Gå til innhold
Hundesonen.no

13 registrerte beardiser i 2011


MollyC
 Share

Recommended Posts

13 regisrterte beardiser i 2011 er fryktelig lite. Det er synd for rasen og dette er noe vi må gjøre noe med, men det er ikke mange oppdrettere igjen.

23 registrerte løwchen er kjempebra, da det i utgangspunktet er færre individer enn det burde være av beardiser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, det var jo overraskende lite registreringer ja. På briard var det registrert 28 nye hunder, 22 norskoppdrettede. Ikke mye å rope hurra for det heller, men... Jeg skjønner jo forsåvidt at rasene ikke helt apellerer til de store masser *ler*. Jeg tror mange blir skremt bort pga pelsstell, og for briardens del er det jo store hunder å håndtere også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare 13!

Det var utrolig lite ja

Siberian Husky har hatt en kraftig økning i antall reg. hunder fra 2007 (187) til 2011 (323), men en del av registreringene fra 2011 og 2010 (365) er født i tidligere år, men har blit reg. nå. Men alikevel en litt kraftigere økning enn jeg liker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja 13 var sannelig ikke mye.

Hvor kan jeg finne info om hvilke raser som er på topp 50? Fant bare oversikt over alle rasenes registreringstall fra 1980 da jeg trykket på linken på NKKs sider.

For mine egne raser så lå registreringstallet på 22(ny rekord! Mer enn dobbelt i forhold til året før) for IRWS, og 440 for IS. Sistnevnte sank fra 558 i fjor, men ligger på et helt normalt nivå egentlig. Har ligget i det samme området de siste 15 årene i alle fall.

Ser at staffen blir nevnt her. 633 registreringer i fjor! Antallet i 2002 var 27...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart det er så lite beardiser egentlig, de er jo virkelig supertrivelige, glade og enkle hunder! Trist! Håper det blir bedre tall til neste år!

Trivelige er de, men det er svært få som kan (av flere grunner, kanskje) ta seg av pelsarbeidet på en sånn.

Det er nok ikke den første hunden Hvermannsen velger som familiehund. Hvermannsen ønsker som regel hund som ikke er så mye arbeid med.

Personlig elsker jeg Bearded Collier! De er supersøte (om jeg får bruke et fjortissuttrykk) alltid glade, alltid lekne! Egentlig fantastiske hunder!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Maria.

Ja, beardiser er veldig koselige, enkle og greie hunder - "tar til takke" med det meste, sunne og friske. MEN pelsstellet, ja.. Veldig synd at folk er så redd for dette, når det på ingen måte er uoverkommelig for de aller fleste. Vet om et par av "mine nærmeste" som har klippet ned sine, men de aller, aller fleste lever lykkelige familieliv i full pels selv om de aldri blir stilt ut.

Vi hadde et beardistreff nylig - sånn ca 35 beardiser, og det var tre som var klippet, resten i "normalpels" - kun de færreste tilstede hadde noensinne sett en utstillingsring, liksom.

Reelt sett børster man igjennom en beardis på rundt en time, og på en voksen hund holder det stort sett alltid med en skikkelig gjennombørst hver/hverannen uke. Vi som "kan" pels kan godt vente i 3-4 uker også...

På valper og unghunder er jobben større, dels fordi man må venne dem til stellet og dels fordi valpepelsen er mye mykere og mere ullete (og floker seg klart mer enn voksenpels).

Før utstilling er det minimalt med jobb - bading og så en god gjennombørsting dagen før utstillingen. Da er hunden faktisk utst.klar - i alle fall etter litt "pyntebørsting" og fiksing av panneluggen..

Men i år skal det "ta seg opp"! (hvis folk får solgt valpene, da..)

8 valper er allerede født i NordNorge, 8 eller 9 i Trøndelag, tre kull planlagt hos to oppdr på Vestlandet og minst tre kull planlegt her på Østlandet bare på forsommeren...

Husker på 90-tallet jeg, da var de liksom nærmere 100 årlig registrerte...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Maria.

Ja, beardiser er veldig koselige, enkle og greie hunder - "tar til takke" med det meste, sunne og friske. MEN pelsstellet, ja.. Veldig synd at folk er så redd for dette, når det på ingen måte er uoverkommelig for de aller fleste. Vet om et par av "mine nærmeste" som har klippet ned sine, men de aller, aller fleste lever lykkelige familieliv i full pels selv om de aldri blir stilt ut.

Vi hadde et beardistreff nylig - sånn ca 35 beardiser, og det var tre som var klippet, resten i "normalpels" - kun de færreste tilstede hadde noensinne sett en utstillingsring, liksom.

Reelt sett børster man igjennom en beardis på rundt en time, og på en voksen hund holder det stort sett alltid med en skikkelig gjennombørst hver/hverannen uke. Vi som "kan" pels kan godt vente i 3-4 uker også...

På valper og unghunder er jobben større, dels fordi man må venne dem til stellet og dels fordi valpepelsen er mye mykere og mere ullete (og floker seg klart mer enn voksenpels).

Før utstilling er det minimalt med jobb - bading og så en god gjennombørsting dagen før utstillingen. Da er hunden faktisk utst.klar - i alle fall etter litt "pyntebørsting" og fiksing av panneluggen..

Men i år skal det "ta seg opp"! (hvis folk får solgt valpene, da..)

8 valper er allerede født i NordNorge, 8 eller 9 i Trøndelag, tre kull planlagt hos to oppdr på Vestlandet og minst tre kull planlegt her på Østlandet bare på forsommeren...

Husker på 90-tallet jeg, da var de liksom nærmere 100 årlig registrerte...

