Gå til innhold
Hundesonen.no

Tar hunden din hensyn?


Bananen
 Share

Recommended Posts

Jeg drømte her om dagen. Jeg drømte at jeg spurte tilfeldige folk på gata, om hunden deres tok hensyn. Fikk ganske mange forskjellige svar på den. Men så våknet jeg "hardt og brutalt", av en Pøbel som bare kasta seg rett oppå meg, og jeg kan love dere at 40 kilo slengt i en fei oppå magen, når man må på do (vanlig ting å gjøre om morran, det!) er IKKE behagelig. Ingen uhell, altså! Men så kom jeg på at det er jo faktisk ikke første gangen Pøbel vralter seg gjennom det han kan, og han ligger gjerne oppå meg, ikke pent og pyntelig, men han klarer ikke å la være å konkurrere med seg selv om å legge seg kjappest ned. Og det kommer gjerne et sukk rett etterpå også, et sånt "aaaah, det var fantastisk å legge seg nå"-sukk.

Og der ligger jeg med smerte over hele kroppen.

Stakkars Kamar har jo også fått kjent den saken der. Han ligger pent og pyntelig og sover, så kommer Pøbel og vil kose. Pøbel ser seg ikke for, han. Han bare legger seg rett ned, ved første mulige "plass". Kamar ser lettere forskrekket ut, fordi Pøbel har tatt med seg all huden der tyngdekraften sentrerer. Og der kommer det også et fornøyd "sukk" fra Pøbel i det han har lagt seg godt til rette.

Kamar er ikke heeelt uskyldig han heller. For av og til på kvelden, så pleier han å få en megaraptus. Da bruker han sofaryggene som han kan med labbene sine, og han blåser rett og slett i om du sitter i veien. Da sparker han til brystkassa- eller magen din med all sin kraft, før han fyker videre på runden sin. Hensyn? Nope!

Jeg forestiller meg ofte at Kamar gjør dette med Pøbel, mens de konspirerer videre ...

132823377755.jpg

Også sier Pøbel dette tilbake:

PumbaaBows.jpg

Sånn ender de som regel opp på slutten av dagen:

TimonPumbaaSleeping.jpg

Mens jeg står igjen sånn ...

Surrendering_tnb.png

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha. Morsom tråd!

Chessea er så hensynsfull det går an å bli, stort sett. Hun er som regel veldig fattet i sine bevegelser og ser ut til å ha lagt en del tanker bak hvordan hun skal bevege seg i ulike situasjoner. Hun er liksom ikke sånn megaspontan lenger. MEN! Hun bomper. Innimellom planter hun frambeina i magen på folk, og det er ikke spesielt digg. Vi snakker bånn gass og stempel rett i magen.

Med Mini er hun helt latterlig hensynsfull. Ta igjen, liksom!

Mini er så liten at jeg ikke kjenner at hun går på meg omtrent, men foreløpig gjør hun som hun vil og hopper, klatrer, bumper og alt som er. Hun kan bli interessant når hun får sin fulle vekt. 3 kg kan føles som mer vil jeg anta :P. Hun henter etter Chessea i halen, i huden, i halsen, i øra.. Ja, overalt. Tar seg til rette kan man si!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha! Fikk meg en god latter av denne tråden. :lol: Mest av alt fordi jeg kjenner meg så godt igjen...!

Jaily er blottet for alt som kan kalles hensyn. Hun turer frem som det passer henne og blir tilsynelatende dødsfornærma om hun ikke får lov. Et eksempel er når vi sitter to i tre-seteren og Jaily tror hun hører noe. Det er jo selvsagt verdens beste grunn til å knøle seg opp mellom de i sofaen og gjerne deise stumpen ned i nærmeste fang. Kjempedeilig med 35 kg schäfer i fritt fall på mett mage f.eks....

Og det aller beste er etter at Kean kom i hus hos kompisen har han vist at han også har flere av de sjarmerende deise-ned-i-fanget-ditt-trekkene til Jaily. De er i tillegg ganske sjalu på hverandre om den ene får mer kos enn den andre o.l. Dermed risikerer en at det ikke er 35 kg, men 75 kg som romsterer rundt på beina dine og gjerne prøver å knekke en legg eller et lårbein i prosessen. :frantics:

Jeg må jo legge til at de får ikke akkurat lov til å holde på sånn, men ser de sitt snitt til å gripe sjansen når vi ikke følger med er det gjerne for sent å stoppe dem. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, så moro lesing :lol: .

