Gå til innhold
Hundesonen.no

Har dere noen bøker å anbefale meg? (ikke skjønnlitteratur)


soelvd
 Share

Recommended Posts

Hei! Alltid på jakt etter flere gode bøker å lese. Jeg kan ikke fordra skjønnlitteratur og leser kun bigografier/virkelighetsberetninger.

Noen som har gode bøker i den kategorien å anbefale?

Bøker jeg liker er feks Erik Schenken sin bok "jeg er ingen rasist", alle beretninger fra de som overlevde auschwitz, kjempet i fronten under krigen, bøker som Natascha Kampush' bok og boka etterforskerne har skrevet om saken. Den siste boka jeg leste var "Idas dans" skrevet av moren til ei jente som døde av kreft. Et eksempel til kan være "Sønn av Hamas" der han forteller om hvordan det var å vokse opp når Hamas "vokste opp". Boka om Christopher som døde etter vold fra stefar "jeg tenker du skjønner det sjøl", etc.

Sånn ser deler av bokhylla ut:

426195_10150645561872225_772132224_8831828_1525301940_n.jpg431282_10150645561307225_772132224_8831826_1021704703_n.jpg65770_10150645560787225_772132224_8831824_2009305724_n.jpg

Så sånn generelt kan man vel si jeg er glad i "grusomme" bøker skrevet av folk som har opplevd fæle ting - sånn for å oppsummere litt brutalt, bøker som har litt historie i seg, etc.

Noen anbefalinger? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer på om jeg vil lese boka om Christopher, og Natascha Kampush, er de noe du vil anbefale?

Uten å nøle - ja! Kanskje spesielt Christopher-boka. Den blir så nær og reell siden det faktisk ikke er lenge siden og skjedde her i Norge. Åpner øynene litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk denne til jul, og likte den veldig godt:

9788202315856.jpg

Nå er det ikke personlige beretninger på samme måte som en del av de bøkene du nevner, men den er velskrevet og spennende, og jeg lærte en del jeg ikke visste fra før av. Nå har jeg en viss Roma-interesse fra før av da, men jeg tror den kan være interessant for andre også, definitivt. :)

Den handler om en del av sidene ved Roma i etterkrigsårene og fram til i dag - om La Dolce Vita (som var mer enn en film), om kommunister og fascister, og kirkens litt skjulte side også videre. De ulike tingene knyttes sammen på en fin måte syns jeg, også var den skrevet i en lett tone. Det vil si at jeg neppe ville brukt den som en kilde i en skoleoppgave, men den var veldig behagelig å lese.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elizabeth Rickers bok: Seppala - Alaskan Dog Driver

er faktisk ganske så bra. Lettlest språk og gir et godt innblikk i hvordan i alle fall en nordmann hadde det når han reiste fra Skjervøy til Alaska i jakten på det gode liv. At han også antagelig er verdens/historiens mest kjente hundekjører er et noe mer underordnet tema i boka. Det er i alle fall ikke mye om hundene, selv om ca. 1/3 er om løpene og "the great serum run".

Har lyst til å lese denne: Olaf Swenson: Northwest of the world (handler om handel og levevilkår i Sibir rundt 1890-1930). Den finnes også på norsk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Aldri for sent å bli et lykkelig barn" og " mannen som ble et lykkelig barn" av Terje Forsberg. Lunde forlag.

Gripende beretning om mobbing, misbruk og konsekvensene av å bli satt merkelapp på(fra skolen; erklært evneveik).

