Gå til innhold
Hundesonen.no

Har dere noen bøker å anbefale meg? (ikke skjønnlitteratur)


Recommended Posts

Skrevet

Hei! Alltid på jakt etter flere gode bøker å lese. Jeg kan ikke fordra skjønnlitteratur og leser kun bigografier/virkelighetsberetninger.

Noen som har gode bøker i den kategorien å anbefale?

Bøker jeg liker er feks Erik Schenken sin bok "jeg er ingen rasist", alle beretninger fra de som overlevde auschwitz, kjempet i fronten under krigen, bøker som Natascha Kampush' bok og boka etterforskerne har skrevet om saken. Den siste boka jeg leste var "Idas dans" skrevet av moren til ei jente som døde av kreft. Et eksempel til kan være "Sønn av Hamas" der han forteller om hvordan det var å vokse opp når Hamas "vokste opp". Boka om Christopher som døde etter vold fra stefar "jeg tenker du skjønner det sjøl", etc.

Sånn ser deler av bokhylla ut:

426195_10150645561872225_772132224_8831828_1525301940_n.jpg431282_10150645561307225_772132224_8831826_1021704703_n.jpg65770_10150645560787225_772132224_8831824_2009305724_n.jpg

Så sånn generelt kan man vel si jeg er glad i "grusomme" bøker skrevet av folk som har opplevd fæle ting - sånn for å oppsummere litt brutalt, bøker som har litt historie i seg, etc.

Noen anbefalinger? :)

Skrevet

Jeg lurer på om jeg vil lese boka om Christopher, og Natascha Kampush, er de noe du vil anbefale?

Uten å nøle - ja! Kanskje spesielt Christopher-boka. Den blir så nær og reell siden det faktisk ikke er lenge siden og skjedde her i Norge. Åpner øynene litt.

Skrevet

Jeg fikk denne til jul, og likte den veldig godt:

9788202315856.jpg

Nå er det ikke personlige beretninger på samme måte som en del av de bøkene du nevner, men den er velskrevet og spennende, og jeg lærte en del jeg ikke visste fra før av. Nå har jeg en viss Roma-interesse fra før av da, men jeg tror den kan være interessant for andre også, definitivt. :)

Den handler om en del av sidene ved Roma i etterkrigsårene og fram til i dag - om La Dolce Vita (som var mer enn en film), om kommunister og fascister, og kirkens litt skjulte side også videre. De ulike tingene knyttes sammen på en fin måte syns jeg, også var den skrevet i en lett tone. Det vil si at jeg neppe ville brukt den som en kilde i en skoleoppgave, men den var veldig behagelig å lese.

Skrevet

Elizabeth Rickers bok: Seppala - Alaskan Dog Driver

er faktisk ganske så bra. Lettlest språk og gir et godt innblikk i hvordan i alle fall en nordmann hadde det når han reiste fra Skjervøy til Alaska i jakten på det gode liv. At han også antagelig er verdens/historiens mest kjente hundekjører er et noe mer underordnet tema i boka. Det er i alle fall ikke mye om hundene, selv om ca. 1/3 er om løpene og "the great serum run".

Har lyst til å lese denne: Olaf Swenson: Northwest of the world (handler om handel og levevilkår i Sibir rundt 1890-1930). Den finnes også på norsk.

Skrevet

"Aldri for sent å bli et lykkelig barn" og " mannen som ble et lykkelig barn" av Terje Forsberg. Lunde forlag.

Gripende beretning om mobbing, misbruk og konsekvensene av å bli satt merkelapp på(fra skolen; erklært evneveik).

Jeg var så heldig å få overvære et foredrag av ham, som var en rørende opplevelse.

Skrevet

Ikke minst "I morgen var jeg alltid en løve" - en selvbiografi om ei som var innlagt på psykiatrisk avdeling i ti år med diagnosen Schizofreni. I dag er hun psykolog!

