Gå til innhold
Hundesonen.no

Hoggorm - Hvordan reagerer hunden din?


Recommended Posts

Skrevet

Nå møtte vi på årets første orm på tur. Jeg trodde fortsatt at det var for tidlig for de her, men tok visst feil. Den lå og sola seg på stien da vi kom og forstyrra den. Det her er første gang Kuma har sett orm. Vi holdt hun unna skogen vår i hele fjor siden hun ble født i mars og var veldig liten da. Jeg likte reaksjonen hennes veldig godt! Det var hun som gikk foran, så hun så den først og stoppa helt opp og bjeffa på den. :thumbsup: Det hjalp sikkert litt at jeg hylte og trakk hun til meg da jeg så den. (Jeg reagerte forresten selvfølgelig bare sånn for å prøve å lære hun at det er farlig. Jeg var jo ikke redd... :whistle::icon_redface: )

Boris har prøvde å fange en hoggorm i fjor. Han hoppa sånne revehopp etter den og syntes det var megakult! Ikke noe vett der altså...

Er det vanlig at hunder har litt vett når det gjelder hoggorm? Hvordan reagerer hunden din?

Skrevet

Stort sett kikker de litt rart på meg fordi jeg hyler, gråter, hyperventilerer og trekker dem panisk med meg motsatt vei ;). Var de løse, ville de sikkert prøve å fange dem vil jeg tro.

  • Like 1
Skrevet

aldri møtt huggorm hittil :P

Så heldig du er. Det er hoggorm i alle skogene både her i Horten og på Sunnmøre, så det blir vanskelig å komme seg unna hvis man vil gå i skogen. :/ Det er veldig spennende å møte ormer, men ihvertfall når jeg går med hund, så foretrekker jeg at de holder seg unna.

Jeg så årets første huggorm i februar, så det er bare å passe på hundene :)

Så tidlig? :o Jeg trodde de kom når gresset begynte å gro og sånt jeg..

Hoggormen fører ihvertfall til at jeg absolutt ikke er fristet til å bryte båndtvangen, så noen fordeler er det. :lol:

Stort sett kikker de litt rart på meg fordi jeg hyler, gråter, hyperventilerer og trekker dem panisk med meg motsatt vei ;). Var de løse, ville de sikkert prøve å fange dem vil jeg tro.

:lol: :lol: Den reaksjonen hørtes litt kjent ut. :whistle:

Guest Jonna
Skrevet

Mine er nå nyfikene (dumme?) Så de stikker nå nesen bort om de lurer på hva det er for noe. Heldigvis, takk og lov så er de også ganske lynkjappe så i det de har hugget så har de klart å sprette en halvmeter unna *puh*

Ikke til Benedicte gjør det samme *ler*

De har heldigvis ikke den "kjekkse" driften som veldig mange andre brukshunder har. Er gjerne da de blir bitt i ansikte og ben.

Men nå vet jeg ca hvor huggormene trives her i område etter ett aldri så lite huggorm år i fjor. Så nå får de se å gå pent ved fot på de områdene.

Skrevet

Aner ikke! Har aldri sett huggorm før jeg, men den begynner vel kanskje å komme opp hit også nå? Det var vel en sommer for et par år siden at det var ekstremt mye huggorm i Bymarka. Uansett er vel kanskje det noe å tenke på nå som jeg bor på Østlandet med hunder, og dermed ferdes mye i skogen...

Skrevet

Blondie har aldri møtt en. Men jeg har møtt en da jeg var liten på utflukt med klassen i skogen. Jeg klatret opp et fjell og da jeg heiste meg opp på neste "hylle" i fjellet, hisset den meg opp i trynet (altså gjorde sånn greie med tungen sin) før jeg hoppet ned og løp min vei. Jeg tror den sov eller noe før jeg kom :P

Skrevet

Mine er for nysgjerrige og jaktidioter til å innse at visse ting holder en seg unna. Lille Kamikaze har drept en hoggorm alt, hun beit av den hodet. Men nå er det båndtvang, så da får jeg fulgt med. Idet hun hopper som en snørev ut i grøfta vil jeg skjønne hva det er som er årsaken til all begeistringa. :P

Skrevet

Lille Kamikaze har drept en hoggorm alt, hun beit av den hodet.

