Gå til innhold
Hundesonen.no

Har noen opplevd dette før?


Turbo
 Share

Recommended Posts

Hei, jeg har opplevd at hunden min blir bort i noen få sekunder. Setter har skjedd 5 ganger Siden jeg fikk han og det er 3 uker siden. Han blir pluselig helt bort etter han har sovet og vi tar han med ut, han faller til den ene siden. Når jeg løfter han så får jeg ikke noe respons når jeg roper til han så når det har gått ca 20 sekunder så er han seg selv igjen. Har aldri opplevd dette med noen hunde før og syns det er forferdelig og se han sånn. Og for dere som skriver at jeg er et forumtroll ikke svar engang, det gidder jeg ikke. Jeg er redd for hunden min og vil bare vite hva som faktisk skjer med han!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har veterinærvakt i de fleste fylker, google veterinærvakt og fylket ditt for å finne tlf nummer. Der kan du få prate med veterinærer og de kan evnt vurdere om du burde komme til en skjekk med en gang eller om det kan vente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tatt kontakt med veterinær nå og de sier det ikke er noe galt med hunden. Så skjønner ingenting, ringte vakt telefonen men han sa det gikk bra og vente. Men når det er epelepsi lukker man ikke øynene og blir ordentlig bort/ sovner/svimer av? Hunden min lukker ikke øynene bare Faller til den ene siden men øynene er åpne og hunden luker rundt og det virker som han ikke vet helt hvor han er, akkurat som om han er dritings i noen sekunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tanke var også epilepsi. Sa legen det ikke var noe galt? Da ville jeg ringt som en gal rundt til flere dyrleger å forhørt meg. Hadde ikke klart å slå meg til ro med ett sånnt svar.

såvidt jeg vet er det jo forskjellig grad på epilepsi. Tror nok de da kan ha øynene åpne

god bedring til voffen din. Håper virkelig dere finner ut av det og at han blir bedre.

"tenker på dere"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En vertsfamilie jeg bodde hos hadde en hund med epilepsi, riktignok ganske mye mer voldsomt enn det du beskriver (det varte også flere minutter). Øynene var åpne, han falt til siden, og det rykket i hele kroppen og han mistet blærekontroll, med bjeffelyder nå og da. Så jeg tenker absolutt epilepsi. Ikke hør på dyrlegen som sier det ikke er noe galt uten å ha sett hunden.

Når det skjedde med "vår" hund, Bekçi, la vi noe mykt under hodet hans og snakket rolig med ham. Vi prøvde å ikke bli oppspilte selv, for ikke å gjøre det værre for ham. Vær forsiktig med å holde på/stryke på hodet hans i begynnelsen, for hunden har ikke kontroll på hva den gjør, og det er en viss risiko for å bli bitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tatt kontakt med veterinær nå og de sier det ikke er noe galt med hunden. Så skjønner ingenting, ringte vakt telefonen men han sa det gikk bra og vente. Men når det er epelepsi lukker man ikke øynene og blir ordentlig bort/ sovner/svimer av? Hunden min lukker ikke øynene bare Faller til den ene siden men øynene er åpne og hunden luker rundt og det virker som han ikke vet helt hvor han er, akkurat som om han er dritings i noen sekunder.

Epilepsi kommer i mange former og fasonger og er ikke likt for alle. Noen får også kraftigere anfall enn andre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har ikke krampe eller noen ting og han faller en gang også er han opp igjen ser seg litt omkring og lukter nye også er han seg selv igjen. Har sett dette 10-20 sekunder ca så er han seg selv igjen og han bare plutselig faller det er ingeing som viser det på han og har tisser ikke og bæsjer heller ikke på seg når han får dette. Men kan jo være en mild epilepsi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville heller ikke slått meg til ro med at "ingenting er galt", uten at veterinæren har undersøkt hunden. Dette er jo absolutt ikke normalt, så noe må det da være. Jeg tenker i likhet med de andre, at det kan være epilepsi. Få veterinæren til å undersøke hunden.

