Gå til innhold
Hundesonen.no

Endret syn på raser du liker/ikke liker og hvorfor.


ida
 Share

Recommended Posts

Har endret oppfattning om noen andre raser også etter å fått mer kunnskap om de. F.eks puddel, bedlington terrier, border terrier og portugisisk vannhund. Likte ikke 'jålete hunder med krøller' og syns de to nevnte terrierne var noe av det styggeste i hundeverden. Det har endret seg. Utseendet er visst ikke like viktig lenger. :)

Men border terrier har ikke krøller. Det er strihåret.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er litt sånn at hvis jeg bare får møte en rase jeg ikke er spesielt glad i, så blir jeg som oftest hodestups forelska i de Som for eksempel da jeg møtte schæferen Fenris på påskefjellet. Rasen

Amstaff og pitbull er raser jeg var fryktelig skeptisk til. Men så møtte jeg så mange herlige hunder av rasene mens jeg bodde i USA. De var nydelige hunder med fantastisk gemytt. Den ene var så snill

Riesenschnauzer! Av den enkle årsaken Kahlo! Når jeg var liten, sånn 7-8'ish ble jeg og noen venner jaget av to riesen, den ene lå rett bak meg, jeg kunne kjenne labbene treffe meg med jevne mellom

Jeg har heller aldri vært noe stor fan av krøllete hunder, men noen venner av oss har fått seg en portugisisk vannhund, og det må jeg si. Hadde det ikke vært for den upraktiske pelsen hadde jeg vært fristet til å få meg en sånn en som neste treningshund. Herlig innsatsvilje, blid og trivelig, ekstremt lettent men allikevel med en herlig evne til å nyyyte livet. Fin gutt! (Og dette sier jeg tross at han har samkjønnsaggresjon og ikke heeeelt velutviklet impulskontroll ennå) :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har blitt skeptisk til boxere etter at Hermes ble angrepet av en da han fortsatt var valp. Vi hadde et vetrinærbesøk noen dager senere og da lurte vet på hvor alle skrubbsårene kom fra og jeg fortalte om boxeren. Hun var bekymret for den økende hundeagressiviteten hos boxeren. De skal jo liksom være en 'happy go lucky'-hund med masse sjarm, energi og vennlighet. Jeg synes de er kjempesøte vesner bortsett fra det med agressivitet. En annen boxer i nabolaget krysser eieren over gaten med hver gang de møter på hunder på tur. Veldig anvarlig og bra eier som jeg har snakket med flere ganger når jeg ikke går med hund selv. Da er hunden (tispe) verdens største kosegris og jeg synes det er synd at en så herlig rase skal ødelegges av dårlig temerament overfor andre hunder!

En rase jeg i det siste har blitt litt sjarmert av er dvergschnauseren, helst i svart og sølv. De er så fiiiine når pelsen og alt er skikkelig stelt. Skikkelig tøffe, små vesen er de! Men, de har jo også en ting jeg absolutt ikke synes noe om: sopp i skjegget! Etter at jeg fant ut at det faktisk er en sopp som gjør bartene til lyse hunder brune synes jeg det er skikkelig motbydelig. :wacko: Da er det bedre med korthåret hund spør du meg!

Jeg var forresten livredd hunder da jeg var liten. Eller..., -egentlig helt frem til jeg fikk hund selv for to år siden! :icon_redface: Det var en blanding av mormors kongepuddel, en nuffe el.l. (stor, svart) som visstnok skal ha bjeffet meg midt i fjeset da jeg var to år gammel, og at min mor generelt var hysterisk over av som kunne være "farlig" for oss ungene. Spesielt et par samojeder skremte meg da jeg var liten, men nå synes jeg de er kjempeskjønne! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men border terrier har ikke krøller. Det er strihåret.

Det vet jeg. Ser det ble litt feil å legge til 'jålete og krøller' på slutten av den setningen når jeg bare har nevnt en av rasene uten krøller jeg tidligere ikke har likt pga utseende ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var yngre bodde det noen airedale terrier, og en mindre versjon terrier (helt lik bare i mindre størrelse) i nærheten av min vennine, de var rett og slett skummel. De bjeffet, å prøve å bite alt som var i bevegelse.

