Hoggorm - Hvordan reagerer hunden din?

[:)Kine]

Nå møtte vi på årets første orm på tur. Jeg trodde fortsatt at det var for tidlig for de her, men tok visst feil. Den lå og sola seg på stien da vi kom og forstyrra den. Det her er første gang Kuma har sett orm. Vi holdt hun unna skogen vår i hele fjor siden hun ble født i mars og var veldig liten da. Jeg likte reaksjonen hennes veldig godt! Det var hun som gikk foran, så hun så den først og stoppa helt opp og bjeffa på den. Det hjalp sikkert litt at jeg hylte og trakk hun til meg da jeg så den. (Jeg reagerte forresten selvfølgelig bare sånn for å prøve å lære hun at det er farlig. Jeg var jo ikke redd... )

Boris har prøvde å fange en hoggorm i fjor. Han hoppa sånne revehopp etter den og syntes det var megakult! Ikke noe vett der altså...

Er det vanlig at hunder har litt vett når det gjelder hoggorm? Hvordan reagerer hunden din?

[Anette]

aldri møtt huggorm hittil

[ida]

De har lite vett

[Marthe]

Jeg så årets første huggorm i februar, så det er bare å passe på hundene

[breton]

Stort sett kikker de litt rart på meg fordi jeg hyler, gråter, hyperventilerer og trekker dem panisk med meg motsatt vei . Var de løse, ville de sikkert prøve å fange dem vil jeg tro.

[:)Kine]

aldri møtt huggorm hittil

Så heldig du er. Det er hoggorm i alle skogene både her i Horten og på Sunnmøre, så det blir vanskelig å komme seg unna hvis man vil gå i skogen. :/ Det er veldig spennende å møte ormer, men ihvertfall når jeg går med hund, så foretrekker jeg at de holder seg unna.

Jeg så årets første huggorm i februar, så det er bare å passe på hundene

Så tidlig? Jeg trodde de kom når gresset begynte å gro og sånt jeg..

Hoggormen fører ihvertfall til at jeg absolutt ikke er fristet til å bryte båndtvangen, så noen fordeler er det.

Stort sett kikker de litt rart på meg fordi jeg hyler, gråter, hyperventilerer og trekker dem panisk med meg motsatt vei . Var de løse, ville de sikkert prøve å fange dem vil jeg tro.

:lol: Den reaksjonen hørtes litt kjent ut.

[Marthe]

Så tidlig? Jeg trodde de kom når gresset begynte å gro og sånt jeg..

Jeg bor på Vestlandet, så den er nok tidligere ute her

[Guest Jonna]

Mine er nå nyfikene (dumme?) Så de stikker nå nesen bort om de lurer på hva det er for noe. Heldigvis, takk og lov så er de også ganske lynkjappe så i det de har hugget så har de klart å sprette en halvmeter unna *puh*

Ikke til Benedicte gjør det samme *ler*

De har heldigvis ikke den "kjekkse" driften som veldig mange andre brukshunder har. Er gjerne da de blir bitt i ansikte og ben.

Men nå vet jeg ca hvor huggormene trives her i område etter ett aldri så lite huggorm år i fjor. Så nå får de se å gå pent ved fot på de områdene.

[Ingvild]

Aner ikke! Har aldri sett huggorm før jeg, men den begynner vel kanskje å komme opp hit også nå? Det var vel en sommer for et par år siden at det var ekstremt mye huggorm i Bymarka. Uansett er vel kanskje det noe å tenke på nå som jeg bor på Østlandet med hunder, og dermed ferdes mye i skogen...

[Wednesday]

Mine er altfor nysgjerrige. Stikker trynet borti og skal snuse. Vet ikke hva de hadde gjort om ormen hogger, siden jeg har dratt dem vekk.

