Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som vet ang fødende hund .


Tara-Timmi
 Share

Recommended Posts

Takk alle sammen :) Er så godt å kunne skrive på en sånn side å få snakket med andre som har erfaring med hund(er) å er utrolig til hjelp når man føler seg rådvill og ikke helt vet hva man skal gjøre.Så er veldig glad for at jeg fant denne her siden :)

Så var det å prøve å legge ut bilder da ,skal se om jeg greier dette no da :)

DSC_0786.jpg

DSC_0769.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Synnes du er utrolig flink til å forklare meg alt hvordan ting skal gjøres etter et keisersnitt,har lett etter noe sånt på nett men synnes forklaringen din er det beste jeg har lest/fått Så det skal

Mamman vil fortsatt ikke vite av valpene sine men har greid å fått til 3 sikkelige ganger der jeg har holdt henne nede og lagt valpene til henne..alle har hatt vær sin pupp Siste gangen gikk jo helt

Det er ikke uvanlig at tisper etter et keisersnitt ikke tar seg av valpene med en gang - de forstår ikke hva de ska, fordi det er en del hormoner som styrer disse instinktene gjennom fødselen - så ute

Det her blir litt OT, men jeg kjenner til en oppdretter som drev oppdrett av både belgisk fårehund og papillon. Vedkommende kunne fortelle at det var ikke så stor forskjell på fødselsvekta mellom rasene. H*n oppga fødselsvektene, og jeg husker ikke tallene og naturligvis var belgervalpene størst, men størrelsesforskjellen var overraskende liten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her blir litt OT, men jeg kjenner til en oppdretter som drev oppdrett av både belgisk fårehund og papillon. Vedkommende kunne fortelle at det var ikke så stor forskjell på fødselsvekta mellom rasene. H*n oppga fødselsvektene, og jeg husker ikke tallene og naturligvis var belgervalpene størst, men størrelsesforskjellen var overraskende liten...

Trodde alltid at sånne små raser fikk veldig små valper (med lav fødselsvekt ) så der lærte jeg noe nytt :)

Har også lest at når en valp har lavere fødselvekt en 100 gr så er det liten sjanse for at den overlever,lillegutt til meg hadde en vekt på bare 70 gr men lever fortsatt :) Og det håper jeg han fortsetter med :) Overlever han så blir han boende til meg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så skjønne små! Og så tappert jobbet av deg altså! Har fulgt med her med stor spenning, og ble jo så lettet når ting så ut å gå bedre.

Men en ting, jeg ser at du har heklede halsbånd på småttingene, har de på dem når de er uten tilsyn? Jeg hadde vært veldig redd for kvelningsuhell.. Man kan jo merke dem med neglelakk e.l. (oppdrettere her på sonen kan vel gi tips om sine favoritt-kerke-oppsett) istedenfor.

Lykke til videre og bare la bildene fortsette her - er rene favoritt-tråden dette!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så skjønne små! Og så tappert jobbet av deg altså! Har fulgt med her med stor spenning, og ble jo så lettet når ting så ut å gå bedre.

Men en ting, jeg ser at du har heklede halsbånd på småttingene, har de på dem når de er uten tilsyn? Jeg hadde vært veldig redd for kvelningsuhell.. Man kan jo merke dem med neglelakk e.l. (oppdrettere her på sonen kan vel gi tips om sine favoritt-kerke-oppsett) istedenfor.

Lykke til videre og bare la bildene fortsette her - er rene favoritt-tråden dette!

Takk for det :) Har sånne "heklede"halsbånd på de ja..har hatt de på til nå uten tilsyn...visste ikke hvordan jeg skulle greie å skille dem fra hverandre alle er jo så like. Bare lillegutt og den enste tispa som ikke har noen. Ser du skriver om negellakk ..er det vanlig negellakk da eller ? og hvor merker man dem med det ? Er 4 stykker som jeg trenger å merke da resten kjenner jeg igjen. Og vil for all del ikke at de skal kveles for meg :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh så liten lillegutt er :heart: :heart: :heart:

Håper du fortsetter å legge inn bilder så vi kan fortsette å følge dem litt i ukene som kommer :) :)

Ja lillegutt er utrolig liten :heart: Håper bare han fortsetter å kjempe for å leve opp :heart:

Blir flere bilder ja etterhvert som de begynner å vokse :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så søte de er! Også så mørke - var ikke klar over hvor mye de lysner i pelsen.

Det er normalt at de går ned i vekt det første døgnet eller så, før de legger på seg igjen.

En berneroppdretter jeg vet om fikk en "mini" i et av sine kull - den veide 240 gram, og det er under halvparten av normal fødselsvekt, så denne var jo liten for den rasen. Men den vokste opp normalt og fikk normal størrelse som voksen, så bare valpen klarer denne kneika, kan dette gå helt fint. Samme oppdretter fikk en bitteliten jente også nå i sitt siste kull, og de er snart to uker gamle, og alt går fin-fint der også.

Lykke til videre!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan går det med minstemann

Har vært så mye å gjordt i det siste så har ikke hatt så mye tid til å være på nett.

Men lillegutt(minstemann) har hatt en del problem de siste dagene..startet med magen,han gråt i flere timer en dag før jeg å mamman greide å stimulere han så mye at han fikk ut litt avføring :/ Synntes det var så utrolig sårt å høre han gråte sånn :( dagen etter var jeg til dyrlegen..der fikk jeg tak i klyster og parafin..ga han bare bittelitt parafin og etter en stund kom det litt avføring ! Virket i grei form etter det,la han en hel del ganger til moren så han fikk suge melk av henne å fikk han litt melktilegg ..drakk ikke mye av det bare 1-2 ml hver gang.Kveld/Natt til lørdag trodde jeg at jeg skulle miste han :( Han slet med pusten å det så ut som at han skulle kveles...jobbet også denne gangen med han får å få han igang igjen...å til slutt så kom han seg ganske bra.Han ble rolig...å når jeg kom opp den natten så var det første gang han hadde kommet seg selv til mamman sin å lå å sugde av henne.

Lørdagen (igår) var han veldig slapp,men kom seg til mamman sin på egen hånd og sugde melk...utover kvelden igår ble han slapere...satt inne til han flere timer...ga han ikke melk men sukkervann i håp om at han skulle bli kvikkere.

Den kvelden keisersnittet ble gjordt å de små valpene kom ut,kalte vi opp lillegutt for Hilmar,det vil si min vennine som ble med meg kalte han får det når vi kjørte hjem,et veldig spess navn men jeg lot lillegutt få beholde navnet og ungene synnetes d var et artig navn.

Natt til idag ga lille Hilmar slipp på livet :no: Han har kjempet en tøff kamp i en hel uke,men den lille valpe kroppen greide ikke mere :no: Er sånne ting man ikke kan bestemme over selv her i livet :(

Men har 5 utrolige vakkre,kvikke ganske store valper her da (den ene er over 300 gr)Er inne til de ganske ofte,er så utrolig redd for å minste flere :( men er ingenting galt med de,de er kvikke og legger på seg hver dag.Gleder meg til begynner å åpne øynene og kommer litt ut av valpekassen...

Skal beholde en valp selv også,når tiden er inne for å selge dem...kjenner jeg gruer meg allerede...ble så fort kyttet til de...

Men skjønner jo at jeg ikke kan beholde alle selv da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...