Gå til innhold
Hundesonen.no

13 registrerte beardiser i 2011


MollyC
 Share

Recommended Posts

13 regisrterte beardiser i 2011 er fryktelig lite. Det er synd for rasen og dette er noe vi må gjøre noe med, men det er ikke mange oppdrettere igjen.

23 registrerte løwchen er kjempebra, da det i utgangspunktet er færre individer enn det burde være av beardiser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, det var jo overraskende lite registreringer ja. På briard var det registrert 28 nye hunder, 22 norskoppdrettede. Ikke mye å rope hurra for det heller, men... Jeg skjønner jo forsåvidt at rasene ikke helt apellerer til de store masser *ler*. Jeg tror mange blir skremt bort pga pelsstell, og for briardens del er det jo store hunder å håndtere også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare 13!

Det var utrolig lite ja

Siberian Husky har hatt en kraftig økning i antall reg. hunder fra 2007 (187) til 2011 (323), men en del av registreringene fra 2011 og 2010 (365) er født i tidligere år, men har blit reg. nå. Men alikevel en litt kraftigere økning enn jeg liker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja 13 var sannelig ikke mye.

Hvor kan jeg finne info om hvilke raser som er på topp 50? Fant bare oversikt over alle rasenes registreringstall fra 1980 da jeg trykket på linken på NKKs sider.

For mine egne raser så lå registreringstallet på 22(ny rekord! Mer enn dobbelt i forhold til året før) for IRWS, og 440 for IS. Sistnevnte sank fra 558 i fjor, men ligger på et helt normalt nivå egentlig. Har ligget i det samme området de siste 15 årene i alle fall.

Ser at staffen blir nevnt her. 633 registreringer i fjor! Antallet i 2002 var 27...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart det er så lite beardiser egentlig, de er jo virkelig supertrivelige, glade og enkle hunder! Trist! Håper det blir bedre tall til neste år!

Trivelige er de, men det er svært få som kan (av flere grunner, kanskje) ta seg av pelsarbeidet på en sånn.

Det er nok ikke den første hunden Hvermannsen velger som familiehund. Hvermannsen ønsker som regel hund som ikke er så mye arbeid med.

Personlig elsker jeg Bearded Collier! De er supersøte (om jeg får bruke et fjortissuttrykk) alltid glade, alltid lekne! Egentlig fantastiske hunder!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Maria.

Ja, beardiser er veldig koselige, enkle og greie hunder - "tar til takke" med det meste, sunne og friske. MEN pelsstellet, ja.. Veldig synd at folk er så redd for dette, når det på ingen måte er uoverkommelig for de aller fleste. Vet om et par av "mine nærmeste" som har klippet ned sine, men de aller, aller fleste lever lykkelige familieliv i full pels selv om de aldri blir stilt ut.

Vi hadde et beardistreff nylig - sånn ca 35 beardiser, og det var tre som var klippet, resten i "normalpels" - kun de færreste tilstede hadde noensinne sett en utstillingsring, liksom.

Reelt sett børster man igjennom en beardis på rundt en time, og på en voksen hund holder det stort sett alltid med en skikkelig gjennombørst hver/hverannen uke. Vi som "kan" pels kan godt vente i 3-4 uker også...

På valper og unghunder er jobben større, dels fordi man må venne dem til stellet og dels fordi valpepelsen er mye mykere og mere ullete (og floker seg klart mer enn voksenpels).

Før utstilling er det minimalt med jobb - bading og så en god gjennombørsting dagen før utstillingen. Da er hunden faktisk utst.klar - i alle fall etter litt "pyntebørsting" og fiksing av panneluggen..

Men i år skal det "ta seg opp"! (hvis folk får solgt valpene, da..)

8 valper er allerede født i NordNorge, 8 eller 9 i Trøndelag, tre kull planlagt hos to oppdr på Vestlandet og minst tre kull planlegt her på Østlandet bare på forsommeren...

Husker på 90-tallet jeg, da var de liksom nærmere 100 årlig registrerte...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Maria.

Ja, beardiser er veldig koselige, enkle og greie hunder - "tar til takke" med det meste, sunne og friske. MEN pelsstellet, ja.. Veldig synd at folk er så redd for dette, når det på ingen måte er uoverkommelig for de aller fleste. Vet om et par av "mine nærmeste" som har klippet ned sine, men de aller, aller fleste lever lykkelige familieliv i full pels selv om de aldri blir stilt ut.

Vi hadde et beardistreff nylig - sånn ca 35 beardiser, og det var tre som var klippet, resten i "normalpels" - kun de færreste tilstede hadde noensinne sett en utstillingsring, liksom.

Reelt sett børster man igjennom en beardis på rundt en time, og på en voksen hund holder det stort sett alltid med en skikkelig gjennombørst hver/hverannen uke. Vi som "kan" pels kan godt vente i 3-4 uker også...

