Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruker du halsbånd på katten?


Fillerya
 Share

Recommended Posts

Jeg brukte det før, men navnelappholderen (eller hva i santens det kalles?) datt av hele tiden. Jeg prøvde med neglelakk, men det virka ikke. Og jeg tror min søte Bajas fint klarer å surre seg inn i noe såpass at det ikke hjelper med strikken. Han er 9 år gammel og jeg har ikke mistet han ennå, så får håpe det går greit uten halsbånd. Halsbåndet jeg hadde på han før hadde refleks, men jeg er redd den lange pelsen dekka over halsbåndet helt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde på vår en periode da han alltid kom mett og nygredd hjem utpå ettermiddagen...

Men det fant vi alltid ute i hagen, for det dro han bare av seg, så det var ikke noe poeng :P

:lol: Bajas kommer hjem og lukter parfyme av og til. Og mora mi har en katt som pleier å dra til naboen å sove i sofen deres. Komiske dyr katter egentlig :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er chippet, og har halsbånd. Halsbåndet har sikkerhetslås, som åpner seg ved litt motstand. Tester alltid båndet selv før jeg setter det på pus, er ikke alle som løsner like lett som jeg ønsker :)

Han kommer hjem uten halsbånd titt og ofte, men det er jo bra. Da funker jo sikkerhetslåsen! :) Halsbånd er forbruksvare!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter at min gamle katt (som levde på 90-tallet...) forsvant for meg en gang i ung alder, hadde jeg alltid på henne halsbånd med navn og tlf nr.

Jeg måtte lage etterlysningsplakater og sette opp på lyktestolpene i nabolaget da hun forsvant et par dager som ungkatt, og heldigvis så virket det. Dagen etter at plakatene var hengt opp, sto det to småjenter på trappa og ringte på hos meg, med katten min i armene. De fikk en hundrings på deling i belønning som jeg ba dem om å veksle i to femtilapper så de fikk en hver, og de ble sååå storøyde og glade.

Noen dager senere, da jeg hadde våget å slippe ut katten igjen etter noen dagers "husvarming og husarrest", ringte det på igjen. Der sto de på nytt med katten, som denne gangen ikke var etterlyst - men de håpet vel på mer penger :D Jeg forklarte lattermildt at denne gangen var den ikke borte for meg, bare "vanlig ute" :)

Men det var etter det at jeg satte på henne halsbånd. Kattehalsbånd, regner med at det var strikk på det, men jeg husker ikke lenger. Det er såpass lenge siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine to er innekatter, så bruker ikke halsbånd, men de er chippet. Har halsbånd med tlf.nr som jeg setter på de om de skal passes hjemme hos noen andre, tenker som så at det er en ekstra trygghet for de som passer de at de er synlig merket. Halsbåndene er sånn med lås som går opp om de setter seg fast.

Mine foreldre har to utekatter, hun ene har "vanlig" halsbånd med spenne, hun har hatt samme halsbånd i årevis og aldri satt seg fast eller skadet seg. Hun er ikke chippet, da det ikke var saerlig vanlig å gjøre med katter da de fikk hun. Hun andre har hatt et utall halsbånd med selvutløsende spenne, til slutt gikk mamma så lei av å måtte kjøpe nytt halsbånd til stadighet, at hun prøvde med et sånt med strikk. Det endte med at pusen var vekke i halvannet døgn (veldig ulikt henne!) og til slutt kom hjem med halsbåndetsittende fast over nakken, mellom forbeina og ned under magen. Hun har tydeligvis da satt seg fast og fått en fot inni halsbåndet. Halsbåndet hadde gnagd seg inn i halsen og armkroken og lagd dype sår. Hun er helt fin nå, men kommer nok ikke til å måtte gå med halsbånd noen gang igjen.. Hun er derimot chippet og merket med "ID" i ene øret. Har forresten hørt flere advare mot de halsbåndene med strikk, bl.a en som hadde funnet katten sin sittende fast i et tre med halsbåndet rundt en gren. Bare flaks katten ikke hadde falt av grenen og blitt hengt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kattene mine har alltid vært chippet og vært tatovert i øret med ID, så nei ingen halsbånd på de. Den vi har nå har ingenting, men kunne ikke falle meg inn å ha på et halsbånd på hu, så mye hu er ute å løper så hadde hu enten satt seg fast eller mistet det med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kun den ene katten her har halsbånd. Gamla hiver den av seg hele tiden. Den andre katten er innekatt, så han har ikke halsbånd.