Laffen kan vere rå og hensynslaus òg. Om vi ligg i sofaen og inviterer han opp til kos (han brukar ikkje å kome i sofaen utan invitasjon), kan han godt finne på å sprette rett oppi og trakke fram og attende, om han trakkar midt i skrittet, i magen, brystet, på låret, nei det speler ingen rolle så lenge han får undersøkje heile sofaen før han legg seg ned. Og han legg seg ned akkurat der han finn det for godt, om det er med rumpa godt planta i ansiktet på den som ligg der frå før, er vel ikkje det hans problem :aww: . Jupp, moro med 45kg ikkje ferdig utvokst hund :ahappy: .

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha. Fantastisk, satt selv og tenkte på det i går. Monti skulle nemlig frem og tilbake endel i går, og i stede for å gå rundt bordet for å komme til den ledige plassen i sofaen så gikk han rett opp sofalenet, rett over mamma (altså PÅ mamma, tråkket henne ned) og la seg på plass. Samme når han skulle tilbake, han spankulerte rett over henne - AU. Om morgenen når han tenker at vi skal stå opp tror jeg han tar skikkelig fart. Det føles i alle fall slik. Så kræsjer han i oss i senga for så å gå bananas for å finne veien under dyna. Hopper spretter, bråker og styrer for NÅ! NÅ SKAL VI OPP!

Så nei, Monti tar ingen hensyn.. :lol:

Edit: og jeg vet 25 kg ikke høres så mye ut kontra deres hunder, men 25 kg som hviler på én forlabb og setter den forlabben rett i låret.... AU

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha. Fantastisk, satt selv og tenkte på det i går. Monti skulle nemlig frem og tilbake endel i går, og i stede for å gå rundt bordet for å komme til den ledige plassen i sofaen så gikk han rett opp sofalenet, rett over mamma (altså PÅ mamma, tråkket henne ned) og la seg på plass.

Det er så motsatt av Chessea som man får det :P Hvis hun skal sette seg ved siden av sofaen på den andre siden av der hun allerede satt så går hun konsekvent RUNDT teppet. Alltid. Rundt hjørnene på teppet også oppå tepet ved sofaen - der skal hun sitte. Men når hun beveger seg er det aldri oppå :P Ekstremt hensynsfull ellerno.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke huske at jeg har blitt tråkket på, stemplet eller stått i veien for på noen som helst måte av mine tidligere hunder, border collie er mestere i å ikke "forstyrre idyllen". Men belgerne - de gjør ALT for å tråkke på føttene dine, stemple og kræsje inn i deg. Sitter du i sofaen med beina på gulvet, så kan du vedde på at mallen spesielt, tråkker på begge beina dine med alle 4 beina - og det med full kroppsvekt på alle tråkk..

Der borderne listet seg forsiktig oppi sofaen og krøllet seg bitteliten for å ligge i rompekroken, der brøyter belgerne seg med klør, knær og albuer opp for å ligge over hele deg. Og mens du ligger der fastlåst, så slenger de inn sine kjærlighetserklæringer ved å rundvaske deg i trynet før du får veltet dem av.

Og det samme når de skal ut av sofaen, borderne stablet sine myke føtter pent ut av sofaen, for man tråkker ikke på menneskene sine. Mens belgerne gjerne bruker deg som springbrett for å komme ned, eventuelt dytter deg ut av sofaen først, og SÅ tråkker på deg når du ligger på gulvet.

Mallen er i så måte verst, han tar liksom ikke hensyn til noe, han. Gjester som er så uheldige å sette seg der han pleier å ligge i sofaen, ja - da legger han seg oppå dem. Og krever kos på sin litt hardhendte måte, hehehe.. Men det skal sies, selv om det gjør vondt å bli kjent med malleballe er det er ingen som ikke blir betatt av ham. :wub:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Santo pleier å ta hensyn. Han er stort sett veldig forsiktig når vi er inne. Akita derimot. Hun klatrer opp på mennesker, tråkker oss på tærne, skal tvangsleke (dytter leken ganske hardt inn i det nærmeste mennesket, helst i ansiktet) osv. Hun skal også alltid ligge der Santo allerede ligger. Og Santo er ikke alltid like glad i å ligge i samme seng som andre hunder, så han må stort sett flytte seg. Sitter jeg på gulvet å koser med Santo, så kommer Akita og setter seg oppå han, og han kommer seg ikke løs uansett hva han gjør :lol:

