Gå til innhold
Hundesonen.no

Schæferhunden, og sykdommer den liksom skal ha!


rograr
 Share

Recommended Posts

Jepp, kan jukses med. Men så får de tross alt DNAet til hunden da (det er jo en DNAtest) så det ville vært litt teit gjort, kanskje?

Det hjelper vel lite å få DNA fra en hund dersom man ikke vet om det er fra riktig hund? Det er mulig jeg misforstår hva du mener altså, men jeg ser virkelig ikke at det har noe som helst verdi å ha DNA av en hund dersom man ikke også kobler det opp mot en ID som er bekreftet av andre enn eieren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 141
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Livet er vakkert når man lever det som en struts - med hu'et i sanda!

Hvor slår eksteriør schäferene hundene fra brukslinjer...??? Jeg følger med på alle resultater som står i Schäferhunden, jeg følger med på resultatlistene på NBF sine sider, jeg følger med på alle re

Hadde jeg vært på besøk hos en oppdretter som sa at rasen hans/hennes var "perfekt" og at alle valper som kom derifra var problemfrie både mentalt og helsemessig, så hadde jeg nok ikke kjøpt valper de

Guest Kåre Lise

Det hjelper vel lite å få DNA fra en hund dersom man ikke vet om det er fra riktig hund? Det er mulig jeg misforstår hva du mener altså, men jeg ser virkelig ikke at det har noe som helst verdi å ha DNA av en hund dersom man ikke også kobler det opp mot en ID som er bekreftet av andre enn eieren?

Det er jo ikke noe register å registrere dette i. Det måtte det nødvendigvis ha vært sku det du sier hatt noen hensikt. Ergo blir det kun i egeninteresse for de som ønsker å kjenne egne eller aktuelle individer. Nå har jeg flyttet avd, men jeg vet minst en avd av NSCHK gjør ett relativt grundig ( hvertfall langt utover kravene ) avlsarbeide og registrer døde valper, kjent årsak osv. Dette blir sendt inn til HAR men ender jo der som "luft" fordi det ikke er noen base å registrere noe som helst i utover NKK's eget begrensede system.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns alltid det er så rart når noen skal forsvare sin rase, så langer de ut mot andre. I startinlegget sier du at vi med småhunder er slik og slik, og hundene våres er sånn og sånn. Papillonen min er som du beskriver ,at hun bjeffer infernalsk mot store fremmede hunder om hun er i bånd. Hvorfor? jo fordi en schæfer angrep henne 2 ganger, og det på et lydighetskurs. Så er kanskje grunner for noen av de små reagerer som de gjør også. Følte bare for å si noe, er bare litt lei at folk alltid ser ned på smårasene, som du mener folk ser ned på schæfere. Hatt schæfer jeg og, et halvt år levde hun hos oss før hun måtte avlives pga sykdom. Ellers kjenner jeg til mange snille schæfere, men og mange ustabile. Individene er jo forskjellige, samme med de små rasene og :) Nå har jeg bare hatt en schæfer og en schæferblanding, begge med sykdommer desverre. Så for min del kunne jeg aldri tenkt meg rasen igjen. Selv om jeg vet det finnes flotte friske individer også :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke noe register å registrere dette i. Det måtte det nødvendigvis ha vært sku det du sier hatt noen hensikt. Ergo blir det kun i egeninteresse for de som ønsker å kjenne egne eller aktuelle individer.

Ja, det har du selvsagt rett i, men for dem som kanskje vil se "papirer" på at foreldrene til valpen er testet, så er det jo egentlig ganske verdiløst. Men altså - det er jo supert at folk faktisk tester for sånt altså, det er ikke det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hjelper vel lite å få DNA fra en hund dersom man ikke vet om det er fra riktig hund? Det er mulig jeg misforstår hva du mener altså, men jeg ser virkelig ikke at det har noe som helst verdi å ha DNA av en hund dersom man ikke også kobler det opp mot en ID som er bekreftet av andre enn eieren?

Poenget er at dette er noe konstant, ved en dna-sammenlikning eller retest vil juks bli oppdaget. Det er innmari lite lurt å jukse med en dnatest på en hund som skal i avl (det vil jo være poenget, sant?), for det blir fort et forklaringsproblem når avkommene ikke gjenspeiler resultatet. Man kan selvsagt gjøre det likevel, hvis man gjerne vil skyte seg selv i foten.

Det hadde jo vært helt supert om NKK kunne ta dette med i registeret sitt (det og en hel del andre ting), og da kunne man f.eks. reist til veterinæren og gjort det der, sjekket chip og bedt vetten legge det i posten (da er det ikke noe lettere å jukse enn med andre ting).

