Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bjeffer deres hunder mye under lek? Jeg møtte noen hunder igår som Nitro fikk leke med, og to av de bjeffet noe så grasalt! Det var et himla bråk og Nitro ble helt satt ut av all den bjeffingen. Eieren av den ene hunden sa at den hadde bjeffet slik hele livet. De var værst når de to hundene løp løs sammen, da var det mye bråk, og de løp etter Nitro og bjeffet slik at han ble redd. Det gikk bedre når en av dem ble tatt i bånd. Så det er tydelig at de hauser hverandre opp. Nitro sa ikke et pip, litt knurr/glefs/vise tenner, når de kom for nært oppi ansiktet på han og bjeffet.

Jeg har ikke hatt hunder som har bjeffet mye under lek. Litt bjeff nå og da, ja, men ikke i ett liksom.

Tro hvorfor noen gjør dette? Ser i noen hundesporter feks agillity, flyball at noen hunder bjeffer veldig mye. Det er nok ikke ønsket, men antar de er høyt på stress.

Skrevet

Kuro bjeffet mye i påsken for å få med gamlemor i lek. Men da de begynte å leke skikkelig, var det mer romlelyd, og ikke noe særlig bjeff. Ellers har jeg ikke tenkt noe videre over bjeffing, så det betyr vel at han ikke bjeffer noe særlig. Til gjengjeld knurrer han gjerne mye med de som vil knurre tilbake, og DA høres det ut som om de skal drepe hverandre, da! :lol: Hvis den andre hunden derimot er stille i lek, er han også det :)

Skrevet

Hermes bjeffer kun på de som ikke vil leke, hehe. Men han knurrer og lager gjerne litt lyd når han jager og løper med andre (særlig andre mynder).

Skrevet

Han min var sånn der i ungdommen. Når han begynte å leke var det stille, men etter hvert økte gleden, stresshormonene tok helt av og han bjeffet i ett. Da tok jeg han rolig ut av leken. (Jeg har ikke lyst på nedsatt hørsel eller plage andre) Når han var stille, fikk han ny sjans. Jeg måtte finne hans grense, og jobbe ut fra den.

Jeg vet ikke om det var mengdene lek han etter hvert fikk sammen med tilvenningen han da fikk, eller om han bare vokste det fra seg - men etter ungdomstida ble han mer stille av seg. I alle senere år kommer det bare girabjeff rett før en eventuell raptuss under leken, hvis han kjefter for noe eller når han prater til andre hunder (Han er litt vaktmester; f eks vil ha vekk en hund som rir på en annen) men det er jo uansett en helt annen bjeffing enn den tidligere stress/gledes-bjeffinga.

Skrevet

Tarik bjeffer under lek, spesiellt om han blir frustrert fordi han blir fraløpt eller føler at den andre hunden blir for pågående og ikke tar signalene hans. Han er generelt en nokså pratsom fyr :P

Skrevet

Scilos knurrer og bråker mye når han leker. Mozza tok det med en gang og jeg har skjelden sett eller hørt så mye knurring og bråking hos to så lykkelige hunder før :) Andre hunder skjønner jo at han bare tuller og da bryr det ikke meg. Vi måtte jo lære ham å leke og brukte mye lyd da. Kanskje det er derfor?

Skrevet

Valpis kan få noen helt sinnsyke knurrelyder når hun er virkelig gira i lek, men niks bjeffing.

Bjeffing er noe jeg virkelig hater *grøsse*

Skrevet

Kuma bjeffer kun når han ser hundevennene sine og synes jeg er alt for treg å gå bort til dem, og aldri mer enn ett gledesbjeff. Skvetter litt hver gang jeg hører det for det er så uvant :P

Skrevet

Ikke egentlig. Men han bjeffer i lek med meg.

(Men hans "velkomst" til storesøsters hund innebærer mye bjeffing, gjerne mens han løper "sammen" med henne og bjeffer hu i øret :P )

Skrevet

Snusern bjeffer. Hat! Er nok fordi hun tipper over, og jeg burde være flink til å fjerne henne når hun bjeffer, men jeg er ikke det. :lol:

Skrevet

Jeg har en rase som kan være kjent for å bjeffe en del, men hunden min bjeffer ikke under lek. Hun er taus.

Det har dog hendt at et enkelt bjeff har sluppet ut i løpet av f.eks. en halvtimes lek, bare det ene, og da fordi hun blir frustrert over å ikke klare og ta igjen den andre hunden f.eks. under kappløping :P Da har det altså kommet ET enkelt bjeff bare.

Tror jeg hadde blitt litt småsprø og stoppet hele leken om det kom hele serier med bjeffing av det!

Skrevet

Nei, vil ikke si at hun bjeffer mye. En sjelden gang, når hun (som det nevnes over også) blir løpt i fra eller noen står i ro og ikke vil leke.. :)

Skrevet

Aldri aldri aldri har han bjeffet under lek (bjeffer bare når han passer på hus og hjem egentlig). Han kan finne på å lage knurrelyder sammen med visse hunder, hvis de selv lager mye lyd, virker som han blir påvirket :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...