Gå til innhold
Hundesonen.no

13 registrerte beardiser i 2011


MollyC
 Share

Recommended Posts

13 regisrterte beardiser i 2011 er fryktelig lite. Det er synd for rasen og dette er noe vi må gjøre noe med, men det er ikke mange oppdrettere igjen.

23 registrerte løwchen er kjempebra, da det i utgangspunktet er færre individer enn det burde være av beardiser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, det var jo overraskende lite registreringer ja. På briard var det registrert 28 nye hunder, 22 norskoppdrettede. Ikke mye å rope hurra for det heller, men... Jeg skjønner jo forsåvidt at rasene ikke helt apellerer til de store masser *ler*. Jeg tror mange blir skremt bort pga pelsstell, og for briardens del er det jo store hunder å håndtere også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare 13!

Det var utrolig lite ja

Siberian Husky har hatt en kraftig økning i antall reg. hunder fra 2007 (187) til 2011 (323), men en del av registreringene fra 2011 og 2010 (365) er født i tidligere år, men har blit reg. nå. Men alikevel en litt kraftigere økning enn jeg liker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja 13 var sannelig ikke mye.

Hvor kan jeg finne info om hvilke raser som er på topp 50? Fant bare oversikt over alle rasenes registreringstall fra 1980 da jeg trykket på linken på NKKs sider.

For mine egne raser så lå registreringstallet på 22(ny rekord! Mer enn dobbelt i forhold til året før) for IRWS, og 440 for IS. Sistnevnte sank fra 558 i fjor, men ligger på et helt normalt nivå egentlig. Har ligget i det samme området de siste 15 årene i alle fall.

Ser at staffen blir nevnt her. 633 registreringer i fjor! Antallet i 2002 var 27...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart det er så lite beardiser egentlig, de er jo virkelig supertrivelige, glade og enkle hunder! Trist! Håper det blir bedre tall til neste år!

Trivelige er de, men det er svært få som kan (av flere grunner, kanskje) ta seg av pelsarbeidet på en sånn.

Det er nok ikke den første hunden Hvermannsen velger som familiehund. Hvermannsen ønsker som regel hund som ikke er så mye arbeid med.

Personlig elsker jeg Bearded Collier! De er supersøte (om jeg får bruke et fjortissuttrykk) alltid glade, alltid lekne! Egentlig fantastiske hunder!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Maria.

Ja, beardiser er veldig koselige, enkle og greie hunder - "tar til takke" med det meste, sunne og friske. MEN pelsstellet, ja.. Veldig synd at folk er så redd for dette, når det på ingen måte er uoverkommelig for de aller fleste. Vet om et par av "mine nærmeste" som har klippet ned sine, men de aller, aller fleste lever lykkelige familieliv i full pels selv om de aldri blir stilt ut.

Vi hadde et beardistreff nylig - sånn ca 35 beardiser, og det var tre som var klippet, resten i "normalpels" - kun de færreste tilstede hadde noensinne sett en utstillingsring, liksom.

Reelt sett børster man igjennom en beardis på rundt en time, og på en voksen hund holder det stort sett alltid med en skikkelig gjennombørst hver/hverannen uke. Vi som "kan" pels kan godt vente i 3-4 uker også...

På valper og unghunder er jobben større, dels fordi man må venne dem til stellet og dels fordi valpepelsen er mye mykere og mere ullete (og floker seg klart mer enn voksenpels).

Før utstilling er det minimalt med jobb - bading og så en god gjennombørsting dagen før utstillingen. Da er hunden faktisk utst.klar - i alle fall etter litt "pyntebørsting" og fiksing av panneluggen..

Men i år skal det "ta seg opp"! (hvis folk får solgt valpene, da..)

8 valper er allerede født i NordNorge, 8 eller 9 i Trøndelag, tre kull planlagt hos to oppdr på Vestlandet og minst tre kull planlegt her på Østlandet bare på forsommeren...

Husker på 90-tallet jeg, da var de liksom nærmere 100 årlig registrerte...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Maria.

Ja, beardiser er veldig koselige, enkle og greie hunder - "tar til takke" med det meste, sunne og friske. MEN pelsstellet, ja.. Veldig synd at folk er så redd for dette, når det på ingen måte er uoverkommelig for de aller fleste. Vet om et par av "mine nærmeste" som har klippet ned sine, men de aller, aller fleste lever lykkelige familieliv i full pels selv om de aldri blir stilt ut.

Vi hadde et beardistreff nylig - sånn ca 35 beardiser, og det var tre som var klippet, resten i "normalpels" - kun de færreste tilstede hadde noensinne sett en utstillingsring, liksom.

Reelt sett børster man igjennom en beardis på rundt en time, og på en voksen hund holder det stort sett alltid med en skikkelig gjennombørst hver/hverannen uke. Vi som "kan" pels kan godt vente i 3-4 uker også...

