Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund drept med gift


Justisia
 Share

Recommended Posts

Dette er helt sykt, Kennel Highesteem som driver oppdrett av Grand Danois blandt annet hadde jo flere tilfeller av dette ifjor. Hvor hundene stod i luftegårder når oppdretterene var på jobb var det folk som heiv inn mat med gift til hundene, tror det var 3-4 stk som døde tilslutt. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Altså.... nå skal ikke jeg forsvare folk som dreper hunder med gift, men det kan jo være at det er "more to the story" enn at denne familiens hunder og katter er drept sånn helt tilfeldig.

Nå har jeg litt sperre på å gå så langt som å drepe noen, men jeg kjenner jo at det er ett enormt irritasjonsmoment at naboens hund står å gauler på løpestreng i naboens hage tre meter fra stuevinduet mitt.

Jeg har derfor ingen problemer med å se at naboer ser seg drittlei på bikkjer som står ute hele dagen å gauler mens eier er på jobb, og hauger med katter som driter ned naboenes blomsterbed likeså....... Så jeg tipper det er mer bak dette enn en stakkars hundeeier som har mista bikkja.

Nei, jeg sier ikke at det er greit å drepe dyr med gift - men det ligger antagelig noe bak dette. Heldigvis så har de nå skjønt at de ikke kan kaste bikkja ut i hundegården mer sånn at den de har igjen får være inne - bra det, og så får vi håpe de får fatt i hvem som har drept hunden. (for igjen, jeg synes det er litt ugreit at man dreper andres dyr - men kan forstå frustrasjonen om det er sånn at de har stått ute å gaula - og bildet fra hundegården tyder jo på at de har vært der mer enn litt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså.... nå skal ikke jeg forsvare folk som dreper hunder med gift, men det kan jo være at det er "more to the story" enn at denne familiens hunder og katter er drept sånn helt tilfeldig.

Nå har jeg litt sperre på å gå så langt som å drepe noen, men jeg kjenner jo at det er ett enormt irritasjonsmoment at naboens hund står å gauler på løpestreng i naboens hage tre meter fra stuevinduet mitt.

Jeg har derfor ingen problemer med å se at naboer ser seg drittlei på bikkjer som står ute hele dagen å gauler mens eier er på jobb, og hauger med katter som driter ned naboenes blomsterbed likeså....... Så jeg tipper det er mer bak dette enn en stakkars hundeeier som har mista bikkja.

Nei, jeg sier ikke at det er greit å drepe dyr med gift - men det ligger antagelig noe bak dette. Heldigvis så har de nå skjønt at de ikke kan kaste bikkja ut i hundegården mer sånn at den de har igjen får være inne - bra det, og så får vi håpe de får fatt i hvem som har drept hunden. (for igjen, jeg synes det er litt ugreit at man dreper andres dyr - men kan forstå frustrasjonen om det er sånn at de har stått ute å gaula - og bildet fra hundegården tyder jo på at de har vært der mer enn litt)

EHMN, det er da man tar kontakt med naboen og prøver å snakke vett til dem, hvis det ikke går så snakker man med politiet eller ettelleranna som kan få naboen til å få bikkja til å holde kjeft. Man forgifter ikke en hund, uansett, det er det bare SYKE mennesker som gjør.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså.... nå skal ikke jeg forsvare folk som dreper hunder med gift, men det kan jo være at det er "more to the story" enn at denne familiens hunder og katter er drept sånn helt tilfeldig.

Nå har jeg litt sperre på å gå så langt som å drepe noen, men jeg kjenner jo at det er ett enormt irritasjonsmoment at naboens hund står å gauler på løpestreng i naboens hage tre meter fra stuevinduet mitt.

Jeg har derfor ingen problemer med å se at naboer ser seg drittlei på bikkjer som står ute hele dagen å gauler mens eier er på jobb, og hauger med katter som driter ned naboenes blomsterbed likeså....... Så jeg tipper det er mer bak dette enn en stakkars hundeeier som har mista bikkja.

Nei, jeg sier ikke at det er greit å drepe dyr med gift - men det ligger antagelig noe bak dette. Heldigvis så har de nå skjønt at de ikke kan kaste bikkja ut i hundegården mer sånn at den de har igjen får være inne - bra det, og så får vi håpe de får fatt i hvem som har drept hunden. (for igjen, jeg synes det er litt ugreit at man dreper andres dyr - men kan forstå frustrasjonen om det er sånn at de har stått ute å gaula - og bildet fra hundegården tyder jo på at de har vært der mer enn litt)

:blink::no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EHMN, det er da man tar kontakt med naboen og prøver å snakke vett til dem, hvis det ikke går så snakker man med politiet eller ettelleranna som kan få naboen til å få bikkja til å holde kjeft. Man forgifter ikke en hund, uansett, det er det bare SYKE mennesker som gjør.

