Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva er fordeler og ulemper med å ha to bikkjer? Hva gjør man på tur i skogen når det er båndtvang og man må bruke to langliner som surrer i hverandre i en floke ol. Jeg har en bikkje og bruker langline på henne og når vi møter andre hunder så surrer de seg fast i båndet og det blir en knute og minst to hundeeiere som prøver å få opp knuta i latter. :P Har opplevd det mange ganger før når bikkja og jeg møter andre hunder.

Og hva med når man går tur i ett boligstrøk ol. og de surrer bånda sammen der også fordi når jeg møter andre hunder så blir bånda surra uansett hvor langt båndet er. Bikkja mi surrer inn meg på tur og da tenker jeg, hva om det også er en annen hund i tillegg til å surre inn meg? hihi. Bikkja mi går i lang line eller langt bånd i boligstrøk og hun går fra venstre til høyre og rundt meg og rundt overalt og surrer inn meg så ser det for meg med to bikkjer sånn :P

Hunden er veldig leken og hopper og spretter rundt som en sprettball og hun ser overlykkelig ut når hun har langt bånd og større plass å løpe på enn ett kort bånd hele turgåinga. Må man kun ha to korte bånd på hele turen om man har to hunder?

Sikkert mye lettere å ha to bikkjer løse i skogen uten bånd når det ikke er båndtvang men sånn som det er nå så blir det knute på tråden hver gang.

I stad var bikkja mi i skogen i langline og vi møtte på en hund som også var i bånd og de surra sammen bånda med en eneste gang. Kjipt.

Hva med inne i huset? Når de vil leke og hopper og spretter og leker inne og river ned ting og tang i huset. Hehe. Ser det for meg med to hunder løpende og lekende etter hverandre.

Nå har jeg kun hatt en hund og dette er bare synsing det med bånd ol. Er nok bare jeg som bekymrer meg altfor mye :P Jeg skal nok kun ha en hund men bare lurer for å lære litt :D

Skrevet

Jeg har ikke noe problem å ha 2 hunder i 2 forskjellige bånd. De leker ikke inne, de ligger som oftest å sover, så derfor ødelegger de heller ingen ting. Ikke gjør de det heller når de leker. Men dette går jo på hva du lærer dem og hva de er vant til. :)

Skrevet

Jeg lurer mer på om du trenger å få litt mer "orden" på den hunden du har først? Løper i sikksakk, snurrer deg inn, snurrer seg inn med hunder den møter (tar du den ikke inn til deg i møtesituasjon?)

  • Like 10
Skrevet

Hvis du har en hund som er "overalt", så vil det nok bli vanskelig å ha to. Den første hunden burde nok roe seg mer. To hunder drar hverandre mer og mer opp, og blir vanskeligere å roe ned enn bare en hund.

Det er ikke lettere å ha to løse i skogen sammen. Når de er to, så blir de mer opptatt av hverandre, og mindre opptatt av deg. De får ofte mer mot og derfor også en større radius.

Skrevet

Jo tar henne inn til meg ja ved møtesituasjon og jeg spør eller de om de kan hilse og hvis de sier ja så slakker jeg båndet til bikkja mi og da leker de og har det gøy sammen. Og det er begge hundene som surrer seg inn da og ikke kun min.

Skrevet

Jeg har to stk, og synes faktisk det er enklest å bruke flexibånd når vi er på tur. Vanlige bånd må man jo samle sammen og slippe opp, mens flexibåndet fikser det selv :) Og når de krysser hverandre, må jeg bare bytte hånd. Funker veldig fint. For meg har det bare vært kjekt å ha to hunder. De leker ikke inne, og er generelt veldig enkle begge to.

Skrevet

Jeg har gjennom tidene passet mange hunder, og hvis jeg hadde tatt på de bånd og gått tur med en gang, så hadde det jo blitt kaos fordi begge to er glade fordi de fikk være med en hundekompis. Venter man litt så roer hundene seg ned sammen, og da er det også mye enklere å gå med de i bånd. Derfor kan man jo ikke helt sammenligne det at det surres sammen bånd når din hund møter en annen ivrig hund ute på tur.