Jeg var så heldig å få overvære et foredrag av ham, som var en rørende opplevelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke minst "I morgen var jeg alltid en løve" - en selvbiografi om ei som var innlagt på psykiatrisk avdeling i ti år med diagnosen Schizofreni. I dag er hun psykolog!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med "Pappa og Maria"? Den skal hvert fall jeg bestille meg! http://www.bokkilden...oduktId=6196626

Kort om: "Da mammaen din døde, lette du overalt. Gikk fra rom til rom. Tittet bak døren, soverommet, kjøkkenet, og alltid sist på badet. Du så på meg og skjønte enda mindre. Alt du så, var en pappa som gråt." Da Maria var knapt halvannet år, døde mamma Soad av kreft. Livet til Maria og pappa Marius måtte gå videre, selv om verden var snudd på hodet. For å bearbeide sorgen begynte pappa Marius å skrive om deres nye hverdag. Om alenepappatilværelsens gleder og sorger, om hårfletting og leggerutiner. Marius samler på minner om mamma Soad til den dagen Maria er så stor at hun ønsker å få vite mer om den mammaen hun aldri rakk å bli kjent med. Marius Holmsen har en fantastisk evne til å beskrive hverdagens utfordringer på en humoristisk og livsglad måte som gjør at man gråter og ler om hverandre."

Også selvfølgelig bloggen til Regine Stokke, som ble utgitt som bok. Men mulig du har den alt, siden den ikke er ny :)http://cdon.no/b%C3%...nes_bok-7860295

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode eksempler alle sammen! Dette blir dyrt :lol:

Hm, leser også lite skjønnlitteratur, men tror vi har litt annen smak i sakprosaverdenen :)

Leser du engelsk?

Jeg er åpen for mange sjangre jeg. Det der var liksom "grusomme bøker"-hyllene. Har endel anner også som jeg liker godt. Generelt har jeg bare problemer med å finne interesse i noe oppdiktet. :)

Engelsk, norsk, svensk, dansk og tysk går fint. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boken om Christoffer er bra! Trist, men veldig godt skrevet :cry:

Ellers anbefaler jeg disse, hvis du ikke har lest dem fra før:

VisBildeServlet.jpg

Om en som overlevde det som skjedde på Utøya. Har nettopp begynnt på den selv.

hgjdfghdfhgd.jpg

Ung jente som får kreft og som skriver dagbok om sine opplevelser.

VisBildeServletCAR7SALS.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boken om Christoffer er bra! Trist, men veldig godt skrevet :cry:

Ellers anbefaler jeg disse, hvis du ikke har lest dem fra før:

VisBildeServlet.jpg

Om en som overlevde det som skjedde på Utøya. Har nettopp begynnt på den selv.

hgjdfghdfhgd.jpg

Ung jente som får kreft og som skriver dagbok om sine opplevelser.

VisBildeServletCAR7SALS.jpg

Har begge de to siste. Fantastiske bøker begge to som treffer meg rett i hjertet. Så mye urettferdig folk må gå igjennom!

Edit: mangla et ord

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømmekrigen av Anders Sømme Hammer anbefales på det sterkeste, hvis ikke du allerede har lest den?

"Anders Sømme Hammer har som eneste norske journalist bodd i Afghanistan siden 2007 og dekket konflikten derfra. Da han flyttet til landet, trodde han dette kunne være den gode krigen. Den som skaper fred. Han tok feil. Tre år har gitt ham et enestående innblikk i realitetene. Han har sett sivilpersoner bli drept og opprøret vokse. Hammer kjenner seg ikke igjen i Forsvarets beskrivelser av krigen. Dette er historien om hvordan den norske krigføringen i Afghanistan er blitt en drømmekrig."

Øyne i Gaza av Erik Fosse & Mads Gilbert. Selv om man kanskje ikke er personlig fan av disse som privatpersoner er det en bok som er verdt å få med seg, etter mitt syn iallefall :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drømmekrigen av Anders Sømme Hammer anbefales på det sterkeste, hvis ikke du allerede har lest den?

"Anders Sømme Hammer har som eneste norske journalist bodd i Afghanistan siden 2007 og dekket konflikten derfra. Da han flyttet til landet, trodde han dette kunne være den gode krigen. Den som skaper fred. Han tok feil. Tre år har gitt ham et enestående innblikk i realitetene. Han har sett sivilpersoner bli drept og opprøret vokse. Hammer kjenner seg ikke igjen i Forsvarets beskrivelser av krigen. Dette er historien om hvordan den norske krigføringen i Afghanistan er blitt en drømmekrig."

