Ville du hatt valp fra samme kombinasjon som før?

[Quintinus]

Jeg elsker Casper sine linjer og foreldre, men tror ikke jeg ville valgt valp nr 2 fra samme kombinasjon av den enkle grunn at 3/5 valper er i høyeste laget av standarden. Ellers er jeg kjempe fornøyd!

Men samme mor vil jeg gjerne ha valp fra...

[Wednesday]

Mine to hunder er jo helsøsken, og jeg er meget fornøyd. Men neste gang vil jeg nok helst ha noe helt annet, bare for å prøve noe nytt. Jeg føler jeg ikke kan si jeg har mye erfaring med rasen, når de eneste individene jeg har hatt er fra samme kull. De er veldig forskjellige, men også klin like på mange måter.

[Snøfrost]

blir både ja og nei her også.

Samme kombinasjon som Denali? Nei, hun er ikke interessant nok. Ingen i kullet er det. Ikke så interessant at jeg ville ønsket meg en til fordi om det er mange fine kvaliteter. Men jeg kunne godt tenkt meg en hund fra noe av de samme linjene kombinert med noe litt annet.

Samme kombinasjon som Freke? Kanskje. Hele det kullet var vanvittig bra. Men nå vil det aldri skje at den kombinasjonen gjentas. Men kunne helt klart tenkt meg en ny valp fra moren til Freke kombinert med en hann som er noe i slekt med faren hans (en slik paring er tiltenkt også...)

Samme kombinasjon som valpen jeg beholder fra Denali? Nei, jeg vil heller gjøre en annen kombinasjon dersom jeg bestemmer meg for å ta et kull til på Denali. Den avgjørelsen vil jeg ikke ta før jeg ser litt mer hva disse valpene blir til så jeg vet litt om hva hun kan gi videre i avl. Kombinasjonen av Denali og Freke er f.eks. en interessant en med tanke på både kvaliteter og stamtavler. Men man har jo det luksusproblemet at det egentlig finnes mange interessante hanner. Og jeg snuser på noen både her og der selv om ingen konkrete planer foreligger.

Men en fjerde valp blir det!

Forhåpentligvis en fra noen ganske andre linjer. Lovende kull er på vei, spørsmålet er bare om valpene får de kvalitetene det håpes på

[Shlush]

Nei, ikke samme kombinasjon Jeg er kjempefornøyd med gutten min. men eksteriøret gjør at jeg ikke villa hatt samme kombo. Samtidig kunne jeg tenkt meg å prøvd noe nytt, det er jo også spennende :)

på rottisen ville jeg heller ikke ha samme kombo pga furunkulosen han har og størrelsen men gemyttmessig er han også super og kan ikke erstattes...

[Pringlen]

Jeg har/har hatt flere hunder som er såpass bra at en gjentakelse ville være flott. Men en gjenparing blir så og si aldri like bra som første utgaven - om den var bra (av en eller annen grunn...) Dermed er jeg ikke noe fan av gjenparinger. Så heller en ny kombo med den av foreldrene som man anser å ha de største fordelene. Det gir jo også større genetisk variasjon. Og er langt mer spennende

[Raksha]

Kjenner jeg er litt nysgjerrig, hvorfor blir ikke en gjennparring like bra som første kullet? Er det noe forskning som ligger til grunn for det ? Eller er det bare erfaringer?

[Pringlen]

Kjenner jeg er litt nysgjerrig, hvorfor blir ikke en gjennparring like bra som første kullet? Er det noe forskning som ligger til grunn for det ? Eller er det bare erfaringer?

Det er et godt spørsmål:) Aner ikke, egentlig. En mulig forklaring er at man gjerne gjør en gjenparing fordi det første kullet ble spesiellt bra. Og da er jo fallhøyden desto større ut i fra forventningene?

Men man ser jo gang på gang at gjenparinger ikke blir bra (uansett forventinger eller ei) Og det har jeg ingen fornuftig forklaring på...

[Synnikken]

Ville aldri hatt gjenparringer av mine, men kunne lett hatt valp etter både mor og far til Boris, bare med annen partner.

