Gå til innhold
Hundesonen.no

Har noen opplevd dette før?


Turbo
 Share

Recommended Posts

Hei, jeg har opplevd at hunden min blir bort i noen få sekunder. Setter har skjedd 5 ganger Siden jeg fikk han og det er 3 uker siden. Han blir pluselig helt bort etter han har sovet og vi tar han med ut, han faller til den ene siden. Når jeg løfter han så får jeg ikke noe respons når jeg roper til han så når det har gått ca 20 sekunder så er han seg selv igjen. Har aldri opplevd dette med noen hunde før og syns det er forferdelig og se han sånn. Og for dere som skriver at jeg er et forumtroll ikke svar engang, det gidder jeg ikke. Jeg er redd for hunden min og vil bare vite hva som faktisk skjer med han!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har veterinærvakt i de fleste fylker, google veterinærvakt og fylket ditt for å finne tlf nummer. Der kan du få prate med veterinærer og de kan evnt vurdere om du burde komme til en skjekk med en gang eller om det kan vente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tatt kontakt med veterinær nå og de sier det ikke er noe galt med hunden. Så skjønner ingenting, ringte vakt telefonen men han sa det gikk bra og vente. Men når det er epelepsi lukker man ikke øynene og blir ordentlig bort/ sovner/svimer av? Hunden min lukker ikke øynene bare Faller til den ene siden men øynene er åpne og hunden luker rundt og det virker som han ikke vet helt hvor han er, akkurat som om han er dritings i noen sekunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første tanke var også epilepsi. Sa legen det ikke var noe galt? Da ville jeg ringt som en gal rundt til flere dyrleger å forhørt meg. Hadde ikke klart å slå meg til ro med ett sånnt svar.

såvidt jeg vet er det jo forskjellig grad på epilepsi. Tror nok de da kan ha øynene åpne

god bedring til voffen din. Håper virkelig dere finner ut av det og at han blir bedre.

"tenker på dere"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En vertsfamilie jeg bodde hos hadde en hund med epilepsi, riktignok ganske mye mer voldsomt enn det du beskriver (det varte også flere minutter). Øynene var åpne, han falt til siden, og det rykket i hele kroppen og han mistet blærekontroll, med bjeffelyder nå og da. Så jeg tenker absolutt epilepsi. Ikke hør på dyrlegen som sier det ikke er noe galt uten å ha sett hunden.

Når det skjedde med "vår" hund, Bekçi, la vi noe mykt under hodet hans og snakket rolig med ham. Vi prøvde å ikke bli oppspilte selv, for ikke å gjøre det værre for ham. Vær forsiktig med å holde på/stryke på hodet hans i begynnelsen, for hunden har ikke kontroll på hva den gjør, og det er en viss risiko for å bli bitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tatt kontakt med veterinær nå og de sier det ikke er noe galt med hunden. Så skjønner ingenting, ringte vakt telefonen men han sa det gikk bra og vente. Men når det er epelepsi lukker man ikke øynene og blir ordentlig bort/ sovner/svimer av? Hunden min lukker ikke øynene bare Faller til den ene siden men øynene er åpne og hunden luker rundt og det virker som han ikke vet helt hvor han er, akkurat som om han er dritings i noen sekunder.

Epilepsi kommer i mange former og fasonger og er ikke likt for alle. Noen får også kraftigere anfall enn andre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har ikke krampe eller noen ting og han faller en gang også er han opp igjen ser seg litt omkring og lukter nye også er han seg selv igjen. Har sett dette 10-20 sekunder ca så er han seg selv igjen og han bare plutselig faller det er ingeing som viser det på han og har tisser ikke og bæsjer heller ikke på seg når han får dette. Men kan jo være en mild epilepsi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville heller ikke slått meg til ro med at "ingenting er galt", uten at veterinæren har undersøkt hunden. Dette er jo absolutt ikke normalt, så noe må det da være. Jeg tenker i likhet med de andre, at det kan være epilepsi. Få veterinæren til å undersøke hunden.

