Gå til innhold
Hundesonen.no

In pursuit of beauty - I morgen blir Pedigree Dogs Exposed 2 sendt på TV


Artemis
 Share

Recommended Posts

Jada, de som kun vil leite etter feil og mangler ved alt KC eller andre kennelklubber foretar seg, sier og gjør, finner selvsagt det.

Nå har jeg ikke lest hele bloginnlegget, for det gidder jeg ikke akkurat nå. Men hvis vedkommende virkelig ikke ser at det har blitt forandringer i HOLDNINGENE (steg 1) til KC, store forandringer, på de knappe 2-3 siste årene så burde han se pedigree dogs exposed en gang til (den første), og sammenligne.

Poenget er vel at det er en skamløs skrytevideo der KC hevder å være langt, langt bedre enn de er og ikke minst tar æren for at ting ser bittelitt bedre ut, når faktum er at det skulle massive kjeftekampanjer og andres initiativ til for å i det hele tatt få dem til å gjøre NOE.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

In pursuit of beauty, artikkel fra express.co.uk. I morgen blir oppfølgeren til Pedigree Dogs Exposed sendt på TV i Storbritannia.

Synes det er fint at noen følger opp dette, jeg. At det ikke bare blir glemt bort - for hundeeiere, oppdrettere og dommere MÅ til stadighet gjøres oppmerksom på at en hunds sunnhet MÅ være 1.prioritet

Her! http://www.youtube.com/watch?v=_kYDRjPqBgM http://www.youtube.com/watch?v=rTgIZFBJojM&feature=related

Men kom de med noen kommentarer eller konklusjoner om evt forbedringer og endringer, da?

Eller drev de bare på med å messe om akkurat det samme som sist? Virket det som om de faktisk ville finne forbedringer, eller bare overse evt. endringer i rasebeskrivelser, dommerutdanning og offentlige oppfordringer til dommere/oppdrettere om å jobbe for dette?

For det er jo ingen tvil om at det har blitt mer åpenhet om dette nå de senere årene. Dessverre kanskje ikke så mye i England som her oppe i nord, men endog. Alle forbedringer er jo bra, liksom.

Håper de faktisk viser at de kan jobbe "med" systemet - ikke bare poengtere feilene igjen og igjen. For det vil neppe nå fram så godt som det å faktisk spille på lag med de som faktisk kan gjøre noe med det.

Blir spennende å se den når den kommer ut på f.eks, YouTube.

Susanne

Vel, i 2008 tok de jo opp det at det var fullt akseptabelt å parre søsken, far og datter, og mor og sønn. De opplyste nå om at det nå var forbud om det samme i følge kennelklubbens retningslinjer.

De nevnte at kennelklubben hadde gått gjennom alle rasestandardene, og endret 70(?) av dem. F.eks. mopsens nese fra "short" til "relatively short".

De nevnte at det hadde blitt gjort tre rapporter fra ulike hold om avl av rasehund.

I forrige program så uttrykket jo en oppdretter av rhodesian ridgeback sin frustrasjon over at de nye unge veterinærene ikke ønsket å avlive friske valper uten ridge. Nå ble det opplyst om at det ifølge retningslinjene til kennelklubben ikke lenger er lov å avlive friske valper.

De nevnte at kennelklubben nå hadde akseptert dalmatinere av linjen som fikk innblandet pointere på 70-tallet(LUA dalmations).

De tok jo selvsagt opp andre ting, men de mener jo at ting skjer for sent, men ikke at endring ikke har skjedd i det hele tatt. Men nå må jeg nesten løpe til forelesning, så jeg får ikke tid til å skrive mer. :wave:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager ekstra poster her, men tenkte det er best å poste utenfor videoene.

Ser på delen om mops nå, unnskyld meg, men det er jo helt forferdelig!! De viste nettopp alle tennene i munnen, hvorfor de ikke kan kjøle seg ned (manglende plass i snutepartiet), vill oppsamling av bakterier i rynken over nesa (ser ut som en haug med slimete diare).

De filmer i luftveien til mopsen, det er jo ikke plass der! Hunden undergikk en to timers operasjon for å få hjelp til å puste.

Patella luksasjon viste de også. En ryggrad som var så bøyd at den hadde omtrent to hjørner på seg. Problemer med at magen går inn i brysthulen.

Nei, fy av meg, jeg visste de hadde problemer, men ikke så mye!

Husker jeg var skriver for mops på en sommerutstilling, det var ingen av dem som så avslappet ut med tanke på pusting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akuratt sett dokumentaren nå. Jeg blir utrolig trist, jeg er så glad i hunder og se mange av dem lide slik er grusomt. Jeg kommer aldri til å forstå hvorfor noen folk tenker så mye på utseende at de får frem kjempesyke hunder. Kennelklubber overalt burde ta et realt tak i dette, og også raseklubbene. Å operere en hund så den skal klare å puste, herregud fins ikke ord :( Er noe som aldri burde vært et problem, det å puste.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Supert at filmen er tilgjengelig SÅ fort - skal kikke på den i morgen, det er sikkert.

