Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en flott valp som lærer raskt, er relativt usynlig innendørs og generelt snill og grei. Men det er en ting som irriterer meg grønn med henne - hun SUTRER! Om natta ligger hun på gulvet, hun har både en seng og buret sitt uten dør stående på gulvet, matskål, vannskål og leker. Men hun vil opp i senga, hun. Flere ganger om natta. SÅ da hopper hun som en gal på senga og suuuutrer høylytt. Vil hun opp i sofaen sutrer hun, vil hun ha mat sutrer hun, vil hun ikke kle på seg dekken sutrer hun... Ja. Generelt kan man si at det er mye lyd i henne.

Sutringa er piping. En høy og skjærende lyd. Så ja, jeg er litt lei av det og lurer på om det er normalt!?

For å få henne til å slutte har jeg prøvd avleding, sagt strengt "hysj", skreket "hyyyyysj" og "fyyy" og allskens banneord, holdt henne fast til hun slutter, satt henne i "arrest" på badet/soverommet osv. Føler jeg egentlig har prøvd det meste. Men sutringa fortsetter.

På dagtid kan jeg klare det, jeg er vant med en hund som bruker mye lyder i språket sitt, og det er ikke så ille. Men natta.. Jeg vil jo sove! Hun vil ikke ut og heller ikke på do, det har vi testa. Det er senga som er tingen. Hun har fått ligge der et par ganger, og det vil jeg at hun skal kunne. Men når JEG vil!

Noen soniser som har tips? :)

Når det er sagt er hun fiiiin på alle mulige måter ellers!

Skrevet

Du skriver at hunden har fått komme opp i senga et par ganger før, men hvordan kan hunden vite når du får det for deg at det er ok og når det ikke er det? Den vil jo sutre og be om å få komme opp hele tiden, for den kan jo ikke ane når du finner det for godt at det er greit?

Skrevet

Beste tipset jeg har mot sutring er ignorering.

Da lærer hun seg at det ikke lønner seg å sutre. Ikke la henne komme i sofaen når hun sutrer, ikke se på henne en gang. Sutrer hun når du lager mat, ignorer henne og vent med å gi mat til hun slutter.

Viktig å være konsekvent og holde seg til en metode. Om du har prøvd så mange ting på kort tid, er det ikke rart at hun ikke slutter. Ting tar tid. :)

Skrevet

Anbefaler at du IKKE har valpen i senga i heletatt :) Da jeg fikk min så ville jeg at han skulle få ligge i senga når JEG ville det, derfor fikk han ikke være i senga i heletatt når han var valp. Første gang han var i senga var da han var 5 mnd gammel :) Da fikk han oppi KUN på morgenen, etterhvert ble det fra kvelden av og hele natta. Nå er han snart 2 år og han er i senga når jeg inviterer han opp og godtar å ligge i hundesenga når han får beskjed om det :) Jeg ville derfor ikke hatt valpen i senga i heletatt, og når du begynner så husk å ikke ha henne i senga hver natt.

Sytingen vil forhåpentligvis gis seg når hun mister håpet om å være i senga, men det tar mer tid siden du allerede har hatt henne i sengen et par ganger! Så her må du nok holde deg hard og ignorere henne :) Og ikke ta henne i sengen igjen!

Skrevet

Du skriver at hunden har fått komme opp i senga et par ganger før, men hvordan kan hunden vite når du får det for deg at det er ok og når det ikke er det? Den vil jo sutre og be om å få komme opp hele tiden, for den kan jo ikke ane når du finner det for godt at det er greit?

Poenget er at hun skal lære seg at hun får komme opp når hun blir bedt om det. Det har aldri vært noe problem å lære min andre hund det, hun er høflig og ligger der hun skal. Blir hun invitert opp får hun lov til å komme. Det samme gjelder sofaen. Jeg eier min egen seng, men synes det er hyggelig med hunden i senga, innimellom. Det samme med sofaen. Så når jeg fikk det til med Chessea, kan jeg ikke skjønne hvorfor det ikke skal gå med Leja. For dem er det vel ikke i prinsippet noe skille på sofa/seng?

Beste tipset jeg har mot sutring er ignorering.

Da lærer hun seg at det ikke lønner seg å sutre. Ikke la henne komme i sofaen når hun sutrer, ikke se på henne en gang. Sutrer hun når du lager mat, ignorer henne og vent med å gi mat til hun slutter.

