Gå til innhold
Hundesonen.no

Eagerminds første aussiekull - oppdatert med 7-ukersbilder


Caroline
 Share

Recommended Posts

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

På lørdag var valpene 6 uker. Hvor blir tiden av? Heldigvis skal ikke alle ut av huset samtidig, da to av valpene skal til folk som studerer og ønsker å fullføre skoleåret først. Har flere venner som

I januar tok Tibra og jeg oss en liten svipptur til Stockholm og KORAD SE Uch Missnutt's King Of Heaven "Yes". Resultatet kom den 10. mars, på oppdretter Bittas bursdag. Det ble 3 hannhunder, derav to

Valpene var 7 uker gamle på lørdag. Tida flyr vanvittig fort! På fredag gjennomførte vi valpetest, noe som var veldig interessant. Det var veldig få overraskelser underveis, og alt i alt fikk jeg skry

Finingene! Jeg må skyte inn litt skryt av mamma Tíbrá også - maken til avslappet og herlig tispe er det lenge siden jeg har møtt :) (... og valpisene er kvalmt søte i virkeligheten også!)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har valpene virkelig kvikna til! I kveld hadde vi en liten lekestund. De har ikke hatt noen spesiell gjenstandsinteresse før nå, men den våkna virkelig for alvor i kveld! Det var fortrinnsvis skjerfet mitt de ville leke med, forståelig nok. Dette er veldig tynt og mykt, lett å få tak i. De prøver seg også på ermer og buksebein, men de er ikke like lette å få tak i. Ellers er de vanvittig kontaktsøkende og sosiale. Håper været holder i morgen så vi kan ta en tur ut igjen. Tror jeg vil se stor forskjell fra sist så mye som de har kviknet til de par siste dagene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

På lørdag var valpene 6 uker. Hvor blir tiden av? Heldigvis skal ikke alle ut av huset samtidig, da to av valpene skal til folk som studerer og ønsker å fullføre skoleåret først. Har flere venner som ønsker å hjelpe til med å sosialisere de som skal bli igjen litt lenger, så det kommer nok til å bli bra tenker jeg.

Nå har de blitt virkelig små pirayaer som henger i bein, armer og alt som det er mulig å henge seg fast i. De leker både med hverandre og med meg nå, noen bedre enn andre, men generelt synes jeg de har god gjenstandsinteresse. De har vært med på flere bilturer, både til hundeklubben, på jobb, hjem til ei venninne som passet dem mens jeg var i Bergen og tur/retur Hauerseter da jeg skulle på MH. De er veldig flinke i bil, og så langt har det ikke vært et pip fra dem.

Da de var med på jobb første gang fikk de være med inn én og én for å se hvordan de reagerte på nytt sted borte fra flokken sin. Det tok ikke lang tid før de tødde opp, selv om noen skilte seg ut og var spesielt frampå. Veldig moro å se hvordan de utvikler sine individuelle personligheter.

Det virker som om alle hvertfall har mulige hjem nå, om ikke 100% bestemt. Dog prøver jeg å ha litt is i magen da hun som er litt i tenkeboksen er veldig ålreit, og jeg veldig gjerne kunne tenkt meg å sende Amos dit. Ellers er jeg nå rimelig sikker på hvem som skal hvor, selv om jeg ikke bestemmer meg helt før etter valpetesten på fredag.

Og sånn ser de ut nå. Badet og fønet i full fart før jeg skulle bort på lørdag, så de ble ikke helt tørre, men de er ihvertfall reine.

Lupin, skal beholdes på fôravtale og skal bo hos Aya:

148719_10151559204170641_732375640_23742727_306956380_n.jpg

539879_10151559202370641_732375640_23742722_1243449671_n.jpg

Nox, skal bli familiehund og snuse litt på lydighet og utstilling:

398845_10151559209695641_732375640_23742752_891168687_n.jpg

546437_10151559208935641_732375640_23742750_1725957854_n.jpg

Kendra, skal høyst sannsynlig bli trønder, og blir lydighestshund:

545114_10151559195865641_732375640_23742678_1031939066_n.jpg

557737_10151559194350641_732375640_23742669_415138038_n.jpg

Bellatrix, skal kanskje til Oslo, og da bli utstillings- og familiehund:

559606_10151559201340641_732375640_23742716_2053594874_n.jpg

575057_10151559197490641_732375640_23742692_1701749455_n.jpg

Amos, er ikke helt bortlovet, men hvis han drar dit jeg håper, så blir han utstillings- og lydighetshund:

389631_10151559213550641_732375640_23742779_1606914216_n.jpg

548552_10151559214755641_732375640_23742786_1937657224_n.jpg

Tonks, mitt lille hjertebarn, minst og "mest", blir her inntil videre, og hvis hun skal noe sted sitter fôrverten klar:

578069_10151559206755641_732375640_23742740_227695134_n.jpg

578653_10151559205555641_732375640_23742734_323241935_n.jpg

474149_10151559188010641_732375640_23742631_464812404_o.jpg

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...