Hvordan har hunden vært i dag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et epilepsianfall trenger ikke være slik vi "typisk" tenker et anfall med kramper, bevistløshet osv. Det kan også være slik du beskriver, hunden (eller mennesket for den del) blir "borte", fjern, faller/er ustødig, virker forvirret.

Jeg hadde en bekjent som hadde slike anfall, hun kunne prate med deg for så å bare stirre tomt ut i luften noen sekunder, før hun "våknet" og var seg selv igjen. Da hadde hun hatt et epilepsianfall.

Jeg ville absolutt tatt kontakt med flere dyrleger og ikke slått meg til ro med at ingenting var galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en voksen hund eller en valp du har fått deg? (bare lurte, for det hender jo man overtar en voksen hund, og da tenkte jeg det kanskje fantes en sykdomshistorie registrert et sted hos en veterinær der den bodde før)

RED:

glem det ovenfor :) Ser nå i et annet innlegg du har at det ER valp du har fått :- )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er helt enig med de andre her. jeg og kjenner en som har hatt episepsi, og han og ble bare helt borte og rar i noen sekunder. med øynene åpne, uten kramper. også kom han etterhvert til seg selv igjen.

hvis det ikke er noe galt med hunden, så faller den jo ikke om på den måter du beskriver...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hei, jeg har opplevd at hunden min blir bort i noen få sekunder. Setter har skjedd 5 ganger Siden jeg fikk han og det er 3 uker siden. Han blir pluselig helt bort etter han har sovet og vi tar han med ut, han faller til den ene siden. Når jeg løfter han så får jeg ikke noe respons når jeg roper til han så når det har gått ca 20 sekunder så er han seg selv igjen. Har aldri opplevd dette med noen hunde før og syns det er forferdelig og se han sånn. Og for dere som skriver at jeg er et forumtroll ikke svar engang, det gidder jeg ikke. Jeg er redd for hunden min og vil bare vite hva som faktisk skjer med han!

Hva slags rase er det?

Ser du har miniatyrer - og det er en valp - blodsukkerfall er veldig vanlig på slike raser - dvs. at om du ikke forer veldig ofte så kan de faktisk bli svimle og svime av. Det behøver altså ikke å være epilepsi. Men du bør sjekke den hos veterinær - en blodprøve vil kunne påvise om blodsukkeret er høyt eller lavt.

Miniatyrvalper bør fores superofte, og i alle fall om de spiser litt dårlig - 5-6 ganger pr. dag er ikke unormalt og gi gjerne litt druesukker i vannet også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er en blaning av chihuahua, dvergdachs og pomeranian. Jeg er snakket med pappa om dette i dag og han sier faktisk akkurat det samme som deg. Han sier at han nesten tørr og vedde på at det er blodsukkeret til turbo som gjør dette, fordi det er så ofte så skal prøve ut dette med druesukker og han spiser ikke ofte men matskålen står fram hele tiden for når jeg setter fram maten til han vil han ikke spise og spiser heller når det passer han og spise. Hvordan druesukker bør jeg prøve ut?:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags rase er det?

Ser du har miniatyrer - og det er en valp - blodsukkerfall er veldig vanlig på slike raser - dvs. at om du ikke forer veldig ofte så kan de faktisk bli svimle og svime av. Det behøver altså ikke å være epilepsi. Men du bør sjekke den hos veterinær - en blodprøve vil kunne påvise om blodsukkeret er høyt eller lavt.

Miniatyrvalper bør fores superofte, og i alle fall om de spiser litt dårlig - 5-6 ganger pr. dag er ikke unormalt og gi gjerne litt druesukker i vannet også.

Hmm? Aldri jeg hørt.. De jeg kjenner med miniatyrhunder (også opdrettere) forer bikkjene på samme måte som med de store, null problem. 3 ganger mat om dagen har jeg hørt er "normen" for valp, uansett stor eller liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...