Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Så rart at det ikke er fortjeneste på bur, svjv selges de etter tregangen de også, slik som det meste i en dyrebutikk (med tildels unntak av fôr).

De største burene selges vel for rundt 1300,- elns, og de kostet 396.- i innkjøp for fire år siden...

Vi bruker under tregangen på alt, og bur har vi dårligere kalkyle på enn vanlige ting som halsbånd og senger.

  • Svar 181
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg for min del håper burdebatten ikke dør ut. So what om det er gjennomdiskutert ørt og førti ganger. Det kommer stadig nye hundeeiere til, og så lenge bur fremstilles som "en del av pakka" med valp.

Sannelig var det en frisk åpning på min start her på forumet. Jeg meldte meg inn i dag, og jammen traff jeg ikke på en artig kar med en gang Men nå fikk jeg sannelig mye å gjøre også, hvis jeg før j

Hei, er ny her og prøver meg på mitt første innlegg, som altså går på burbruk til hund. Jeg må si at det slår meg som litt pussig at samtidig som det i samfunnet generelt muligens blir større og s

Skrevet

Vi bruker under tregangen på alt, og bur har vi dårligere kalkyle på enn vanlige ting som halsbånd og senger.

Jahada, så selv om dere "bare" bruker togangen, så er det visserlig god fortjeneste lell.

Men det er jo prisverdig at dere prøver å ikke selge det, og da er jo steget kort til å ikke ha de i det hele tatt? For om de ikke selges, så binder de jo endel kapital, gjør de ikke??

Skrevet

Jahada, så selv om dere "bare" bruker togangen, så er det visserlig god fortjeneste lell.

Men det er jo prisverdig at dere prøver å ikke selge det, og da er jo steget kort til å ikke ha de i det hele tatt? For om de ikke selges, så binder de jo endel kapital, gjør de ikke??

Er ikke jeg som bestemmer slikt. Skulle gjerne f.eks ikke hatt gnagere og kaniner, men sjefen ønsker det. Hans butikk, så han bestemmer.

Har ikke sagt at det ikke selger, det gjør det jo. Det er alltid folk som skal ha bur selv om jeg anbefaler å droppe det. Noen skal også ha bur til rehabilitering eller andre ting. Så lenge noe selger, så tviler jeg på at sjefen ønsker å droppe det. Han har ingenting med hund å gjøre, og tenker jo penger ettersom at det går til han.

Skrevet

Til og med åpne bur kjenner jeg at jeg får kværsilda av. "Så har den en trygg hule"?! HÆ? Når ble hunder huleboende dyr? Hvis mine hunder søker seg vekk, bort og under ting, så tar jeg den med til dyrlegen og får sjekket helsen dens.

Det var vel litt overdrevet? De fleste hunder liker da å ligge under bordet, under sengen, under skrivebordet osv. Og ulver holder vel strengt tatt til i huler? Så helt på jordet er det nå ikke syntes jeg.

Men problemet hos meg ligger i å frata de friheten til å velge om de vil ligge å breie seg på en åpen flate i sola, eller om de vil krølle seg sammen i klesskuffen. :)

Men det at man i tillegg følger opp med et sånt enormt fokus på såkalt rotrening (les:passiviseringstrening)? Hvor i all verden kommer nå det fra? Jeg tror det må gå meeeeeget langt mellom de hundeierne jeg treffer hvor de har et så aktivt hundeliv at hunden i sannhet behøver å avstresses. Snarere tvert imot. Hadde man vært flinkere til å komme seg i aktivitet med bikkja hadde nok behovet for å trene på ro begrenset seg selv! Utrolig hva litt fysisk aktivitet gjør for hjerterytmen :D

Her er jeg litt mer med, selv om jeg tror det finnes stressede individer der rotrening kan ha noe for seg.

Men i hestemiljøet er det (naturlig nok?) mer fokus på hvor mye hester beveger seg naturlig, og hvor viktig det er helse og adferdsmessig.

