Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruker du halsbånd på katten?


Fillerya
 Share

Recommended Posts

Jeg brukte det før, men navnelappholderen (eller hva i santens det kalles?) datt av hele tiden. Jeg prøvde med neglelakk, men det virka ikke. Og jeg tror min søte Bajas fint klarer å surre seg inn i noe såpass at det ikke hjelper med strikken. Han er 9 år gammel og jeg har ikke mistet han ennå, så får håpe det går greit uten halsbånd. Halsbåndet jeg hadde på han før hadde refleks, men jeg er redd den lange pelsen dekka over halsbåndet helt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde på vår en periode da han alltid kom mett og nygredd hjem utpå ettermiddagen...

Men det fant vi alltid ute i hagen, for det dro han bare av seg, så det var ikke noe poeng :P

:lol: Bajas kommer hjem og lukter parfyme av og til. Og mora mi har en katt som pleier å dra til naboen å sove i sofen deres. Komiske dyr katter egentlig :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er chippet, og har halsbånd. Halsbåndet har sikkerhetslås, som åpner seg ved litt motstand. Tester alltid båndet selv før jeg setter det på pus, er ikke alle som løsner like lett som jeg ønsker :)

Han kommer hjem uten halsbånd titt og ofte, men det er jo bra. Da funker jo sikkerhetslåsen! :) Halsbånd er forbruksvare!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter at min gamle katt (som levde på 90-tallet...) forsvant for meg en gang i ung alder, hadde jeg alltid på henne halsbånd med navn og tlf nr.

Jeg måtte lage etterlysningsplakater og sette opp på lyktestolpene i nabolaget da hun forsvant et par dager som ungkatt, og heldigvis så virket det. Dagen etter at plakatene var hengt opp, sto det to småjenter på trappa og ringte på hos meg, med katten min i armene. De fikk en hundrings på deling i belønning som jeg ba dem om å veksle i to femtilapper så de fikk en hver, og de ble sååå storøyde og glade.

Noen dager senere, da jeg hadde våget å slippe ut katten igjen etter noen dagers "husvarming og husarrest", ringte det på igjen. Der sto de på nytt med katten, som denne gangen ikke var etterlyst - men de håpet vel på mer penger :D Jeg forklarte lattermildt at denne gangen var den ikke borte for meg, bare "vanlig ute" :)

Men det var etter det at jeg satte på henne halsbånd. Kattehalsbånd, regner med at det var strikk på det, men jeg husker ikke lenger. Det er såpass lenge siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to er innekatter, så bruker ikke halsbånd, men de er chippet. Har halsbånd med tlf.nr som jeg setter på de om de skal passes hjemme hos noen andre, tenker som så at det er en ekstra trygghet for de som passer de at de er synlig merket. Halsbåndene er sånn med lås som går opp om de setter seg fast.

Mine foreldre har to utekatter, hun ene har "vanlig" halsbånd med spenne, hun har hatt samme halsbånd i årevis og aldri satt seg fast eller skadet seg. Hun er ikke chippet, da det ikke var saerlig vanlig å gjøre med katter da de fikk hun. Hun andre har hatt et utall halsbånd med selvutløsende spenne, til slutt gikk mamma så lei av å måtte kjøpe nytt halsbånd til stadighet, at hun prøvde med et sånt med strikk. Det endte med at pusen var vekke i halvannet døgn (veldig ulikt henne!) og til slutt kom hjem med halsbåndetsittende fast over nakken, mellom forbeina og ned under magen. Hun har tydeligvis da satt seg fast og fått en fot inni halsbåndet. Halsbåndet hadde gnagd seg inn i halsen og armkroken og lagd dype sår. Hun er helt fin nå, men kommer nok ikke til å måtte gå med halsbånd noen gang igjen.. Hun er derimot chippet og merket med "ID" i ene øret. Har forresten hørt flere advare mot de halsbåndene med strikk, bl.a en som hadde funnet katten sin sittende fast i et tre med halsbåndet rundt en gren. Bare flaks katten ikke hadde falt av grenen og blitt hengt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kattene mine har alltid vært chippet og vært tatovert i øret med ID, så nei ingen halsbånd på de. Den vi har nå har ingenting, men kunne ikke falle meg inn å ha på et halsbånd på hu, så mye hu er ute å løper så hadde hu enten satt seg fast eller mistet det med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kun den ene katten her har halsbånd. Gamla hiver den av seg hele tiden. Den andre katten er innekatt, så han har ikke halsbånd.