I mellomtiden regner jeg med at folk tester fordi de vil vite og ikke for å skryte på seg falske resultater som "ingen" har hørt om uansett. Det samme er tilfelle for flere andre helseundersøkelser (fanconi, røntgen rygg m.fl.) om jeg ikke tar feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Poenget er at dette er noe konstant, ved en dna-sammenlikning eller retest vil juks bli oppdaget. Det er innmari lite lurt å jukse med en dnatest på en hund som skal i avl (det vil jo være poenget, sant?), for det blir fort et forklaringsproblem når avkommene ikke gjenspeiler resultatet. Man kan selvsagt gjøre det likevel, hvis man gjerne vil skyte seg selv i foten.

Det hadde jo vært helt supert om NKK kunne ta dette med i registeret sitt (det og en hel del andre ting), og da kunne man f.eks. reist til veterinæren og gjort det der, sjekket chip og bedt vetten legge det i posten (da er det ikke noe lettere å jukse enn med andre ting).

I mellomtiden regner jeg med at folk tester fordi de vil vite og ikke for å skryte på seg falske resultater som "ingen" har hørt om uansett. Det samme er tilfelle for flere andre helseundersøkelser (fanconi, røntgen rygg m.fl.) om jeg ikke tar feil.

Ikke sant, og ikke for å dra noen hundelov og raseforbuddiskusjon inn i dette så har jeg lenge argumentert FOR DNA etter dokumentasjonsparagrafen i forskrift om hunder da jeg bare ser positive effekter av det og eneste veien å gå for fremtiden.

"Som minstedokumentasjon etter at en hund er blitt fire måneder gammel, kreves at hunden er identitetsmerket med microchip og at dette identitetsmerket knytter hunden til et registreringsbevis påført DNA-koding med en tilknyttet stamtavle."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke sant, og ikke for å dra noen hundelov og raseforbuddiskusjon inn i dette så har jeg lenge argumentert FOR DNA etter dokumentasjonsparagrafen i forskrift om hunder da jeg bare ser positive effekter av det og eneste veien å gå for fremtiden.

"Som minstedokumentasjon etter at en hund er blitt fire måneder gammel, kreves at hunden er identitetsmerket med microchip og at dette identitetsmerket knytter hunden til et registreringsbevis påført DNA-koding med en tilknyttet stamtavle."

Om ikke annet vil det være fullt mulig (og ganske enkelt) å gjøre som ved registrering av hest. Når man ferdigmelder et hestepass, skal det følge med en hårprøve (bekreftet av veterinær som setter chip'en) Det blir ikke automatisk tatt en DNA prøve av denne. Men hårprøven blir lagret i tilfelle senere spørsmål ved avstamning etc. Noe lignende ville være enkelt gjennomførbart også for NKK...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Scæferen er den rasen med flest registerte individer... Hvor er alle disse? Hvor ofte møter man egentlig en schæfer på tur?

Blir de gjemt vekk, eller er det heller et faktum at de fleste blir avlivet i ung alder pga helse problemer?

De er ikke overrepresentert her jeg bor :) Det er 3 i hundeklubben (alle tre bruksschæfer). Så går det 2 av utstillingslinjer i nabolaget mitt der den ene har lyst til å spise opp hunden min :huh: Og den andre virker OK. Tror jeg har sett et par individer i byens gater. Samt en når jeg stod å ventet på bussen, en pen skapning... Som også hadde lyst til å spise oss opp :icon_confused: Neida, jeg har jevnt over ikke noe godt inntrykk av rasen, til tross for at vi har hatt flere i nærfamilie samt en hannhund selv :twitch: Og hadde en schæfer på prøve (vurderte å ta til oss!), men som vi ikke tok til oss. Ehm. ja :) Men tror ingen av schæferne i nær familie har vært slemme da, eller spesiellt syke :) Koslige, pene og snille individer! Dog noe overstresset...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Om ikke annet vil det være fullt mulig (og ganske enkelt) å gjøre som ved registrering av hest. Når man ferdigmelder et hestepass, skal det følge med en hårprøve (bekreftet av veterinær som setter chip'en) Det blir ikke automatisk tatt en DNA prøve av denne. Men hårprøven blir lagret i tilfelle senere spørsmål ved avstamning etc. Noe lignende ville være enkelt gjennomførbart også for NKK...

