Gå til innhold
Hundesonen.no

Beste måte å beskytte seg mot løse aggressive hunder


Karine
 Share

Recommended Posts

Jeg blir skikkelig Tante Grusom og gjør det KLART at jeg ikke vil ha bikkje-kreket dems bort til oss :angry: de fleste skjønner klart og tydelig hva jeg mener ;)

Er ikke eier å se eller de er for langt unna (og har NULL innkalling på hunden) så har det hendt jeg har tatt tak i hunden eller holdt den borte ved å holde beinet mitt ut mot den (ikke sparket, men hatt beinet mot bare).

Jeg har funnet ut at jeg gidder ikke se ann situasjonen lenger, Chicka sosialiseres ikke med ukjente hunder på tur pga fryktaggresjon (hun ar sine venner som vi går tur med hver dag, det er nok), jeg sier i fra med en gang jeg ser en hund komme mot oss at min er IKKE grei med andre hunder og at jeg ikke vil ha deres hund opp til oss.

Hører man ikke hva jeg sier så blir jeg :sint_01: :sint_01: :sint_01: JEG bestemmer hvilke hunder MIN hund skal hilse på.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Paraply er veldig effektivt. Når det kommer uvelkomne som du ikke har spesielt lyst å la dine få noe nærkontakt med, så slår du opp paraplyen mot dem, og så er dine beskyttet bak paraplyen...

Skaff dere en stor skummel Grande, så er det ytterst få hunder som tør å komme bort! Spesielt viktig er det å IKKE lære Granden å oppføre seg pent når det kommer andre hunder, la granden buse på og hu

Jeg blir streng om nødvendig, og det har fungert sålangt. Men sist gang det kom to bikkjer mot oss, hissa jeg nok Grim mer opp. Men dette var også uoppdragne unghanner som han ikke tåler trynet på fra

Jeg har hunder med jaktinstinkt som både får brukt instinktene sine og som jeg veit hvordan jeg skal håndtere. Du forenkler ganske kraftig hvis du trur at det hindrer dem i løpe etter andre hunder (for å leke, men også for å monge seg innimellom) dersom de får sjansen. virkelighetsorintering.no på deg også! ;)

Jobber med saken. :)

Hehe ja greit nok det, men jeg tror att hunder med sterke jakt instinkter har større potensiale til å løpe for å "ta" en annen hund, evt hunder med store kamp instinkter da. :) Men jeg mener ikke å utelukke andre hunderaser eller noe slikt, alle hunder kan gjøre noe slik i visse situasjoner! :)

Det varierer fra hund til hund og alt det der også da selfølgelig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke jeg, men jeg tramper i mellom og sier "ha deg vekk" OM det skulle skje. Av en eller annen grunn møter jeg ytterst sjeldent på dette problemet, så jeg skjønner ikke helt hvor dere bor som opplever slikt her i Oslo. Her på vestkanten, hvor kollenmarsvinene florerer løse i hopetall møter vi sjeldent på hannhunder som er kranglete. Møtte en hoffe her forleden og den hadde litt usnakket med Asti, men da ropte jeg inn Asti og problem løst.

Nå kan nok dette ha noe med at jeg har schæfer å gjøre, men også med bc'n møtte jeg på lite slike problemer. Nå spiste han andre til middag selv, men om det skulle komme til å bli bråk, noe det sjeldent gjorde, så gikk jeg i mellom, skilte og fortalte de begge at slik oppførsel kunne de drite i, så gikk jeg videre med mine hunder.

Skremmer gjør jeg i hvert fall ikke! Det kan virke mot sin hensikt. Jeg viser meg da like svak som min dustehund er ;) Jeg er den store tøffe som fikser slik på en rolig måte jeg. Det er nå min tanke, mulig den er feil

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fibi ble flydd på to ganger av en nabotispe på Abildsø. Første gangen kom hunden jumpende over gjerdet fra hagen sin og fløy rett på. Andre gangen skjedde det samme, men da var jeg klar over at det kunne skje, så jeg bråsnur meg og BRØLER til bikkja og tramper et hardt skritt mot henne med mine hunder bak meg. Hun stikker halen mellom beina, piper og løper hjem. Siden holdt det å kremte til henne.