Ville heller aldri hatt etter Hectors foreldre, moren vil jeg gjerne ha valp etter. Men ikke faren.

Alfa: tispen jeg skal ha kull etter: Ikke moren, men faren jaaa (boris)

Lilla: tispen min jeg har på fôr. Tja, absolutt en kombinasjon jeg kunne vurdert da alle i kullet er en perfekt mix av foreldre, men ikke en kombinasjon jeg personlig som oppdretter ville tatt da 1 kullet alt var så bra, da blir nødvendigvis ikke kull 2 det. Ikke at jeg vet hvorfor, men jeg føler ikke vits med å "riske" å få ett dårlig kull etter samme linjer, når man alt har ett bra.

[SFX]

Kjenner jeg er litt nysgjerrig, hvorfor blir ikke en gjennparring like bra som første kullet? Er det noe forskning som ligger til grunn for det ? Eller er det bare erfaringer?

Jeg baserer det på observasjoner - mange flotte kull hvor kombinasjonen gjøres om igjen, og resultatet blir ikke like bra, og selv om det fremdeles er bra er det skuffende at det ikke ble like bra som det første - en vil jo ha best mulig, og når en vet hva best mulig er (første gang kombinasjonen ble gjort), er ikke nestbest det en streber etter.

Når det er sagt, er det mange kombinasjoner som gjøres flere ganger uten at en har noen formening om det blir verre eller bedre for hver gang, fordi kombinasjonen og resultatet i seg selv er middelmådig og uinteressant.

En vet jo heller ikke om en dårlig kombinasjon gjort en gang til vil gi bedre resultat, for en gjentar sjelden en dårlig kombinasjon (i hvert fall om en har en bevist tanke bak sitt oppdrett - puppy mills gjentar jo som om de har hakk i plata, og det er vel dem jeg snakker om i avsnittet over primært).

Den genetiske variasjonen - og da snakker jeg om potensialet - er større enn det en ser i ei valpekasse, genkombinasjonene er flere enn antall valper en får i et kull. Men det er klart at i et jevnt kull med enhetlig fenotype, gode helseresultat, identiske feil og fortrinn, samsvarende egenskaper, også videre - så er jo sjansen for at en repetisjon av kombinasjonen vil gi tilsvarende resultat av det genetiske potensiale. Sammenlignet med et kull med spredt resultat på alle områder, hvor en ikke kan si like mye om hva den kombinasjonen ga.

I vår klubbs avlsregler ble det for noen år siden gjort et ordskifte i reglene for HD og AA, når vi skal ta hensyn til søsken. Det er ikke lenger snakk om kullsøsken, men helsøsken. Altså, hvis en gjør en kombinasjon to ganger, og det ene kullet har mye dritt og det andre har mye fritt (hahaha, jeg kan rime!), så vil en se på begge kullene som en enhet. Hvem kan si at kullet med mye fritt er mer representativt for hva som ligger på linjene og kan gies videre - enn hva kullet med mye dritt er?

Nå sporer jeg litt av, og noen vil kanskje tro at begrunnelsen for ikke å gjenta kombinasjonen handler om frykt for hva som kan dukke opp - men jeg spør altså hva hensikten er, så lenge kombinasjonen ga noe som kan brukes videre i stedet.

Dog, ingen regel uten unntak. Da jeg brukte hannhunden jeg brukte i fjor, representerte han veldig mye nytt stamtavlemessig - hans far hadde ett eneste kull i Norge fra før av. Siden jeg bare fikk tre valper, kunne jeg vurdert å bruke ham i håp om å få fram flere valper med nye stamtavler som kunne bidra til mangfoldet i landet, da vi alltid trenger nytt blod. Men hans bror har fått flere kull i Norge etter det, og stamtavla er dermed ikke lenger viktig å få spredt - jeg avventer i hvert fall i mellomtiden i påvente av om mitt eget kull kan brukes videre.

[Raksha]

Flott med utdypende svar! Jeg tenker det samme, at det sjelden er behov for å gjøre en kombinasjon på nytt, med mindre det er kun en valp, eller valpene dør unge av ulykker ol.