Helt riktig.Nå kjenner vi ikke forholdet til naboene,men man går IKKE så langt at man forgifter dyr.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Jeg hadde tenkt å skrive noe akkurat dette jeg også, for det KAN være litt mer bak historien enn en idiot som forgifter ei bikkje. Man kan bli temmelig desperat til og med, og gjøre ting man aldri ville gjort ellers, bare av å få søvnen ødelagt av en hund som står og bjeffer. Når jeg ser hvordan enkelte hundeeiere framstiller sitt eget hundehold her inne - og hvordan JEG ser det fra min side, så har jeg ofte et helt annet inntrykk av hundeholdet enn hundeeieren. Jeg har holdt på å tørne tulling av nabohunden her siden den står i hundegård døgnet rundt, og tidvis bjeffer om natta - ikke mye, men nok til at det vekker meg og jeg da ikke får sove igjen. At man ikke tenker så langt som til å gå veien om kommunikasjon (det kan jo hende vedkommende HAR snakket med hundeeier men ikke møter stor velvilje?) eller politianmeldelse synes jeg faktisk ikke er så rart. Det er ikke alle mennesker som tenker like langt som oss på slike hundeforum.

Men selvsagt er man SYK når man gjør sånt - men det er kanskje en grunn til at sykdommen er utløst også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes INGEN unnskyldning for å ta livet av uskyldige dyr. Vi vet ingen verdens ting om hvordan dyreholdet har vært, så å sitte her og anta at dyrene har vært til plage og at det derfor er forståelig at et eller annet uvesen har tatt livet av dem er bare så på viddene at jeg har ikke ord. Man GJØR ikke sånt hvis man er noenlunde riktig skrudd sammen!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det finnes INGEN unnskyldning for å ta livet av uskyldige dyr. Vi vet ingen verdens ting om hvordan dyreholdet har vært, så å sitte her og anta at dyrene har vært til plage og at det derfor er forståelig at et eller annet uvesen har tatt livet av dem er bare så på viddene at jeg har ikke ord. Man GJØR ikke sånt hvis man er noenlunde riktig skrudd sammen!

Ehhh.... om det er sånn at vi "antar" at de har vært til sjenanse så er det vel sånn at dere "antar" at de ikke har vært det da eller?

En sak har alltid minst to sider, og det er mulig jeg tror for godt om folk - men jeg tror ikke at folk generelt dreper dyr med stryknin uten at det finnes en grunn. Dessverre så vet man ikke grunnen - men når tre katter og en hund er kubba i samme huset så tenker jeg at det kanskje ikke er sånn at alt er lyseblått og rosa. Sånt har som regel en årsak.

Det er INGEN som sier at det er ok å drepe ett dyr med gift - men det bør være rom for å se at saken kanskje har flere sider og at man faktisk KAN bli så desperat at man velger den utveien dersom andre ikke fører frem. Jeg har i alle fall forståelse for det - men det er kanskje fordi jeg har en nabo som lar bikkja stå ute i løpestreng å gaule, og etthvert hint om at det kanskje er ugreit blir møtt med "hun venner seg vel til det". Nei - jeg kommer ikke til å drepe nabobikkja med gift, heldigvis er jeg ikke hjemme på dagtid - men det er rimelig surt at mine hunder - som så og si aldri bråker innendørs når de er alene - har begynt å henge seg på naboens hund og dermed står å lager støy. Jeg leier leilighet jeg og har folk som BOR over meg - det er sinnsykt irriterende at naboens handlinger skal føcke opp sånn at jeg ikke kan ha mine bikkjer hjemme fordi det vil plage husverten. (bikkja til naboen plager også husverten bare så det er sagt, men den er ikke mitt ansvar).

Jeg vil nok ty til tydeligere språk om dette fortsetter - men det er fordi jeg liker hunder og VET at det ikke er bikkja sin feil - en person som plages av ei sånn bråkebøtte (eller flere) og i utgangspunktet ikke liker hund tenker kanskje ikke helt sånn, en slik person vil tenke "gjør vi kål på bikkja så slipper vi bråket".

Men igjen - det er IKKE ok - på ingen måte. Men forståelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har aldri opplevd å ikke få sove pga bjeffing skjønner jeg...

Sånn som jeg bor - nei. Men som jeg sa istad så snakker man med naboen da, og hvis naboen ikke hører så varsler man politiet (og kjøper seg ørepropper inntil problemet er løst). Jeg har INGEN forståelse eller respekt for folk som forgifter hundene til andre. Ikke litt engang..

Noen drepte kanina til vennina mi med rottegift for noen år siden, kanina var sikkert veldig irriterende den da? Skjønner godt at naboene ble lei av å se den altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ærlig innrømme at jeg stiller meg litt undrende til at bikkja som står å bjeffer oppi Åsen her, kl 05:30, fortsatt lever..