Ooooh, selvforsvarshund ;). Hun kan få gå foran meg hele tiden :).

(Jada, jeg skjønner at det kan være farlig og hoggorm er også vilt og alt det der. )

Skrevet

Der vi har hytte er det masse hoggorm og bueorm og stålorm, i løpet av hyttesesongen påske-nov knertes det minst 5 hoggormer hvert år vil jeg tro og det er bare de vi ser på hyttetomta. Sølve reagerer på død hoggorm - han blir skvetten og liker de tydelig ikke, men levende (hogg)ormer som ligger stille bryr han seg ikke noe om av en eller annen grunn. Sist vi så en hoggorm så hoppet begge pudlene over hoggormen og fortsatte ned til vannet for å bade, bading og vannapport er mer interessant enn hoggorm tydeligvis :)

Siden bikkjene løper løs når de er på hytta har de vel sett mer orm enn oss mennesker og lært seg å la de være vil jeg tro. Vi har *bank i bordet* ikke opplevd hoggormbitt på hund noen gang og det var vært løse hunder på hytta i minst 20 år.

Skrevet

Har aldri møtt huggorm, så vet faktisk ikke! Dessuten ligger det 30 cm med snø her, så tror ikke jeg skal bekymre meg heeeelt enda :P

Skrevet

Vi har møtt på huggorm to ganger. Første gangen oppdaga jeg den og guida bikkja rundt. Han ensa den ikke. Andre gangen, tråkka han på den, og tusla videre. Han ensa den ikke. Og jeg, som trudde det var en pinne, ble litt sånn stiv i kroppen da jeg halveis skreva over og den plutselig strakk hals og fresa.

Går ikke så mye i skauen på sommeren jeg. :aww:

Skrevet

På gården der jeg bodde før så bodde ei kjempe diger Buorm hunne i grunnmuren min, "Ormen den lange" kalte jeg hun siden hun var så stor og lang, hun var bare søt, for hun er ikke farlig.

MEN jeg likte lite når det dukket opp huggorm, da bestemte jeg for å flytte til høsten.

Chicka reagerer egentlig ikke så mye på orm, hun går unna, men en gang så oppdaget hun ikke en Buorm på veien så hun tråkket på den :blink:

Jeg er livredd ormer (unntatt Ormen den lange...), hyler, skriker og kan finne på å begynne å gråte, spørs på situasjonen og hvor nerme de er, er de veldig nerme så begynner jeg å hyperventilere, også kommer tårene.

Må vise dere Ormen den lange da :heart:

270402_10150303734680199_4645026_n.jpg

260432_10150303734785199_743665198_9686273_7673826_n.jpg

Ormen den lange ligger på trappen min når jeg kommer hjem.

262017_10150303735065199_6138997_n.jpg

221615_10150234562065199_743665198_9094423_3861065_n.jpg

Ormen den lange har herrebesøk og driver med stygge ting på trappen min :hug:

225397_10150234562105199_743665198_9094424_463591_n.jpg

283261_10150311716890199_743665198_9781540_3279497_n.jpg

Her kan dere se forskjellen på størrelsen...hun var DIGER.

264999_10150311717015199_743665198_9781543_524192_n.jpg

267728_10150318357710199_743665198_9847420_6601385_n.jpg

En annen Buorm på gården, ikke Ormen den lange.

283938_10150318357765199_743665198_9847421_5157622_n.jpg

230758_10150245067115199_743665198_9212807_4407396_n.jpg

Også Huggorm jævelen som besøkte oss i hagen, stygge stygge fanten :sint_01: :sint_01: :sint_01:

  • Like 2
Guest Yellow
Skrevet

Heldigvis aldri møtt huggorm med hunden på tur, bare påkjørte.