Jeg bruker halsbånd på katten for å feste ID merke på ham. Han er chippet, men dersom noen SER at han har halsbånd på seg, er kanskje sjansen større for at han får gå i fred. Dersom han blir overkjørt er det fint om noen kan ringe meg og si ifra. Nå holder han seg stort sett rundt husveggen her, da, men bortsett ifra at han er ren rase og kostet deretter, er jeg utrolig glad i ham og han betyr mye for meg. Jeg vil også at alle skal skjønne at denne katten tilhører noen som er glad i ham :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tre, snart fire katter, og kun en har halsbånd, da de andre to har mistet sine. Jeg synes egentlig ikke noe om halsbånd, men heller det en forlatt påkjørt katt (vel, det kan da alltids skje uansett). Ingen her i bygda ville giddet å kjøre 40 minutter for å lese av chippen på en påkjørt katt... Ja, jeg er fordomsfull, men, det ligger noe i det jeg skriver..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tre katter og alle er chippet. De to langhårete får en krage med tovet pels rundt halsbåndet, så det blir bare brukt rett etter vi har flyttet og frem til jeg er trygge på de. Den korthårete katten er litt skremt og redd, så pleier å ha halsbånd på henne hvis hun går mye ute. Kjøpte ett her om dagen faktisk, men har ikke rukket å sette det på. Hun har frivillig vært inne siden i høst, men nå starter hun å gå litt ut igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine var chippet OG øretatoverte.

Den øretatoveringen er det bare å taste inn på dyreidentitet.no for å finne eier. Den ene katta fikk litt utydelig skrift i øret etterhvert dessverre.

Begge ble forøvrig borte, men det var nok reven...:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er chippa og det står ID i øret, i håp om at noen skulle gidde å ta han med til vet om han skulle bli borte eller skada. Han går også vanligvis med halsbånd, men bjella har ramlet av så jeg tok det av. Når jeg har fått satt på ny får han det på seg igjen. Han bryr seg ikke om halsbåndet, og det sitter såppas løst at han hadde fått det av om han ville. Jeg syntes også det er litt betryggende at folk da SER at det er et kjæledyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine har refleksbånd på seg med navnelapper (fra merkalt.no). Båndene har strikk og de drar de ikke av seg.

Lillepus er ikke så mye ute etter det er blitt mørkt men han arvet Zarah sitt bånd da det røyk for litt siden, han er tynnere rundt halsen.

Båndene er fra Biltema og koster under 10 kr stk. Vi har ikke mistet noen enda, da Z sitt røyk innendørs.

På sommeren når det er lyst hele døgnet vil de nok muligens få gå uten, iallefall Z siden pelsen hennes slites litt av båndet.

Z er tydelig noen sin katt (hellig birma) men lilepus er en helt vanlig tigerstripet katt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men min ser heller ikke ut som en vanlig huskatt, selv om han er det. Jeg tenkte mer i forhold til barn og unge, de tenker nødvendigvis ikke over sånt. Jeg overhørte nemlig noen unger som ville ta med seg den stakkars pusen min hjem, men lot være da de så den hadde halsbånd, ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katten som vi har nå har gått med halsbånd hele livet, han har aldri mistet det.

Bruker kun halsbånd med strikk i, så jeg vet han kan komme seg løs.

Han er også chippet, har halsbånd på fordi det er ikke alle som tar seg bryet

med å dra til veterinær med en katt de finner, spesielt om det gjelder en påkjørt katt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...