Når man går rundt med to engasjerte hunder i bånd, så bruker jeg gjerne begge hendene, fordi jeg må holde litt styr på båndene med å heve, senke, bytte og så videre på båndet slik at det ikke er i veien for hundene eller meg selv. Det går fint og går på refleks etter kort tid :)

To stykk hunder i langliner vet jeg ikke om jeg hadde hatt så veldig lyst til ;) Da skulle det vært plastbelagte liner og flatt terreng, isåfall :P

Det med å ha to hunder tror jeg må vurderes på et annet plan. Økonomi, tid, plass, overskudd, husarbeid og den duren der. De med flere hunder sier at to er ti, men veldig kos ;) De har hverandre som hundekompiser (hvis du ikke er uheldig og får en dårlig match) og de har selskap i hverandre. Du får dobbelt så mye hundekjærlighet :)

PS! Du kan jo stille opp som hundepasser litt da, så får du føle litt på det med å ha to hunder i hus, aktivisere dem og ture de sammen.

Skrevet

Hvis du har en hund som er "overalt", så vil det nok bli vanskelig å ha to. Den første hunden burde nok roe seg mer. To hunder drar hverandre mer og mer opp, og blir vanskeligere å roe ned enn bare en hund.

Det er ikke lettere å ha to løse i skogen sammen. Når de er to, så blir de mer opptatt av hverandre, og mindre opptatt av deg. De får ofte mer mot og derfor også en større radius.

Ja bikkja mi er "overalt" ja men hun er kun en valp på ni måneder og valper er jo gjerne ikke så innmari rolige tror jeg :P

Skjønner den med at to hunder drar seg som regel mere opp hverandre og det med at to også går lengre unna eieren siden de blir modigere sammen enn alene. :) Takk for fint info der :D Den har ikke jeg tenkt på før :D

Skrevet

Ja bikkja mi er "overalt" ja men hun er kun en valp på ni måneder og valper er jo gjerne ikke så innmari rolige tror jeg :P

Skjønner den med at to hunder drar seg som regel mere opp hverandre og det med at to også går lengre unna eieren siden de blir modigere sammen enn alene. :) Takk for fint info der :D Den har ikke jeg tenkt på før :D

Hvis du venter noen år, så kan vil nok førstemann roe seg litt mer. :)

Det er mye som kommer gratis siden valpen her følger den voksne. Men det forutsetter jo at du har en lydig voksen hund. Valpen vil plukke opp både de positive og negative sidene. Det er jo også ekstraarbeid, for du må passe på så du får sosialisert valpen mye på egenhånd. Hvis ikke vil den bli veldig avhengig av den hunden du har fra før og lite selvstendig.

Skrevet

Det er jo også ekstraarbeid, for du må passe på så du får sosialisert valpen mye på egenhånd. Hvis ikke vil den bli veldig avhengig av den hunden du har fra før og lite selvstendig.

Trenger ikke være valp for å bli sånn, har jeg fått erfare :/ Jeg har rett og slett ikke overskudd til å gå tur med dem hver for seg. Dermed har det blitt til at de alltid er sammen. Jeg fikk tispa når de var 1,5 år gamle (de er kullsøsken), og hun er helt fullstendig avhengig av broren. Fryktelig slitsomt når jeg var på kurs med hannen nå nettopp. Kunne ikke la tispa være alene hjemme, så hun måtte bli med. Ble veldig mye styr ut av det. Og jeg må alltid drasse med begge to når èn skal til dyrlegen osv. Men utenom det, har jeg bare godt å si om det å ha to hunder :lol:

Guest lijenta
Skrevet

Jeg har nå hatt to hunder i flere år og ja det komemr til å være to hunder her i framtiden også. Men jeg vil sikre at den første er såpass oppdratt at den kan løre litt fornuft til den neste før jeg går til anskaffelse av den neste.

TO kan bli et kaos hvis du ikke har god kontroll på en. Altså alt av unoter aktiviteter nr 1 har blir gjerne forstørret på nr 1 og nr 2 vil være med i "leken" så den vil også gire seg opp. Inkalling og det å ikke høre etter når dem er løse sammen er ting som kan bli utslag. Men to leker med hverandre og har selskap av hverandre og har dobbelt opp av alt både positivt og negativt

Skrevet

Ikke no problem å ha to for min del. Ikke noe problem å gå med begge heller, bruker som regel hanefot, evt knyter båndene sammen slik at det blir som en hanefot. Jeg personlig orker ikke mye draing, virring og styr, men det er jo en smakssak! Og mine får ikke hilse på andre fremmede hunder, med mindre det er planlagt. så det er ikke noe problem. dem er uansett ikke spes interessert i å leke med andre enn hverandre.

Inne leker de ja (små raser), men river ikke ned ting. Blir det så heftig lek at de kaster seg mot ting, så stoppes leken. Men jeg tror aldri det har skjedd.