Susanne

Så enig i det med pelsstellet! Det er ikke uoverkommelig i heletatt. Det ser nok avskrekkende ut når man ikke har prøvd det, men jeg hadde ikke sett mørkt på det pelsstellet, og jeg er ikke særlig glad i pesstell, egentlig. Vi hadde nok hatt beardis hadde det ikke vært for at det kræsjer med våre bruksområder (trekkhund og gjeting). Prøvde å se etter beadris fra gjeterlinjer for noen år siden, men det så ikke ut til å være det enkleste å finne (SusanneL, vet du om noe kanskje :P ? ). Hadde det vært mer gjeterinstinkt igjen i de så hadde jeg hatt beardis fremfor border, helt klart. Sjarmiser! Har hatt 3 beardiser i hus i perioder, og det gikk mye bedre en jeg hadde trodd med tanke på aktivt friluftsliv og pels. Æsj, nå må jeg ikke begynne å drømme om beardis igjen altså :innocent: det får bli når Fenris forlater oss om mange år og vi "trenger" ny maskot hund...

*sukk*

19033.jpg

Fine fine rasen!

09022802.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er rart om det er pelsstellet i seg selv som gjør at beardisen ikke er mer populær? Da ville man vel ha sett samme tendens hos andre pelsstellraser? Havanaisen har økt til 430 ( :o for mye for fort), og det er til tross for at mange styrer unna rasen pga pelsstellet. Andre pelsstellraser som portugisisk vannhund øker stadig i antall og antall pudler er forholdsvis stabilt. Uansett kan ikke jeg heller forstå hvorfor beardisene ikke skulle være mer populære. De jeg har kjent har vært veldig ålreite og flotte hunder :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet! Se de bildene. Skal jeg ha gruppe 1-hund noen gang så står beardis veldig høyt opp på lista! Det samme med briard. Elsker pels, jeg :wub:

Noen som kan sjekke portis og papillon? Regner med at portisen hadde sykt mange registrerte i fjor. Det er veldig masse juniorer der ute nå. Skal innrømme at en av grunnene til at jeg valgte portis i sin tid var at de var relativt sjeldne. Det samme kan man nesten ikke si lenger. Og avlelen lider av det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet! Se de bildene. Skal jeg ha gruppe 1-hund noen gang så står beardis veldig høyt opp på lista! Det samme med briard. Elsker pels, jeg :wub:

Noen som kan sjekke portis og papillon? Regner med at portisen hadde sykt mange registrerte i fjor. Det er veldig masse juniorer der ute nå. Skal innrømme at en av grunnene til at jeg valgte portis i sin tid var at de var relativt sjeldne. Det samme kan man nesten ikke si lenger. Og avlelen lider av det...

Portis: 253 - 170 - 125 - 116 - 59

Papillon: 210 - 229 - 269 - 249 - 257

Link til statistikken: http://www.nkk.no/nkk/public/openIndex?ARTICLE_ID=2396

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mops hadde sitt mest populære år i 2010 med 314 registrerte.

I 2007 var det 239 registrerte, i 2011 var det 249, så det er ikke mange fler. Men det er endel om jeg tar med at i 2004 var det kun 96 registrerte mopser.

for 10 år siden, i 2002 var det 60 registerte mopser.

Det er en rase jeg personlig mener er mye preget av "penge avl"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at boston terrier også har gått opp de siste årene: boston terrier 150 149 98 92 81

Men likevel er det ikke noen kjemperase, selvsagt.

Men merkelig at forskjellen på utstillingsfolk er så markant på de to rasene jeg har - 13 reg. beardisvalper i fjor men det er 20 påmeldte hunder på f.eks. NKK Bø.

Boston hadde 150 reg. valper i fjor og er bare 7 påmeldte hunder på f.eks. NKK Bø.

Beardisen har oftest dobbelt så mange påmeldte hunder på spesialer og noen NKK-utstillinger som det i gjennomsnitt registreres av rasen på et helt år - hvis andre raser hadde SÅ ivrige utstillere blant seg hadde antallet sett veldig "spesielt" ut for mange raser, ja..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
    • Hei,  Jeg har en 3 år gammel malteser på for. Jeg betalte 5k da jeg fikk henne, men signerte fortsatt en vanlig forvert avtale. Hun skal ifølge avtalen få 2 kull. Det ble spesifisert da jeg fikk henne at hun skulle avles med andre registrerte maltesere.  Oppdretter bestemmer seg i stedet for å få et blandings kull og lage maltipoo på første kull. Jeg likte det ikke, men orket ikke å lage noe styr av det. I oktober hadde hun første løpetid etter kull nr 1. Det er nå ca 6 mnd siden og jeg har fulgt med for å sjekke om hun får løpetid.  I dag fikk jeg melding av oppdretter hvor hun truer med å ta henne tilbake fordi jeg ikke har sagt ifra om løpetid, men hun har jo ikke hatt løpetid enda. Hun mener maltesere har løpetid hver 4. Mnd? Dette høres ikke riktig ut. Jeg ble veldig satt ut siden jeg alltid har gitt beskjed ved løpetid tidligere. Mitt spørsmål er hvilke rettigheter har jeg? Jeg har jo betalt en viss sum for hunden. Jeg har fulgt kontrakten, og kan dokumentere at oppdretter har brutt kontrakten. Kontrakten spesifiserer at hun må følge nkk sine retningslinjer for avl, og de åpner ikke for blandingsavl. Hun sa hun er i sin fulle rett til å blande raser så hun er åpen på at hun vil bryte kontrakten nå og.  Jeg vil egentlig bare bli ferdig med dette og hadde planer om å si ifra ved løpetid som sikkert kommer nå straks, men nå føler jeg meg ikke trygg på dem overhodet. 
    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...