[MegaMarie]

Blondie har aldri møtt en. Men jeg har møtt en da jeg var liten på utflukt med klassen i skogen. Jeg klatret opp et fjell og da jeg heiste meg opp på neste "hylle" i fjellet, hisset den meg opp i trynet (altså gjorde sånn greie med tungen sin) før jeg hoppet ned og løp min vei. Jeg tror den sov eller noe før jeg kom

[Djervekvinnen]

Har ikke huggorm her, så det jeg vet jeg ikke. Men vil tro at hunden hadde vært nysgjerrig.

[SandyEyeCandy]

Mine er for nysgjerrige og jaktidioter til å innse at visse ting holder en seg unna. Lille Kamikaze har drept en hoggorm alt, hun beit av den hodet. Men nå er det båndtvang, så da får jeg fulgt med. Idet hun hopper som en snørev ut i grøfta vil jeg skjønne hva det er som er årsaken til all begeistringa.

[breton]

Lille Kamikaze har drept en hoggorm alt, hun beit av den hodet.

Ooooh, selvforsvarshund . Hun kan få gå foran meg hele tiden .

(Jada, jeg skjønner at det kan være farlig og hoggorm er også vilt og alt det der. )

[Lemen]

Der vi har hytte er det masse hoggorm og bueorm og stålorm, i løpet av hyttesesongen påske-nov knertes det minst 5 hoggormer hvert år vil jeg tro og det er bare de vi ser på hyttetomta. Sølve reagerer på død hoggorm - han blir skvetten og liker de tydelig ikke, men levende (hogg)ormer som ligger stille bryr han seg ikke noe om av en eller annen grunn. Sist vi så en hoggorm så hoppet begge pudlene over hoggormen og fortsatte ned til vannet for å bade, bading og vannapport er mer interessant enn hoggorm tydeligvis

Siden bikkjene løper løs når de er på hytta har de vel sett mer orm enn oss mennesker og lært seg å la de være vil jeg tro. Vi har *bank i bordet* ikke opplevd hoggormbitt på hund noen gang og det var vært løse hunder på hytta i minst 20 år.

[Aslan]

Har aldri møtt huggorm, så vet faktisk ikke! Dessuten ligger det 30 cm med snø her, så tror ikke jeg skal bekymre meg heeeelt enda

[Grim]

Vi har møtt på huggorm to ganger. Første gangen oppdaga jeg den og guida bikkja rundt. Han ensa den ikke. Andre gangen, tråkka han på den, og tusla videre. Han ensa den ikke. Og jeg, som trudde det var en pinne, ble litt sånn stiv i kroppen da jeg halveis skreva over og den plutselig strakk hals og fresa.

Går ikke så mye i skauen på sommeren jeg.

[Renate A]

På gården der jeg bodde før så bodde ei kjempe diger Buorm hunne i grunnmuren min, "Ormen den lange" kalte jeg hun siden hun var så stor og lang, hun var bare søt, for hun er ikke farlig.

MEN jeg likte lite når det dukket opp huggorm, da bestemte jeg for å flytte til høsten.

Chicka reagerer egentlig ikke så mye på orm, hun går unna, men en gang så oppdaget hun ikke en Buorm på veien så hun tråkket på den

Jeg er livredd ormer (unntatt Ormen den lange...), hyler, skriker og kan finne på å begynne å gråte, spørs på situasjonen og hvor nerme de er, er de veldig nerme så begynner jeg å hyperventilere, også kommer tårene.

Må vise dere Ormen den lange da

Ormen den lange ligger på trappen min når jeg kommer hjem.

Ormen den lange har herrebesøk og driver med stygge ting på trappen min

Her kan dere se forskjellen på størrelsen...hun var DIGER.

En annen Buorm på gården, ikke Ormen den lange.

Også Huggorm jævelen som besøkte oss i hagen, stygge stygge fanten :sint_01:

[Guest Yellow]

Heldigvis aldri møtt huggorm med hunden på tur, bare påkjørte.