Men med tanke på at ulven er en streifer kunne det godt vært mer fokus på det i hundemiljøet også. Av døgnets 24 timer er det veldig mye innetid og 'passitivitetstid' for hundene våre, bur eller ei. Jobb + natta er allerede seksten timer i ro som regel. Så omtrent alle raser hadde sikkert sagt jatakk til mer utetid og aktivitet.

Heldigvis sover de mye disse dyrene, og tilpasser seg oss utrolig bra :)

Skrevet

Men med tanke på at ulven er en streifer kunne det godt vært mer fokus på det i hundemiljøet også. Av døgnets 24 timer er det veldig mye innetid og 'passitivitetstid' for hundene våre, bur eller ei. Jobb + natta er allerede seksten timer i ro som regel. Så omtrent alle raser hadde sikkert sagt jatakk til mer utetid og aktivitet.

Heldigvis sover de mye disse dyrene, og tilpasser seg oss utrolig bra :)

Hallgren har skrevet interessante ting om temaet under/overstimuli. Han hadde vel merket seg en generell grense på ca 4 timer pr døgn med bevegelse. Hunder som beveget seg mindre enn ca 4 t/dgn viste gjerne tegn på understimuli. Hvor mange her kan med hånden på hjertet si at deres hunder er i bevegelse i 4 timer eller mer hver dag? (Nå er jo det Hallgrens empiriske studie da, og ikke noe forskning. Og Rugaas er jo helt uenig. Hun snakker vel om at en halvtime er plenty for å holde hunden på et ønsket aktivitetsnivå. (Jadda...) Så man får nå ta det for det det er verdt.)

Skrevet

Skal ærlig innrømme at her var buret på plass før bikkja. Bilburet til gamlebikkja er " senga" til Mozza. Hun får sove hvor hun vil, men kryper hun inn der ( kryper og kryper, tror det er plass til 5 av henne der inne ) er hun Off limit for guttungen. Buret er altså ikke for hennes del, men et treningsverktøy for guttungen. Døra er åpen bortsett fra når vi spiser. Det var ikke planlagt, men bikkja tigger voldsomt av poden og han er gavmildheten selv. Det fungerer dårlig med en hund som skal ha mest mulig " ren mat" pga sopp.

Jeg har brukt bur ( åpent ) som fristed en gang før, det var på en nervøs og dement belger. Han trengte det.

En normal hund trenger ikke det..

Skrevet

Hallgren har skrevet interessante ting om temaet under/overstimuli. Han hadde vel merket seg en generell grense på ca 4 timer pr døgn med bevegelse. Hunder som beveget seg mindre enn ca 4 t/dgn viste gjerne tegn på understimuli. Hvor mange her kan med hånden på hjertet si at deres hunder er i bevegelse i 4 timer eller mer hver dag? (Nå er jo det Hallgrens empiriske studie da, og ikke noe forskning. Og Rugaas er jo helt uenig. Hun snakker vel om at en halvtime er plenty for å holde hunden på et ønsket aktivitetsnivå. (Jadda...) Så man får nå ta det for det det er verdt.)

Hva menes med de 4 timene i bevegelse?

Turer i skog og mark?

Eller en kombinasjon av tur/være ute uten å gå fra A til B?

Eller tur/være ute/være inne (ikke i bur etc.)?

Skrevet

Hva menes med de 4 timene i bevegelse?

Turer i skog og mark?

Eller en kombinasjon av tur/være ute uten å gå fra A til B?

Eller tur/være ute/være inne (ikke i bur etc.)?

Det lurte jeg på også.. Bikkja her er lett 4 timer i bevegelse, i går gikk vi til sammen 4 timer tur, men flesteparten av timene var i tempoet til en 1 åring liksom. Ellers lå hun å sov i hele går. På dager med lite tur ( 1 time ) tilbringer hun store deler av ettermiddagen med å dilte etter ungen. Tempoet er ikke noe lavere da enn når hun er utendørs med han.. Så strengt tatt er hun i bevegelse 4 t om dagen. Lett..

