Gå til innhold
Hundesonen.no

Stå bunnet i hagen


Grim
 Share

Recommended Posts

Grim klipper lina, og syntes jeg er skikkelig slem om jeg setter han ute i bånd alene. Det er snakk om at det hadde vært kjekt, en halvtime i uka, når jeg støvsuger og vasker gulvet. Jeg syntes ikke det er dyreplageri, men bikkja er uenig.

Sist gang hadde jeg døra oppe, og han var bunnet sånn at han kunne komme inn i gangen og sjekke hva jeg dreiv med, i håp om at han skulle bli fornøyd med det. Jeg lukket døra når gulvet ble vasket. Bikkja klippa båndet.

Nå har jeg kjøpt en line han ikke greier å bite over. Så spørsmålet blir da, hvordan skal jeg gå frem? Sette han i bånd, vekk fra døra slik at han ikke kan leke kontrollfrik og la han være der til han slutter å stresse? Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder liker bare ikke å stå alene. Jeg har bare hatt hunder som ikke har likt det. Det er nok å bare binde Nitro på plenen og vi sitter rett ved oppe på verandaen og da står han bare å ser på oss og piper. Er han alene, piper han og tilslutt kommer det et bjeff. har prøvd å kjefte, overse, ta korte økter, lenger økter, gi godbiter/strør godbiter osv. Han kan ikke stå på verandaen engang mens vi er inne, da står han bare ved døra og venter på oss. Så har bare en veldig avhengig og lite selvstending hund.

Mulig du også ha en slik en. :).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

To av mine tidligere hunder Rambo og Jonas, elsket å sitte ut i båndet sitt og speide.

De krølla seg ofte sammen og sov der også.

Sommerstid haddde vi gjerne døra åpen så de kunne komme inn noe han skjelden gjorde.

Begge kunne fint stå ute i bånd opptil et par timer før de sa fra de ville inn med å lukke opp døra.

Rambo kunne dog ikke sitte i bånd / tau.

Han måtte han kjetting, så vi brukte en lett, tynn kjetting på han.

Til tross for at han trivdes i bånd ute, så klipte han båndet ved første anledning om han satt i vanlig tau

Rambo var en vanskjøtta omplasseringshund da vi fikk han, og stakk av om muligheten var der hele livet egentlig.

Som andre har skrevet så varierer det nok mye fra individ til individ.

Begge de to hundene jeg hadde som ung fungerte fint i bånd ute.

Og det gjør Linus også om vi har behov for det.

Mens Hampus, Gåttfred og DIna ikke fungerer sånn i det hele tatt.

Jeg er jammen ikke sikker på at jeg kan lære noen av de 3 til å trives ute i bånd.

Dette til tross for at de er selvstendige alle sammen, og gjerne kan være i timesvis alene ute i hagen uten å sjekke hva jeg driver med.

Tror rådene du har fått er verdt å prøve.

Blir litt som hjemme alenetrening.

Litt og litt og så øke over tid samtidig som hunden kanskje har noe å pusle med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Jeg strødde godbiter utover men de ville han ikke spise, så han syntes helt tydelig at dette er fælt. Jeg skal prøve med bein! Men å være alene ute, når han ikke er i bånd - det er ikke noe problem. Men da har vi stort sett sitti ute sammen først og han har lagt seg til før jeg går inn. Men i å med at hagen ikke er helt inngjerda, kan han ikke være der uten bånd. Vaskinga har jeg stort sett gjort etter at vi har gått morgentur og spist frokost, så han burde være fornøyd.