Viktig å være konsekvent og holde seg til en metode. Om du har prøvd så mange ting på kort tid, er det ikke rart at hun ikke slutter. Ting tar tid. :)

Joda, det er stort sett ignorering som blir benyttet. Og det fungerer jo. Men jeg takler ikke å ignorere på natta jeg, altså. Da er jeg både grinete, trøtt og utålmodig og har ikke ork. Hun kan sutre i 15 minutter non stop om hun blir ignorert.

Oversjå ho eller gi "time-out" kvar einaste gong i piper der ho plassert på ein fast og kjedeleg plass?

Som over, det fungerer jo. Men om natta... Dessuten er hun litt teit sånn, men hun kjeder seg ikke, hun. Haha. Jeg kan stenge henne inne i mellomgangen som er 1/2 kvm stor. Hun kan bare sitte der, stille som en mus, helt til hun slipper ut igjen leeenge etterpå. Da begynner sutringa igjen :P

Ikke meninga å være vanskelig, men jeg kan ikke fatte at det er nødvendig å pipe så fælt!

Hun er forøvrig en ekstremt bestemt liten dame. Sagt fra om hun ikke vil ting fra hun var bitteliten valp. Kanskje det har noe med det å gjøre? Typen i seg selv altså.

EDIT (siste innlegge):

Jeg får prøve å drite i senga.. Men det er kjedlig, da. Grunnen til at hun ikke bare får ligge der hele tiden ennå er at når hun får løpetid f.eks. vil jeg ikke ha henne i senga, og da er det greit at hun er vant med annet.

Skrevet

Er ikke rart hun sutrer når hun får være i sengen noen ganger, det kan være svært forvirrende for en liten valp.

Du vil ha henne i sengen når det passer deg, men er det ikke alltid tillatt - er det ikke det beste for valpen din.

Vær klar med at ting enten er lov eller ikke, er mitt tips.

Skrevet

Kjøp deg ørepropper da vel.

Du har sluppet henne i sengen til å begynne med, og hun blir forvirret. Ville droppet sengen nå, og heller lært henne det senere når hun er mer voksen.

Skrevet

Er ikke rart hun sutrer når hun får være i sengen noen ganger, det kan være svært forvirrende for en liten valp.

Du vil ha henne i sengen når det passer deg, men er det ikke alltid tillatt - er det ikke det beste for valpen din.

Vær klar med at ting enten er lov eller ikke, er mitt tips.

Som sagt - det skiller jo ikke noe fra det å være i sofaen f.eks. Hun får være i sofaen stort sett hele tiden, men ikke når vi spiser. Og ikke om hun er våt eller ekstremt skitten. Det skjønner hun jo utmerket. Chessea skjønner og utmerket dette, og har gjort det siden hun var liten valp.. Jeg er konsekvent med alt annet jeg gjør, men synes det er kjedelig om man ikke kan lære hunden at å bli invitert er en "konsekvent handling" i seg selv.

Men ok.. Senga kan vi drite i. Men alt annet. Jeg tror hun sutrer mye ubevisst. Da hjelper ikke ignorering. Hva kan man da gjøre?

Skrevet

Ørepropper om natten :thumbs:

Under sterk vurdering. Men er redd for å event ikke høre det om det skjer noe..

Er ikke så vanskelig som jeg høres ut altså. Men jeg skulle likt å vite om det finnes noen måte så jeg kan ha henne i senga innimellom.

Skrevet

Håper du får løst problemet meg jeg kan si at det er mye mulig at det ikke forsvinner. Min tante han er tibbe som har en veldig lav terskel for sutring og da utløses sutringen av alt føler jeg. Jeg har prøvt både det ene og det andre men neida drittbikkja sutrer fortsatt den. Sutring er noe av det verste jeg vet og jeg er veeeeldig glad for at jeg ikke har den hunden i hus for å si det sånn.

Så hunder med en lav tersel for en handling kan være vanskelig å bli kvitt den handlinger.

Lykke til! :)

Skrevet

Sutringa er piping. En høy og skjærende lyd. Så ja, jeg er litt lei av det og lurer på om det er normalt!?

Ja..