Øyne i Gaza av Erik Fosse & Mads Gilbert. Selv om man kanskje ikke er personlig fan av disse som privatpersoner er det en bok som er verdt å få med seg, etter mitt syn iallefall :ahappy:

Drømmekrigen har jeg ikke lest, takk skal du ha! Øyne i Gaza har jeg lest. Ikke verdens største fan av boken uten at jeg vet helt hvorfor.

"Aldri for sent å bli et lykkelig barn" og " mannen som ble et lykkelig barn" av Terje Forsberg. Lunde forlag.

Gripende beretning om mobbing, misbruk og konsekvensene av å bli satt merkelapp på(fra skolen; erklært evneveik).

Jeg var så heldig å få overvære et foredrag av ham, som var en rørende opplevelse.

Den hørtes virkelig ut som en bok for meg. Høres fælt ut, men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare slenger ut litt forslag:

Kamp om anerkjennelse, Axel Honneth.

Jeg: individets kulturhistorie, Peter Normann Waage.

Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping. Haruki Murakami (denne har jeg ikke lest enda, men står høyt på listen).

Tett inntil dagene: fortellingen om min mor. Mustafa Can.

Lovet være svakhet. Alexandre Jollien (igjen, ikke lest, men står på leselisten).

Hvis politiske biografier er av interesse, så har jeg lest en del av den slags, deriblant de fleste Marx-biografier som finnes (og det er ganske mange). Francis Wheen sin Karl Marx: A Life er ganske underholdende, for en Marx-biografi å være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke minst "I morgen var jeg alltid en løve" - en selvbiografi om ei som var innlagt på psykiatrisk avdeling i ti år med diagnosen Schizofreni. I dag er hun psykolog!

Den anbefales på det varmeste, om du ikke har lest den alt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den anbefales på det varmeste, om du ikke har lest den alt!

Den har jeg ikke lest,nei. *Notere* Takk, begge to :)

Bare slenger ut litt forslag:

Kamp om anerkjennelse, Axel Honneth.

Jeg: individets kulturhistorie, Peter Normann Waage.

Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping. Haruki Murakami (denne har jeg ikke lest enda, men står høyt på listen).

Tett inntil dagene: fortellingen om min mor. Mustafa Can.

Lovet være svakhet. Alexandre Jollien (igjen, ikke lest, men står på leselisten).

Hvis politiske biografier er av interesse, så har jeg lest en del av den slags, deriblant de fleste Marx-biografier som finnes (og det er ganske mange). Francis Wheen sin Karl Marx: A Life er ganske underholdende, for en Marx-biografi å være.

Tusen hjertlig, skal sjekke de ut!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du lest noe av Åsne Seierstad forresten? Jeg liker veldig godt både Hundre og en dager (krigen i Irak), Med ryggen mot verden: Portretter fra Serbia og De krenkede (konflikten i Tsjetjenia). Likte forsåvidt bokhandleren i Kabul og, men den er litt annerledes. Særlig de to sistnevnte (Med ryggen mot verden og De krenkede) er veldig lærerike, handler om konflikter vi kanskje ikke kjenner så godt til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du lest noe av Åsne Seierstad forresten? Jeg liker veldig godt bÅde Hundre og en dager (krigen i Irak), Med ryggen mot verden: Portretter fra Serbia og De krenkede (konflikten i Tsjetjenia). Likte forsÅvidt bokhandleren i Kabul og, men den er litt annerledes. Særlig de to sistnevnte (Med ryggen mot verden og De krenkede) er veldig lærerike, handler om konflikter vi kanskje ikke kjenner sÅ godt til.

Jepp, har lest alt av Åsne Seierstad :-) men takk for tips :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...