Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg brukte det før, men navnelappholderen (eller hva i santens det kalles?) datt av hele tiden. Jeg prøvde med neglelakk, men det virka ikke. Og jeg tror min søte Bajas fint klarer å surre seg inn i noe såpass at det ikke hjelper med strikken. Han er 9 år gammel og jeg har ikke mistet han ennå, så får håpe det går greit uten halsbånd. Halsbåndet jeg hadde på han før hadde refleks, men jeg er redd den lange pelsen dekka over halsbåndet helt.

Skrevet

Vi hadde på vår en periode da han alltid kom mett og nygredd hjem utpå ettermiddagen...

Men det fant vi alltid ute i hagen, for det dro han bare av seg, så det var ikke noe poeng :P

  • Like 1
Skrevet

Vi hadde på vår en periode da han alltid kom mett og nygredd hjem utpå ettermiddagen...

Men det fant vi alltid ute i hagen, for det dro han bare av seg, så det var ikke noe poeng :P

:lol: Bajas kommer hjem og lukter parfyme av og til. Og mora mi har en katt som pleier å dra til naboen å sove i sofen deres. Komiske dyr katter egentlig :lol:

  • Like 1
Skrevet

Min er innekatt og bruker ikke halsbånd. Synes det er en fin måte å merke katten på, for de færreste orker vel ta seg bryet med å ta pusen til vet for å se etter chip

  • Like 1
Skrevet

Han er chippet, og har halsbånd. Halsbåndet har sikkerhetslås, som åpner seg ved litt motstand. Tester alltid båndet selv før jeg setter det på pus, er ikke alle som løsner like lett som jeg ønsker :)

Han kommer hjem uten halsbånd titt og ofte, men det er jo bra. Da funker jo sikkerhetslåsen! :) Halsbånd er forbruksvare!

  • Like 2
Skrevet

Etter at min gamle katt (som levde på 90-tallet...) forsvant for meg en gang i ung alder, hadde jeg alltid på henne halsbånd med navn og tlf nr.

Jeg måtte lage etterlysningsplakater og sette opp på lyktestolpene i nabolaget da hun forsvant et par dager som ungkatt, og heldigvis så virket det. Dagen etter at plakatene var hengt opp, sto det to småjenter på trappa og ringte på hos meg, med katten min i armene. De fikk en hundrings på deling i belønning som jeg ba dem om å veksle i to femtilapper så de fikk en hver, og de ble sååå storøyde og glade.

Noen dager senere, da jeg hadde våget å slippe ut katten igjen etter noen dagers "husvarming og husarrest", ringte det på igjen. Der sto de på nytt med katten, som denne gangen ikke var etterlyst - men de håpet vel på mer penger :D Jeg forklarte lattermildt at denne gangen var den ikke borte for meg, bare "vanlig ute" :)

Men det var etter det at jeg satte på henne halsbånd. Kattehalsbånd, regner med at det var strikk på det, men jeg husker ikke lenger. Det er såpass lenge siden.

Skrevet

Mine to er innekatter, så bruker ikke halsbånd, men de er chippet. Har halsbånd med tlf.nr som jeg setter på de om de skal passes hjemme hos noen andre, tenker som så at det er en ekstra trygghet for de som passer de at de er synlig merket. Halsbåndene er sånn med lås som går opp om de setter seg fast.

Mine foreldre har to utekatter, hun ene har "vanlig" halsbånd med spenne, hun har hatt samme halsbånd i årevis og aldri satt seg fast eller skadet seg. Hun er ikke chippet, da det ikke var saerlig vanlig å gjøre med katter da de fikk hun. Hun andre har hatt et utall halsbånd med selvutløsende spenne, til slutt gikk mamma så lei av å måtte kjøpe nytt halsbånd til stadighet, at hun prøvde med et sånt med strikk. Det endte med at pusen var vekke i halvannet døgn (veldig ulikt henne!) og til slutt kom hjem med halsbåndetsittende fast over nakken, mellom forbeina og ned under magen. Hun har tydeligvis da satt seg fast og fått en fot inni halsbåndet. Halsbåndet hadde gnagd seg inn i halsen og armkroken og lagd dype sår. Hun er helt fin nå, men kommer nok ikke til å måtte gå med halsbånd noen gang igjen.. Hun er derimot chippet og merket med "ID" i ene øret. Har forresten hørt flere advare mot de halsbåndene med strikk, bl.a en som hadde funnet katten sin sittende fast i et tre med halsbåndet rundt en gren. Bare flaks katten ikke hadde falt av grenen og blitt hengt..

