Gå til innhold
Hundesonen.no

Tegneleken uke 7; Kattedyr


LilleZara
 Share

Recommended Posts

Da var det på tide med et nytt tema :)

Tolkes som vanlig fritt,og man kan bruke den teknikken man selv har lyst til (data,malig,blyant,tusj,osv.) Alt er lov :)

Diskutering og spørsmål om tema,regler osv. tas i denne tråden. Her postes kun ferdige bilder og kommentarer som har med det å gjøre.

Ingen får poste bildene sine før mandag 16.april kl.00.00.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde vært enklere å forklare om jeg satt med tegnebrettet, men jeg er på laptopen. Prøver med ord og uten bilde :P

Hvis du ser på øynene, så ser du at originalen så er øynene er litt mer på skrå nedover. Ansiktet til katten er også mer vendt nedover mot venstre, mens på tegningen din ser det mer rett frem ut. Gir det mening? Samt kattens venstre øre (som er til høyre på bildet) står utover i en skarpere vinkel enn på tegningen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde vært enklere å forklare om jeg satt med tegnebrettet, men jeg er på laptopen. Prøver med ord og uten bilde :P

Hvis du ser på øynene, så ser du at originalen så er øynene er litt mer på skrå nedover. Ansiktet til katten er også mer vendt nedover mot venstre, mens på tegningen din ser det mer rett frem ut. Gir det mening? Samt kattens venstre øre (som er til høyre på bildet) står utover i en skarpere vinkel enn på tegningen :)

Tror jeg forstod :P Takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg beundrer måten fotografen har holdt kamera på, som får bildet til å se levende ut i et e perspektiv som utspeiler seg i sin naturlige form på lerretet i objektets gang under fotofiltreringen. Lyseffektene treffer objektene på en måte so...m fører til en følelse av livets gang på grønne enger. Kontrastene varierer nok til at ting kommer litt ut av sin naturlige bane rundt klokkas gang. Ellers så er skyggene fremhevet på en måte som fører til altfor lys ringlinje. Alle fargelagene gjør at kameraet har tatt et bilde som har filtrert virkeligheten i noe som ser ut som et variert vindu av ekstraordinære skjørheter på analysepunktet. Selve midtpunktet i bildet blir litt svakt framhevet av den S ugjevne variabelheten på spekterinstillingen. Jeg legger merke til at bildet er tatt med en krysningskonkav speilreflekslinse av krystall, som dermed har ført lyset inn på minnebrikken på en måte som gjør at bildet forskrur seg selv rundt sin egen rundspeilakse.

Maskevariabelheten får kontrastene til å flatere seg i ut i den uendelige stillgang som gjør at mønsteret på hovedhetsberegnigsjon' blir alt for mørk. Bildet skulle vært trimmert i en 50 graders Y opposisjon så det hadde blitt mer overgangshøydepunktitert. k Pixlene er avhengige av en fargelevel som får dem mer opplyst gjennom de mørke, skyggebelagte stilverktøyresultatene. Ellers så synes jeg at lagene er gruppert i en flott rekkefølge av en eksepsjonell G følelse av livsglede. Men alle seksjonene ser ikke ut til å virke som dem skal i evigheten, det blir for nedtona. Jeg vil si at det e litt A for mye blåfarge, og litt for lite rødfarge, men grønnfargen passe fint. Jeg syns du burde vekterisere saturasjonsenhetene før du legger ut et sånt bilde ihvertfall!

Etter å ha sett på F bildet en stund, finner jeg ut at det er en slags form for forrstyringsmoment som klargjør bildet på en snerten F måte. Det får den variable fargebalansen til å gå litt i stå, for å si det sånn. De purgerte linjen blir ekstraktert inn på siden på en E fin måte, som gjør at midtpunktet L blir litt mer fremhevet, selv om det er altfor svakt. Så, blåkopien av posteriseringsmekanikken blir brilliant i forhold til de vandaliserte likirumiantanomian.

I følge mine kalkuleringer, har bildet voergått de omplasserte RGB- gråaktige skalaoppsettingene.

:ahappy:

krekatt.png

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine pusekatter

Hiver ut to gamle jeg, så jeg føler at jeg er med. :P

Jaguar. Et par år gammel. Tror jeg. Akryl.

Lejon. Et par år gammel. Tror jeg. Kull.

Fine pusekatter!

Jeg har en halvferdig løve i en plass... Om jeg har tid snart så skal jeg gjøre henne ferdig (er en løvinne). Resten er riktignok påbegynt for maaaange år siden, men pytt pytt ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...