  • Like 1
Skrevet

Hva med "Pappa og Maria"? Den skal hvert fall jeg bestille meg! http://www.bokkilden...oduktId=6196626

Kort om: "Da mammaen din døde, lette du overalt. Gikk fra rom til rom. Tittet bak døren, soverommet, kjøkkenet, og alltid sist på badet. Du så på meg og skjønte enda mindre. Alt du så, var en pappa som gråt." Da Maria var knapt halvannet år, døde mamma Soad av kreft. Livet til Maria og pappa Marius måtte gå videre, selv om verden var snudd på hodet. For å bearbeide sorgen begynte pappa Marius å skrive om deres nye hverdag. Om alenepappatilværelsens gleder og sorger, om hårfletting og leggerutiner. Marius samler på minner om mamma Soad til den dagen Maria er så stor at hun ønsker å få vite mer om den mammaen hun aldri rakk å bli kjent med. Marius Holmsen har en fantastisk evne til å beskrive hverdagens utfordringer på en humoristisk og livsglad måte som gjør at man gråter og ler om hverandre."

Også selvfølgelig bloggen til Regine Stokke, som ble utgitt som bok. Men mulig du har den alt, siden den ikke er ny :)http://cdon.no/b%C3%...nes_bok-7860295

Skrevet

Takk for mange gode eksempler alle sammen! Dette blir dyrt :lol:

Hm, leser også lite skjønnlitteratur, men tror vi har litt annen smak i sakprosaverdenen :)

Leser du engelsk?

Jeg er åpen for mange sjangre jeg. Det der var liksom "grusomme bøker"-hyllene. Har endel anner også som jeg liker godt. Generelt har jeg bare problemer med å finne interesse i noe oppdiktet. :)

Engelsk, norsk, svensk, dansk og tysk går fint. :)

Skrevet

Boken om Christoffer er bra! Trist, men veldig godt skrevet :cry:

Ellers anbefaler jeg disse, hvis du ikke har lest dem fra før:

VisBildeServlet.jpg

Om en som overlevde det som skjedde på Utøya. Har nettopp begynnt på den selv.

hgjdfghdfhgd.jpg

Ung jente som får kreft og som skriver dagbok om sine opplevelser.

VisBildeServletCAR7SALS.jpg

Skrevet

Boken om Christoffer er bra! Trist, men veldig godt skrevet :cry:

Ellers anbefaler jeg disse, hvis du ikke har lest dem fra før:

VisBildeServlet.jpg

Om en som overlevde det som skjedde på Utøya. Har nettopp begynnt på den selv.

hgjdfghdfhgd.jpg

Ung jente som får kreft og som skriver dagbok om sine opplevelser.

VisBildeServletCAR7SALS.jpg

Har begge de to siste. Fantastiske bøker begge to som treffer meg rett i hjertet. Så mye urettferdig folk må gå igjennom!

Edit: mangla et ord

Skrevet

HVa med Maria Amelie sin Ulovlig Norsk omhandler det å oppholde seg ulovlig i Norge.

Amelie er en tulling jeg ikke vil lese et ord om. Beklager om jeg er krass, haha. Men takk for forslaget :)

Skrevet

Drømmekrigen av Anders Sømme Hammer anbefales på det sterkeste, hvis ikke du allerede har lest den?

"Anders Sømme Hammer har som eneste norske journalist bodd i Afghanistan siden 2007 og dekket konflikten derfra. Da han flyttet til landet, trodde han dette kunne være den gode krigen. Den som skaper fred. Han tok feil. Tre år har gitt ham et enestående innblikk i realitetene. Han har sett sivilpersoner bli drept og opprøret vokse. Hammer kjenner seg ikke igjen i Forsvarets beskrivelser av krigen. Dette er historien om hvordan den norske krigføringen i Afghanistan er blitt en drømmekrig."

Øyne i Gaza av Erik Fosse & Mads Gilbert. Selv om man kanskje ikke er personlig fan av disse som privatpersoner er det en bok som er verdt å få med seg, etter mitt syn iallefall :ahappy:

Skrevet

Drømmekrigen av Anders Sømme Hammer anbefales på det sterkeste, hvis ikke du allerede har lest den?

"Anders Sømme Hammer har som eneste norske journalist bodd i Afghanistan siden 2007 og dekket konflikten derfra. Da han flyttet til landet, trodde han dette kunne være den gode krigen. Den som skaper fred. Han tok feil. Tre år har gitt ham et enestående innblikk i realitetene. Han har sett sivilpersoner bli drept og opprøret vokse. Hammer kjenner seg ikke igjen i Forsvarets beskrivelser av krigen. Dette er historien om hvordan den norske krigføringen i Afghanistan er blitt en drømmekrig."