Sånn egentlig for nerden i meg, burde man gjentatt kombinasjoner tre fire ganger for å virkelig se hva som ligger pålinjene - hvertfall en gang pr 5 generasjon eller noe. Men det etiske og fornuftige hyler og skriker "nei! levende dyr skal ikke "lekes" med på den måten".

[Baby]

Tidligere hunder, nei, rett og slett pga syke hunder! Både på mine, søsken og etterhvert foreldre...

Baby er vel litt for ung til at jeg kan uttale meg enda mtp sykdom, men om hun, søsken og foreldre fortsetter å holde seg sykdomsfrie, ja absolutt.

[Mud]

Nei.

Digger dyret, men det er andre linjer jeg finner mer interessante.

[SFX]

Sånn egentlig for nerden i meg, burde man gjentatt kombinasjoner tre fire ganger for å virkelig se hva som ligger pålinjene - hvertfall en gang pr 5 generasjon eller noe. Men det etiske og fornuftige hyler og skriker "nei! levende dyr skal ikke "lekes" med på den måten".

Da kommer vi jo egentlig nærmere diskusjon pro et con innavl - hvor høy innavlskoeffisient benyttes for å få mer klarhet i hva som ligger på linjene og hva som slår ut når det dobles/flerfoldiggjøres.

En kombinasjon gjort av to foreldredyr som sammen gir 0 i innavlsgrad, men hver for seg har høy innavlsgrad, vil kunne være mer forutsigbart forutsatt at en faktisk har kunnskap om hva som ligger på linjene.

Dilemmaet med lek og levende dyr er alltid tilstede, fordi mange oppdrettere har et mål med sitt arbeid som handler om å forbedre og foredle. Ingen har fasiten for hvordan en gjør det, inen kan veien, og noen ganger må en prøve seg fram og ta noen sjanser - og dette gjøres jo på bekostning av neste generasjon og valpene som fødes, på godt og vondt. Spørsmålet blir vel hvor grensen går?

Det er i slike sammenheng jeg tenker at risiko tatt med utgangspunkt i stor grad av kunnskap/innsikt er betydelig mindre "lek" enn for eksempel en kombinasjon med 0 i innavlsgrad gjort av en person som verken kjenner sin egen tispe eller hannhunden som brukes - selv om 0 i innavlsgrad predikes som det saliggjørende for etisk korrekt oppdrett.

[Guest Jonna]

Samme kombinasjoner blir rett og slett umulig pga en rekke faktorer

Samme linjer, uten tvil. Både fars og morslinjene til Talli er linjer jeg gjerne skulle hatt igjen og igjen og igjen. Avkom etter de linjene ligger over gjennomsnitte når det kommer til mentalitet og arbeidsmoral, og at de også er pene er liksom ikke helt feil

Det er jo også resultatet at det er mye brukte linjer, så avlsmessig så er det en evig jakt etter andre hunder som kan "toppe" dette. Tett linjeavl er ikke helt bra i lengden. Iallefall ikke når begge de linjene har en felles svakhet - kryptokisme.

[Guest 2ne]

Kjenner jeg er litt nysgjerrig, hvorfor blir ikke en gjennparring like bra som første kullet? Er det noe forskning som ligger til grunn for det ? Eller er det bare erfaringer?

Det der har jeg lurt på og, og har til nå ikke fått noen tilfredsstillende forklaring på hvorfor folk mener at det er sånn. Jeg snakket med en på forsvarets hundeskole, der gjør de samme kombinasjon om igjen hvis det var bra den første gangen, for hvorfor skulle det ikke funke igjen, liksom? Det er ingen faglig grunn til å mene at en vellykket kombinasjon skal bli dårlig bare fordi at man gjentar den. Det er ikke sånn at genpoolen forandrer seg bare fordi man har gjort det før.

Når det er sagt, så ser jeg ingen grunn til å gjenta en kombinasjon bare fordi den første var bra, aller mest fordi det er sløsing med gener, eller hvordan jeg skal forklare det. I all den tid raseavl stort sett er basert på innavl i varierende grad, og gjerne matadoravl på enkelte hanner, så ser jeg ikke noen grunn til å bruke opp muligheten på å variere ved å gjenta en kombinasjon som er gjort før.