På valper og unghunder er jobben større, dels fordi man må venne dem til stellet og dels fordi valpepelsen er mye mykere og mere ullete (og floker seg klart mer enn voksenpels).

Før utstilling er det minimalt med jobb - bading og så en god gjennombørsting dagen før utstillingen. Da er hunden faktisk utst.klar - i alle fall etter litt "pyntebørsting" og fiksing av panneluggen..

Men i år skal det "ta seg opp"! (hvis folk får solgt valpene, da..)

8 valper er allerede født i NordNorge, 8 eller 9 i Trøndelag, tre kull planlagt hos to oppdr på Vestlandet og minst tre kull planlegt her på Østlandet bare på forsommeren...

Husker på 90-tallet jeg, da var de liksom nærmere 100 årlig registrerte...

Susanne

Så enig i det med pelsstellet! Det er ikke uoverkommelig i heletatt. Det ser nok avskrekkende ut når man ikke har prøvd det, men jeg hadde ikke sett mørkt på det pelsstellet, og jeg er ikke særlig glad i pesstell, egentlig. Vi hadde nok hatt beardis hadde det ikke vært for at det kræsjer med våre bruksområder (trekkhund og gjeting). Prøvde å se etter beadris fra gjeterlinjer for noen år siden, men det så ikke ut til å være det enkleste å finne (SusanneL, vet du om noe kanskje :P ? ). Hadde det vært mer gjeterinstinkt igjen i de så hadde jeg hatt beardis fremfor border, helt klart. Sjarmiser! Har hatt 3 beardiser i hus i perioder, og det gikk mye bedre en jeg hadde trodd med tanke på aktivt friluftsliv og pels. Æsj, nå må jeg ikke begynne å drømme om beardis igjen altså :innocent: det får bli når Fenris forlater oss om mange år og vi "trenger" ny maskot hund...

*sukk*

19033.jpg

Fine fine rasen!

09022802.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er rart om det er pelsstellet i seg selv som gjør at beardisen ikke er mer populær? Da ville man vel ha sett samme tendens hos andre pelsstellraser? Havanaisen har økt til 430 ( :o for mye for fort), og det er til tross for at mange styrer unna rasen pga pelsstellet. Andre pelsstellraser som portugisisk vannhund øker stadig i antall og antall pudler er forholdsvis stabilt. Uansett kan ikke jeg heller forstå hvorfor beardisene ikke skulle være mer populære. De jeg har kjent har vært veldig ålreite og flotte hunder :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet! Se de bildene. Skal jeg ha gruppe 1-hund noen gang så står beardis veldig høyt opp på lista! Det samme med briard. Elsker pels, jeg :wub:

Noen som kan sjekke portis og papillon? Regner med at portisen hadde sykt mange registrerte i fjor. Det er veldig masse juniorer der ute nå. Skal innrømme at en av grunnene til at jeg valgte portis i sin tid var at de var relativt sjeldne. Det samme kan man nesten ikke si lenger. Og avlelen lider av det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet! Se de bildene. Skal jeg ha gruppe 1-hund noen gang så står beardis veldig høyt opp på lista! Det samme med briard. Elsker pels, jeg :wub:

Noen som kan sjekke portis og papillon? Regner med at portisen hadde sykt mange registrerte i fjor. Det er veldig masse juniorer der ute nå. Skal innrømme at en av grunnene til at jeg valgte portis i sin tid var at de var relativt sjeldne. Det samme kan man nesten ikke si lenger. Og avlelen lider av det...

Portis: 253 - 170 - 125 - 116 - 59

Papillon: 210 - 229 - 269 - 249 - 257

Link til statistikken: http://www.nkk.no/nkk/public/openIndex?ARTICLE_ID=2396

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mops hadde sitt mest populære år i 2010 med 314 registrerte.

I 2007 var det 239 registrerte, i 2011 var det 249, så det er ikke mange fler. Men det er endel om jeg tar med at i 2004 var det kun 96 registrerte mopser.

for 10 år siden, i 2002 var det 60 registerte mopser.

Det er en rase jeg personlig mener er mye preget av "penge avl"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at boston terrier også har gått opp de siste årene: boston terrier 150 149 98 92 81

Men likevel er det ikke noen kjemperase, selvsagt.

Men merkelig at forskjellen på utstillingsfolk er så markant på de to rasene jeg har - 13 reg. beardisvalper i fjor men det er 20 påmeldte hunder på f.eks. NKK Bø.

Boston hadde 150 reg. valper i fjor og er bare 7 påmeldte hunder på f.eks. NKK Bø.

Beardisen har oftest dobbelt så mange påmeldte hunder på spesialer og noen NKK-utstillinger som det i gjennomsnitt registreres av rasen på et helt år - hvis andre raser hadde SÅ ivrige utstillere blant seg hadde antallet sett veldig "spesielt" ut for mange raser, ja..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...