Hvordan har hunden vært i dag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et epilepsianfall trenger ikke være slik vi "typisk" tenker et anfall med kramper, bevistløshet osv. Det kan også være slik du beskriver, hunden (eller mennesket for den del) blir "borte", fjern, faller/er ustødig, virker forvirret.

Jeg hadde en bekjent som hadde slike anfall, hun kunne prate med deg for så å bare stirre tomt ut i luften noen sekunder, før hun "våknet" og var seg selv igjen. Da hadde hun hatt et epilepsianfall.

Jeg ville absolutt tatt kontakt med flere dyrleger og ikke slått meg til ro med at ingenting var galt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en voksen hund eller en valp du har fått deg? (bare lurte, for det hender jo man overtar en voksen hund, og da tenkte jeg det kanskje fantes en sykdomshistorie registrert et sted hos en veterinær der den bodde før)

RED:

glem det ovenfor :) Ser nå i et annet innlegg du har at det ER valp du har fått :- )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er helt enig med de andre her. jeg og kjenner en som har hatt episepsi, og han og ble bare helt borte og rar i noen sekunder. med øynene åpne, uten kramper. også kom han etterhvert til seg selv igjen.

hvis det ikke er noe galt med hunden, så faller den jo ikke om på den måter du beskriver...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hei, jeg har opplevd at hunden min blir bort i noen få sekunder. Setter har skjedd 5 ganger Siden jeg fikk han og det er 3 uker siden. Han blir pluselig helt bort etter han har sovet og vi tar han med ut, han faller til den ene siden. Når jeg løfter han så får jeg ikke noe respons når jeg roper til han så når det har gått ca 20 sekunder så er han seg selv igjen. Har aldri opplevd dette med noen hunde før og syns det er forferdelig og se han sånn. Og for dere som skriver at jeg er et forumtroll ikke svar engang, det gidder jeg ikke. Jeg er redd for hunden min og vil bare vite hva som faktisk skjer med han!

Hva slags rase er det?

Ser du har miniatyrer - og det er en valp - blodsukkerfall er veldig vanlig på slike raser - dvs. at om du ikke forer veldig ofte så kan de faktisk bli svimle og svime av. Det behøver altså ikke å være epilepsi. Men du bør sjekke den hos veterinær - en blodprøve vil kunne påvise om blodsukkeret er høyt eller lavt.

Miniatyrvalper bør fores superofte, og i alle fall om de spiser litt dårlig - 5-6 ganger pr. dag er ikke unormalt og gi gjerne litt druesukker i vannet også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er en blaning av chihuahua, dvergdachs og pomeranian. Jeg er snakket med pappa om dette i dag og han sier faktisk akkurat det samme som deg. Han sier at han nesten tørr og vedde på at det er blodsukkeret til turbo som gjør dette, fordi det er så ofte så skal prøve ut dette med druesukker og han spiser ikke ofte men matskålen står fram hele tiden for når jeg setter fram maten til han vil han ikke spise og spiser heller når det passer han og spise. Hvordan druesukker bør jeg prøve ut?:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags rase er det?

Ser du har miniatyrer - og det er en valp - blodsukkerfall er veldig vanlig på slike raser - dvs. at om du ikke forer veldig ofte så kan de faktisk bli svimle og svime av. Det behøver altså ikke å være epilepsi. Men du bør sjekke den hos veterinær - en blodprøve vil kunne påvise om blodsukkeret er høyt eller lavt.

Miniatyrvalper bør fores superofte, og i alle fall om de spiser litt dårlig - 5-6 ganger pr. dag er ikke unormalt og gi gjerne litt druesukker i vannet også.

Hmm? Aldri jeg hørt.. De jeg kjenner med miniatyrhunder (også opdrettere) forer bikkjene på samme måte som med de store, null problem. 3 ganger mat om dagen har jeg hørt er "normen" for valp, uansett stor eller liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...