Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det finnes alt for mange store Staffer, mest vekta. Du får nesten ikke en staffehanne nå om dagen som ligger under maksvekta. Ikke i Norge. Også synes jeg mange er lettstressa og overseksuelle, men sånn har dem vel kanskje egentlig alltid vært.

Skriver under på den.

Min har akkurat bikka 16kg. Dette er ikke noe jeg ser ofte. Og, ja. Stress og overdreven seksualitet...

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har en hund av rasen Blanding, og det irriterer meg at det ikke finnes noen standard for hvordan de skal se ut. Se bare på disse eksemplene: Her har oppdretterne av denne rasen en j

Opplever det samme med Strider. Når vi har vært på Årnes eller Skarnes, blir vi stoppet av folk som kommer bort og spør, og her hjemme også, de snakker om hvor vakker han er. Særlig fasinert er de av

Veldig enig med deg. I tillegg synes jeg de begynner å bli litt i tykkeste laget ...

Posted Images

Skrevet

Siden flere nevner det, hva er "labradorisering av gemytt"? For for meg så er rett nok en labrador stort sett en vennlig sjel, men de skal jo ikke være pysete og mangle mot for det?

Labradorisering er når en hund endret gemytt fra (i GD sitt tilfelle) overlegen/bryr seg ikke om ukjente, til å oppsøke ukjente for å få oppmerksomhet. For å få det, har man avlet på individer med dårlig mot og selvtillit, de søker støtte fra alle og enhver for å få bekreftet at de er "ok". De er bla tidligere voktere, fremmedfolk skal ikke oppsøkes, men hindres i å komme inn på eiendom/hus/territorie.

Man ser det tydelig på de få MH som er tatt, de som oppsøker folk for oppmerksomhet har mindre mot enn de som driter i fremmede.

En GD skal hilse når/om en eier sier det er ok, da ved en kort snus og godta et klapp, den skal ikke selv gå bort og leene seg på fremmedfolk og tigge etter oppmerksomhet. Kjentfolk er noe helt annet, da kan de godt være "labrador" Jeg har en av hver jeg..

  • Like 2
Skrevet

Jeg har en rase som er temmelig delt, så det er jo litt vanskelig å finne noe som er felles for begge typer. Men jeg ser mye dårlig bygde fronter hvor hovedproblemet er fremskutte skuldre og for svak vinkling mellom skulderblad og overarm. Lengden på overarmen er også noe å ta tak i på en del (for kort eller for lang avhenig av hvilken type SH du har foran deg).

Ellers har jo mange Siberians mange forskjellige feil.

Skrevet

Labradorisering er når en hund endret gemytt fra (i GD sitt tilfelle) overlegen/bryr seg ikke om ukjente, til å oppsøke ukjente for å få oppmerksomhet. For å få det, har man avlet på individer med dårlig mot og selvtillit, de søker støtte fra alle og enhver for å få bekreftet at de er "ok". De er bla tidligere voktere, fremmedfolk skal ikke oppsøkes, men hindres i å komme inn på eiendom/hus/territorie.

Man ser det tydelig på de få MH som er tatt, de som oppsøker folk for oppmerksomhet har mindre mot enn de som driter i fremmede.

En GD skal hilse når/om en eier sier det er ok, da ved en kort snus og godta et klapp, den skal ikke selv gå bort og leene seg på fremmedfolk og tigge etter oppmerksomhet. Kjentfolk er noe helt annet, da kan de godt være "labrador" Jeg har en av hver jeg..

Poenget mitt er at en god labrador ikke har dårlig mot og lav selvtillit, og at det er totalt urettferdig mot labradoren som rase å kalle skrapbikkjer av ymse raser for "labradorisert", bare fordi man tror man avler de vennligere og mindre reserverte når man i realiteten avler de mildere og "lettere".

