Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, jeg har opplevd at hunden min blir bort i noen få sekunder. Setter har skjedd 5 ganger Siden jeg fikk han og det er 3 uker siden. Han blir pluselig helt bort etter han har sovet og vi tar han med ut, han faller til den ene siden. Når jeg løfter han så får jeg ikke noe respons når jeg roper til han så når det har gått ca 20 sekunder så er han seg selv igjen. Har aldri opplevd dette med noen hunde før og syns det er forferdelig og se han sånn. Og for dere som skriver at jeg er et forumtroll ikke svar engang, det gidder jeg ikke. Jeg er redd for hunden min og vil bare vite hva som faktisk skjer med han!

Skrevet

Du har veterinærvakt i de fleste fylker, google veterinærvakt og fylket ditt for å finne tlf nummer. Der kan du få prate med veterinærer og de kan evnt vurdere om du burde komme til en skjekk med en gang eller om det kan vente.

Guest lijenta
Skrevet

Ligner små epelepsi anfall. Men ring vetrinærvakta og snakk med denne så får du mer konkret om det er noe du må undersøke nå eller kan vente til tirsdag.

Guest Maritus
Skrevet

Enig, det første som slo meg var epilepsi, ville nok tatt kontakt med veterinær

Skrevet

Har tatt kontakt med veterinær nå og de sier det ikke er noe galt med hunden. Så skjønner ingenting, ringte vakt telefonen men han sa det gikk bra og vente. Men når det er epelepsi lukker man ikke øynene og blir ordentlig bort/ sovner/svimer av? Hunden min lukker ikke øynene bare Faller til den ene siden men øynene er åpne og hunden luker rundt og det virker som han ikke vet helt hvor han er, akkurat som om han er dritings i noen sekunder.

Skrevet

Min første tanke var også epilepsi. Sa legen det ikke var noe galt? Da ville jeg ringt som en gal rundt til flere dyrleger å forhørt meg. Hadde ikke klart å slå meg til ro med ett sånnt svar.

såvidt jeg vet er det jo forskjellig grad på epilepsi. Tror nok de da kan ha øynene åpne

god bedring til voffen din. Håper virkelig dere finner ut av det og at han blir bedre.

"tenker på dere"

Skrevet

En vertsfamilie jeg bodde hos hadde en hund med epilepsi, riktignok ganske mye mer voldsomt enn det du beskriver (det varte også flere minutter). Øynene var åpne, han falt til siden, og det rykket i hele kroppen og han mistet blærekontroll, med bjeffelyder nå og da. Så jeg tenker absolutt epilepsi. Ikke hør på dyrlegen som sier det ikke er noe galt uten å ha sett hunden.

Når det skjedde med "vår" hund, Bekçi, la vi noe mykt under hodet hans og snakket rolig med ham. Vi prøvde å ikke bli oppspilte selv, for ikke å gjøre det værre for ham. Vær forsiktig med å holde på/stryke på hodet hans i begynnelsen, for hunden har ikke kontroll på hva den gjør, og det er en viss risiko for å bli bitt.

Skrevet

Har tatt kontakt med veterinær nå og de sier det ikke er noe galt med hunden. Så skjønner ingenting, ringte vakt telefonen men han sa det gikk bra og vente. Men når det er epelepsi lukker man ikke øynene og blir ordentlig bort/ sovner/svimer av? Hunden min lukker ikke øynene bare Faller til den ene siden men øynene er åpne og hunden luker rundt og det virker som han ikke vet helt hvor han er, akkurat som om han er dritings i noen sekunder.

Epilepsi kommer i mange former og fasonger og er ikke likt for alle. Noen får også kraftigere anfall enn andre. :)

Skrevet

Han har ikke krampe eller noen ting og han faller en gang også er han opp igjen ser seg litt omkring og lukter nye også er han seg selv igjen. Har sett dette 10-20 sekunder ca så er han seg selv igjen og han bare plutselig faller det er ingeing som viser det på han og har tisser ikke og bæsjer heller ikke på seg når han får dette. Men kan jo være en mild epilepsi

Skrevet

Jeg ville heller ikke slått meg til ro med at "ingenting er galt", uten at veterinæren har undersøkt hunden. Dette er jo absolutt ikke normalt, så noe må det da være. Jeg tenker i likhet med de andre, at det kan være epilepsi. Få veterinæren til å undersøke hunden.