Her er det ihvertfall veldig normalt. I noen tilfeller. Heldigvis ikke like ofte som din da, men det er dørgende plagsomt likevel! Blondie sutrer når vi skal på tur, for da er hun utålmodig. Det jeg har måtte gjort for å få henne til å slutte (jeg nekter nemlig å gå ut døren før hun er stille, og da hadde turen vår blitt veldig forsinket om jeg skulle ignorere henne til hun slutter, og det har jeg ikke alltid tid til) er å kommandere henne til å gå å legge seg til jeg er ferdig påkledd. Det har hjulpet. Det er jo litt vanskelig med en valp som ikke kan det enda. Dessuten vil det komme an på situasjonen om det hjelper eller ikke. Med situasjonen at hun vil opp i sengen må du rett og slett bare ignorere helt til hun gir seg, jeg ser ingen løsning. Oppmerksomhet vil bare bli tolket som noe positivt der vil jeg tro. Hva med å gå til sengs tidligere for da tenker du kanskje ikke "åååh, jeg vil sove". Da har du litt tid på deg til å trene henne på å ikke bråke, eller tid på å ignorere henne.

Jeg passet jo Kamar, lot han være i sengen, men da plaget han Blondie. Tok han ned når han plaget og guuu så lenge han pep for å komme opp! Hoppet helt desperat opp, men jeg bare ignorerte og ignorerte, lenge! Til slutt sluttet han, etter mye om og men, og da fikk han komme opp, om han ikke plaget Blondie.

Blondie piper også på begynnelsen av turen, for da er hun igjen, utålmodig. Da må jeg bare stoppe, stå stille helt til hun er stille. Det hjelper også :)

Når sutrer hun når hun vil ha mat? Er det like før dere pleier å gi? Er det når du har begynt å lage maten? Hvis det er mens du lager maten så ville jeg ikke gitt den før hun var stille.

Skrevet

Fnis. Du har ikke hørt sutring, før du har hørt basenjisutring. :lol: Det jeg løste/løser det med, er å ta musikk på øret, og selv om det kan ta tid, så gir de seg etterhvert. Med noget hes stemme.

Skrevet

Hva med å lære valpen at GÅ OG LEGG deg, nettopp betyr at hun skal gå og legge seg og bli der.

Syting ut over det som skjer om natta, aner jeg ikke hvordan du skal få has på, men jeg synes kanskje du er litt urettferdig med valpen din når du hele tida sammenligner henne med Chessea. Jeg tør vedde ganske mye på at Chessea ikke var helt uproblematisk som valp hun heller, men det er fort gjort å glemme sånt når hunden har blitt voksen. Slutt å tenk å at Chessea er sånn og gjør sånn, eller gjorde sånn eller var sånn - nå har du en helt annen hund som kanskje trenger helt andre ting enn det Chessea gjorde.

Skrevet

Jeg sammenlikner ikke så mye som det kan høres ut som, da både situasjonen og hunden er en helt annen enn den gang Chessea var valp. Men jeg synes jo at det er rart om det ikke skal gå an å lære to ulike hunder de samme tingene, selv om veien dit kan være ulik.

Chessea var på ingen måter bare snill og grei, altså. Hun tygde på alt, hun. Det gjør ikke Leja. Så de har hver sine sider. Og så prøvde jeg å uttrykke at jeg ikke er misfornøyd med Leja vs Chessea. Hun har krøpet godt inn under hjerterota her hun lille og.

Men MegaMarie - det er fint å se at du skriver dere kan slite med noe av det samme. For jeg mistenker nemlig at denne pipingen til en viss grad er noe rasebetinget. Det er i alle fall noe å ta tak i! Jeg skal begynne med å droppe senga en stund. Men som sagt orker jeg ikke ignorering, så jeg skal prøve å lære henne "legg deg" eller noe i den duren. Den ubevisste pipinga får bare være. Kanskje det går over. Hun er ikke stresset mens hun holder på, så det kan nesten virke som kosepiping, sånn at hun uttrykker at hun er fornøyd, eller noe annet rart :P

Det verste av alt er nesten at det bare er jeg som våkner av piping på natta. Sambo sover som en stein natta igjennom, han 8-)

Skrevet

Under sterk vurdering. Men er redd for å event ikke høre det om det skjer noe..

Er ikke så vanskelig som jeg høres ut altså. Men jeg skulle likt å vite om det finnes noen måte så jeg kan ha henne i senga innimellom.

Ørepropper er helt fantastisk! Nesj.. Hva skal vel skje? Det hadde jeg ikke giddet å bekymre meg for.