Men Dennis er vel den verste! Hopper rett opp på fanget. Er sofaen full av mennesker så hopper han opp og finner seg plass. Her en dag ble han så glad da jeg kom hjem, at han hoppet rett opp på fanget til pappa (han har egen stol ved siden av stolen pappa pleier å sitte i, så han bommet på den). Jeg trodde nesten han kom til å hoppe tvers igjennom pappa, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper tar ikke hensyn iallefall. Han kræsjer gjerne inni meg når jeg kaller ham inn, tråkker oppå meg, setter seg på fanget når jeg sitter i stolen og tar spenntak så jeg blir most osv... har uttalelige bilder av en hensynsløs Casper som sitter på diverse fang i merkelige stillinger :P Ligger jeg på sofaen/i sengen kommer han og kliner seg helt intill/oppå meg. Om natten våkner jeg gjerne av at jeg ligger på tvers med bena ned på gulvet, fordi han har breiet seg sånn utover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Ja, men nei. Sånn i utgangspunktet så tar Snusern hensyn, kan muligens ha sammenheng med alle " AUUUUUUUUUUUUUUUUUUUU!!!" som har kommet oppigjennom oppveksten hennes, så hun er somregel grei. Men hun glemmer seg. Har et langt sår på låret av en Snuser som "skulle bare..." og brukte låret mitt som mellomlanding med skarpe klør.

Kasko aner ikke hva hensyn er, beste er å stå med ene beinet godt planta i en nyre eller en pupp eller noe sånt, og løfte andre beinet, og der står han! :lol:

Lukisen prøver, han prøer og prøver, men siden han tror han er på størrelse med kasko, så er det liksom ikke alltid den prøvingen er så vellykket. Skal liksom krølle seg sammen til en bitteliten ball, og tråkker og styrer noe veldig i forsøket, og når han da endelig slenger seg ned så treffer de sykt spisse albuene eller hoftebeina et eller annet. :lol:

Men! Jeg blir aldri, aldri, aldri vekket på brutal måte om morran. Snusern stepper, piper litt og kommer med en våt snute om det er krise, lukisen strekker seg og lukter på meg og basenjien spretter opp og ned av senga og tasser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. Stakkars dyra mine! Jeg er litt morragretten, så hvis jeg blir vekt/får det ubehagelig så får de høre det. :P Boris lærte fort at man på liste seg rundt i senga. Han er skikkelig forsiktig både i senga og i sofaen, men han skal jo ligge oppå oss uansett da. Han har funnet ut at metoden for å få mest mulig kos er å liste seg opp på fanget. Kuma derimot, hun kunne ikke brydd seg mindre. Hvis hun er hensynsløs og får litt kjeft, så bare ser hun dumt på meg. Litt sånn: "Eeehh! Morragretten much?" også går hun. Hun bomper, går over og legger seg oppå Boris. Det synes Boris er uhøflig, så han knurrer på hun, med det bryr ikke lille frekken seg om. Så da inviterer hun til lek mens hun biter han i labbene. Det ender alltid med at Boris går og legger seg et annet sted laaangt borte fra hun forferdelig uoppdragne.

Det er absolutt ingen konspirasjonstanker her i huset i hvertfall. Boris skal nemlig passe på at ALT går riktig for seg.

1161799520796_530.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oabba er dårlig til å ta hensyn i døråpninger hun.. Det går ikke ut over meg, men Valpis. Ute prøver Valpis å ikke løpe rett i folk, men har en tendens til å ville herje rett foran bena mine, og da kan det gå galt.. Oabba tar ikke hensyn, rett på, størst først og hele sulamitten. I tillegg halepisker hun, det gjør ikke Valpis.

