Gå til innhold
Hundesonen.no

Har noen opplevd dette før?


Turbo
 Share

Recommended Posts

Hei, jeg har opplevd at hunden min blir bort i noen få sekunder. Setter har skjedd 5 ganger Siden jeg fikk han og det er 3 uker siden. Han blir pluselig helt bort etter han har sovet og vi tar han med ut, han faller til den ene siden. Når jeg løfter han så får jeg ikke noe respons når jeg roper til han så når det har gått ca 20 sekunder så er han seg selv igjen. Har aldri opplevd dette med noen hunde før og syns det er forferdelig og se han sånn. Og for dere som skriver at jeg er et forumtroll ikke svar engang, det gidder jeg ikke. Jeg er redd for hunden min og vil bare vite hva som faktisk skjer med han!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har veterinærvakt i de fleste fylker, google veterinærvakt og fylket ditt for å finne tlf nummer. Der kan du få prate med veterinærer og de kan evnt vurdere om du burde komme til en skjekk med en gang eller om det kan vente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tatt kontakt med veterinær nå og de sier det ikke er noe galt med hunden. Så skjønner ingenting, ringte vakt telefonen men han sa det gikk bra og vente. Men når det er epelepsi lukker man ikke øynene og blir ordentlig bort/ sovner/svimer av? Hunden min lukker ikke øynene bare Faller til den ene siden men øynene er åpne og hunden luker rundt og det virker som han ikke vet helt hvor han er, akkurat som om han er dritings i noen sekunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tanke var også epilepsi. Sa legen det ikke var noe galt? Da ville jeg ringt som en gal rundt til flere dyrleger å forhørt meg. Hadde ikke klart å slå meg til ro med ett sånnt svar.

såvidt jeg vet er det jo forskjellig grad på epilepsi. Tror nok de da kan ha øynene åpne

god bedring til voffen din. Håper virkelig dere finner ut av det og at han blir bedre.

"tenker på dere"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En vertsfamilie jeg bodde hos hadde en hund med epilepsi, riktignok ganske mye mer voldsomt enn det du beskriver (det varte også flere minutter). Øynene var åpne, han falt til siden, og det rykket i hele kroppen og han mistet blærekontroll, med bjeffelyder nå og da. Så jeg tenker absolutt epilepsi. Ikke hør på dyrlegen som sier det ikke er noe galt uten å ha sett hunden.

Når det skjedde med "vår" hund, Bekçi, la vi noe mykt under hodet hans og snakket rolig med ham. Vi prøvde å ikke bli oppspilte selv, for ikke å gjøre det værre for ham. Vær forsiktig med å holde på/stryke på hodet hans i begynnelsen, for hunden har ikke kontroll på hva den gjør, og det er en viss risiko for å bli bitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tatt kontakt med veterinær nå og de sier det ikke er noe galt med hunden. Så skjønner ingenting, ringte vakt telefonen men han sa det gikk bra og vente. Men når det er epelepsi lukker man ikke øynene og blir ordentlig bort/ sovner/svimer av? Hunden min lukker ikke øynene bare Faller til den ene siden men øynene er åpne og hunden luker rundt og det virker som han ikke vet helt hvor han er, akkurat som om han er dritings i noen sekunder.

Epilepsi kommer i mange former og fasonger og er ikke likt for alle. Noen får også kraftigere anfall enn andre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har ikke krampe eller noen ting og han faller en gang også er han opp igjen ser seg litt omkring og lukter nye også er han seg selv igjen. Har sett dette 10-20 sekunder ca så er han seg selv igjen og han bare plutselig faller det er ingeing som viser det på han og har tisser ikke og bæsjer heller ikke på seg når han får dette. Men kan jo være en mild epilepsi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville heller ikke slått meg til ro med at "ingenting er galt", uten at veterinæren har undersøkt hunden. Dette er jo absolutt ikke normalt, så noe må det da være. Jeg tenker i likhet med de andre, at det kan være epilepsi. Få veterinæren til å undersøke hunden.