Skrevet (endret)

Hva menes med de 4 timene i bevegelse?

Turer i skog og mark?

Eller en kombinasjon av tur/være ute uten å gå fra A til B?

Eller tur/være ute/være inne (ikke i bur etc.)?

Med bevegelse mener han det: bevegelse. Dvs, ikke sløve rundt i slumremodus (gå fra sofa til seng og tilbake). Eller ligge ute på tunet i bånd. Men fysisk bevegelse (og ikke nødvendigvis a-b trim). Han skriver om det i en av de standardverkene sine, skal se om jeg kommer på tittelen igjen...

Må nesten ha vært "Problemhund och hundproblem"..?

Endret av Rødhette&Ulven
Skrevet

Siden man i tråden tydeligvis er imot all type burbruk, må jeg få skyte inn at jeg bruker bur i trening. Hundene har lært seg at buret er en trygg plass der det ofte vanker belønninger. Med dette som utgangspunkt, kan jeg for eksempel kontrollert legge på ulike belastninger for å trene hundene til å takle ting de i utgangspunktet er reaktive overfor. Fordel med å bruke bur framfor eksempelvis et teppe å ligge på, er at man kan "stenge ute" deler av omverdenen ved bruk av teppe e.l,- og så er faktisk hunden trygg der. Buret er også et fint sted å ha som utgangspunkt når man bare skal trene på deler av øvelser, trene selvkontroll osv. Og om hunden ligger i åpent bur langs banen eller om de ligger i bur i bilen i treningspausene må da være det samme?

Men jeg er ikke upåvirket av burhateres harme. Da jeg hadde tispe med løpetid og hannhund i hus, hadde jeg store kvaler med å skulle stenge dem inne i hvert sitt bur mens jeg var på butikken. Alternativet jeg så for meg var å kjøre med dem til butikken, men da ville de jo allikevel ha ligget i bur den tiden...

Selv om jeg har et balansert og praktisk forhold til burbruk, får hundene mine langt mer fysisk og mental trening enn den gjennomsnittlige familiehund.

Det kan være mange fordeler med å bruke bur til hunden. Men alt med måte. Systematisk buroppbevaring i hjemmet er jeg ikke fan av.

Skrevet

Jeg glemmer nok aldri mitt første møte med et hundebur innendørs. Det var stort og i metall. Inni satt en hund og tittet ut gjennom sprinklene. Øyene mine var store og jeg buste sjokkert ut med spørsmålet straks "hvorfor har dere en hund i et bur i stua???" :| Jeg døpte straks den stua som den mest utrivelige stua jeg noensinne hadde vært i. Jeg var helt satt ut.

Hund i bur der det strengt tatt ikke er en nødvendighet er ikke ennå helt normalt for meg altså. Jeg kan fint forstå at det kan være praktisk innimellom for hundeeieren å bruke et hundebur inne for kortere bruk, men jeg liker ikke helt at folk glemmer at det da er for deres egen skyld. Kan folk i det minste være ærlige om hvorfor de bruker bur til bikkja innendørs, for hvis du har en hund som ikke trives uten å bli låst inne i et bur og den duren der, da begynner jeg nemlig å lure på hva som ikke sviver oppe i hodene til disse hundeeierne..

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Æææ jeg har et svar. Jeg gjorde tabben (tabbe fordi jeg blir flau av sånne programmer. Er virkelig hundeeiere så tåplige?) og svipe innom animal planet nå. De viser puppy 101. En av de viktige tingene før du tar hjem valpen er å valpesikre et rom valpen skal få være på og kjøpe et bur (koslig hule) og hvor dette buret bør plasseres. Deretter hvordan valpen skal være inni der alene hjemme og hvor praktisk det er for å trene valpen til å bli husren. Hvor mange tror dere ser sånne programmer?