Jeg personlig klarer ikke tanken på bare en hund. Det er godt å tenke på at de har selskap i hverandre når vi er borte, det er dobbel glede, jeg og samboer trenger ikke "krangle" om hvem som skal gå med hunden på turer :lol:

Skrevet

Går heilt fint med to hundar her. Skal eg på tur med begge samtidig brukar eg som regel hanefot. Men ønsker eg meir kontroll får dei kvar sitt kobbel og går med ein hund på kvar side av meg.

Langline på begge to går berre ikkje, blir for mykje surr, og det taklar eg ikkje. Då må den eine eller begge vere lause om eg ønsker å la dei begge få frihet samtidig. Men ellers har eg dei i langline kvar for seg :)

Dei her er jo små, så dei får leike inne. Er som regel lisjefrøkna som ønsker og leike og plagar på seg ho eldste, men heftig leik blir avbrutt. Ikkje noko problem :)

Skrevet

En 9 mndr gammel hund av liten rase er ikke valp lenger, det er unghund på full fart mot å bli voksen..

To hunder går (som regel) kjempefint når begge er voksne, men valp+unghund/voksen kan være litt av et styr til tider, og valp+valp vel, det er for de med masse masse overskudd :lol:

Det ER en grunn til at det anbefales å vente med nr to til nr en er voksen, dvs rundt to år gammel ;)

Skrevet

Har to store og har nå to små i tillegg..

På de store bruker jeg langline på tur, Men absolutt ikke på alle turer og i alle typer terreng.

Det tar litt tid å finne gode måter å gjøre det på. En må være observant og tilstede.. for å løse eventuelle

knuter og surringer.

Har hundene mye energi når vi skal på tur i skogen med langline..Går jeg ofte først opp og ned veien her jeg bor (500 meter lang vei..med 5 hus i).med hunden i langline.. Da kan de snuse hoppe sprette og surre litt i fra seg.. uten at de virrer seg fast i trær busker stein og kratt ..som de ville gjort det i skogen. Poenget er at det krever litt innsats og tålmodighet å ha fler hunder i langline.

Og jeg går absolutt ikke med 2-3 hunder i langline hvis jeg forventer å møte mange andre hunder og mennesker på tur.

Jeg har hatt mange fine turer med 2 samojeder og 1 storpuddel i langline.

Men jeg har også snudd og gått hjem.. fordi jeg synes det har blitt for masete og små kaotisk.

Spesielt hvis jeg har vært sliten og uopplagt

Men..som de fleste sier.. vil jeg nok anbefale deg å vente med ny valp.. til den du har var passert 2 år..

Skrevet

Jeg har to og det går fint, men det er IKKE lov og leke når vi er i bånd, da går vi tur da, og snuser osv. Skal de leke så finner jeg et jorde, hage eller annet inngjerda område og slipper de der. Hilsing i bånd bør aldrig være greit, det er skummelt. Skader pga bånd kan oppstå, slossing fordi de pllutselig sitter fast i hverandre og blir redde.

Skrevet

Jeg passer søsterns hund nå, jeg har de i bånd, begge båndene er va 180 cm, men så har jeg festet enden av begge båndene i flexilina, da har de mye plass å boltre seg på, selv i båndtvangen :)

Skrevet

Det er helt klart en fordel at nr 1 er rolig og lydig (ihvertfall ganske) før nr 2 kommer i hus. Særlig hvis nr 2 er valp. Men nr 1 kan bli litt mer valpete og lekte i begynnelsen når nr 2 kommer, men dette vil roe seg etterhvert hvis du trener på det.

Jeg måtte gå med mine 2 i kort bånd på turer for at det skulle fungere best. Men de påvirker gjerne av hverandre (ja og lærer ting av hverandre). Har du en bjeffehund, kan den andre også bli det.

Så er det ekstra ansvar å slippe to hunder løse, fordi de gjerne rotter seg sammen, og hvis 1 jager, følger gjerne nr 2 på. Jeg syns selv de kunne være mer ulydig når de var løse de 2 sammen, kontra når jeg gikk med dem hver for seg. Jeg føler at jeg kan slippe bare 1 hund løs på flere områder enn jeg ville ha gjort det med 2, fordi jeg føler at jeg har mindre kontroll med 2.

Så blir de gjerne mer opptatt av hverandre, kontra deg. Du kan bli litt oversett og komme som nr 2. Da må du etablere et godt forhold til dem og et lederskap som gjør at du blir sentrum.