En labrador skal ikke ha dårlig mot eller være usikker (ikke de heller). At de er vennlig mot folk, betyr ikke nødvendigvis at de trenger støtte til "alt", snarere tvert i mot - det at de er såpass sosiale kan like gjerne være fordi de faktisk er trygge på seg selv, de har selvtillit fordi de er gjennomgående trygge. Man bør ikke blande det med den sosiale usikkerheten som gjør at bikkjer kryper opp i hvilket som helst fang og sier "eeeeeelsk meeeeeeeeeeeeeg, væææær så sniiiiiiiiiill".

Skrevet

Jeg synes dalmatineren begynner å bli litt stor. Det er litt snev av dårlige overlinjer, men etter hva jeg ser så kan dette kobles til noen få kull, jeg synes ikke det er en generell trend. Det kunne nok vært litt bedre forparter rundt om. Ellers så synes jeg rasen har en veldig høy kvalitet her i Norden, jeg vil våge å påstå at Norge og Sverige har de beste dalmatinerne. Men det kommer jo an på smak og behag. I utlandet, italia, frankrike etc synes jeg det er mange horrible eksemplarer, ingen substans, elendige rygger, manglende front, snipete hoder, opptrukne buker etc.

  • Like 2
Skrevet

Det som jeg ser på corgi som begynner å bli et dårlig trekk og ekstremt er at fler og fler får veldig høyt halefeste som resulterer i krøllhale og rett opp haler, halen skal henge ut og NED.

I tillegg blir det mer og mer ekstreme bryst hvor det til slutt knapt er bakkeklaring mellom bryst og ben forran.

Skrevet

Siden flere nevner det, hva er "labradorisering av gemytt"? For for meg så er rett nok en labrador stort sett en vennlig sjel, men de skal jo ikke være pysete og mangle mot for det?

Du har helt rett i at labradorer skal være liketile, trygge og koselige hunder, og ikke smiskete og utrygge som søker bekreftelse hos alle, så det er ganske urettferdig å bruke labradorisering om hunder med manglende mot og behov for mye førerstøtte, jeg tar den. Det JEG mener meg labradorising, kan fint eksemplifiseres med mine egne hunder:

Aiko kaster seg (stort sett) mot fremmede som smiler til henne på gata, er kjempeivrig på å hilse, klatrer opp i fanget og skal susse og styre på. Det er jo et dritsøtt trekk, men ikke spesielt rasetypisk. Hun viker heller ikke fra min side når vi er på tur, men trenger ikke nevneverdig kroppskontakt. Hun har blitt veldig folkelig med åra, og var mye mer verdig da hun var yngre. :P Hun er jo fortsatt en shiba i den forstand at hun ikke er så opptatt av hva jeg mener om ting og fordi hun håndtere det meste på egenhånd, men i møtet med mennesker som er imøtekommende er hun som en lykkelig labradorvalp.

Imouto derimot, kan godt hilse på folk, men hun er ikke spesielt opptatt av dem, med unntak av dem hun kjenner og elsker, selvsagt. Hun har voldsomt stor radius på tur, og er egentlig ikke "sammen med meg" i det hele tatt, bortsett fra at hun får med seg hvilken retning jeg beveger meg i. Hun har alltid trengt mye kos og kontakt, men er en ordentlig dronning i hele sin holdning i møte med verden og skapningene i den. Hun er definitivt en mye bedre og mer rasetypisk shiba, sjøl om Aiko er en mye mer "hjertelig" hund overfor folk.

Guest Belgerpia
Skrevet

Poenget mitt er at en god labrador ikke har dårlig mot og lav selvtillit, og at det er totalt urettferdig mot labradoren som rase å kalle skrapbikkjer av ymse raser for "labradorisert", bare fordi man tror man avler de vennligere og mindre reserverte når man i realiteten avler de mildere og "lettere".