Skrevet

Siden man i tråden tydeligvis er imot all type burbruk, må jeg få skyte inn at jeg bruker bur i trening. Hundene har lært seg at buret er en trygg plass der det ofte vanker belønninger. Med dette som utgangspunkt, kan jeg for eksempel kontrollert legge på ulike belastninger for å trene hundene til å takle ting de i utgangspunktet er reaktive overfor. Fordel med å bruke bur framfor eksempelvis et teppe å ligge på, er at man kan "stenge ute" deler av omverdenen ved bruk av teppe e.l,- og så er faktisk hunden trygg der. Buret er også et fint sted å ha som utgangspunkt når man bare skal trene på deler av øvelser, trene selvkontroll osv. Og om hunden ligger i åpent bur langs banen eller om de ligger i bur i bilen i treningspausene må da være det samme?

Men jeg er ikke upåvirket av burhateres harme. Da jeg hadde tispe med løpetid og hannhund i hus, hadde jeg store kvaler med å skulle stenge dem inne i hvert sitt bur mens jeg var på butikken. Alternativet jeg så for meg var å kjøre med dem til butikken, men da ville de jo allikevel ha ligget i bur den tiden...

Selv om jeg har et balansert og praktisk forhold til burbruk, får hundene mine langt mer fysisk og mental trening enn den gjennomsnittlige familiehund.

Det kan være mange fordeler med å bruke bur til hunden. Men alt med måte. Systematisk buroppbevaring i hjemmet er jeg ikke fan av.

Jo, men du trenger da ikke et bur for å bedrive denne form for trening. Buret blir jo bare som en hvilkensomhelst markør. Et pledd eller en kjegle eller en musematte eller whatnot gjør jo akkurat samme nytta om det skulle være. Når vi var unger spilte vi feks slåball. Klarte vi å løpe gjennomfeltet og krysse den magiske streken vi hadde rispet inn i grusen med en pinne, så var vi på friområde og der kunne ingen ta oss. Det er jo akkurat det samme med buret. Det er ikke som om hunden på magisk vis ikke kan oppleve å bli belastet når han ligger inni der. Grunnen til at buret blir et trygt sted på den måten du snakker om, er fordi du har gitt den mange nok positive erfaringer med å oppsøke det, og skjermet den fra utålelige belastninger der. Som med all annen trening. Men BURET er ikke den viktige faktoren her. Det er en rekvisitt. Det er treningen som er det sentrale.

Det er for øvrig plenty av folk der jeg trener nå, som ikke bruker bur i pausene. Bikkja legges for eksempel på et pledd uttafor bilen. Og de som er vant til det tar pause på pleddet sitt. Fordi de har lært at på det er måten å gjøre det på. Det kommer ingen hunder borttil, den blir ikke snakka til osv. Dermed trenger den heller ingen "trygg hule". Verden trengs ikke "stenges ute" fordi hunden har erfart at verden ikke kommer busende på (I de situasjonene i hvert fall. Om de samme hundene sitter like rolig uttafor kjøpesenteret og kuler'n mens eier shopper vites ikke, men så er ikke det lov å parkere hunder sånn heller da.)

Og ja, ingen regel uten unntak. Det finnes helt sikkert hunder som er så mentalt svake at de er nødt til å ha ekstra tilrettelegging. Det finnes sikkert hunder som har det best i "den trygge hulen". Men det fører galt avsted å føre den generelle debatten på unntakenes premisser.

  • Like 2
Skrevet (endret)

Til og med åpne bur kjenner jeg at jeg får kværsilda av. "Så har den en trygg hule"?! HÆ? Når ble hunder huleboende dyr?

Vi har bur til Monti - uten dører. Jeg bruker jo ikke ordet "trygg hule" men jeg vil si at det er et sted der han kan få fullstendig ro og få være i fred. Spesielt er jo det viktig når vi har unger på besøk feks. Blir det mye for han så går han dit og legger seg og der får han være i fred. Jeg synes det ser ut som om han finner roen bedre i et bur med teppe over enn bare en åpen seng - derfor.

Ang hvorfor så tenker jeg at det er mye fordi de er noe av det første som møter deg i en dyrebutikk. Og fordi det er ganske mye brukt. Jo flere som bruker det jo mer "riktig" blir det jo om man ikke tenker noe særlig lenger enn hva som er "normalt".

