned" men de herjer fortsatt.

Må løpe, men kan skrive mer senere:-) bare å ta kontakt.

Takk skal du ha Du skal ikke se bort fra at jeg tar kontakt med deg.

[Guest lijenta]

Det kan godt komme en reaksjon selv om dere klarer å snu tingene til noe godt for det er jo ting som du nå slipper bekymre deg om og gruble på og tappe deg for krefter. Nå er det "sykdommen" som gjør det og etter hva du skriver så er det den som setter dype spor nå. Ønsker deg lykke til videre og kan være godt for forholdet om du får en diagnose som ere kan forholde dere til

[jma]

angstanfall kan vel også være en slags reaksjon, som underbevistheten "plutselig" får på noe som har skjedd for mange år siden, som man kanskje har fortrengt?

[eva86]

Dra til privatklinikk! Det koster mye mer, men de kan og gjør jobben sin!

Norske helsesystemet er bare til å gråte av...

Min samboer var syk i 5 månder, ingen av legene eller de på sykehusene fant ut en dritt!

Tok masse prøver osv, inn og ut på sjukehus/lege.

Dro til privatklinikk de satte han opp på sånn "kamera oppi rumpa" time, vips!

Han hadde kraftig betennelse i endetarmen!