En labrador skal ikke ha dårlig mot eller være usikker (ikke de heller). At de er vennlig mot folk, betyr ikke nødvendigvis at de trenger støtte til "alt", snarere tvert i mot - det at de er såpass sosiale kan like gjerne være fordi de faktisk er trygge på seg selv, de har selvtillit fordi de er gjennomgående trygge. Man bør ikke blande det med den sosiale usikkerheten som gjør at bikkjer kryper opp i hvilket som helst fang og sier "eeeeeelsk meeeeeeeeeeeeeg, væææær så sniiiiiiiiiill".

Amen...

Skrevet

Mops:

Avles dessverre ofte på allergier, noe som holdes TYST om.. :(

Ellers; dårlige mellomhender, ekstreme nesefolder, lave halefester (ser ut som hunden har dritte på seg og prøver å skjule det med halen), løse fronter og sist men ikke minst, de som avler på individer som aldri får tur og ikke eier kondis for fem øre. Det HØRES ikke bra ut.

Skrevet

et problem med "min" rase, bortsett fra det rent eksteriørmessige, er at det er mange som avler i vei uten å ta hensyn til hverken arbeids/bruksegenskaper og/eller helse og/eller eksteriør...

Skrevet

Jeg har vel aldri påstått at labradorer er dårlige hunder gemyttmessig???

Men GD som oppfører seg som en labrador (den vennligste og mest omgjengelige rasen av alle liksom) ER en skrapbikkje. Derav hermetegn, de skal ikke ha lik oppførsel, selv om det betyr forskjellige ting gemyttmessig.

Skrevet

Når det kommer til tidligere rase (Rottweiler) så ser jeg krøllhale, "grisetryner" (for korte og for oppstopperneser i forhold til hva standarden sier), runde øyne (de skal ha mandelformede), større tønneformede kropper, mindre mot og generelt sett et dårligere temperament.

Jeg er nok enig i mye av det du skriver om rottweileren, selv om jeg må ærlig innrømme at jeg synes ikke krøllhalen direkte er et økende problem.. Mer av den tendensen at alt skal være så stort og massivt hele tiden.. Rasen er jo stor og tung nok til å drive aktivt om ikke de skal bli enda større..

fikk tydeligvis ikke til å qoute bildet ditt, men bildet er faktisk noget misvisende, selv om det er godt på en måte også... Hund B og D er nemlig ikke den samme hunden.. Når man da ser på hund A og B sine ZTP'er viser dette at begge disse hunder har mål etter ønske til rasestandarden.. Ene hadde et forhold på 39/60 mens den andre hadde 41/60, mener jeg..

Skrevet

Jeg synes rasen min har litt vel "snertent" temperament, for å si det sånn. Jeg er vant til milde snille beardiser på utstillinger og spesialer. Første gangen jeg var på parsonspesial (i Danmark) ble jeg nesten sjokkert over all knurringa, snerringa og slossingen rundt ringen. Jeg synes det er stillere rundt parsonringene i Norge, men da er det jo også fryktelig mange færre hunder. Jeg har opplevd endel knurring i Norge også.

Skrevet

Interessant tråd!

Ting jeg ergrer meg over i whippetavl: FOR lang lend (-som kan gjøre dem mer utsatt for ryggproblemer i tillegg til å se disharmonisk ut), dårlig gemytt (for veike, dette skal være en JAKThund, ergo må den ha noe guts!) og generelt hunder med mankehøyde over standard. Sistnevnte tror jeg de fleste er mer obs på i de senere år, men det med laaaang rygg og dårlig gemytt ser man særlig hos uerfarne oppdrettere. IKKE bra.

  • Like 1
Skrevet

Var det ikke kult at min "store" tispe vant da? :D

Jeg syns de fleste papilloner har dårlige mellomhender. Jeg tror ikke jeg har sett en papillon med gode mellomhender. Ellers er det mange med dårlige frynser også, og det er trist, for det føler jeg er det største kjennetegnet ved papillonen.

Men det med mellomhendene.. Du tror ikke det kan ha en sammenheng med at standarden sier de skal stå godt på tredeputene og at det kan ha bikket over i at tærne ikke tråkkes godt ned?