Endret av soelvd
Skrevet

Æææ jeg har et svar. Jeg gjorde tabben (tabbe fordi jeg blir flau av sånne programmer. Er virkelig hundeeiere så tåplige?) og svipe innom animal planet nå. De viser puppy 101. En av de viktige tingene før du tar hjem valpen er å valpesikre et rom valpen skal få være på og kjøpe et bur (koslig hule) og hvor dette buret bør plasseres. Deretter hvordan valpen skal være inni der alene hjemme og hvor praktisk det er for å trene valpen til å bli husren. Hvor mange tror dere ser sånne programmer?

Å, den episoden har jeg sett. Så litt på det programmet før jeg fikk hunden. Så begynte jeg å tenke selv. Buret ble heldigvis aldri kjøpt, men det er helt skummelt (nå i ettertid) hvor fort burkjøpet ble planlagt. "Vi skal få hund. Hmm, hvor har vi plass til bur hen?".. Glad vi bestemte oss for å gi hunden en sjans til å klare seg uten, og jaggu har det ikke vært problemfritt heller. Magisk valp?

Skrevet

Vi har bur til Monti - uten dører. Jeg bruker jo ikke ordet "trygg hule" men jeg vil si at det er et sted der han kan få fullstendig ro og få være i fred. Spesielt er jo det viktig når vi har unger på besøk feks. Blir det mye for han så går han dit og legger seg og der får han være i fred. Jeg synes det ser ut som om han finner roen bedre i et bur med teppe over enn bare en åpen seng - derfor.

Ang hvorfor så tenker jeg at det er mye fordi de er noe av det første som møter deg i en dyrebutikk. Og fordi det er ganske mye brukt. Jo flere som bruker det jo mer "riktig" blir det jo om man ikke tenker noe særlig lenger enn hva som er "normalt".

Først: dette er ikke spesielt rettet mot deg, men jeg hører mange si det samme som du her. Hvorfor er det blitt så vanskelig å sette grenser for unger? Hvorfor må hunden gjemme seg for å få fred? Kan man ikke lære unger å la bikkja i fred da? Det er jo ikke noe problem å lære unger at de ikke får lov til å klatre på folk, hvorfor skal det være vanskeligere å lære de folkeskikk rundt dyr? Jeg er sannelig glad for at jeg fikk lære å lese de tydeligste tegnene hos dyrene da jeg var barn...

  • Like 3
Skrevet

Først: dette er ikke spesielt rettet mot deg, men jeg hører mange si det samme som du her. Hvorfor er det blitt så vanskelig å sette grenser for unger? Hvorfor må hunden gjemme seg for å få fred? Kan man ikke lære unger å la bikkja i fred da? Det er jo ikke noe problem å lære unger at de ikke får lov til å klatre på folk, hvorfor skal det være vanskeligere å lære de folkeskikk rundt dyr? Jeg er sannelig glad for at jeg fikk lære å lese de tydeligste tegnene hos dyrene da jeg var barn...

Hvor mange barn har du, og hvor stort er huset ditt? :)

Skrevet

Hvor mange barn har du, og hvor stort er huset ditt? :)

Når jeg var liten ble jeg bitt i ansiktet av en hund fordi jeg var for nærgående. Min første egne hund (jeg var vel sånn 11 eller noe) likte ikke unger som var mindre enn meg. Hun flekka tenner og sa fra. Og det var faktisk helt greit. Man lærte seg fort å la hunden være i fred. I dag blir sånne hunder avlivet. Eller preventivt satt i bur. Hvor godt lover det for fremtiden egentlig?

  • Like 1
Skrevet

Når jeg var liten ble jeg bitt i ansiktet av en hund fordi jeg var for nærgående. Min første egne hund (jeg var vel sånn 11 eller noe) likte ikke unger som var mindre enn meg. Hun flekka tenner og sa fra. Og det var faktisk helt greit. Man lærte seg fort å la hunden være i fred. I dag blir sånne hunder avlivet. Eller preventivt satt i bur. Hvor godt lover det for fremtiden egentlig?