Ang. avliving av valper, så er det vel veterinærer som gjør det meste for penger. Men hva er egentlig alternativet deres - nekte? I så fall risikerer man jo at oppdr. gjør det selv, og det er jo ikke alltid spesielt "greit" det heller.

Det samme med hele kattungekull - må være grusomt som veterinær å avlive dem, men å tro at eieren gidder å ta jobben med å finne gode hjem til dem bare fordi veterinæren nekter å avlive er jo dessverre som å tro på Julenissen.

Hvis det ikke finnes marked for ridgeløse ridgeback'er, feilfarvede valper i rasen, eller andre medfødte "feil" i forhold til rasebeskrivelsen så er det vel egentlig bedre å avlive dem tidlig enn å legge de ut gratis på finn.no eller andre steder bare for å bli "kvitt" dem. Eller risikere at sånne "tar" gode hjem som alle skulle vært tjent med kjøper en "korrekt" hund som kanskje senere kan være med på å utøke avlsbasen på rasen. Noe som rasen som helhet er mer tjent med.

Når vi vel diskuterer raser som helhet, avl og det å forbedre avl av enkeltraser.

Men nei, jeg skulle aldri (og har aldri) engang tenkt tanken når jeg har hatt feilfargede valper. Selges som kose- og familiehunder til redusert pris - enkelt og greit.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. avliving av valper, så er det vel veterinærer som gjør det meste for penger. Men hva er egentlig alternativet deres - nekte? I så fall risikerer man jo at oppdr. gjør det selv, og det er jo ikke alltid spesielt "greit" det heller.

Det samme med hele kattungekull - må være grusomt som veterinær å avlive dem, men å tro at eieren gidder å ta jobben med å finne gode hjem til dem bare fordi veterinæren nekter å avlive er jo dessverre som å tro på Julenissen.

Ved å nekte setter man et standpunkt om at slikt er totalt uakseptabelt. Ved å avlive valpene godtar man samtidig at det skjer.

Hvis det ikke finnes marked for ridgeløse ridgeback'er, feilfarvede valper i rasen, eller andre medfødte "feil" i forhold til rasebeskrivelsen så er det vel egentlig bedre å avlive dem tidlig enn å legge de ut gratis på finn.no eller andre steder bare for å bli "kvitt" dem.

Finnes det ikke marked for å selge valper av rasen til "pet homes" så lar man være å avle!

Eller risikere at sånne "tar" gode hjem som alle skulle vært tjent med kjøper en "korrekt" hund som kanskje senere kan være med på å utøke avlsbasen på rasen. Noe som rasen som helhet er mer tjent med.

Det argumentet syns jeg er veldig tynt, og gir overhodet ikke grunn til å avlive slike valper.

Om en blandingshund omplasseres på finn.no "tar" den ikke nødvendigvis hjemmet til en god rasehund som kunne blitt avlet på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg sett dokumentaren på Youtube, takker så mye for linkene IW :)

Synes det var en god del repetisjon fra forrige og en god del fokus på hva "vi" (pedigree dogs exposed) har satt igang. Det finner jeg litt kjedelig underholdning ;) Men samtidig var det også en del interessante videre fakta om et par raser, og alt i alt en grei dokumentar. Jeg håper den bidrar til å opprettholde og utvide fokuset på helse i alt avlsarbeid på alle nivåer (kjøpere, oppdrettere, raseklubber og kennelklubber).

For moro skyld etter å ha sett KC's "skrytedokumentar" så var jeg inne å sjekket min rases COE på mate select. Ikke fornøyd med 6,1%. Helt unødvendig på en såpass stor rase som SH. Et og annet kull med COE på 6,1% er helt greit, men som rasesnitt? ikke fornøyd :( Ved å merke savner jeg opplysningene over hvor mange generasjoner de legger til grunn, men antar 4 eller 5 som er det mest vanlige. Ingen av mine nåværende eller tidligere hunder har hatt COE på 6,1% på 7 gen, og den er selvsagt ennå lavere på 5 gen... Får meg til å lure på om det er noe med UK og fremelsking av tett avl... I følge avelsdata (SKK) varierer COE snittet fra 2,5% - 4% i årene 2003 - 2011 på 5 gen. Langt bedre tall :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For moro skyld etter å ha sett KC's "skrytedokumentar" så var jeg inne å sjekket min rases COE på mate select. Ikke fornøyd med 6,1%. Helt unødvendig på en såpass stor rase som SH. Et og annet kull med COE på 6,1% er helt greit, men som rasesnitt? ikke fornøyd :( Ved å merke savner jeg opplysningene over hvor mange generasjoner de legger til grunn, men antar 4 eller 5 som er det mest vanlige. Ingen av mine nåværende eller tidligere hunder har hatt COE på 6,1% på 7 gen, og den er selvsagt ennå lavere på 5 gen... Får meg til å lure på om det er noe med UK og fremelsking av tett avl... I følge avelsdata (SKK) varierer COE snittet fra 2,5% - 4% i årene 2003 - 2011 på 5 gen. Langt bedre tall :D

Tror den regnes på 5? Cita har rundt 6%, noe som er skremmende høyt på en labrador syns jeg... Tia har 0% og Ikke har under 1%. Ville ha forventet andre tall rent rasemessig.