Hvordan har hunden vært i dag?

Skrevet

Et epilepsianfall trenger ikke være slik vi "typisk" tenker et anfall med kramper, bevistløshet osv. Det kan også være slik du beskriver, hunden (eller mennesket for den del) blir "borte", fjern, faller/er ustødig, virker forvirret.

Jeg hadde en bekjent som hadde slike anfall, hun kunne prate med deg for så å bare stirre tomt ut i luften noen sekunder, før hun "våknet" og var seg selv igjen. Da hadde hun hatt et epilepsianfall.

Jeg ville absolutt tatt kontakt med flere dyrleger og ikke slått meg til ro med at ingenting var galt.

Skrevet

Dra til veterinæren i åpningstiden, og finn noen som er villige til å virkelig sjekke fra topp til tå! Ikke la deg avspise med at hunden er helt frisk, for det er den jo helt tydelig ikke.

Skrevet

Er det en voksen hund eller en valp du har fått deg? (bare lurte, for det hender jo man overtar en voksen hund, og da tenkte jeg det kanskje fantes en sykdomshistorie registrert et sted hos en veterinær der den bodde før)

RED:

glem det ovenfor :) Ser nå i et annet innlegg du har at det ER valp du har fått :- )

Skrevet

jeg er helt enig med de andre her. jeg og kjenner en som har hatt episepsi, og han og ble bare helt borte og rar i noen sekunder. med øynene åpne, uten kramper. også kom han etterhvert til seg selv igjen.

hvis det ikke er noe galt med hunden, så faller den jo ikke om på den måter du beskriver...

Guest Belgerpia
Skrevet

Hei, jeg har opplevd at hunden min blir bort i noen få sekunder. Setter har skjedd 5 ganger Siden jeg fikk han og det er 3 uker siden. Han blir pluselig helt bort etter han har sovet og vi tar han med ut, han faller til den ene siden. Når jeg løfter han så får jeg ikke noe respons når jeg roper til han så når det har gått ca 20 sekunder så er han seg selv igjen. Har aldri opplevd dette med noen hunde før og syns det er forferdelig og se han sånn. Og for dere som skriver at jeg er et forumtroll ikke svar engang, det gidder jeg ikke. Jeg er redd for hunden min og vil bare vite hva som faktisk skjer med han!

Hva slags rase er det?

Ser du har miniatyrer - og det er en valp - blodsukkerfall er veldig vanlig på slike raser - dvs. at om du ikke forer veldig ofte så kan de faktisk bli svimle og svime av. Det behøver altså ikke å være epilepsi. Men du bør sjekke den hos veterinær - en blodprøve vil kunne påvise om blodsukkeret er høyt eller lavt.

Miniatyrvalper bør fores superofte, og i alle fall om de spiser litt dårlig - 5-6 ganger pr. dag er ikke unormalt og gi gjerne litt druesukker i vannet også.

Skrevet

Han er en blaning av chihuahua, dvergdachs og pomeranian. Jeg er snakket med pappa om dette i dag og han sier faktisk akkurat det samme som deg. Han sier at han nesten tørr og vedde på at det er blodsukkeret til turbo som gjør dette, fordi det er så ofte så skal prøve ut dette med druesukker og han spiser ikke ofte men matskålen står fram hele tiden for når jeg setter fram maten til han vil han ikke spise og spiser heller når det passer han og spise. Hvordan druesukker bør jeg prøve ut?:)

Skrevet

Hva slags rase er det?

Ser du har miniatyrer - og det er en valp - blodsukkerfall er veldig vanlig på slike raser - dvs. at om du ikke forer veldig ofte så kan de faktisk bli svimle og svime av. Det behøver altså ikke å være epilepsi. Men du bør sjekke den hos veterinær - en blodprøve vil kunne påvise om blodsukkeret er høyt eller lavt.

Miniatyrvalper bør fores superofte, og i alle fall om de spiser litt dårlig - 5-6 ganger pr. dag er ikke unormalt og gi gjerne litt druesukker i vannet også.

Hmm? Aldri jeg hørt.. De jeg kjenner med miniatyrhunder (også opdrettere) forer bikkjene på samme måte som med de store, null problem. 3 ganger mat om dagen har jeg hørt er "normen" for valp, uansett stor eller liten.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...