Nå var det strengt tatt ikke det jeg spurte om, så jeg antar at svaret på spørsmålet mitt er 0 barn.

Jeg har 2 barn selv, og hadde hund før de ble født. Vi brukte rett nok ikke bur inne, fordi vi har en leilighet hvor det var et naturlig sted for bikkja å gå til hvis den ville være i fred - da gikk han og la seg i gangen. Du skjønner, selv om man passer på, selv om man har barn som kan omgås med hunder, selv om man har en hund som tåler en støyt, så skjer ting fort. Jeg er f.eks veldig glad for at min hund var så stødig som han var, da guttebarnet - den gangen 4 år - kom løpende ut av rommet sitt for å fortelle meg noe, snubler i bikkjedyret som lå akkurat midt i veien på stuegulvet, og ramler over kjøteren så lang han var. Ikke en ondskapsfull handling fra et lite barn - bare rein skjær uflaks i all iveren.

Jeg antar at jeg er sær, men det er på ingen måte som helst greit at noe eller noen skader mitt barn. Ikke engang bikkja. En hund som satte tenna i mine barn, ville dødd. Så ****** enkelt er det.

Skrevet

Nå var det strengt tatt ikke det jeg spurte om, så jeg antar at svaret på spørsmålet mitt er 0 barn.

Jeg har 2 barn selv, og hadde hund før de ble født. Vi brukte rett nok ikke bur inne, fordi vi har en leilighet hvor det var et naturlig sted for bikkja å gå til hvis den ville være i fred - da gikk han og la seg i gangen. Du skjønner, selv om man passer på, selv om man har barn som kan omgås med hunder, selv om man har en hund som tåler en støyt, så skjer ting fort. Jeg er f.eks veldig glad for at min hund var så stødig som han var, da guttebarnet - den gangen 4 år - kom løpende ut av rommet sitt for å fortelle meg noe, snubler i bikkjedyret som lå akkurat midt i veien på stuegulvet, og ramler over kjøteren så lang han var. Ikke en ondskapsfull handling fra et lite barn - bare rein skjær uflaks i all iveren.

Jeg antar at jeg er sær, men det er på ingen måte som helst greit at noe eller noen skader mitt barn. Ikke engang bikkja. En hund som satte tenna i mine barn, ville dødd. Så ****** enkelt er det.

Skal jeg si deg en hemmelighet? *hviske* jeg tror bikkjer som ikke blir skjermet så fordømt mye får et mye mer naturlig forhold til verden, og lærer å innordne seg bedre. (Hvilke friske hunder er det ville satt tenna i en av "flokkens" unger som snublet over den??) Bortsett fra de ytterst få som faktisk ER psyke. Og de må så klart skjermes. Eller knertes.

  • Like 1
Skrevet

Skal jeg si deg en hemmelighet? *hviske* jeg tror bikkjer som ikke blir skjermet så fordømt mye får et mye mer naturlig forhold til verden, og lærer å innordne seg bedre. (Hvilke friske hunder er det ville satt tenna i en av "flokkens" unger som snublet over den??) Bortsett fra de ytterst få som faktisk ER psyke. Og de må så klart skjermes. Eller knertes.

Skal jeg hviske deg en hemmelighet? Det var ikke det som var poenget med historien. Poenget var at SELV om barn veit at sovende hunder skal være i fred, så hender det at det skjer uhell. Hvis en hund ligger i buret sitt, hvis barnet har lært at der skal den få være i fred, så kommer neppe kjøtern til å bli snubla over, sant?

Skrevet

Skal jeg hviske deg en hemmelighet? Det var ikke det som var poenget med historien. Poenget var at SELV om barn veit at sovende hunder skal være i fred, så hender det at det skjer uhell. Hvis en hund ligger i buret sitt, hvis barnet har lært at der skal den få være i fred, så kommer neppe kjøtern til å bli snubla over, sant?