Hvordan har hunden vært i dag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et epilepsianfall trenger ikke være slik vi "typisk" tenker et anfall med kramper, bevistløshet osv. Det kan også være slik du beskriver, hunden (eller mennesket for den del) blir "borte", fjern, faller/er ustødig, virker forvirret.

Jeg hadde en bekjent som hadde slike anfall, hun kunne prate med deg for så å bare stirre tomt ut i luften noen sekunder, før hun "våknet" og var seg selv igjen. Da hadde hun hatt et epilepsianfall.

Jeg ville absolutt tatt kontakt med flere dyrleger og ikke slått meg til ro med at ingenting var galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en voksen hund eller en valp du har fått deg? (bare lurte, for det hender jo man overtar en voksen hund, og da tenkte jeg det kanskje fantes en sykdomshistorie registrert et sted hos en veterinær der den bodde før)

RED:

glem det ovenfor :) Ser nå i et annet innlegg du har at det ER valp du har fått :- )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er helt enig med de andre her. jeg og kjenner en som har hatt episepsi, og han og ble bare helt borte og rar i noen sekunder. med øynene åpne, uten kramper. også kom han etterhvert til seg selv igjen.

hvis det ikke er noe galt med hunden, så faller den jo ikke om på den måter du beskriver...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hei, jeg har opplevd at hunden min blir bort i noen få sekunder. Setter har skjedd 5 ganger Siden jeg fikk han og det er 3 uker siden. Han blir pluselig helt bort etter han har sovet og vi tar han med ut, han faller til den ene siden. Når jeg løfter han så får jeg ikke noe respons når jeg roper til han så når det har gått ca 20 sekunder så er han seg selv igjen. Har aldri opplevd dette med noen hunde før og syns det er forferdelig og se han sånn. Og for dere som skriver at jeg er et forumtroll ikke svar engang, det gidder jeg ikke. Jeg er redd for hunden min og vil bare vite hva som faktisk skjer med han!

Hva slags rase er det?

Ser du har miniatyrer - og det er en valp - blodsukkerfall er veldig vanlig på slike raser - dvs. at om du ikke forer veldig ofte så kan de faktisk bli svimle og svime av. Det behøver altså ikke å være epilepsi. Men du bør sjekke den hos veterinær - en blodprøve vil kunne påvise om blodsukkeret er høyt eller lavt.

Miniatyrvalper bør fores superofte, og i alle fall om de spiser litt dårlig - 5-6 ganger pr. dag er ikke unormalt og gi gjerne litt druesukker i vannet også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er en blaning av chihuahua, dvergdachs og pomeranian. Jeg er snakket med pappa om dette i dag og han sier faktisk akkurat det samme som deg. Han sier at han nesten tørr og vedde på at det er blodsukkeret til turbo som gjør dette, fordi det er så ofte så skal prøve ut dette med druesukker og han spiser ikke ofte men matskålen står fram hele tiden for når jeg setter fram maten til han vil han ikke spise og spiser heller når det passer han og spise. Hvordan druesukker bør jeg prøve ut?:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags rase er det?

Ser du har miniatyrer - og det er en valp - blodsukkerfall er veldig vanlig på slike raser - dvs. at om du ikke forer veldig ofte så kan de faktisk bli svimle og svime av. Det behøver altså ikke å være epilepsi. Men du bør sjekke den hos veterinær - en blodprøve vil kunne påvise om blodsukkeret er høyt eller lavt.

Miniatyrvalper bør fores superofte, og i alle fall om de spiser litt dårlig - 5-6 ganger pr. dag er ikke unormalt og gi gjerne litt druesukker i vannet også.

Hmm? Aldri jeg hørt.. De jeg kjenner med miniatyrhunder (også opdrettere) forer bikkjene på samme måte som med de store, null problem. 3 ganger mat om dagen har jeg hørt er "normen" for valp, uansett stor eller liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...