Et lite tips er å feste en liten bjelle på halsbåndet til hunden, eller på selen på undersiden, er visstnok bevist av noen utenlandske forskere at vibreringen bjellen gir fra seg - misliker huggormen og vil holde seg unna. Verdt et forsøk om man ferdes mye i skog der det er huggorm med hunden?

[Guest Yellow]

Renate A: Har du møtt på alle de der i Bærum? Æsj, for noen kryp!

Hatt en del stålorm i hagen på hytten tidligere, men de er jo iallefall ikke farlige.

[Renate A]

Renate A: Har du møtt på alle de der i Bærum? Æsj, for noen kryp!

Hatt en del stålorm i hagen på hytten tidligere, men de er jo iallefall ikke farlige.

Ja, desverre er alle disse her i Bærum

Det er feks veldig mange ved Dælivannet (der disse bor), ved Østernvann, Burudvann, I skogene ved Skui...egentlig overalt i skogene.

Har erfaring å se mest Buorm ved bekker og vann/sølepytter (de svømmer), huggormen liker seg ved stier med solglimt, i gress og de soler seg på steiner

Riktig det du skriver om vibrasjoner, men ofte prøver de ofte å stikke når de kjenner vibrasjoner av bena våre eller labbene til hundene.

Vi ser dem oftest når vi kommer overraskende på dem, eller når de er kalde, da klarer de ikke å stikke av så fort.

Her på Stabekk har jeg ennå ikke sett orm (kanskje ikke så overraskende), men ser ofte Rådyr på morgenen og kvelden som tusler rundt i veiene her, koselig

[Guest Yellow]

Ja, desverre er alle disse her i Bærum

Det er feks veldig mange ved Dælivannet (der disse bor), ved Østernvann, Burudvann, I skogene ved Skui...egentlig overalt i skogene.

Har erfaring å se mest Buorm ved bekker og vann/sølepytter (de svømmer), huggormen liker seg ved stier med solglimt, i gress og de soler seg på steiner

Riktig det du skriver om vibrasjoner, men ofte prøver de ofte å stikke når de kjenner vibrasjoner av bena våre eller labbene til hundene.

Vi ser dem oftest når vi kommer overraskende på dem, eller når de er kalde, da klarer de ikke å stikke av så fort.

Her på Stabekk har jeg ennå ikke sett orm (kanskje ikke så overraskende), men ser ofte Rådyr på morgenen og kvelden som tusler rundt i veiene her, koselig

Æsjameg, er jo ikke redd huggormen for min egen del overhodet, men det kan jo tross alt være farlig med våre firbente venner, og kanskje spesielt de mindre.

Har jo ikke bodd akkurat her så fryktelig lenge, men heller aldri sett noe annet vilt enn fugler og mus her, haha, jeg som var vant til å se mye rådyr og elg der jeg bodde tidligere, og var også mye grevling fra der vi flyttet fra, men, men, er jo alltid koselig å få øye på.

Nå er det jå båndtvang iallefall, så har jo litt kontroll angående ormen, men et bitt kan jo skje utrolig fort med en nysgjerrig snute.

[Renate A]

Jeg så Rådyrene nede ved den tennishallen idagtidlig, kjempe søte

Grevling, da tror jeg at jeg hadde løpt, de er nemlig skumle i mitt hode

[Guest 2ne]

De få gangene vi har sett hoggorm på tur, så har vel ikke bikkjene ensa de i det hele tatt, tror jeg? De løper jo rundt og er kørka, som de pleier de, så jeg er ikke spesielt redd for at de skal bli bitt, egentlig

[Ingidano]

Den ene gangen vi har møtt hoggorm (som eg har fått med meg), så løp bikkja forbi i full fart som vanlig. Tror neppe han så den en gang? Hadde til en forandring faktisk kameraet med Regner med vi sikkert har vert i nærheten av orm tidligere, uten å ha fått det med oss. Var en smule reddere den gangen vi skremte frem en hjort