Nei, poenget må vel være sameksistens? Den typen resonnement som du viser til er det som leder til at unger ikke får klatre i trær og leke uten voksne tilstede, for at de ikke skal skade seg. Og til at hunder lever i bur sånn at den ikke skal skade seg eller at verden skal plage den. At dere gidder? (dere som i dere ute i verden som orker å ha det sånn, ikke dere som i familien din)

Skrevet

Nei, poenget må vel være sameksistens? Den typen resonnement som du viser til er det som leder til at unger ikke får klatre i trær og leke uten voksne tilstede, for at de ikke skal skade seg. Og til at hunder lever i bur sånn at den ikke skal skade seg eller at verden skal plage den. At dere gidder? (dere som i dere ute i verden som orker å ha det sånn, ikke dere som i familien din)

Som jeg skreiv for et par innlegg siden - vi hadde ikke bur inne, vi har en gang bikkja kunne gå i om det ble litt for mye liv i stua. Sameksistens handler kanskje pittelitt om det også, tror du ikke? Muligheten til å få være i fred om man skulle ønske det? Og "fred" er liksom litt fremmedord når man har små barn i hus.

Jeg ser ikke helt at det skal være en big deal å ha et bur en hund kan gå og legge seg i jeg da, så lenge den kan gå derfra igjen om den ønsker det. Da blir det bare en skjerma seng, liksom.

Skrevet

Først: dette er ikke spesielt rettet mot deg, men jeg hører mange si det samme som du her. Hvorfor er det blitt så vanskelig å sette grenser for unger? Hvorfor må hunden gjemme seg for å få fred? Kan man ikke lære unger å la bikkja i fred da? Det er jo ikke noe problem å lære unger at de ikke får lov til å klatre på folk, hvorfor skal det være vanskeligere å lære de folkeskikk rundt dyr? Jeg er sannelig glad for at jeg fikk lære å lese de tydeligste tegnene hos dyrene da jeg var barn...

Du er velkommen til å lære min 1,5 år gamle sønn at når hunden sover ved siden av han i sofaen skal hun få sove i fred. Eller på et teppe ved siden av lekeskuffen hans. Lykke til.

Jeg vokste opp med hund og vi hadde ikke bur. Men hundene gikk inn i gangen når de ville være i fred og foreldrene våre var nøye på at når de gikk inn der var det for å slappe av. Det samme bruker jeg buret til siden jeg ikke har noen gang, hunderom etc.. Fordelen for HUNDEN er at den slipper å forlate flokken, den kan bare legge seg i buret og vips så blir jeg nazi på at ungen skal ligge unna. Det er nemlig mye lettere for et barn å skjønne enn at hunden som ligger rett ved siden av og " åpen" vil være i fred. Man trenger ikke lukke buret, bare lære at buret er hunden sitt og ikke en lekeplass, skjønner?

Nei, jeg kommer aldri noensinne til å være så tjukk i hodet at jeg overser bikkjas signaler frem til den må " redde seg selv". Jeg tar ansvar for både barn og hund sitt velbefinnende siden det tross alt er mitt valg at de begge er her.

Ble du bitt av familiens hund fordi du ikke lot den være i fred har foreldrene dine sviktet i ansvaret sitt.

  • Like 1
Skrevet

Kjenner til noen som har flere hunder, og disse er i bur når de er alene og når ungene kommer hjem fra skolen tidligere enn foreldrene. Ungene har fått streng beskjed om å IKKE slippe hundene ut før foreldrene er hjemme og dette respekterer de. Og det syns jeg er fornuftig. Unger skal jo ikke ha ansvaret for hunder alene, så hvordan løse dette? Det er jo ikke alltid like greit å vite hva barna kan finne på. .Det var snakk om store og små hunder (blant annet schæfer). Måtte le litt da de fortalte om når de kom hjem en dag så hadde ungene skjøvet buret bort til tven slik at hunden også kunne se på tv sammen med dem :P

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...