Men da prøver vi litt mer positiv tilnerming først! Takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har en liten valp, ønsker å kunne sette henne ute i tau i hagen, slik at jeg kan få litt alenetid. har prøvd 5 min, 10 min, men ikke lengre. hun bjeffer på alt og alle som går forbi. og hun har pinner å tygge på, og liker bare å rulle seg i gresset. kan jeg få mer tydelige svar på hva jeg kan gjøre ? spesielt når det kommer til bjeffingen! Har felles hage med nabo, og ønsker ikke at barna der skal bli redde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg har en liten valp, ønsker å kunne sette henne ute i tau i hagen, slik at jeg kan få litt alenetid. har prøvd 5 min, 10 min, men ikke lengre. hun bjeffer på alt og alle som går forbi. og hun har pinner å tygge på, og liker bare å rulle seg i gresset. kan jeg få mer tydelige svar på hva jeg kan gjøre ? spesielt når det kommer til bjeffingen! Har felles hage med nabo, og ønsker ikke at barna der skal bli redde.

Jeg ville ikke satt valpen/hunden alene ut i hagen når den blir delt med unger. Unger er uberegnelige og kan forårsake stygge ting som hunden din kan bli skadet av eller du får bråk fordi hunden gjorde noe med ungene selv om hunden gjorde ting som er anturlig for hunder. Har selv hund stående ute men her er det ikke unger og dem er ikke til forstyrrelse for naboer. Måtte forresten slutte med det på den ene for den hang seg fast og begynte å bråke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde bare latt ham være der til han slutter å stresse (så sant han ikke generelt synes det er grusomt å være alene/har separasjonsangst). Du kan gjerne gi ham noe godt å spise i tillegg, slik at han spiser dette når han slutter å stresse og dermed får belønning for å roe seg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke umulig. :P

Etter å ha prøvd meg litt frem, fant jeg ut at bikkja kommer til å hate å stå der uansett hva jeg finner på. Jeg har flyttet han slik at han ikke når døra, ber han tie om han protestbjeffer, og setter meg ute sammen med han slik at han er rolig når jeg slipper han. Han får rett og slett bare ha det litt fælt. Han oppfører seg, men han LIKER det ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Positiv tilnærming er jo alltid fint, samtidig som du setter grenser for hvordan du vil ha det i hagen.

Men det du bør starte med er å gjøre hagen til noe positivt og at hunden får positive relasjoner til å være der.

Tilbring mye tid ute i hagen mens han er bundet i linen og lek med han.

Du kommer ingen vei hvis du putter han i hagen og lar han finne ut av dette selv.

Rett og slett ta deg tid til å være i hagen med han før du skal inn og gjøre husarbeid :)

For som du sier vil han ikke ta godbiter fordi han er stresset, men hvis du fester han til båndet og tar med deg litt ekstra godt i posen(for å drive hjernetrim), leker med han, og avslutter med en tørket brødbit (eller noe annet) som han kan spise opp mens du går

inn og jobber tror jeg du kan komme langt! Husk å gi han avslutteren når han er avslappet og rolig :))

Han må gjerne ha muligheten til å se deg og finne ut av at null oppmerksomhet fra deg =legge seg ned og slappe av i hagen. Så med en gang du ser han legge seg ned/har lagt seg ned så roser du, og gjentar noen av øvelsene.

Målet er vel egentlig at han skal forstå at det å stå i hagen egentlig er helt ok+ og klarer å slappe av :)

Håper du fikk noen ideer :)

red; ser at du ikke tror han vil tilpasse seg..det vil jo være kjipt både for deg og han. men du har jo noen ideer om hvordan du tenker å løse det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda. Men om vi har det kult i båndet først, blir han likevel pottasur når jeg går, og når jeg kommer tilbake stresser og smisker han. Han blir litt mongobelger. Og selv om jeg sitter ute med han og venter helt til han frivelig legger seg ned og chillærn, eksploderer han når jeg kobler han fra om han ikke er under kommando. Ergo så faker han litt denne roen. :P Han er alltid "på" ute, og legger seg ikke ned for å slappe av etter tur, trening, eller lek. Ikke alene og ikke med mindre han får beskjed om det. Men hagen er kul den, når man ikke er i bånd. Så jeg har funnet ut at jeg ikke gidder den mengdetreninga som må til for å gjøre dette hyggeligere, på noe som ikke er et kjempeproblem. :P Han får bare sitte og hate meg litt den knappe halvtimen han er der alene (sånn 2 ganger i mnd ellerno) hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...