Og leking inne så blir det mer "liv og røre" med flere, kontra 1. En hund ligger gjerne mer rolig og sover og sånn, har du flere vil de gjerne prøve å herje med hverandre oftere.

Så det blir dobbelt så mye jobb å skal få et harmonisk hundehold hvis du har flere, kontra 1. Men sier ikke at det er vanskelig, men at det er mer jobb.

Jeg kommer til å få en til hund etterhvert, for det er trivelig med flere. Men jeg kunne ikke tenkt med to valper sammen, eller ha en til hvis ikke mine første er kontrollerbar nok.

Skrevet

Jeg passer ofte andre hunder og har da trekkbelte og hanfot. Er begge/flere hunder med på tur vet de at når de er "koblet sammen" er det gå tur for å gå og gjerne jogge litt og det er minimalt med snusing og draing hit og dit. det er blitt min redning da jeg ikke kan dressere hundene jeg passer på den tiden jeg har de så da får de heller hjelpe meg med fremdriften på en god måte hehe.

Hunden som er min går fint ved siden av meg når vi går alene. Han har komando på å få vimse rundt og han har komando på å fokusere på meg. Jeg skal ha valp neste sommer så da kommer jeg nok til å legge mye arbeid i at også denne skal kunne gå fint på komando så jeg kan gå med begge i behagelig tempo og kosetur utenom trekkbeltet. Han jeg har nå er 5 år og blir 6 det året valpis kommer. Da har jeg en stødig hund som kan reglene og som har ett veldig godt språk og som forhåpentligvis kan prege valpisen etterhvert.

Skrevet

Ang. det at de surrer seg sammen i båndene på tur: Man MÅ jo ikke gå med to kobbel til to hunder, man kan jo koble dem til en såkalt hanefot, også kalt tvillingkobbel, istedet. Dermed blir det ikke to lange kobbel for dem å tvinne seg sammen i, bare ett vanlig ett, og enklere å gå med dem.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har to i ganske stor vektforskjell, og jeg pleier ikke å gå langtur med begge to samtidig. Pøbel er veldig grei, og etter 5-10 minutter er han i "turmodus" og går så og si fot ved siden av meg. Kamar kan være et lite virrehode av og til, og han kan få innfall i å ville leke med Pøbel underveis (han sender et spesielt blikk, så er rabalderet i gang 40 kilo mot 10 kilo når de setter i gang er'ke barebare for den som går med de ;)). Kamar er også inne i en nysgjerrigperperiode der han ofte vil være vaktmester, så jeg tenker det blir litt lettere å gå med begge to når Kamar blir eldre. :) Men sånn i skogen utenom båndtvangstiden, eller i hagen, eller inne, så trives jeg mye mer med to enn en, for om jeg vil ha en rolig dag, har de hverandre.

Skrevet

Jeg har fire hunder, to er miniatyrer da så bruker ofte hanefot på dem. Så holder jeg de to andre i andre hånden. Går helt fint. Ikke prøvd meg på langline med alle sammen på engang, og det tror jeg ikke at jeg vil heller hehe. Mine leker ikke inne, eller iblant kan de to små herje litt med hverandre i sofaen feks. Men ellers er de utrolig rolige innendørs. Men mye ute med dem da, slik at de skal være nettopp rolige innendørs, for da driver jeg mye med papegøyene. Men når Oscar kom, så var jeg veldig mye ute alene med ham, så vi kunne øve på å gå greit i bånd og oppføre seg generelt da. Det syns jeg var viktig. Er de løse ute så hører hver og en på meg og kommer på kommando, ikke sett de har rotta seg sammen for å stikke avgårde etc. Men selvsagt er det mer jobb med flere hunder, men jeg storkoser meg :)

Skrevet

Jeg har 4, der en ikke merkes, og den siste kom i dag, så jeg har vel bare erfaring med to+ den som jeg ikke merker, hehe.

Har 3 staffer, og en Chihuahua. Jeg har brukt å gått med de 2 staffene i tvillingkobbel, og Chihuahauen løs. (Her hvor jeg bor går det veldig greit)

Jeg synes overgangen fra en til to var bare super, da jeg opplevde at de fikk så innmari mye glede av hverandre.

Nå med 3 nesten voksne hunder merker jeg kjøret for å si det sånn, men for meg er hunden en veldig livsstil, og det eneste jeg driver med så da går det greit.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...