Et lite tips er å feste en liten bjelle på halsbåndet til hunden, eller på selen på undersiden, er visstnok bevist av noen utenlandske forskere at vibreringen bjellen gir fra seg - misliker huggormen og vil holde seg unna. Verdt et forsøk om man ferdes mye i skog der det er huggorm med hunden?

Guest Yellow
Skrevet

Renate A: Har du møtt på alle de der i Bærum? Æsj, for noen kryp!

Hatt en del stålorm i hagen på hytten tidligere, men de er jo iallefall ikke farlige.

Skrevet

Renate A: Har du møtt på alle de der i Bærum? Æsj, for noen kryp!

Hatt en del stålorm i hagen på hytten tidligere, men de er jo iallefall ikke farlige.

Ja, desverre er alle disse her i Bærum :(

Det er feks veldig mange ved Dælivannet (der disse bor), ved Østernvann, Burudvann, I skogene ved Skui...egentlig overalt i skogene.

Har erfaring å se mest Buorm ved bekker og vann/sølepytter (de svømmer), huggormen liker seg ved stier med solglimt, i gress og de soler seg på steiner :(

Riktig det du skriver om vibrasjoner, men ofte prøver de ofte å stikke når de kjenner vibrasjoner av bena våre eller labbene til hundene.

Vi ser dem oftest når vi kommer overraskende på dem, eller når de er kalde, da klarer de ikke å stikke av så fort.

Her på Stabekk har jeg ennå ikke sett orm (kanskje ikke så overraskende), men ser ofte Rådyr på morgenen og kvelden som tusler rundt i veiene her, koselig :)

Guest Yellow
Skrevet

Ja, desverre er alle disse her i Bærum :(

Det er feks veldig mange ved Dælivannet (der disse bor), ved Østernvann, Burudvann, I skogene ved Skui...egentlig overalt i skogene.

Har erfaring å se mest Buorm ved bekker og vann/sølepytter (de svømmer), huggormen liker seg ved stier med solglimt, i gress og de soler seg på steiner :(

Riktig det du skriver om vibrasjoner, men ofte prøver de ofte å stikke når de kjenner vibrasjoner av bena våre eller labbene til hundene.

Vi ser dem oftest når vi kommer overraskende på dem, eller når de er kalde, da klarer de ikke å stikke av så fort.

Her på Stabekk har jeg ennå ikke sett orm (kanskje ikke så overraskende), men ser ofte Rådyr på morgenen og kvelden som tusler rundt i veiene her, koselig :)

Æsjameg, er jo ikke redd huggormen for min egen del overhodet, men det kan jo tross alt være farlig med våre firbente venner, og kanskje spesielt de mindre.

Har jo ikke bodd akkurat her fryktelig lenge, men heller aldri sett noe annet vilt enn fugler og mus her, haha, jeg som var vant til å se mye rådyr og elg der jeg bodde tidligere, og var også mye grevling fra der vi flyttet fra, men, men, er jo alltid koselig å få øye på. :)

Nå er det jå båndtvang iallefall, så har jo litt kontroll angående ormen, men et bitt kan jo skje utrolig fort med en nysgjerrig snute.

Skrevet

De få gangene vi har sett hoggorm på tur, så har vel ikke bikkjene ensa de i det hele tatt, tror jeg? De løper jo rundt og er kørka, som de pleier de, så jeg er ikke spesielt redd for at de skal bli bitt, egentlig :)

Skrevet

Den ene gangen vi har møtt hoggorm (som eg har fått med meg), så løp bikkja forbi i full fart som vanlig. Tror neppe han så den en gang? Hadde til en forandring faktisk kameraet med :) Regner med vi sikkert har vert i nærheten av orm tidligere, uten å ha fått det med oss. Var en smule reddere den gangen vi skremte frem en hjort :P

039.JPG

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...