Gå til innhold
Hundesonen.no

Å bestemme kjønn på brukshunden


Crush
 Share

Recommended Posts

Valpene er født og i mai kommer det en hollender i hus. Men jeg klarer ikke å bestemme meg for kjønn! Har bare hatt hannhunder, og har nok en forkjærlighet for de. Men kunne klart meg leenge uten markeringa...

jeg har hørt at på hannhunder i rasen må man ha mer svart/hvite grenser, men tispene kan være deprimerte under løpetid ifh til lydighet.

Kan noen argumentere for og i mot?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg så lang erfaring, og ingen med hollendere... Men generelt i lydighet syns jeg det virker som tispene er hakket mer stabile enn hannene ift snusing og det å være ukonsentrert. Løpetid er bare 2 ganger i året, hormonell hannhund er hele året :P Det er jo stor forskjell på tispene også, men min er ihvertfall trenbar selvom hun er innbilt, litt mer sart på korrigering under løpetiden. Jeg skulle aldri ha tispe før jeg fikk Aïda, nå skal jeg aldri ha hannhund :P hehe

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg så lang erfaring, og ingen med hollendere... Men generelt i lydighet syns jeg det virker som tispene er hakket mer stabile enn hannene ift snusing og det å være ukonsentrert. Løpetid er bare 2 ganger i året, hormonell hannhund er hele året :P Det er jo stor forskjell på tispene også, men min er ihvertfall trenbar selvom hun er innbilt, litt mer sart på korrigering under løpetiden. Jeg skulle aldri ha tispe før jeg fikk Aïda, nå skal jeg aldri ha hannhund :P hehe

Har samme inntrykk som deg!

Men...

Har jo også to tisper i hus da, og de er veldig forskjellige, også mtp på løpetid. Emma som er en liten blandingshund (papillon x yorkshire terrier) blir HELT mongo når hun har løpetid. Hun flørter med alt som lever, og må passes på hele tiden ellers stikker hun til naboene som har to border collier og prøver å fri til dem. Hun står ofte ved døra å piper, og er generellt en "pain in the ass" i ca. 5 dager, før hun plutselig er normal igjen.... MEN, så går det 2-3mnd, også får hun innbildt svangerskap og går rundt og piper konstant for "ingen grunn", graver som en gal i senga vår og alle andre plasser og er generellt en gigantisk "pain in the ass" i 3-4 dager.

Huff!

My derimot, som er en australian shepherd tispe, merker man ikke at har løpetid annet enn at hun blør og må ha tispetruse på for ikke å grise ut hele huset. :P Hun er like trenbar, og helt seg selv. Kanskje litt roligere? Men det løser jeg enkelt ved å bruke lek som belønning når vi trener, da glemmer hun at hun har "mensen" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt omvent inntrykk jeg :) Jeg kjenner til tisper som sliter en god stund både før og etter løpetid, og er ganske ustabile da. Og mitt inntrykk er at når hannhunden først har blitt voksen så er den ganske stabil av seg. Men nå er jeg en typisk hannhundperson og jeg skal nok aldri ha noe tispe i hus selv :)

Ta loddtrekning Crush!!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke den der jeg, har aldri hatt tispe som ikke har kunnet jobbe under løpetiden eller under innbildt.. selv lille basenji var upåvirket av løpetid når det kom til trening. Lurer på om mange forventer at tispa skal prestere dårligere under løpetid, og er derfor litt slappere med trening i den tiden, og da blir jo resultatet som man forventer.

Strider (gutt med stor G) har også vært upåvirket når nabotispa har løpetid, han hadde et par uker med mild demens for en måneds tid siden (men så er han midt i den andre kjønnsmodingen og ung jypling i verste alder da) men selv det fikset seg ved å kutte treningen brått når han begynte å surre- Da skjerpet han seg og vi har ikke hatt noen demens-tilløp siden.

Så hva du velger tror jeg nesten blir hipp som happ!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har særdeles liten erfaring med tisper, og jeg trodde først at tispa mi var syk el før jeg oppdaget løpetiden. Hun hadde i underkant av 14 dager hvor hun var slapp, virrete, pinglete og mistet all lekelyst. Nå sammenfalt dette med en slitsom sykdomsperiode hos sønnen min så jeg aner ikke helt når det begynte, jeg hadde fokus andre steder. Nå som hun er i ferd med å bli seg selv igjen skjønner jeg hvor påvirket hun har vært.

