Gå til innhold
Hundesonen.no

13 registrerte beardiser i 2011


MollyC
 Share

Recommended Posts

13 regisrterte beardiser i 2011 er fryktelig lite. Det er synd for rasen og dette er noe vi må gjøre noe med, men det er ikke mange oppdrettere igjen.

23 registrerte løwchen er kjempebra, da det i utgangspunktet er færre individer enn det burde være av beardiser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, det var jo overraskende lite registreringer ja. På briard var det registrert 28 nye hunder, 22 norskoppdrettede. Ikke mye å rope hurra for det heller, men... Jeg skjønner jo forsåvidt at rasene ikke helt apellerer til de store masser *ler*. Jeg tror mange blir skremt bort pga pelsstell, og for briardens del er det jo store hunder å håndtere også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare 13!

Det var utrolig lite ja

Siberian Husky har hatt en kraftig økning i antall reg. hunder fra 2007 (187) til 2011 (323), men en del av registreringene fra 2011 og 2010 (365) er født i tidligere år, men har blit reg. nå. Men alikevel en litt kraftigere økning enn jeg liker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja 13 var sannelig ikke mye.

Hvor kan jeg finne info om hvilke raser som er på topp 50? Fant bare oversikt over alle rasenes registreringstall fra 1980 da jeg trykket på linken på NKKs sider.

For mine egne raser så lå registreringstallet på 22(ny rekord! Mer enn dobbelt i forhold til året før) for IRWS, og 440 for IS. Sistnevnte sank fra 558 i fjor, men ligger på et helt normalt nivå egentlig. Har ligget i det samme området de siste 15 årene i alle fall.

Ser at staffen blir nevnt her. 633 registreringer i fjor! Antallet i 2002 var 27...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart det er så lite beardiser egentlig, de er jo virkelig supertrivelige, glade og enkle hunder! Trist! Håper det blir bedre tall til neste år!

Trivelige er de, men det er svært få som kan (av flere grunner, kanskje) ta seg av pelsarbeidet på en sånn.

Det er nok ikke den første hunden Hvermannsen velger som familiehund. Hvermannsen ønsker som regel hund som ikke er så mye arbeid med.

Personlig elsker jeg Bearded Collier! De er supersøte (om jeg får bruke et fjortissuttrykk) alltid glade, alltid lekne! Egentlig fantastiske hunder!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Maria.

Ja, beardiser er veldig koselige, enkle og greie hunder - "tar til takke" med det meste, sunne og friske. MEN pelsstellet, ja.. Veldig synd at folk er så redd for dette, når det på ingen måte er uoverkommelig for de aller fleste. Vet om et par av "mine nærmeste" som har klippet ned sine, men de aller, aller fleste lever lykkelige familieliv i full pels selv om de aldri blir stilt ut.

Vi hadde et beardistreff nylig - sånn ca 35 beardiser, og det var tre som var klippet, resten i "normalpels" - kun de færreste tilstede hadde noensinne sett en utstillingsring, liksom.

Reelt sett børster man igjennom en beardis på rundt en time, og på en voksen hund holder det stort sett alltid med en skikkelig gjennombørst hver/hverannen uke. Vi som "kan" pels kan godt vente i 3-4 uker også...

På valper og unghunder er jobben større, dels fordi man må venne dem til stellet og dels fordi valpepelsen er mye mykere og mere ullete (og floker seg klart mer enn voksenpels).

Før utstilling er det minimalt med jobb - bading og så en god gjennombørsting dagen før utstillingen. Da er hunden faktisk utst.klar - i alle fall etter litt "pyntebørsting" og fiksing av panneluggen..

Men i år skal det "ta seg opp"! (hvis folk får solgt valpene, da..)

8 valper er allerede født i NordNorge, 8 eller 9 i Trøndelag, tre kull planlagt hos to oppdr på Vestlandet og minst tre kull planlegt her på Østlandet bare på forsommeren...

Husker på 90-tallet jeg, da var de liksom nærmere 100 årlig registrerte...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Maria.

Ja, beardiser er veldig koselige, enkle og greie hunder - "tar til takke" med det meste, sunne og friske. MEN pelsstellet, ja.. Veldig synd at folk er så redd for dette, når det på ingen måte er uoverkommelig for de aller fleste. Vet om et par av "mine nærmeste" som har klippet ned sine, men de aller, aller fleste lever lykkelige familieliv i full pels selv om de aldri blir stilt ut.

Vi hadde et beardistreff nylig - sånn ca 35 beardiser, og det var tre som var klippet, resten i "normalpels" - kun de færreste tilstede hadde noensinne sett en utstillingsring, liksom.

Reelt sett børster man igjennom en beardis på rundt en time, og på en voksen hund holder det stort sett alltid med en skikkelig gjennombørst hver/hverannen uke. Vi som "kan" pels kan godt vente i 3-4 uker også...

