Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Valpene er født og i mai kommer det en hollender i hus. Men jeg klarer ikke å bestemme meg for kjønn! Har bare hatt hannhunder, og har nok en forkjærlighet for de. Men kunne klart meg leenge uten markeringa...

jeg har hørt at på hannhunder i rasen må man ha mer svart/hvite grenser, men tispene kan være deprimerte under løpetid ifh til lydighet.

Kan noen argumentere for og i mot?!

Skrevet

Nå har ikke jeg så lang erfaring, og ingen med hollendere... Men generelt i lydighet syns jeg det virker som tispene er hakket mer stabile enn hannene ift snusing og det å være ukonsentrert. Løpetid er bare 2 ganger i året, hormonell hannhund er hele året :P Det er jo stor forskjell på tispene også, men min er ihvertfall trenbar selvom hun er innbilt, litt mer sart på korrigering under løpetiden. Jeg skulle aldri ha tispe før jeg fikk Aïda, nå skal jeg aldri ha hannhund :P hehe

  • Like 1
Skrevet

Nå har ikke jeg så lang erfaring, og ingen med hollendere... Men generelt i lydighet syns jeg det virker som tispene er hakket mer stabile enn hannene ift snusing og det å være ukonsentrert. Løpetid er bare 2 ganger i året, hormonell hannhund er hele året :P Det er jo stor forskjell på tispene også, men min er ihvertfall trenbar selvom hun er innbilt, litt mer sart på korrigering under løpetiden. Jeg skulle aldri ha tispe før jeg fikk Aïda, nå skal jeg aldri ha hannhund :P hehe

Har samme inntrykk som deg!

Men...

Har jo også to tisper i hus da, og de er veldig forskjellige, også mtp på løpetid. Emma som er en liten blandingshund (papillon x yorkshire terrier) blir HELT mongo når hun har løpetid. Hun flørter med alt som lever, og må passes på hele tiden ellers stikker hun til naboene som har to border collier og prøver å fri til dem. Hun står ofte ved døra å piper, og er generellt en "pain in the ass" i ca. 5 dager, før hun plutselig er normal igjen.... MEN, så går det 2-3mnd, også får hun innbildt svangerskap og går rundt og piper konstant for "ingen grunn", graver som en gal i senga vår og alle andre plasser og er generellt en gigantisk "pain in the ass" i 3-4 dager.

Huff!

My derimot, som er en australian shepherd tispe, merker man ikke at har løpetid annet enn at hun blør og må ha tispetruse på for ikke å grise ut hele huset. :P Hun er like trenbar, og helt seg selv. Kanskje litt roligere? Men det løser jeg enkelt ved å bruke lek som belønning når vi trener, da glemmer hun at hun har "mensen" :P

Skrevet

Jeg har litt omvent inntrykk jeg :) Jeg kjenner til tisper som sliter en god stund både før og etter løpetid, og er ganske ustabile da. Og mitt inntrykk er at når hannhunden først har blitt voksen så er den ganske stabil av seg. Men nå er jeg en typisk hannhundperson og jeg skal nok aldri ha noe tispe i hus selv :)

Ta loddtrekning Crush!!

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

På de godt etablerte brukshundrasene så føler jeg egentlig at det er smak og behag. De skal være gode brukshunder om de er tispe eller hannhund.

Skrevet

Jeg har hatt to tisper av bruksrase og syns det har vært uproblematisk. Har en hanne nå, men har er jo ingen brukstype hund, så jeg vet ikke på arbeidsområdet, men ser jo at han er mye mer distre` og vimsete enn tispene jeg har hatt. Er mye mer opptatt av alt annet.

Skrevet

inntrykket mitt er at hannhunder er best, når de lander så lander de. er så livredd å gå ei hormonell tispe med innbilt, og som stikker av under løpetiden...

Skrevet

Skjønner ikke den der jeg, har aldri hatt tispe som ikke har kunnet jobbe under løpetiden eller under innbildt.. selv lille basenji var upåvirket av løpetid når det kom til trening. Lurer på om mange forventer at tispa skal prestere dårligere under løpetid, og er derfor litt slappere med trening i den tiden, og da blir jo resultatet som man forventer.

Strider (gutt med stor G) har også vært upåvirket når nabotispa har løpetid, han hadde et par uker med mild demens for en måneds tid siden (men så er han midt i den andre kjønnsmodingen og ung jypling i verste alder da) men selv det fikset seg ved å kutte treningen brått når han begynte å surre- Da skjerpet han seg og vi har ikke hatt noen demens-tilløp siden.

Så hva du velger tror jeg nesten blir hipp som happ!

  • Like 2
Skrevet

nå har ikke jeg vanlig brukshund, men trekkhunder. Stort sett er tispene uproblematiske under løpetida. Innbildt er værre, men det er det heldigvis ikke alle som blir.