Skrevet

Var det ikke kult at min "store" tispe vant da? :D

Jeg syns de fleste papilloner har dårlige mellomhender. Jeg tror ikke jeg har sett en papillon med gode mellomhender. Ellers er det mange med dårlige frynser også, og det er trist, for det føler jeg er det største kjennetegnet ved papillonen.

Jo, jeg synes absolutt at Blondie var finest, samme syntes Linda, hun likte bare ikke halen hennes :P Ja, papilloner skal ha mye frynser, de heter jo ikke papillon for ingenting :) Også synes jeg mange papilloner har litt vel trippete bevegelser.. Sånn som den papillonen som ble Bir da du ble bim!

Skrevet

Var det ikke kult at min "store" tispe vant da? :D

Jeg syns de fleste papilloner har dårlige mellomhender. Jeg tror ikke jeg har sett en papillon med gode mellomhender. Ellers er det mange med dårlige frynser også, og det er trist, for det føler jeg er det største kjennetegnet ved papillonen.

Kanskje Ot men dette var interessant:) Er mellomhender det partiet fra knærne og ned til der poten begynner? Det med frynsene er jeg enig i, har sett flere hunder med veldig lite frynser, og det er jo noe av det som kjennetegner rasen.

Skrevet

Jo, jeg synes absolutt at Blondie var finest, samme syntes Linda, hun likte bare ikke halen hennes :P Ja, papilloner skal ha mye frynser, de heter jo ikke papillon for ingenting :) Også synes jeg mange papilloner har litt vel trippete bevegelser.. Sånn som den papillonen som ble Bir da du ble bim!

Med den er det virkelig mer enn tripping jeg hadde satt fingeren på, men det er vel en annen sak :P. Kjønnspreg f.eks. Synes mange papillons ser ut som det motsatte kjønn av det de egentlig er, spesielt hanner.

Mellomhender er forøvrig nesten håndleddet på hunden. Papillon har en tendens til å ha hele fotsålen ned i bakken, mens mange hunder går litt mer på tærne.

Skrevet

Med den er det virkelig mer enn tripping jeg hadde satt fingeren på, men det er vel en annen sak :P. Kjønnspreg f.eks. Synes mange papillons ser ut som det motsatte kjønn av det de egentlig er, spesielt hanner.

Haha, DET er sant :D Femi frynsemusene det. Nei, det er ikke så mange papilloner jeg synes er pene, hvis det er lov å si :innocent:

Jeg må fortelle en historie, vi var kun 3 papilloner på en utstilling en gang og før vi begynner sier jeg til hun ene eieren "så fin hun er!" eller noe i den duren hvor hun takker for det, men det var en hannhund da :icon_redface: Og jeg var bombesikker på at jeg hadde iallefall blitt BIM da Frøken fikk CK, for den tredje hunden var da virkelig en hannhund, så maskulin den var. Nei, det var en tispe og frøken ble 2btk etter den.. Erre rart man blir forvirra :icon_confused:

Skrevet

Dette med mellomhender må man nesten lese rasestandaren for å finne ut om er korrekt eller ikke. Min rase skal feks ha fleksible mellomhender. Det betyr at det er mer bevgelse der enn i feks enkelte terrier raser, men de skal ikke tråkke igjennom.

Skrevet

Haha, DET er sant :D Femi frynsemusene det. Nei, det er ikke så mange papilloner jeg synes er pene, hvis det er lov å si :innocent:

Jøss. Nei, det synes jeg er synd at du synes. Jeg synes det er hauger av pene papillon der ute, jeg. Men det er ikke nødvendig vis de som vinner mest i ringen. Selv har jeg den peneste av dem alle, men det er jo greit :P haha. Neida. Men generelt er papillon en veldig homogen rase sammenliknet med mange andre, så om man ikke liker nesten noen av rasens individer kan jo det ha mer med helt personlige preferanser på det generelle plan å gjøre enn akkurat rasen, tenker jeg da. Men en papillon skal ikke se ut som en chihuahua, det er vi sikkert enige om ;)

Men nok papillon i denne tråden kanskje :P

Skrevet

Dette med mellomhender må man nesten lese rasestandaren for å finne ut om er korrekt eller ikke. Min rase skal feks ha fleksible mellomhender. Det betyr at det er mer bevgelse der enn i feks enkelte terrier raser, men de skal ikke tråkke igjennom.