Etter det var det en rase jeg gikk vekk fra om jeg så en. Men mens jeg jobbet på et hundehotell var det en airedale som siklet som en st. bernhard, det var det eneste gale med han. Så var det en til som så snill at man ikke kunne vært redd han, Han sjarmerte meg kraftig, og jeg må si jeg har litt lyst på rasen nå :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller aldri vært noe stor fan av krøllete hunder, men noen venner av oss har fått seg en portugisisk vannhund, og det må jeg si. Hadde det ikke vært for den upraktiske pelsen hadde jeg vært fristet til å få meg en sånn en som neste treningshund. Herlig innsatsvilje, blid og trivelig, ekstremt lettent men allikevel med en herlig evne til å nyyyte livet. Fin gutt! (Og dette sier jeg tross at han har samkjønnsaggresjon og ikke heeeelt velutviklet impulskontroll ennå) :wub:

DU har skjønt det altså! Hehe :D

Selv har jeg nok en større fascinasjon for enkeltindivider enn for raser. Det er liksom bare én rase jeg virkelig elsker. Men jeg skulle aldri ha miniaturhund, men her er jeg liksom. Papillon har krøpet godt under huden på meg, maken til lettlært og positiv hund da gitt!

En rase jeg likte før, men ikke takler nå er flat. Vet ikke helt hva det er, men jeg klarer ikke det vesenet de har. Altfor dum-happy liksom :P men pene er de, bare ikke min type. Dessuten er jeg, som flere andre her, ikke interessert i hunder med inntrykt nese, veldig korte bein eller veldig lang rygg. Og settere... Jakthundfolka klarer å ødelegge inntrykket av dem altså.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var yngre bodde det noen airedale terrier, og en mindre versjon terrier (helt lik bare i mindre størrelse) i nærheten av min vennine, de var rett og slett skummel. De bjeffet, å prøve å bite alt som var i bevegelse.

Etter det var det en rase jeg gikk vekk fra om jeg så en. Men mens jeg jobbet på et hundehotell var det en airedale som siklet som en st. bernhard, det var det eneste gale med han. Så var det en til som så snill at man ikke kunne vært redd han, Han sjarmerte meg kraftig, og jeg må si jeg har litt lyst på rasen nå :).

Kanskje det er Irsk terrier du mener? De er litt mindre enn Airedalen og er rødlig i farge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

STAFFE!! Jeg var sikker på at staffer var noen hissige, umulige kampbikkjer. Men nå liker jeg de, spesielt tispene syns jeg er penest (men jeg liker feminine hunder) og gemyttet er som oftest helt hærlig (hvis du ser vekk ifra samkjønnsaggresjonen som en del har) <3 kunne faktisk nesten vurdert en tispe staffe...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

STAFFE! Jeg var sikker på at staffer var noen hissige, umulige kampbikkjer. Men nå liker jeg de, spesielt tispene syns jeg er penest (men jeg liker feminine hunder) og gemyttet er som oftest helt hærlig (hvis du ser vekk ifra samkjønnsaggresjonen som en del har) <3 kunne faktisk nesten vurdert en tispe staffe...

å, den som kunne hatt en amstaff du... Ikke akkurat en ny forelskelse, men ville bare nevne det. :heart:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri mislikt gårdshunden, men jeg så aldri på den som aktuell før jeg begynte å planlegge å få hund og det viste seg at de har absolutt alle egenskapene jeg ønsker meg i en hund og ikke noe av det jeg ikke vil ha =p Det at den ikke var aktuell var utelukkende på grunn av størrelsen...

En annen rase jeg aldri helt har hatt sansen for er whippet, men de har jammen begynt å vokse på meg etter at jeg leste en reportasje om dem her forleden - nydelige hunder! Generelt likte jeg aldri korthårede, men det har snudd helt og blitt favoritten. Jeg liker å kose og korthåra hunder oppsøker gjerne varme :) Huskyen jeg bor med vil bare ligge på gulvet... Kjedelig!

Men rottweileren har jeg faktisk blitt ganske skeptisk til.. Av noe så urettferdig at jeg ble knurret til av en valp på 3-4 måneder og seinere både ble vist tenner til og holdt i håndleddet av samme hund. Jeg syns det er ganske ubehagelig at en unghund føler at den kan vise aggressiv adferd sånn. Fullt mulig jeg gjorde mye feil, men jeg har aldri opplevd liknende og misliker den latende aggressiviteten man finner i vakthunder. Og i kontrast til det er jeg skap-fan av staffies :)

Men ja, DSG har gått fra å være uaktuell til å være nettopp den rasen jeg har 'bestilt' valp fra nå (bli født i slutten av 2012, må komme hjem fra studier i England og sånt syns jeg) :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri mislikt gårdshunden, men jeg så aldri på den som aktuell før jeg begynte å planlegge å få hund og det viste seg at de har absolutt alle egenskapene jeg ønsker meg i en hund og ikke noe av det jeg ikke vil ha =p Det at den ikke var aktuell var utelukkende på grunn av størrelsen...