Skrevet

Kattene mine har alltid vært chippet og vært tatovert i øret med ID, så nei ingen halsbånd på de. Den vi har nå har ingenting, men kunne ikke falle meg inn å ha på et halsbånd på hu, så mye hu er ute å løper så hadde hu enten satt seg fast eller mistet det med en gang.

Skrevet

Kun den ene katten her har halsbånd. Gamla hiver den av seg hele tiden. Den andre katten er innekatt, så han har ikke halsbånd.

Jeg bruker halsbånd på katten for å feste ID merke på ham. Han er chippet, men dersom noen SER at han har halsbånd på seg, er kanskje sjansen større for at han får gå i fred. Dersom han blir overkjørt er det fint om noen kan ringe meg og si ifra. Nå holder han seg stort sett rundt husveggen her, da, men bortsett ifra at han er ren rase og kostet deretter, er jeg utrolig glad i ham og han betyr mye for meg. Jeg vil også at alle skal skjønne at denne katten tilhører noen som er glad i ham :)

Skrevet

Vi har tre, snart fire katter, og kun en har halsbånd, da de andre to har mistet sine. Jeg synes egentlig ikke noe om halsbånd, men heller det en forlatt påkjørt katt (vel, det kan da alltids skje uansett). Ingen her i bygda ville giddet å kjøre 40 minutter for å lese av chippen på en påkjørt katt... Ja, jeg er fordomsfull, men, det ligger noe i det jeg skriver..

Guest Gråtass
Skrevet

Nei katten er ikke id merket og har ikke halsbånd. Men bekymrer meg lite, da hun skjeldent er ute lengre enn et par timer sammenhengende av fri vilje.

Skrevet

Nei, fujipusen kom inn med sikkerhetshalsbåndet rundt magen hun, da var det nok. Mine er chippet, men her i bøgda så sjekker man ikke chip på katter man finner, så det er egentlig litt waste...

Skrevet

Har tre katter og alle er chippet. De to langhårete får en krage med tovet pels rundt halsbåndet, så det blir bare brukt rett etter vi har flyttet og frem til jeg er trygge på de. Den korthårete katten er litt skremt og redd, så pleier å ha halsbånd på henne hvis hun går mye ute. Kjøpte ett her om dagen faktisk, men har ikke rukket å sette det på. Hun har frivillig vært inne siden i høst, men nå starter hun å gå litt ut igjen.

Skrevet

Mine var chippet OG øretatoverte.

Den øretatoveringen er det bare å taste inn på dyreidentitet.no for å finne eier. Den ene katta fikk litt utydelig skrift i øret etterhvert dessverre.

Begge ble forøvrig borte, men det var nok reven...:(

Skrevet

Han er chippa og det står ID i øret, i håp om at noen skulle gidde å ta han med til vet om han skulle bli borte eller skada. Han går også vanligvis med halsbånd, men bjella har ramlet av så jeg tok det av. Når jeg har fått satt på ny får han det på seg igjen. Han bryr seg ikke om halsbåndet, og det sitter såppas løst at han hadde fått det av om han ville. Jeg syntes også det er litt betryggende at folk da SER at det er et kjæledyr.

Skrevet

Mine har refleksbånd på seg med navnelapper (fra merkalt.no). Båndene har strikk og de drar de ikke av seg.

Lillepus er ikke så mye ute etter det er blitt mørkt men han arvet Zarah sitt bånd da det røyk for litt siden, han er tynnere rundt halsen.

Båndene er fra Biltema og koster under 10 kr stk. Vi har ikke mistet noen enda, da Z sitt røyk innendørs.

På sommeren når det er lyst hele døgnet vil de nok muligens få gå uten, iallefall Z siden pelsen hennes slites litt av båndet.

Z er tydelig noen sin katt (hellig birma) men lilepus er en helt vanlig tigerstripet katt.

Skrevet

Joda, men min ser heller ikke ut som en vanlig huskatt, selv om han er det. Jeg tenkte mer i forhold til barn og unge, de tenker nødvendigvis ikke over sånt. Jeg overhørte nemlig noen unger som ville ta med seg den stakkars pusen min hjem, men lot være da de så den hadde halsbånd, ;)

Skrevet

Katten som vi har nå har gått med halsbånd hele livet, han har aldri mistet det.

Bruker kun halsbånd med strikk i, så jeg vet han kan komme seg løs.

Han er også chippet, har halsbånd på fordi det er ikke alle som tar seg bryet

med å dra til veterinær med en katt de finner, spesielt om det gjelder en påkjørt katt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...