Beklager dobbelpost pga mobil. Men det er det jeg mener med papillon. Standarden sier at de skal stå godt på tredeputene, og dermed tenker jeg at de faktisk ikke skal stå som f.eks. Min portis, som står mer på tærne. Jeg tolker det som at de skal stå litt tyngre på føttene sine.

Skrevet

Jøss. Nei, det synes jeg er synd at du synes. Jeg synes det er hauger av pene papillon der ute, jeg. Men det er ikke nødvendig vis de som vinner mest i ringen. Selv har jeg den peneste av dem alle, men det er jo greit :P haha. Neida. Men generelt er papillon en veldig homogen rase sammenliknet med mange andre, så om man ikke liker nesten noen av rasens individer kan jo det ha mer med helt personlige preferanser på det generelle plan å gjøre enn akkurat rasen, tenker jeg da. Men en papillon skal ikke se ut som en chihuahua, det er vi sikkert enige om ;)

Men nok papillon i denne tråden kanskje :P

Hvorfor er det synd at jeg synes det? Det er ikke så mange papilloner jeg synes er pene nei, heller ikke portis eller bc for den saks skyld. Mange kan være søte og morsomme, men pene- nei.. Men noen papilloner synes jeg er lite pene som i på grensen til å være småstygge. (HOI, tenk at jeg faktisk sa det! :o )

Dette er en pen hund (eksempel siden jeg så eieren hennes lese her akkurat nå :) )

220.JPG

Skrevet

Jo, jeg synes absolutt at Blondie var finest, samme syntes Linda, hun likte bare ikke halen hennes :P Ja, papilloner skal ha mye frynser, de heter jo ikke papillon for ingenting :) Også synes jeg mange papilloner har litt vel trippete bevegelser.. Sånn som den papillonen som ble Bir da du ble bim!

Hehe, ja, den halen hennes er ikke akkurat så fin :whistle: Ikke mye å gjøre med det som jeg vet ihvertfall. Jeg vet at hun som eier den hunden ikke liker det selv heller, men om hun gjør noe med det vet jeg ikke. Hva kommer trippingen av?

Haha, DET er sant :D Femi frynsemusene det.

Det med kjønnspreg er vanskelig. Jeg ser det stadig at hannhunder ser feminine ut, og tispene ser maskuline ut. Flere oppdrettere sier de har samme problemet på flere av sine hunder og det virker som at de ikke vet hva de kan gjøre med det. At det bare skjer på en måte.

Mistet quoten din Maria, men vil ikke det si at de har overdrevet litt da? Greit nok at de skal stå godt på tredeputene, en så godt at tærne ikke går nedi? At de virkelig lener seg bakover på frembeina? Jeg syns ihvertfall ikke det ser noe pent ut. Om det er rett eller galt er en annen sak.

Skrevet

Jeg synes dalmatineren begynner å bli litt stor. Det er litt snev av dårlige overlinjer, men etter hva jeg ser så kan dette kobles til noen få kull, jeg synes ikke det er en generell trend. Det kunne nok vært litt bedre forparter rundt om. Ellers så synes jeg rasen har en veldig høy kvalitet her i Norden, jeg vil våge å påstå at Norge og Sverige har de beste dalmatinerne. Men det kommer jo an på smak og behag. I utlandet, italia, frankrike etc synes jeg det er mange horrible eksemplarer, ingen substans, elendige rygger, manglende front, snipete hoder, opptrukne buker etc.

Veldig enig med deg. I tillegg synes jeg de begynner å bli litt i tykkeste laget ...

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...