I senga er Oabba en drøm, hun legger seg ned og ligger rolig. Valpis tråkker rundt, presser, flytter seg, legger seg delvis oppå, ja er rett og slett en mark. Det samme i sofa, Oabba seeer på meg; kan jeg legge hodet mitt i fanget ditt? Valpis bare slenger det ned hun...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det må være en gutte ting det der! Begge mine tisper var alltid hensynsfull ovenfor meg. Men Nitro derimot! Han driter i om vi ligger eller sitter midt i veien, han bare tråkker oppå oss. Han slenger seg oppå oss med rompa først, eller deiser i oss når han kommer løpende. Han syns det er skikkelig artig når vi roper og styrer. Han liker å herje og være fysisk, og det får vi gjennomgå. Eller spesiellt samboer da. Jeg er ganske streng med dette, men samboer liker å herje litt voldsomt med hundene, og da får han mye slåing med labber og biting i bein. Mannfolk altså! :wacko:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, så innmarri bra bananen :P Aro er litt Kamar kjenner jeg. Han skal gjerne opp i sofan, å det får han lov til. Men det er ikke gøy å hoppe opp i sofan der det faktisk er ledig, må helst hoppe på fanget til den stakkarn som sitter i stolen ved siden av sofan- her får man bare håpe at h*n ikke sitter med mat eller en kaffekopp- da går det fort gærnt! Så kan han hoppe videre til sofaen. Allerhelst skal han ligge i midten, og alltid røre ved noen. Han kan også stå på deg, mens han *smiler* og vifter med halen til den ved siden av. Noen ganger får han det bare for seg, da kan man faktisk se det i øynene og på leppa hans- nå blir det tull å f*enskap - stakkar den som står i vegen da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shensi finnes ikke hensynfull! :lol: I det hun merker at vi våkner om morgenen så er det hopp og sprett på magen og klasking i fjeset :wub: Søte lille lykketrollet. Og det er et utall ganger jeg har fått en hel lundis i trynet under lek osv, hun er jo ikke store saken, men det er vondt allikevel med en labb eller albue rett i fjeset osv! Jeg for min del bryr meg ikke, er litt sånn selv jeg :icon_redface: Hun har bare litt ADHD liksom, og da går det gjerne litt fort og brutalt for seg :wub: Samboer tåler dårlig hopp og sprett om morgenen da, så det går mest utover meg. Hun elsker også å hoppe opp på skuldrene mine når jeg sitter i sofaen, så står hun bare der da, med spisse labber plantet litt overalt

Bamse derimot er såååå forsiktig. "Åååånei tråkka jeg på deg? Unnskyld, jeg skal gå å dø litt nå". Det synes jeg nesten er mer slitsomt, trenger ikke dø på seg bare fordi man kommer borti noen liksom :lol::wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har noen som er flinke til å ta hensyn, og noen som er mindre flinke :P

Hera blir kalt "dundre i hundre" ofte :lol: her kan alt løpes ned, og gjester skal OVERFALLES!

Arja er noe av det samme, kommer sprettende opp i sofaen og passer på at labbene treffer mage/tryne/andre steder som gjør vondt. Hun slår også til deg hvis du ikke gir henne nok oppmerksomhet.

Pippi og Birk kan finne på å klore deg litt hvis de bir litt energiske (labbene slenges liksom litt overalt).

Lexi og Kiri er så søte og forsiktige. Og det er naturligvis under dronning Kiri sin verdighet å oppføre seg uskikkelig.

Men de er jo gode hele gjengen da, og egentlig ganske veloppdratte til vanlig :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga har vel prøvd å gjøre x'en min til tante en gang :lol:

Amiga er brask og bram, men hun er veldig søt og tar hensyn i senga, da krøøller hun seg innat ol, men i sofaen ol er det først frem i høyest fart.

Issi er søt og yndig og tråkker såvidt på deg i sofaen, men i senga stikker hun beina sine i alle retninger og sparker deg i ryggen og hodet :lol:

Foxi er aldri i veien :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe :)

Nei, mine viser ikke hensyn. Chira tråkker og løper rundt i sofaen og stolene. En gang tråkket hun meg i panna når hun løp fra sofaen til puffen... og jeg SATT (som i ikke ligge) i stolen. Samboern blir tråkke mest på, for han ligger bestandig henslengt.

Shandy er så tung i ræva at hun ikke får til sånne raptuser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha! :lol:

På morgonen pleier Pia faktisk å ta bra med hensyn. Trur ho veit at eg er eit B-menneske, så om ho plutseleg finner ut at ho må ut på do i 8 - 9 tida på morgonkvisten dei dagane eg har fri, så hoppar ho stille ned i frå senga og setter seg ved soveromsdøra og piper forsiktig. Ingen reakasjon frå meg? Nei, då piper ho litt høgare. Så kjem ho tilbake til senga, legger seg litt før ho gjentar det samme med å sette seg forran døra og pipe. Om ikkje det funkar, så setter ho seg forran tryne på meg og legger snuten ned i ansiktet på meg. Kva ser eg idet eg opnar auga? Jo, Pia's stirrande blikk som seier at det er på HØG tid eg står opp :P

Får ho raptus, vel... Då berre måkar ho på alt ho kan, og det er absolutt ingen verdens ting som hindrar ho på vegen. Og det vil jo sei at om eg er på pc'n som må ha ladaren i heile tida når den er på, plutseleg endar opp med at pc'n slår seg av når Pia måkar forbi og drar med seg alt av ledningar :gaah:

Og Pia syns det er svært viktig å springe rundt i senga og/eller sofaen når ho er kliss våt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...