Hvorfor ikke bare ta DNA-koden og få den digitalisert først som sist? Sånn jeg har forstått det koster det snart ikke mer enn chip og det er uansett veien å gå. Skal veterinærene kunne bidra for fremtiden man dit. Men det er vel skummelt, kan jo etterhvert avsløre mye rart :icon_confused: Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke bare ta DNA-koden og få den digitalisert først som sist? Sånn jeg har forstått det koster det snart ikke mer enn chip og det er uansett veien å gå. Skal veterinærene kunne bidra for fremtiden man dit. Men det er vel skummelt, kan jo etterhvert avsløre mye rart :icon_confused:

Jeg har ikke peiling på kostnadene og arbeidsmengden med noe slikt.. Derfor tenkte jeg at hestesystemet kunne være en middel vei (lav/null kostnad, og en sikkerhet dersom spørsmål skulle oppstå) Men det er klart; om det er innenfor rekkevidde med full DNA på hver registrerte hund, så ville jo det være gull:) Men på den andre siden, tror (og håper) jeg at et fåtall av hunderasene faktisk trenger et så strengt system..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg har ikke peiling på kostnadene og arbeidsmengden med noe slikt.. Derfor tenkte jeg at hestesystemet kunne være en middel vei (lav/null kostnad, og en sikkerhet dersom spørsmål skulle oppstå) Men det er klart; om det er innenfor rekkevidde med full DNA på hver registrerte hund, så ville jo det være gull:) Men på den andre siden, tror (og håper) jeg at et fåtall av hunderasene faktisk trenger et så strengt system..

Skal ikke uttale meg skråsikkert men overhørte en pris på 1500,- for å sette DNA-koden på ett individ. Ikke urealstisk når Argyr bare betaler noen hundrelapper for en spesifikk diagnose på gen. Grisebillig forsikring som diagnoseverktøy og ID spør du meg, er nok ikke noe annet enn frykt og motvilje som bremser.

Helt klart mer skummelt enn strengt.

:D

Red: AKC er i gang ser det ut til. Leste pg en spansk side om en pris ned i 40 euro.

Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir de gjemt vekk, eller er det heller et faktum at de fleste blir avlivet i ung alder pga helse problemer?

Jepp av 1000 individer som blir registeret er det kun 99 som overlever til de er 2, slik er det. Er så mye sykdom rundt om. Alle dauer som sild og så kjøper familien enda en, vettu og ikke nok med det de er aggressive også! De spiser andre, nei nå overdriver jeg en dasj, men de angriper i hvert fall alle samme. Ingen har da møtt en trivelig schæfer og har den vært trivelig så har den ikke vært frisk.

Tipper de er ute å går tur jeg Jatzy, og kanskje holder seg unna folk fordi folk er så negative til rasen. Det er ikke stas å få kjeft hver dag ser du ;)

Skjønner ikke at jeg gidder å lese schæfertrådene en gang, jeg blir så oppgitt og lei meg, for det diskuteres jo pokker ikke på normalt vis i det hele tatt. Hva i heite var det der for ett innlegg? Dør de så fort at ingen rekker å se dem? Er da vel ingen som sier at rasen er frisk og vinklene er sunne, det må gå an å diskutere slik Argyros, Snusken, Pringlen og Siri gjør nå?

Det er få raser som får så mye dritt som schæferen, men jeg er glad i rasen min. Jeg liker forparten til de fargede og synes den er pen, synes den er pene inne i hodet sitt og synes det er oppriktig synd at oppdrettere selger slike hunder til kreti og pleti, det er ikke en rase for hvermansen. Det ser man jo!

Nei, nå tusler jeg ut med mine to, garantert syke, schæfere :) Jepp såre og vonde tær, det er ikke noe moro som sagt å lese/høre dritt om rasen sin hver dag :) Det er ikke bare litt, men det er mye

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget er at dette er noe konstant, ved en dna-sammenlikning eller retest vil juks bli oppdaget. Det er innmari lite lurt å jukse med en dnatest på en hund som skal i avl (det vil jo være poenget, sant?), for det blir fort et forklaringsproblem når avkommene ikke gjenspeiler resultatet. Man kan selvsagt gjøre det likevel, hvis man gjerne vil skyte seg selv i foten.

Så lenge det er mulig å jukse, så vil enkelte jukse, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke uttale meg skråsikkert men overhørte en pris på 1500,- for å sette DNA-koden på ett individ. Ikke urealstisk når Argyr bare betaler noen hundrelapper for en spesifikk diagnose på gen. Grisebillig forsikring som diagnoseverktøy og ID spør du meg, er nok ikke noe annet enn frykt og motvilje som bremser.

Helt klart mer skummelt enn strengt.

:D

Red: AKC er i gang ser det ut til. Leste pg en spansk side om en pris ned i 40 euro.

Synes jeg hører ramaskriket om oppdrettere måtte betale 1500,- ekstra for å dekke DNA test, under registrering av valpa :D

Men tanken er god...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge det er mulig å jukse, så vil enkelte jukse, dessverre.

Selvfølgelig, det går også an å jukse med stamtavler (tross alt kan man jo ikke vite hvem som er faren til et kull uten å DNA-teste), med HD og AA, man kan farge bikkja til utstilling og operere inn kunstige testikler på krypte hunder. Det er veldig lite som ikke kan jukses med egentlig, sånn er det bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Derfor har det ingen hensikt å innføre bruk av DNA i hundeverden?