Skrevet

Jeg har særdeles liten erfaring med tisper, og jeg trodde først at tispa mi var syk el før jeg oppdaget løpetiden. Hun hadde i underkant av 14 dager hvor hun var slapp, virrete, pinglete og mistet all lekelyst. Nå sammenfalt dette med en slitsom sykdomsperiode hos sønnen min så jeg aner ikke helt når det begynte, jeg hadde fokus andre steder. Nå som hun er i ferd med å bli seg selv igjen skjønner jeg hvor påvirket hun har vært.

Vet ikke om det er normalen, men hun har omtrent vært umulig å nå inn til selv på koseplanet når det har stått på som verst. Ikke interessert i kontakt, noe særlig med godbiter, lek etc..

Skrevet

Jeg tror rett og slett det kommer litt an på hvordan man er som person jeg. Jeg har hatt begge dele, og jeg skal bare ha tisper fremmover... Jeg foretrekker de, mens andre igjen, som deg, foretrekker hannhunder.. Man ser jo begge kjønn bli brukt, og det funker jo ;)

Skrevet

Jeg tror det er snakk om personlige preferanser og individuelle forskjeller. Jeg trodde helt frem til jeg fikk Dina i hus at jeg var et hannhund-menneske, og Dina er den tispa jeg har hatt som er mest tispete, så det burde ha vært en total kræsj, men det var det ikke.

Jeg har faktisk ikke hatt noen hannhund som har vært totalt ustyrlige når det har vært løpetisper i nærheten. Jeg har heller ikke hatt tisper som er totalt utrenbare i forbindelse med løpetid. Dina var den mest hormonelle tispa jeg har hatt, men hun var hormonell på en positiv måte når det kom til trening - hun ble mer gira og leken av det hun, så jeg foretrakk henne faktisk hormonell :P Nora er det ingen som helst forskjell på, samme hvor i syklusen sin hun er, og hun løper i tillegg bare hver 9.ende måned, så jeg føler kanskje ikke at det er all verdens med stress i forhold til løpetiden hennes :P Emma var heller ikke spesielt hormonell, så vidt jeg kan huske - og siden hun flytta herfra da hun var 2 år, burde jeg vel antageligvis huska om hun hadde en utpreget hormonell unghundperiode,om ikke noe annet.. hehe

Jeg syns derimot at den der unghundperioden er mer slitsom med hanner enn med tisper, ihvertfall så har mine vært det. Men det er en kort periode i løpet av bikkjas liv, så jeg veit ikke helt om det bør være det avgjørende for tispe/hannhund-valg. For min del så blir det hipp som happ, grunnen til at jeg stadig velger tisper nå, er at jeg alt har en, og jeg ikke gidder det styret det blir under løpetiden når man har tispe og hannhund i samme hus.

Skrevet

Er enig med Jeanette, det blir smak og behag, hva du trives best med. Begge kjønn kan være hormonelle til tider, og begge kjønn er det greit å sette grenser for når det gjelder den typen brukshunder. Jeg ble litt nysgjerrig på om det er korthåret du skal ha, og hvorfra? :)

Skrevet (endret)

Skjønner ikke den der jeg, har aldri hatt tispe som ikke har kunnet jobbe under løpetiden eller under innbildt.. selv lille basenji var upåvirket av løpetid når det kom til trening. Lurer på om mange forventer at tispa skal prestere dårligere under løpetid, og er derfor litt slappere med trening i den tiden, og da blir jo resultatet som man forventer.

Men da er det vel ikke så rart at du ikke skjønner det? :ahappy:

Det virker ikke som dine har hatt noen store problemer i forhold til det.

For de som har problemet derimot er det kjempestor forskjell på hunden. Den vanligvis glade og lekne hunden kan bli redusert til et deprimert drog som ikke vil gå tur engang. Evt. den snille og sosiale hunden kan bli forvandlet til et hundespisende monster.

Edit: av mine så er det hannhunden som konsentrerer seg best på trening. Selv om han er i puberteten og tispa er voksen.

Endret av Gjest
Skrevet

Er enig med Jeanette, det blir smak og behag, hva du trives best med. Begge kjønn kan være hormonelle til tider, og begge kjønn er det greit å sette grenser for når det gjelder den typen brukshunder. Jeg ble litt nysgjerrig på om det er korthåret du skal ha, og hvorfra? :)

Hey, du kan jo ikke ha noe annet enn hannhund ;)

Kan du ikke sende meg linken til hjemmesiden da :)

Det er korthår jeg skal ha ja :) Tispa jeg egentlig skulle ha fra gikk tom, så da måtte jeg ut i oppdretterverden igjen..

HER er link. Lykke til, det står på finsk. Og google translate er elendig på finsk :/

Hannhunder har sine negative sider de også da... Men jeg har kastet ballen til oppdretteren, individ er mye viktigere enn kjønn synes jeg :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...