Det betyr ikke at jeg synes det er ok å drepe den, men ikke alle liker hunder og har kanskje en lavere terskel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehhh.... om det er sånn at vi "antar" at de har vært til sjenanse så er det vel sånn at dere "antar" at de ikke har vært det da eller?

Nei, jeg antar ikke en dritt, det er uansett ikke greit så det spiller faktisk ingen rolle.

En sak har alltid minst to sider, og det er mulig jeg tror for godt om folk - men jeg tror ikke at folk generelt dreper dyr med stryknin uten at det finnes en grunn. Dessverre så vet man ikke grunnen - men når tre katter og en hund er kubba i samme huset så tenker jeg at det kanskje ikke er sånn at alt er lyseblått og rosa. Sånt har som regel en årsak.

Alt har en årsak, folk gjør aldri noe uten grunn, det er langt derfra til at ting er forståelig. Han som rundjuler valpen fordi den biter har også en grunn, samme med han som går amok på trikken med kniv eller hun som slenger valper i veggen.

Jeg vil nok ty til tydeligere språk om dette fortsetter - men det er fordi jeg liker hunder og VET at det ikke er bikkja sin feil - en person som plages av ei sånn bråkebøtte (eller flere) og i utgangspunktet ikke liker hund tenker kanskje ikke helt sånn, en slik person vil tenke "gjør vi kål på bikkja så slipper vi bråket".

Jeg liker ikke unger, er det forståelig om jeg deler ut godteri med stryknin på halloween hvis jeg har prøvd å si til foreldrene at ungene er plagsomme?

Du har aldri opplevd å ikke få sove pga bjeffing skjønner jeg...

Nei, men jeg har opplevd å bli holdt våken av naboer som bråker. Hadde det vært forståelig om jeg leverte en flaske vin med stryknin i på døra? Hva med ungene som skriker og skråler og til og med driter i oppgangen (det går kattedritt i blomsterbedet en høy gang)? Kan jeg dele ut godteri med stryknin i til dem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men jeg har opplevd å bli holdt våken av naboer som bråker. Hadde det vært forståelig om jeg leverte en flaske vin med stryknin i på døra? Hva med ungene som skriker og skråler og til og med driter i oppgangen (det går kattedritt i blomsterbedet en høy gang)? Kan jeg dele ut godteri med stryknin i til dem?

Ehhhh... nei - det svaret fortjener ikke engang et svar *bare rister på hodet*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke hva du tror, men jeg ser ikke at man kan sammenligne drap på mennesker med drap på hunder - ikke LITT engang.

Selvsagt kan man det. At du ikke klarer det får stå for din egen regning.

Edit:

Men for å sammenlikne hund med hund da - er det greit (unnskyld, forståelig) om jeg dreper bikkjer i skiløypa hvis det plager meg noe inni gamperæva at de tråkker i sporet?

Endret av Argyr
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Selvsagt kan man det. At du ikke klarer det får stå for din egen regning.

Edit:

Men for å sammenlikne hund med hund da - er det greit (unnskyld, forståelig) om jeg dreper bikkjer i skiløypa hvis det plager meg noe inni gamperæva at de tråkker i sporet?

Det er ingen av oss som sier at det er greit å drepe noe som helst - men den biten er litt vanskelig å forstå kanskje? Kanskje enda vanskeligere at vi som er "hundefolk" klarer å se ting fra "ikke hundefolk" sin side også?

Det er ikke greit, men man kan enkelte ganger forstå at det skjer.

Forøvrig - nei, at de tråkker i skisporet er ikke grunn nok til å drepe en hund. MEN - jeg har forøvrig ingen problemer med å forstå at folk som ikke har noen relasjon til hunder (les missliker hunder), både titt og ofte denger til hunder i skisporene med stavene fordi de er irriterte. Hunde-eiere er ikke alltid like gode på å ta hensyn til sine omgivelser - faktisk er svært mange skikkelig dårlig på det, og jeg har full forståelse for at folk blir irritert.

Ta f.eks. nå om dagen, når snøen tiner - det tyter frem uante mengder dritt etter bikkjer som folk ikke har giddet å plukke opp etter. Jeg skjønner godt at folk som ikke har hund (men små barn) har lyst til å sparke enhver hund i nabolaget til himmels pga. det - faktisk har jeg lyst til å gjøre det selv, dog ville jeg retta sparket mot eierne...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dog ville jeg retta sparket mot eierne...

Nettopp. Og det har ikke noe med hva man er vant med eller liker, det har med å bruke huet å gjøre. Enhver idiot må fatte og begripe at man ikke lar det gå utover dyra at eieren er en idiot (og for å minne om det, så aner vi ikke om det er tilfelle i denne saken).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...