På valper og unghunder er jobben større, dels fordi man må venne dem til stellet og dels fordi valpepelsen er mye mykere og mere ullete (og floker seg klart mer enn voksenpels).

Før utstilling er det minimalt med jobb - bading og så en god gjennombørsting dagen før utstillingen. Da er hunden faktisk utst.klar - i alle fall etter litt "pyntebørsting" og fiksing av panneluggen..

Men i år skal det "ta seg opp"! (hvis folk får solgt valpene, da..)

8 valper er allerede født i NordNorge, 8 eller 9 i Trøndelag, tre kull planlagt hos to oppdr på Vestlandet og minst tre kull planlegt her på Østlandet bare på forsommeren...

Husker på 90-tallet jeg, da var de liksom nærmere 100 årlig registrerte...

Susanne

Så enig i det med pelsstellet! Det er ikke uoverkommelig i heletatt. Det ser nok avskrekkende ut når man ikke har prøvd det, men jeg hadde ikke sett mørkt på det pelsstellet, og jeg er ikke særlig glad i pesstell, egentlig. Vi hadde nok hatt beardis hadde det ikke vært for at det kræsjer med våre bruksområder (trekkhund og gjeting). Prøvde å se etter beadris fra gjeterlinjer for noen år siden, men det så ikke ut til å være det enkleste å finne (SusanneL, vet du om noe kanskje :P ? ). Hadde det vært mer gjeterinstinkt igjen i de så hadde jeg hatt beardis fremfor border, helt klart. Sjarmiser! Har hatt 3 beardiser i hus i perioder, og det gikk mye bedre en jeg hadde trodd med tanke på aktivt friluftsliv og pels. Æsj, nå må jeg ikke begynne å drømme om beardis igjen altså :innocent: det får bli når Fenris forlater oss om mange år og vi "trenger" ny maskot hund...

*sukk*

19033.jpg

Fine fine rasen!

09022802.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er rart om det er pelsstellet i seg selv som gjør at beardisen ikke er mer populær? Da ville man vel ha sett samme tendens hos andre pelsstellraser? Havanaisen har økt til 430 ( :o for mye for fort), og det er til tross for at mange styrer unna rasen pga pelsstellet. Andre pelsstellraser som portugisisk vannhund øker stadig i antall og antall pudler er forholdsvis stabilt. Uansett kan ikke jeg heller forstå hvorfor beardisene ikke skulle være mer populære. De jeg har kjent har vært veldig ålreite og flotte hunder :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet! Se de bildene. Skal jeg ha gruppe 1-hund noen gang så står beardis veldig høyt opp på lista! Det samme med briard. Elsker pels, jeg :wub:

Noen som kan sjekke portis og papillon? Regner med at portisen hadde sykt mange registrerte i fjor. Det er veldig masse juniorer der ute nå. Skal innrømme at en av grunnene til at jeg valgte portis i sin tid var at de var relativt sjeldne. Det samme kan man nesten ikke si lenger. Og avlelen lider av det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet! Se de bildene. Skal jeg ha gruppe 1-hund noen gang så står beardis veldig høyt opp på lista! Det samme med briard. Elsker pels, jeg :wub:

Noen som kan sjekke portis og papillon? Regner med at portisen hadde sykt mange registrerte i fjor. Det er veldig masse juniorer der ute nå. Skal innrømme at en av grunnene til at jeg valgte portis i sin tid var at de var relativt sjeldne. Det samme kan man nesten ikke si lenger. Og avlelen lider av det...

Portis: 253 - 170 - 125 - 116 - 59

Papillon: 210 - 229 - 269 - 249 - 257

Link til statistikken: http://www.nkk.no/nkk/public/openIndex?ARTICLE_ID=2396

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mops hadde sitt mest populære år i 2010 med 314 registrerte.

I 2007 var det 239 registrerte, i 2011 var det 249, så det er ikke mange fler. Men det er endel om jeg tar med at i 2004 var det kun 96 registrerte mopser.

for 10 år siden, i 2002 var det 60 registerte mopser.

Det er en rase jeg personlig mener er mye preget av "penge avl"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at boston terrier også har gått opp de siste årene: boston terrier 150 149 98 92 81

Men likevel er det ikke noen kjemperase, selvsagt.

Men merkelig at forskjellen på utstillingsfolk er så markant på de to rasene jeg har - 13 reg. beardisvalper i fjor men det er 20 påmeldte hunder på f.eks. NKK Bø.

Boston hadde 150 reg. valper i fjor og er bare 7 påmeldte hunder på f.eks. NKK Bø.

Beardisen har oftest dobbelt så mange påmeldte hunder på spesialer og noen NKK-utstillinger som det i gjennomsnitt registreres av rasen på et helt år - hvis andre raser hadde SÅ ivrige utstillere blant seg hadde antallet sett veldig "spesielt" ut for mange raser, ja..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...