Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som vet ang fødende hund .


Tara-Timmi
 Share

Recommended Posts

Takk alle sammen :) Er så godt å kunne skrive på en sånn side å få snakket med andre som har erfaring med hund(er) å er utrolig til hjelp når man føler seg rådvill og ikke helt vet hva man skal gjøre.Så er veldig glad for at jeg fant denne her siden :)

Så var det å prøve å legge ut bilder da ,skal se om jeg greier dette no da :)

DSC_0786.jpg

DSC_0769.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Synnes du er utrolig flink til å forklare meg alt hvordan ting skal gjøres etter et keisersnitt,har lett etter noe sånt på nett men synnes forklaringen din er det beste jeg har lest/fått Så det skal

Mamman vil fortsatt ikke vite av valpene sine men har greid å fått til 3 sikkelige ganger der jeg har holdt henne nede og lagt valpene til henne..alle har hatt vær sin pupp Siste gangen gikk jo helt

Det er ikke uvanlig at tisper etter et keisersnitt ikke tar seg av valpene med en gang - de forstår ikke hva de ska, fordi det er en del hormoner som styrer disse instinktene gjennom fødselen - så ute

Det her blir litt OT, men jeg kjenner til en oppdretter som drev oppdrett av både belgisk fårehund og papillon. Vedkommende kunne fortelle at det var ikke så stor forskjell på fødselsvekta mellom rasene. H*n oppga fødselsvektene, og jeg husker ikke tallene og naturligvis var belgervalpene størst, men størrelsesforskjellen var overraskende liten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her blir litt OT, men jeg kjenner til en oppdretter som drev oppdrett av både belgisk fårehund og papillon. Vedkommende kunne fortelle at det var ikke så stor forskjell på fødselsvekta mellom rasene. H*n oppga fødselsvektene, og jeg husker ikke tallene og naturligvis var belgervalpene størst, men størrelsesforskjellen var overraskende liten...

Trodde alltid at sånne små raser fikk veldig små valper (med lav fødselsvekt ) så der lærte jeg noe nytt :)

Har også lest at når en valp har lavere fødselvekt en 100 gr så er det liten sjanse for at den overlever,lillegutt til meg hadde en vekt på bare 70 gr men lever fortsatt :) Og det håper jeg han fortsetter med :) Overlever han så blir han boende til meg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så skjønne små! Og så tappert jobbet av deg altså! Har fulgt med her med stor spenning, og ble jo så lettet når ting så ut å gå bedre.

Men en ting, jeg ser at du har heklede halsbånd på småttingene, har de på dem når de er uten tilsyn? Jeg hadde vært veldig redd for kvelningsuhell.. Man kan jo merke dem med neglelakk e.l. (oppdrettere her på sonen kan vel gi tips om sine favoritt-kerke-oppsett) istedenfor.

Lykke til videre og bare la bildene fortsette her - er rene favoritt-tråden dette!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så skjønne små! Og så tappert jobbet av deg altså! Har fulgt med her med stor spenning, og ble jo så lettet når ting så ut å gå bedre.

Men en ting, jeg ser at du har heklede halsbånd på småttingene, har de på dem når de er uten tilsyn? Jeg hadde vært veldig redd for kvelningsuhell.. Man kan jo merke dem med neglelakk e.l. (oppdrettere her på sonen kan vel gi tips om sine favoritt-kerke-oppsett) istedenfor.

Lykke til videre og bare la bildene fortsette her - er rene favoritt-tråden dette!

Takk for det :) Har sånne "heklede"halsbånd på de ja..har hatt de på til nå uten tilsyn...visste ikke hvordan jeg skulle greie å skille dem fra hverandre alle er jo så like. Bare lillegutt og den enste tispa som ikke har noen. Ser du skriver om negellakk ..er det vanlig negellakk da eller ? og hvor merker man dem med det ? Er 4 stykker som jeg trenger å merke da resten kjenner jeg igjen. Og vil for all del ikke at de skal kveles for meg :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh så liten lillegutt er :heart: :heart: :heart:

Håper du fortsetter å legge inn bilder så vi kan fortsette å følge dem litt i ukene som kommer :) :)

Ja lillegutt er utrolig liten :heart: Håper bare han fortsetter å kjempe for å leve opp :heart:

Blir flere bilder ja etterhvert som de begynner å vokse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så søte de er! Også så mørke - var ikke klar over hvor mye de lysner i pelsen.

Det er normalt at de går ned i vekt det første døgnet eller så, før de legger på seg igjen.

En berneroppdretter jeg vet om fikk en "mini" i et av sine kull - den veide 240 gram, og det er under halvparten av normal fødselsvekt, så denne var jo liten for den rasen. Men den vokste opp normalt og fikk normal størrelse som voksen, så bare valpen klarer denne kneika, kan dette gå helt fint. Samme oppdretter fikk en bitteliten jente også nå i sitt siste kull, og de er snart to uker gamle, og alt går fin-fint der også.

Lykke til videre!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan går det med minstemann

Har vært så mye å gjordt i det siste så har ikke hatt så mye tid til å være på nett.

Men lillegutt(minstemann) har hatt en del problem de siste dagene..startet med magen,han gråt i flere timer en dag før jeg å mamman greide å stimulere han så mye at han fikk ut litt avføring :/ Synntes det var så utrolig sårt å høre han gråte sånn :( dagen etter var jeg til dyrlegen..der fikk jeg tak i klyster og parafin..ga han bare bittelitt parafin og etter en stund kom det litt avføring ! Virket i grei form etter det,la han en hel del ganger til moren så han fikk suge melk av henne å fikk han litt melktilegg ..drakk ikke mye av det bare 1-2 ml hver gang.Kveld/Natt til lørdag trodde jeg at jeg skulle miste han :( Han slet med pusten å det så ut som at han skulle kveles...jobbet også denne gangen med han får å få han igang igjen...å til slutt så kom han seg ganske bra.Han ble rolig...å når jeg kom opp den natten så var det første gang han hadde kommet seg selv til mamman sin å lå å sugde av henne.

Lørdagen (igår) var han veldig slapp,men kom seg til mamman sin på egen hånd og sugde melk...utover kvelden igår ble han slapere...satt inne til han flere timer...ga han ikke melk men sukkervann i håp om at han skulle bli kvikkere.

Den kvelden keisersnittet ble gjordt å de små valpene kom ut,kalte vi opp lillegutt for Hilmar,det vil si min vennine som ble med meg kalte han får det når vi kjørte hjem,et veldig spess navn men jeg lot lillegutt få beholde navnet og ungene synnetes d var et artig navn.

Natt til idag ga lille Hilmar slipp på livet :no: Han har kjempet en tøff kamp i en hel uke,men den lille valpe kroppen greide ikke mere :no: Er sånne ting man ikke kan bestemme over selv her i livet :(

Men har 5 utrolige vakkre,kvikke ganske store valper her da (den ene er over 300 gr)Er inne til de ganske ofte,er så utrolig redd for å minste flere :( men er ingenting galt med de,de er kvikke og legger på seg hver dag.Gleder meg til begynner å åpne øynene og kommer litt ut av valpekassen...

Skal beholde en valp selv også,når tiden er inne for å selge dem...kjenner jeg gruer meg allerede...ble så fort kyttet til de...

Men skjønner jo at jeg ikke kan beholde alle selv da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...