En annen rase jeg aldri helt har hatt sansen for er whippet, men de har jammen begynt å vokse på meg etter at jeg leste en reportasje om dem her forleden - nydelige hunder! Generelt likte jeg aldri korthårede, men det har snudd helt og blitt favoritten. Jeg liker å kose og korthåra hunder oppsøker gjerne varme :) Huskyen jeg bor med vil bare ligge på gulvet... Kjedelig!

Men rottweileren har jeg faktisk blitt ganske skeptisk til.. Av noe så urettferdig at jeg ble knurret til av en valp på 3-4 måneder og seinere både ble vist tenner til og holdt i håndleddet av samme hund. Jeg syns det er ganske ubehagelig at en unghund føler at den kan vise aggressiv adferd sånn. Fullt mulig jeg gjorde mye feil, men jeg har aldri opplevd liknende og misliker den latende aggressiviteten man finner i vakthunder. Og i kontrast til det er jeg skap-fan av staffies :)

Men ja, DSG har gått fra å være uaktuell til å være nettopp den rasen jeg har 'bestilt' valp fra nå (bli født i slutten av 2012, må komme hjem fra studier i England og sånt syns jeg) :D

Hoi, ja synes det er mye "koselige" rottweilere omkring! Jeg stilte ut ei jeg kjenner sin rottistispe (forøvrig kjempesnill og god) og der blei jeg skikkelig overraska at det var så mange hunder som tydelig IKKE ville bli tatt på eller prøvde å fly på andre hunder i klassen. Ene hunden holdt på å bite dommeren flere ganger (han ga hunden flere sjanser), bare flaks at den dommeren ikke fikk seg et bitt og at handleren holdt hunden hardt. DET hadde jeg ikke trodd om rottweileren, trodde den skulle være en så stor, stødig og uredd hund og ble rett og slett sjokkert over den redselen/agressiviteten i noen av de hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men rottweileren har jeg faktisk blitt ganske skeptisk til.. Av noe så urettferdig at jeg ble knurret til av en valp på 3-4 måneder og seinere både ble vist tenner til og holdt i håndleddet av samme hund. Jeg syns det er ganske ubehagelig at en unghund føler at den kan vise aggressiv adferd sånn. Fullt mulig jeg gjorde mye feil, men jeg har aldri opplevd liknende og misliker den latende aggressiviteten man finner i vakthunder. Og i kontrast til det er jeg skap-fan av staffies :)

:blink: Whaaaat?? Tror du må utdype den der litt, for dette trenger da på langt nær handle om aggressivitet? Fortalte jeg om shibaen vår som flekket tenner og beit oss med alligatorgrep frem til tannfellingen var over? Lekelyst kalles det visst? Hennes største kjærlighetserklæring i dag, i voksen alder, er å ta et lett grep om håndleddet på de hun er aller mest glad i. :icon_confused:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:blink: Whaaaat?? Tror du må utdype den der litt, for dette trenger da på langt nær handle om aggressivitet? Fortalte jeg om shibaen vår som flekket tenner og beit oss med alligatorgrep frem til tannfellingen var over? Lekelyst kalles det visst? Hennes største kjærlighetserklæring i dag, i voksen alder, er å ta et lett grep om håndleddet på de hun er aller mest glad i. :icon_confused:

Man ser da veldig lett om hunden faktisk er sint/redd eller om hunden bare leker. Stoler på at Bombini veit forskjellen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man ser da veldig lett om hunden faktisk er sint/redd eller om hunden bare leker. Stoler på at Bombini veit forskjellen?

DET skal du ikke si for sikkert. Plenty av folk som ikke ser litt forskjell på det ene eller det andre. Og som tror at valpen er aggressiv når den knurrer mens den henger fast i armer og bein. Ingen skam i det, bare greit å få poengtert at aggresjon som regel har lite i bildet å gjøre på så unge dyr. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beagle løs? Og kommer på innkalling? :blink: Tenker 30 år tilbake i tid da jeg hadde en vidunderlig Beagle-blanding :heart: . For å si det forsiktig - den beskrivelsen passet ikke til han.