Så nei, jeg ville ikke hatt valp fra samme kombinasjon, hverken med belgeren (hvilket er umulig, i og med at begge foreldrene hennes er døde) eller med mellompuddelen (selv om hun skulle vise seg å være eksepsjonelt bra).

[Guest Jonna]

På AK blir ofte gode kombinasjoner gjort på nytt om det er få avkommer eller gitt jevnt over meget gode brukshunder. Utenom ett og annet utskudd så er kullene jevnt over like gode.

Jeg tror nok heller det iblandt blir gjort gjennparringer på grunnlag av en super stjerne og ikke ett kull som helhet. Da ender man fort med ett middel/dårlig kull når den stjernen ikke dukker opp.

Hadde jeg kunne gjort det, så hadde jeg glatt parret foreldrene til Talli igjen.

[Papillon]

Frøken;

Før ville jeg sagt bare fra faren, men etter å ha sett litt på dogweb, så trukke det du...

Grumpy: Ntjaa. Kjenner ikke faren, bare moren + halvbroren hans kjenner jeg (siden jeg hadde ansvar for han mens jeg bodde i sverige). Men føler det er litt risky etter å ha hørt "Mormor Trine var en fuling, kom från hennes mamma Wilma som var en elak fan". Vet ikke helt hvordan jeg skal tolke det jeg Liker jo Grumpy, men han har en del greier ved seg han også, som jeg ikke ville bevist hatt igjen. Om han hadde fått det matforsvaret til broren sin, oh god.. Glad jeg har Grumpy jeg

[tulip]

Ang repetisjonskull, kommer de valpene til like "dedikerte" kjøpere som det første kullet? Folk som er like villige til å jobbe med hunden, istedenfor å "flyte" på søsknenes fortreffelighet?

Og hvordan dårligere blir de, har de dårligere helse, eller gjør de det ikke like godt i utstringen?

Til tross for begge mine sine feil, så hadde jeg som sagt glatt tatt et helsøsken fra en gjenparring om det hadde vært mulig. For de er friske, flotte rasereprensentanter med godt gemytt. Hva er viktigere enn det?

[Stine]

Jeg kunne godt tenkt meg fra farsslekta til Tuva.

Jeg ville ikke hatt noe fra foreldrene til Trym, selv om han er verdens beste hund så er ikke foreldrene hans sånne hunder jeg vil ha nå.

Farne til Bodil vil jeg mer enn gjerne ha valp ifra igjen! Eller fra en sønn, whatever bare han er baki der Neida, ikke så ille, men jeg rett og slett elsker den hunden!

Bodil er en gjenparring, forrige kullet ble veldig bra jevnt over. Og bare Bodil blir en brøkdel av de forrige søsknene sine så blir jeg fornøyd

[Maria]

Jeg ville aldri hatt hund etter samme kombinasjonen som Chessea er fra en gang til. Og det har ene og alene med linjene å gjøre. Hele kullet hennes er veldig jevnt, noen championer og andre aldri stilt. Samtlige er helsetestet med de beste resultater, og noen har vært prøvd godt i hundesporter av ulike slag. Ikke minst er de ordentlige VANNhunder, og det er en egenskap som jeg mener rasen skal ha for å fortjene navnet sitt. Så det var på ingen måte noen dårlig kombinasjon. Men linjene som ligger i stamtavla til Chessea er så vanlige, at det nå ville vært veldig vanskelig å finne avlspartnere til en av disse hundene her i norden. Jeg ville vært på utkikk etter noe litt annet neste gang, blant annet bedre benstamme og noe mer arbeidslyst. Forøvrig elsker jeg hele kullet til Chessea. De har alle en fantastisk personlighet, og når hele kullet samles står vi bare og smiler alle mann - alle hundene er så like og så teite på en god måte. One of a kind-kull sier oppdretteren, og det er jeg helt enig i! Forøvrig er Chesseas mor død, så det ville aldri latt seg gjøre uansett.

