Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing ved lek


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Bjeffer deres hunder mye under lek? Jeg møtte noen hunder igår som Nitro fikk leke med, og to av de bjeffet noe så grasalt! Det var et himla bråk og Nitro ble helt satt ut av all den bjeffingen. Eieren av den ene hunden sa at den hadde bjeffet slik hele livet. De var værst når de to hundene løp løs sammen, da var det mye bråk, og de løp etter Nitro og bjeffet slik at han ble redd. Det gikk bedre når en av dem ble tatt i bånd. Så det er tydelig at de hauser hverandre opp. Nitro sa ikke et pip, litt knurr/glefs/vise tenner, når de kom for nært oppi ansiktet på han og bjeffet.

Jeg har ikke hatt hunder som har bjeffet mye under lek. Litt bjeff nå og da, ja, men ikke i ett liksom.

Tro hvorfor noen gjør dette? Ser i noen hundesporter feks agillity, flyball at noen hunder bjeffer veldig mye. Det er nok ikke ønsket, men antar de er høyt på stress.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kuro bjeffet mye i påsken for å få med gamlemor i lek. Men da de begynte å leke skikkelig, var det mer romlelyd, og ikke noe særlig bjeff. Ellers har jeg ikke tenkt noe videre over bjeffing, så det betyr vel at han ikke bjeffer noe særlig. Til gjengjeld knurrer han gjerne mye med de som vil knurre tilbake, og DA høres det ut som om de skal drepe hverandre, da! :lol: Hvis den andre hunden derimot er stille i lek, er han også det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han min var sånn der i ungdommen. Når han begynte å leke var det stille, men etter hvert økte gleden, stresshormonene tok helt av og han bjeffet i ett. Da tok jeg han rolig ut av leken. (Jeg har ikke lyst på nedsatt hørsel eller plage andre) Når han var stille, fikk han ny sjans. Jeg måtte finne hans grense, og jobbe ut fra den.

Jeg vet ikke om det var mengdene lek han etter hvert fikk sammen med tilvenningen han da fikk, eller om han bare vokste det fra seg - men etter ungdomstida ble han mer stille av seg. I alle senere år kommer det bare girabjeff rett før en eventuell raptuss under leken, hvis han kjefter for noe eller når han prater til andre hunder (Han er litt vaktmester; f eks vil ha vekk en hund som rir på en annen) men det er jo uansett en helt annen bjeffing enn den tidligere stress/gledes-bjeffinga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Scilos knurrer og bråker mye når han leker. Mozza tok det med en gang og jeg har skjelden sett eller hørt så mye knurring og bråking hos to så lykkelige hunder før :) Andre hunder skjønner jo at han bare tuller og da bryr det ikke meg. Vi måtte jo lære ham å leke og brukte mye lyd da. Kanskje det er derfor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en rase som kan være kjent for å bjeffe en del, men hunden min bjeffer ikke under lek. Hun er taus.

Det har dog hendt at et enkelt bjeff har sluppet ut i løpet av f.eks. en halvtimes lek, bare det ene, og da fordi hun blir frustrert over å ikke klare og ta igjen den andre hunden f.eks. under kappløping :P Da har det altså kommet ET enkelt bjeff bare.

Tror jeg hadde blitt litt småsprø og stoppet hele leken om det kom hele serier med bjeffing av det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...