Vet ikke om det er normalen, men hun har omtrent vært umulig å nå inn til selv på koseplanet når det har stått på som verst. Ikke interessert i kontakt, noe særlig med godbiter, lek etc..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror rett og slett det kommer litt an på hvordan man er som person jeg. Jeg har hatt begge dele, og jeg skal bare ha tisper fremmover... Jeg foretrekker de, mens andre igjen, som deg, foretrekker hannhunder.. Man ser jo begge kjønn bli brukt, og det funker jo ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er snakk om personlige preferanser og individuelle forskjeller. Jeg trodde helt frem til jeg fikk Dina i hus at jeg var et hannhund-menneske, og Dina er den tispa jeg har hatt som er mest tispete, så det burde ha vært en total kræsj, men det var det ikke.

Jeg har faktisk ikke hatt noen hannhund som har vært totalt ustyrlige når det har vært løpetisper i nærheten. Jeg har heller ikke hatt tisper som er totalt utrenbare i forbindelse med løpetid. Dina var den mest hormonelle tispa jeg har hatt, men hun var hormonell på en positiv måte når det kom til trening - hun ble mer gira og leken av det hun, så jeg foretrakk henne faktisk hormonell :P Nora er det ingen som helst forskjell på, samme hvor i syklusen sin hun er, og hun løper i tillegg bare hver 9.ende måned, så jeg føler kanskje ikke at det er all verdens med stress i forhold til løpetiden hennes :P Emma var heller ikke spesielt hormonell, så vidt jeg kan huske - og siden hun flytta herfra da hun var 2 år, burde jeg vel antageligvis huska om hun hadde en utpreget hormonell unghundperiode,om ikke noe annet.. hehe

Jeg syns derimot at den der unghundperioden er mer slitsom med hanner enn med tisper, ihvertfall så har mine vært det. Men det er en kort periode i løpet av bikkjas liv, så jeg veit ikke helt om det bør være det avgjørende for tispe/hannhund-valg. For min del så blir det hipp som happ, grunnen til at jeg stadig velger tisper nå, er at jeg alt har en, og jeg ikke gidder det styret det blir under løpetiden når man har tispe og hannhund i samme hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig med Jeanette, det blir smak og behag, hva du trives best med. Begge kjønn kan være hormonelle til tider, og begge kjønn er det greit å sette grenser for når det gjelder den typen brukshunder. Jeg ble litt nysgjerrig på om det er korthåret du skal ha, og hvorfra? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke den der jeg, har aldri hatt tispe som ikke har kunnet jobbe under løpetiden eller under innbildt.. selv lille basenji var upåvirket av løpetid når det kom til trening. Lurer på om mange forventer at tispa skal prestere dårligere under løpetid, og er derfor litt slappere med trening i den tiden, og da blir jo resultatet som man forventer.

Men da er det vel ikke så rart at du ikke skjønner det? :ahappy:

Det virker ikke som dine har hatt noen store problemer i forhold til det.

For de som har problemet derimot er det kjempestor forskjell på hunden. Den vanligvis glade og lekne hunden kan bli redusert til et deprimert drog som ikke vil gå tur engang. Evt. den snille og sosiale hunden kan bli forvandlet til et hundespisende monster.

Edit: av mine så er det hannhunden som konsentrerer seg best på trening. Selv om han er i puberteten og tispa er voksen.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig med Jeanette, det blir smak og behag, hva du trives best med. Begge kjønn kan være hormonelle til tider, og begge kjønn er det greit å sette grenser for når det gjelder den typen brukshunder. Jeg ble litt nysgjerrig på om det er korthåret du skal ha, og hvorfra? :)

Hey, du kan jo ikke ha noe annet enn hannhund ;)

Kan du ikke sende meg linken til hjemmesiden da :)

Det er korthår jeg skal ha ja :) Tispa jeg egentlig skulle ha fra gikk tom, så da måtte jeg ut i oppdretterverden igjen..

HER er link. Lykke til, det står på finsk. Og google translate er elendig på finsk :/

Hannhunder har sine negative sider de også da... Men jeg har kastet ballen til oppdretteren, individ er mye viktigere enn kjønn synes jeg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...