Det har jeg da ikke sagt? Jeg sier at det har liten vits så lenge det er eier som står for hele testen uten at noen veterinær er inne i bildet for å bekrefte at det faktisk er riktig hund som DNA-testes.

Selvfølgelig, det går også an å jukse med stamtavler (tross alt kan man jo ikke vite hvem som er faren til et kull uten å DNA-teste), med HD og AA, man kan farge bikkja til utstilling og operere inn kunstige testikler på krypte hunder. Det er veldig lite som ikke kan jukses med egentlig, sånn er det bare.

Selvsagt kan det meste jukses med, men det er LITT vanskeligere med HD/AA siden man faktisk har en veterinær inne i bildet, man har ID-merking som skal bekreftes opp mot bildene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt kan det meste jukses med, men det er LITT vanskeligere med HD/AA siden man faktisk har en veterinær inne i bildet, man har ID-merking som skal bekreftes opp mot bildene.

Ja, det er andre ting som er mye lettere å jukse med, alt det andre jeg nevnte f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Synes i grunn bare det var interessant å sette det på spissen. Når det er så mange registrete schæfere, hvorfor er det f.eks så få som stiller på utstilling og andre aktiviteter? Til sammen likning med f.eks sbt, golden, cavalier, boder ...

Du har vært på mange NSCHK-arrangement skjønner jeg? NV, NM og alt som skjer i lokalavdelingene?

Red: Kan jo legge til alle IPO-stevner, RSP-RRP. NBF, The Challenge osv. I fjor hadde vi faktisk en velfortjent rottis med på IPO-VM eller har det vel med untak av en og annen malle vært forbehold schäfere.

Husker ikke talla for godkjente redningshunder men de ligger høyt der også.

Alle kan ikke drive med agility og LP. :D

Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I nord-norge ser jeg schæfere overalt. Omtrent hver 3. hund jeg ser som luftes i gatene eller på skogsveier er schæfere. Omtrent halvparten virker greie, mens resten holder jeg god avstand til for å ta hensyn til mine egne hunder...

Jeg har også vokst opp med nærmeste nabo som hadde flere schæfere iløped av 15år. De var vel innom 5stk, og har enda schæfer den dag idag. En beit lillesøstra mi, så den ble avlivet. En hadde alvorlig HD. En hadde alvorlig feil med ryggen. En sleit så mye med allergi at den måtte avlives. Og det er de jeg har fått med meg.

Jeg elsker schæfere, syns de er superflotte hunder, og har fått trent et par-tre ganger med en nydelig schæfergutt som jeg gjerne kunne tatt med meg hjem! Men selv kunne jeg aldri turt å kjøpe schæfer, fordi det føles ut som det er et stort sjangsespill om man får en hund som kan leve et normalt hundeliv til den blir gammel - eller om man får en hund som får vondt og må avlives alt for tidlig... (min største skrekk)

3575066504_8a8968bb19_o.jpg

Schæfer av "utstillingslinjer", som er redningshund og elsker det!

3387394165_7b433090c4_o.jpg

My og schæfergutt som leker etter trening

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får fortelle pensjonisten at hun lever på overtid og burde dævve snart, det ekke normalt for schäferdamer å bli ti år..

Hva er egentlig snittalderen nå?

noen som vet?

Jeg leste den var 8 år for maaaaange år siden, og det betyr jo at en del blir 10-12 mens en del antagelig ikke blir så gamle. Men det er jo en helt normal snittalder for mange raser.

Forøvrig kjente jeg godt en som ble 11, og har møtt andre schäfer "pensjonister" nå og da også ;)

Synes det er fint å møte spreke gamle hunder som fortsatt lever et godt liv (uansett rase!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke man bør ta det så himla negativt at folk uttrykker skepsis til rasens helse. De fleste her inne liker schæfere, men ikke den generelle helsetilstanden. Jeg skjønner virkelig ikke at det er noe å bli furten og spydig for liksom.

For å si det på en annen måte, hadde jeg ikke tålt at folk flest synes bikkja mi er stygg hadde jeg ikke fått meg bedliss.

Edit: og for å være litt politisk ukorrekt. Kunne godt tenkt meg schæfer jeg, men da av utstillingslinjene. Jeg synes ikke bruksschæferen er veldig pen og jeg synes de har altfor mye piping. Jeg får lyst til å rive ut stemmebåndene på bikkja av all den lyden. Min opplevelse er at utstillingsvarianten er mer sanset. Mulig jeg ikke har møtt mange nok, men dette er mitt inntrykk av de jeg har trent med og kjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...