Hvor kan man gå inn for å sjekke gjennomsnittet for rasen?

Edit: google er visst en fin ting! http://www.the-kenne...ct/Default.aspx

Edit2:

Gjennomsnittet på labrador er 6,4% i USA. På basenji og aussie ligger det på mellom 2 og 3.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi selv om de ikke anbefaler det, så har de ikke sperret for å registrere far/datter-parring ;) Så det kan fremdeles gjøres.

Samme med scan for syringomyelia (?), du kan f. eks scanne cavalieren og få den med i registeret, men det er ikke noe KRAV om å gjøre det..

Edit: Så, om jeg personlig skulle hatt en cavalier så hadde jeg såklart gått etter oppdrettere som utførte helsetestene. Mens "mannen i gata" vet kanskje ikke om dette, og dermed kommer oppdrettere som blåser i å scanne seg unna, fordi markedet er fortsatt der.

9,5% på golden retriever COE!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt usikker på hva disse folkene mener burde vært forandret på 3-4 år, det er jo knapt en generasjon hunder det, så fort gjort er det ikke. Men jeg håper de fortsetter med disse dokumentarene sine, det er ingen tvil om at det trenger forandringer, og at den kjappeste måten man får det på, er å fortsette å ta det opp, sånn som her. Da blir kanskje valpekjøpere mer oppmerksomme også, og hvis valpekjøperene ble mer kritiske til helse, så presses oppdretterene til å avle bedre.

Og det er kjipt, men det er ikke engang overraskende at f.eks boxeroppdretterene ikke ville bidra til forskninga på disse genene som ga nyresykdom. Eller av hun cavalier-dama ble kasta ut av cavalierklubben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt usikker på hva disse folkene mener burde vært forandret på 3-4 år, det er jo knapt en generasjon hunder det, så fort gjort er det ikke.

Regler og krav, i motsetning til oppfordringer og muligheter. Det er innmari mye som KAN gjøres både i England og Norge, men "ingen" vil. KC vil heller ikke, og der ligger problemet. Hva var det han kalte det? Polishing a turd, ja...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi selv om de ikke anbefaler det, så har de ikke sperret for å registrere far/datter-parring ;) Så det kan fremdeles gjøres.

Samme med scan for syringomyelia (?), du kan f. eks scanne cavalieren og få den med i registeret, men det er ikke noe KRAV om å gjøre det..

Edit: Så, om jeg personlig skulle hatt en cavalier så hadde jeg såklart gått etter oppdrettere som utførte helsetestene. Mens "mannen i gata" vet kanskje ikke om dette, og dermed kommer oppdrettere som blåser i å scanne seg unna, fordi markedet er fortsatt der.

9,5% på golden retriever COE!

Aha, jeg trodde dem ikke fikk registrert valper etter sånne parringer jeg. Jaja...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye repitisjon fra forrige dokumentar, men synes den også fikk fram mange nye poeng.

Måtte rett inn og sjekke i Whippet Archives innavsgrad på min Hermes og er godt fornøyd med at den bare er 2,86% over 7 generasjoner.

Redigert: 1,56% på 5 generasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skremmende, veldig skremmende.

Alt for mange raseentusiaster gjemmer seg bak "de skal være sånn" - nei de skal ikke det! De fleste raser er under 150 år gamle, og mange har endret seg drastisk bare de siste 50 år. Studier fra UK viser at 7 av 10 vanlige raser har mistet 90% av unike genetiske varianter bare de siste 6 generasjonene. 90%! Det er et tap som aldri kommer tilbake.

For å sitere to anerkjente forskere Nathan Sutter1 og Elaine Ostrander fra, Dog star rising: the canine genetic system (2004)

"The diversification of dog breeds has led to the development of breeds enriched for particular genetic disorders."

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er skremmende at en rases gjennomsnitts-innavlsgrad er så høy som den er på mange raser ja. Har inntrykk av at det er adskillig verre i Storbritannia pr idag enn i mange europeiske land; britene er ikke så kjappe med å ta til seg forskning på området og tviholder på gammel avlspraksis. Min rase er nok blant verstingene; på langhårscollie er den gjennomsnittlige innavlsgraden i populasjonen i England på 13,7%! Til sammenligning så tilsvarer halvsøskenparing en innavlsgrad på 12,5%... Da er det kanskje ikke så veldig rart at det rapporteres om fertilitetsproblemer i rasen; tisper som ikke tar seg, som aborterer, små kull med en og to valper osv osv.

Følgende er ganske symptomatisk for hundeavl tror jeg (muligens ikke bare i England?): På hjemmesiden til Smooth Collie Club of Great Britain ligger det en artikkel om fertilitetsproblemer i rasen. Det listes opp en rekke punkter som kan negativt påvirke fertilitet/forårsake små kull, at tisper går tomme etc. Ikke ETT av punktene nevner innavlsdepresjon som en evt mulig årsak... Virker som det rett og slett er et ikke-tema.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...