Det kan jo hende at han jeg kjenner ikke er typisk for rasen, og at det sånnsett blir litt feil. Men hvis flere kan være sånn, så er det en mye 'hyggeligere' rase enn jeg trodde. :) Og da tenker jeg ikke stygt om noen som vil ha dem som familiehunder uten å jakte lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DET skal du ikke si for sikkert. Plenty av folk som ikke ser litt forskjell på det ene eller det andre. Og som tror at valpen er aggressiv når den knurrer mens den henger fast i armer og bein. Ingen skam i det, bare greit å få poengtert at aggresjon som regel har lite i bildet å gjøre på så unge dyr. :)

Men kanskje det har noe inni bildet her, okey?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Afghansk mynde. Første gang jeg så bildet av en så begynte jeg å le. Lenge syntes jeg nettopp dette egentlig. Så dro jeg på utstilling og så dem live.. FY for noen vakre og elegante hunder :wub: De var virkelig annerledes å se live enn på bilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men rottweileren har jeg faktisk blitt ganske skeptisk til.. Av noe så urettferdig at jeg ble knurret til av en valp på 3-4 måneder og seinere både ble vist tenner til og holdt i håndleddet av samme hund. Jeg syns det er ganske ubehagelig at en unghund føler at den kan vise aggressiv adferd sånn. Fullt mulig jeg gjorde mye feil, men jeg har aldri opplevd liknende og misliker den latende aggressiviteten man finner i vakthunder.

Såvidt jeg har fått med meg er dette ganske vanlig for rasen... altså dette med å holde i håndledd, "smile", og "brumme" - uten at det er aggressivt ment. Aner selvsagt ikke om det var situasjonen her, men det er kanskje en mulighet?

Jeg har selv en hund som skravler som en foss med knurrelyder og gjerne vil klø folk han liker på nesa med fortennene på samme måte som han klør seg selv på f.eks låret (jeg aner ikke hvor han har det fra, han har gjort det med folk siden han var liten), men han mener altså ikke noe vondt med det - han bare er sånn :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Akita (Rottisen min) knurrer nesten hele tiden, hun. Da vi gikk på valpekurs var alle de andre menneskene livredde for henne, helt til instruktøren fortalte at det er veldig vanlig. Hun knurrer når hun skal kose, leke, blir glad og når hun er "sint" (hun er aldri sint, men hun kan si i fra hvis andre hunder blir for inpåslitne. Da får hun de over på ryggen og står over de, hvis de ikke ga seg første gang hun knurret). Dere som er skeptiske til rottiser kan få hilse på henne hvis dere vil! Hun kryper opp i fanget og skal kose. Hvis man koser passivt så kan hun ta tak i hånden med munnen sin, bare for å minne deg på at man må kose aktivt. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rottweileren til moren min drev også med koseknurring da hun koste seg skikkelig. Veldig dyp og intens lyd. Jeg er vant med kosegrynting, men dette ble helt annerledes. :P Veldig vanskelig å vende seg til.

Boxerblandingen vår kan fort knurre på folk som han liker. Han blir så oppjaga og glad at han buster, flekker tenner og knurrer. Mens han logrer intenst. Det ser nok ikke så bra ut for de som ikke kjenner igjen språket. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Også vant til en Rottweiler/Dalmatiner-blanding som knurret mye, og naboene var kjemperedd han. Har passet han mye, finnes omtrent ingen snillere hund og absolutt ikke noe vondt i han, og han kan "smile" med de snilleste øynene og logre med hele kroppen samtidig som murringen pågår, er bare veldig vokal, hehe. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt sånn at hvis jeg bare får møte en rase jeg ikke er spesielt glad i, så blir jeg som oftest hodestups forelska i de :lol:

Som for eksempel da jeg møtte schæferen Fenris på påskefjellet. Rasen var bare en bikkje for meg før, men herre gud da, så utrolig herlig den hunden var! Han var svær og innmari glad i kos. Fine Fenris. Liker ikke rasen noe mindre etter I am legend akkurat.

Fuglehunder har også blitt en rase jeg liker. Kanskje mest på grunn av onkel og nevø på sonen :lol:

Og chihuahua har jeg ikke sånn problem med lengre, og det kommer av SD sin lille chi-blanding Nika. Nå er kanskje ikke hun veldig rasetypisk i og med at hun er en blanding, men det er iallefall det nærmeste jeg har kommet en chi. Og hun ser da ut som en chi. Første gang jeg møtte SD´s Nika var på en utstilling. Jeg satt på gresset ringside, og lille Nika kom løpende, hoppet opp i fanget mitt og krøllet seg sammen til en microskopisk ball :lol: Hun hadde aldri møtt meg før, og hilste ikke engang før hun kom hoppende opp i fanget mitt. Snakk om å være tilitsfull da!

422187_10151254374730596_176223643_n.jpg

SE så herlig hun er da! Håper det er i orden for SD at jeg stjal et bilde av Nika fra face.

Edit: :wub:

396192_10151254376315596_731830595_22629185_497773440_n.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...