Øyne i Gaza av Erik Fosse & Mads Gilbert. Selv om man kanskje ikke er personlig fan av disse som privatpersoner er det en bok som er verdt å få med seg, etter mitt syn iallefall :ahappy:

Drømmekrigen har jeg ikke lest, takk skal du ha! Øyne i Gaza har jeg lest. Ikke verdens største fan av boken uten at jeg vet helt hvorfor.

"Aldri for sent å bli et lykkelig barn" og " mannen som ble et lykkelig barn" av Terje Forsberg. Lunde forlag.

Gripende beretning om mobbing, misbruk og konsekvensene av å bli satt merkelapp på(fra skolen; erklært evneveik).

Jeg var så heldig å få overvære et foredrag av ham, som var en rørende opplevelse.

Den hørtes virkelig ut som en bok for meg. Høres fælt ut, men..

Skrevet

Bare slenger ut litt forslag:

Kamp om anerkjennelse, Axel Honneth.

Jeg: individets kulturhistorie, Peter Normann Waage.

Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping. Haruki Murakami (denne har jeg ikke lest enda, men står høyt på listen).

Tett inntil dagene: fortellingen om min mor. Mustafa Can.

Lovet være svakhet. Alexandre Jollien (igjen, ikke lest, men står på leselisten).

Hvis politiske biografier er av interesse, så har jeg lest en del av den slags, deriblant de fleste Marx-biografier som finnes (og det er ganske mange). Francis Wheen sin Karl Marx: A Life er ganske underholdende, for en Marx-biografi å være.

Skrevet

Ikke minst "I morgen var jeg alltid en løve" - en selvbiografi om ei som var innlagt på psykiatrisk avdeling i ti år med diagnosen Schizofreni. I dag er hun psykolog!

Den anbefales på det varmeste, om du ikke har lest den alt!

Skrevet

Den anbefales på det varmeste, om du ikke har lest den alt!

Den har jeg ikke lest,nei. *Notere* Takk, begge to :)

Bare slenger ut litt forslag:

Kamp om anerkjennelse, Axel Honneth.

Jeg: individets kulturhistorie, Peter Normann Waage.

Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping. Haruki Murakami (denne har jeg ikke lest enda, men står høyt på listen).

Tett inntil dagene: fortellingen om min mor. Mustafa Can.

Lovet være svakhet. Alexandre Jollien (igjen, ikke lest, men står på leselisten).

Hvis politiske biografier er av interesse, så har jeg lest en del av den slags, deriblant de fleste Marx-biografier som finnes (og det er ganske mange). Francis Wheen sin Karl Marx: A Life er ganske underholdende, for en Marx-biografi å være.

Tusen hjertlig, skal sjekke de ut!

Skrevet

Jeg er på leting ette en bok, dama som har skrevet den var med i vigo på lørdag (klare ikke huske hvor lenge siden) hun snakket om opvekst sammen med sin alkoholiserte far, noe sier meg at hun var svensk men ikke sikker, noen som hvet hordan bok jeg leter etter?

Skrevet

Har du lest noe av Åsne Seierstad forresten? Jeg liker veldig godt både Hundre og en dager (krigen i Irak), Med ryggen mot verden: Portretter fra Serbia og De krenkede (konflikten i Tsjetjenia). Likte forsåvidt bokhandleren i Kabul og, men den er litt annerledes. Særlig de to sistnevnte (Med ryggen mot verden og De krenkede) er veldig lærerike, handler om konflikter vi kanskje ikke kjenner så godt til.

Skrevet

Har du lest noe av Åsne Seierstad forresten? Jeg liker veldig godt bÅde Hundre og en dager (krigen i Irak), Med ryggen mot verden: Portretter fra Serbia og De krenkede (konflikten i Tsjetjenia). Likte forsÅvidt bokhandleren i Kabul og, men den er litt annerledes. Særlig de to sistnevnte (Med ryggen mot verden og De krenkede) er veldig lærerike, handler om konflikter vi kanskje ikke kjenner sÅ godt til.

Jepp, har lest alt av Åsne Seierstad :-) men takk for tips :-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...