På valper og unghunder er jobben større, dels fordi man må venne dem til stellet og dels fordi valpepelsen er mye mykere og mere ullete (og floker seg klart mer enn voksenpels).

Før utstilling er det minimalt med jobb - bading og så en god gjennombørsting dagen før utstillingen. Da er hunden faktisk utst.klar - i alle fall etter litt "pyntebørsting" og fiksing av panneluggen..

Men i år skal det "ta seg opp"! (hvis folk får solgt valpene, da..)

8 valper er allerede født i NordNorge, 8 eller 9 i Trøndelag, tre kull planlagt hos to oppdr på Vestlandet og minst tre kull planlegt her på Østlandet bare på forsommeren...

Husker på 90-tallet jeg, da var de liksom nærmere 100 årlig registrerte...

Susanne

Så enig i det med pelsstellet! Det er ikke uoverkommelig i heletatt. Det ser nok avskrekkende ut når man ikke har prøvd det, men jeg hadde ikke sett mørkt på det pelsstellet, og jeg er ikke særlig glad i pesstell, egentlig. Vi hadde nok hatt beardis hadde det ikke vært for at det kræsjer med våre bruksområder (trekkhund og gjeting). Prøvde å se etter beadris fra gjeterlinjer for noen år siden, men det så ikke ut til å være det enkleste å finne (SusanneL, vet du om noe kanskje :P ? ). Hadde det vært mer gjeterinstinkt igjen i de så hadde jeg hatt beardis fremfor border, helt klart. Sjarmiser! Har hatt 3 beardiser i hus i perioder, og det gikk mye bedre en jeg hadde trodd med tanke på aktivt friluftsliv og pels. Æsj, nå må jeg ikke begynne å drømme om beardis igjen altså :innocent: det får bli når Fenris forlater oss om mange år og vi "trenger" ny maskot hund...

*sukk*

19033.jpg

Fine fine rasen!

09022802.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er rart om det er pelsstellet i seg selv som gjør at beardisen ikke er mer populær? Da ville man vel ha sett samme tendens hos andre pelsstellraser? Havanaisen har økt til 430 ( :o for mye for fort), og det er til tross for at mange styrer unna rasen pga pelsstellet. Andre pelsstellraser som portugisisk vannhund øker stadig i antall og antall pudler er forholdsvis stabilt. Uansett kan ikke jeg heller forstå hvorfor beardisene ikke skulle være mer populære. De jeg har kjent har vært veldig ålreite og flotte hunder :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet! Se de bildene. Skal jeg ha gruppe 1-hund noen gang så står beardis veldig høyt opp på lista! Det samme med briard. Elsker pels, jeg :wub:

Noen som kan sjekke portis og papillon? Regner med at portisen hadde sykt mange registrerte i fjor. Det er veldig masse juniorer der ute nå. Skal innrømme at en av grunnene til at jeg valgte portis i sin tid var at de var relativt sjeldne. Det samme kan man nesten ikke si lenger. Og avlelen lider av det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet! Se de bildene. Skal jeg ha gruppe 1-hund noen gang så står beardis veldig høyt opp på lista! Det samme med briard. Elsker pels, jeg :wub:

Noen som kan sjekke portis og papillon? Regner med at portisen hadde sykt mange registrerte i fjor. Det er veldig masse juniorer der ute nå. Skal innrømme at en av grunnene til at jeg valgte portis i sin tid var at de var relativt sjeldne. Det samme kan man nesten ikke si lenger. Og avlelen lider av det...

Portis: 253 - 170 - 125 - 116 - 59

Papillon: 210 - 229 - 269 - 249 - 257

Link til statistikken: http://www.nkk.no/nkk/public/openIndex?ARTICLE_ID=2396

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mops hadde sitt mest populære år i 2010 med 314 registrerte.

I 2007 var det 239 registrerte, i 2011 var det 249, så det er ikke mange fler. Men det er endel om jeg tar med at i 2004 var det kun 96 registrerte mopser.

for 10 år siden, i 2002 var det 60 registerte mopser.

Det er en rase jeg personlig mener er mye preget av "penge avl"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at boston terrier også har gått opp de siste årene: boston terrier 150 149 98 92 81

Men likevel er det ikke noen kjemperase, selvsagt.

Men merkelig at forskjellen på utstillingsfolk er så markant på de to rasene jeg har - 13 reg. beardisvalper i fjor men det er 20 påmeldte hunder på f.eks. NKK Bø.

Boston hadde 150 reg. valper i fjor og er bare 7 påmeldte hunder på f.eks. NKK Bø.

Beardisen har oftest dobbelt så mange påmeldte hunder på spesialer og noen NKK-utstillinger som det i gjennomsnitt registreres av rasen på et helt år - hvis andre raser hadde SÅ ivrige utstillere blant seg hadde antallet sett veldig "spesielt" ut for mange raser, ja..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...