Jeg kunne forresten heller tenke meg å kjøpe hund etter veldig like linjer som Chessea, men innblanbdet portugisisk! Oppdretteren til Chess har hatt et par av disse kombinasjonene, og der finner jeg mye interessant som jeg kunne tenke meg! Chessea + portugisisk blod = !

Når det gjelder Mini synes jeg ennå det er tidlig å si hva jeg synes om kombinasjonen. Foreløpig er jeg jo bare fornøyd. Men siden det er mange fisk i havet når det kommer til papillon, så tror jeg ikke at jeg hadde kjøpt fra eksakt samme kombinasjon en gang til. Jeg liker utseendet på faren, og moren har et helt enestående gemytt. Jeg har vært heldig og fått en miks av de to denne gangen kan det se ut som, men det måtte ikke nødvendigvis skjedd neste gang også. Sååå. Nei, jeg ville sett på noe annet neste gang.

Både når det gjelder portis og papillon har jeg veldig lyst til å importere! Jeg synes det gjøres alt for lite på begge rasene, og er opptatt av å få inn nytt blod. Det skal ikke være nødvendig at det alltid er en viss innavlsgrad på rasene, spesielt på portis. Men genetiske sykdommer gjør det vanskelig å importere. Da må man være helt sikker på at linjene er fri for de genetiske sykdommene som en har en del av her. Så når den tid kommer at jeg skal ha ny hund igjen så vil jeg definitivt se etter alternativer utenfor norden og prøve å finne gode linjer med andre gener. Det hadde nok ingen av mine to raser tatt skade av!

[Ingvild]

Nei, ville ikke kjøpt etter samme kombinasjon. Skulle jeg hatt labrador en gang til ville jeg foretrukket en mykere og mer føreravhengig labrador, først og fremst. Gjerne med mer arbeidskapasitet. Da tror jeg fort at jeg måtte gått på helt andre linjer enn de Tinka er fra.

[tulip]

Forøvrig er begge Chessea sine foreldre døde, så det ville aldri latt seg gjøre uansett.

OT, men hva er snittalderen på PV?

[Guest Snusmumrikk]

Det må jo bli et teoretisk svar da, ettersom kombinasjonen allerede har blitt gjentatt og å ha et tredje kull med samme foreldrene er idioti når det ble så mange valper i hvert kull. Pluss at moren hans er 10 år, og det er ikke akkurat en alder å avle mer på ei tispe syns jeg Hunden min har en del ting jeg elsker i han og linjene hans. Men samtidig er det ting som gjør at jeg nok vil velge helt andre linjer på neste hund, så nei, jeg hadde nok ikke gjort det om jeg hadde hatt muligheten.

Når det gjelder det at kull nr to når man gjentar ikke pleier å bli så bra som det første, så finnes det ingen logisk grunn for det. Tilfeldighetene kan gjøre at neste kull får en dårligere pakke fra foreldrene, men utgangspunktet er jo det samme. De kan jo like gjerne bli bedre. Det er de samme genene det "trekkes lodd" fra, men kombinasjonen av gener i hver enkelt valp trenger ikke bli den samme som i første kullet. Så likt trenger det ikke bli. Men det er jo ikke umulig at forventningene hypes litt opp når man skal gjenta en stjerne-kombinasjon. Og med enorme forventninger er det jo fort gjort at det blir skuffelse.

Stort sett syns jeg ikke noe om å gjenta samme kombinasjon om det ikke er for at det kom veldig få, men bra, valper i det første. Da er det bedre å bruke en hanne med mange av de samme egenskapene på tispa og sikre litt mer genetisk variasjon.

[Maria]

OT, men hva er snittalderen på PV?

De har høy levealder normalt sett, men jeg har ingen tall på det.. Hvor finner man sånt?

Men jeg må få edite meg selv! Faren til Chessea er slettes ikke død! Jeg var bare litt rask i svingene. Moren ble nylig avlivet da hun etter siste fødsel (Chessea sitt kull) hadde kraftig bekkenløsning og økende problemer med bekkenet som de aldri klarte å "fikse", dessverre. Hun ble vel 10 år da.

[tulip]

De har høy levealder normalt sett, men jeg har ingen tall på det.. Hvor finner man sånt?

Raseklubben har vel en oversikt/formening?