Men pass på så du har låst utgangsdør hvis hunden din kan åpne dører. En gang ble jeg vekt av Boris og Kuma som hadde vært ute på morgentur og mente det var på tide med frokost. :thumbs:

Skrevet

Ørepropper er helt fantastisk! Nesj.. Hva skal vel skje? Det hadde jeg ikke giddet å bekymre meg for.

Men pass på så du har låst utgangsdØr hvis hunden din kan åpne dØrer. En gang ble jeg vekt av Boris og Kuma som hadde vært ute på morgentur og mente det var på tide med frokost. :thumbs:

Jeg får virkelig ta det til vurdering om det ikke bedrer seg nå som vi prøver uten å få ligge i senga. Leja er mer sta enn meg, så det kan ta tid.

Jeg tenker at sengeproblemet kom litt med oppdretter og jeg, uten at hun har noe skyld i problemer vi har nå. Men valpen sov faktisk i senga hennes med de andre hundene hver natt, så det har hun fått inn med morsmelken. Hva jeg synes om det er nå en annen sak :P

Skrevet

Jeg ga opp for sutringen til Blondie som valp veldig tidlig, det var jo sååå koselig å ha henne i sengen! Hun sov nemlig i bur ved siden av sengen min, men hun var så søt, så jeg måtte bare ta henne ut litt :P Og da hun hadde sovnet i sengen, puttet jeg henne i buret, for da var hun så trøtt at hun ikke brydde seg. Tilslutt endte det opp med at jeg sovnet samtidig som hun og at jeg ikke våknet for å putte henne inn i buret igjen. Så da ble hun bare i sengen :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg ga opp for sutringen til Blondie som valp veldig tidlig, det var jo sååå koselig å ha henne i sengen! Hun sov nemlig i bur ved siden av sengen min, men hun var så søt, så jeg måtte bare ta henne ut litt :P Og da hun hadde sovnet i sengen, puttet jeg henne i buret, for da var hun så trøtt at hun ikke brydde seg. Tilslutt endte det opp med at jeg sovnet samtidig som hun og at jeg ikke våknet for å putte henne inn i buret igjen. Så da ble hun bare i sengen :lol:

Fare for at det skjer her og gitt. Men sambo liker ikke :P

Skrevet

iPod er en fin ting... Jeg " finnes ikke" for bikkjer som sutrer.. Jeg blir så sur på sånt at jeg gir blanke i om konsekvensen for å ikke høre de er at de plutselig gjør fra seg inne. Heller det enn at jeg kveler dyret, som ville vært den naturlige resultatet hvis det ikke fantes ørepropper og musikk. Mozza er i ferd med å ta hintet og bli like lydløs inne som mine andre hunder. Hun har vel livet kjært...

Skrevet

iPod er en fin ting... Jeg " finnes ikke" for bikkjer som sutrer.. Jeg blir så sur på sånt at jeg gir blanke i om konsekvensen for å ikke høre de er at de plutselig gjør fra seg inne. Heller det enn at jeg kveler dyret, som ville vært den naturlige resultatet hvis det ikke fantes ørepropper og musikk. Mozza er i ferd med å ta hintet og bli like lydløs inne som mine andre hunder. Hun har vel livet kjært...

Haha. Jeg er lik deg der, gitt. Skal prøve å ta meg sammen og overse, selv om det klør i temperamentskontrollen så det holder :P

Skrevet

Thia er også en forferdelig sutrer. Tror jeg hadde en anenn tråd om det her. Jeg gikk inn og lot henne ikke sove i sengen i 3-4 mnd, på denne måten fikk jeg vekk hennes forventning om at hun kunne sove der. Nå sover hun der når hun får lov, men ellers legger hun seg alltid på sin egen plass.

Jeg synes det er litt for komplisert å begynne med å gi så miksede signaler, at noen dager får de lov mens andre dager ikke. Da ville jeg heller sagt "HER ER DIN PLASS" og etterhvert "DU FÅR KOMME OPP HER NÅR JEG VIL" og det gjør man ikke om man bytter på å la henne være i senga om hverandre, jeg tror ihvertfall ikke det.

Jeg har begynt å ignorere sutringa inne, 100%, det tok 3 uker og sutringen er 10 ganger bedre... hun sutrer fortsatt, men ikke i nærheten av så ille som før. Det er deilig.... og Thia er 13 mnd så det er tydeligvis aldri for sent.

Skrevet

Takk, folkes! Dere har gitt meg styrke til å prøve å ignorere mer :P skal virkelig gjøre det nå og se om det blir bedre selv om det tar tid.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...