Jeg bruker halsbånd på katten for å feste ID merke på ham. Han er chippet, men dersom noen SER at han har halsbånd på seg, er kanskje sjansen større for at han får gå i fred. Dersom han blir overkjørt er det fint om noen kan ringe meg og si ifra. Nå holder han seg stort sett rundt husveggen her, da, men bortsett ifra at han er ren rase og kostet deretter, er jeg utrolig glad i ham og han betyr mye for meg. Jeg vil også at alle skal skjønne at denne katten tilhører noen som er glad i ham :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har tre, snart fire katter, og kun en har halsbånd, da de andre to har mistet sine. Jeg synes egentlig ikke noe om halsbånd, men heller det en forlatt påkjørt katt (vel, det kan da alltids skje uansett). Ingen her i bygda ville giddet å kjøre 40 minutter for å lese av chippen på en påkjørt katt... Ja, jeg er fordomsfull, men, det ligger noe i det jeg skriver..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tre katter og alle er chippet. De to langhårete får en krage med tovet pels rundt halsbåndet, så det blir bare brukt rett etter vi har flyttet og frem til jeg er trygge på de. Den korthårete katten er litt skremt og redd, så pleier å ha halsbånd på henne hvis hun går mye ute. Kjøpte ett her om dagen faktisk, men har ikke rukket å sette det på. Hun har frivillig vært inne siden i høst, men nå starter hun å gå litt ut igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine var chippet OG øretatoverte.

Den øretatoveringen er det bare å taste inn på dyreidentitet.no for å finne eier. Den ene katta fikk litt utydelig skrift i øret etterhvert dessverre.

Begge ble forøvrig borte, men det var nok reven...:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er chippa og det står ID i øret, i håp om at noen skulle gidde å ta han med til vet om han skulle bli borte eller skada. Han går også vanligvis med halsbånd, men bjella har ramlet av så jeg tok det av. Når jeg har fått satt på ny får han det på seg igjen. Han bryr seg ikke om halsbåndet, og det sitter såppas løst at han hadde fått det av om han ville. Jeg syntes også det er litt betryggende at folk da SER at det er et kjæledyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine har refleksbånd på seg med navnelapper (fra merkalt.no). Båndene har strikk og de drar de ikke av seg.

Lillepus er ikke så mye ute etter det er blitt mørkt men han arvet Zarah sitt bånd da det røyk for litt siden, han er tynnere rundt halsen.

Båndene er fra Biltema og koster under 10 kr stk. Vi har ikke mistet noen enda, da Z sitt røyk innendørs.

På sommeren når det er lyst hele døgnet vil de nok muligens få gå uten, iallefall Z siden pelsen hennes slites litt av båndet.

Z er tydelig noen sin katt (hellig birma) men lilepus er en helt vanlig tigerstripet katt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men min ser heller ikke ut som en vanlig huskatt, selv om han er det. Jeg tenkte mer i forhold til barn og unge, de tenker nødvendigvis ikke over sånt. Jeg overhørte nemlig noen unger som ville ta med seg den stakkars pusen min hjem, men lot være da de så den hadde halsbånd, ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katten som vi har nå har gått med halsbånd hele livet, han har aldri mistet det.

Bruker kun halsbånd med strikk i, så jeg vet han kan komme seg løs.

Han er også chippet, har halsbånd på fordi det er ikke alle som tar seg bryet

med å dra til veterinær med en katt de finner, spesielt om det gjelder en påkjørt katt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...