Så flytter vi ut på landet og jammen får noen naboer her seg en lapphundsak som ikke er riktig navla. Hun har også flydd på Fibi to ganger og Ia har måttet ordne opp, fordi eieren av lapphundsaken aldri har hatt hund før og ikke aner hvordan han skal få bikkja si vekk. (Tror de driver endel samtaleterapi :huh: ). Tredje gangen bikkja kommer brasende ut av skauen og rett mot våre, bruker jeg det gamle trikset og bråsnur mot henne og vræler med et svært tydlig kroppsspråk. Bikkja spurta tilbake der hun kom i fra.

Målet for meg i sånne situasjoner er å unngå at mine hunder blir skadet. De går i bånd og det er spiller ingen rolle for meg om Fbi har bjeffet på den hunden før, så den syns den har rett til å ta henne, eller hva det nå er. Mine hunder = mitt ansvar og de skal ikke sloss. Nå har vi jo en sekskilos hund med på turen og jeg merker at det blir ekstra viktig å unngå at en feig f a e n flyr på henne, fordi det er enklest.

Den lapphundsaken er superhappy for å se meg når jeg kommer uten hunder, så så innmari traumatisert tror jeg verken den eller våre hunder blir. Slossing er mer traumatiserende, uansett.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har opplevd et par ganger at ufine hunder har kommet bort. En gang en stor hund som kom gående rett på oss med lite trivelig kroppspråk og knurring, da brøla jeg og trampa i bakken så han snudde.

Andre gangen kom det en hund løpende på oss bakfra og jeg fikk ikke hindret den i å komme helt bort, så da "slengte" jeg Felix bak meg og tok tak i nakkeskinnet/halsbåndet på hunden, snudde han rundt og ba han gå hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pussig at jeg så denne tråden nå...

For 10 min ringe en venninne meg helt hysterisk og måtte ha tlf til en veterinær med døgnvakt... Hun hadde vært på tur med bikkja si, og fra intet hadde det kommet en løs stor Rottweiler og angrepet hunden hennes...

Hunden ble skambitt, med et digert kjøttsår og huden henger...

Hadde noe skjedd meg, så hadde jeg gjort det som trengtes for å redde hunden min, ble jeg bitt...so be it! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste er å ikke reagere noe før det trenges. En stor hund som ser blodtørst ut trenger ikke være det. Så det beste er å gi hundene en sjanse om du vet din egen er trygg på andre hunder. Jeg tror ikke det går ann å forsvare seg så mye om du har med en annen hund, men om den virkelig er ute etter hunden din og hunden din er lett nok så er det beste å løfte den opp og snu seg vekk ifra den andre hunden, men det hvis den virkelig skal ta hunden din. Er hunden din stor og i klypa på den andre så er det alltid en sjanse for at du vil få den hel ut av situasjonen så hva du bør gjøre kommer helt ann på situasjonen, husk å hold deg rolig og ikke hiss situasjonen opp mer enn den er, løs dem på en rolig måte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er flere ganger jeg direkte har stått foran min egen hund for å "skjerme" han mot løse enten ALTFOR viltre hunder som ser at min ikke er med i det hele tatt eller som virker direkte aggressive, og makan så lei jeg er mennesker som slipper løs hundene sine som de vet ikke oppfører seg blant andre hunder og atpåtil har 0 kontroll selv, forstår virkelig ikke at de tør. Denne måten holder selvsagt ikke lenge, men om eier kommer ganske hakk i hælene, oppstår det en direkte farlig situasjon kan jeg selvsagt løfte opp min egen, men det gjør jeg ikke med mindre jeg må.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pussig at jeg så denne tråden nå...

For 10 min ringe en venninne meg helt hysterisk og måtte ha tlf til en veterinær med døgnvakt... Hun hadde vært på tur med bikkja si, og fra intet hadde det kommet en løs stor Rottweiler og angrepet hunden hennes...

Hunden ble skambitt, med et digert kjøttsår og huden henger...

Hadde noe skjedd meg, så hadde jeg gjort det som trengtes for å redde hunden min, ble jeg bitt...so be it! :)

Huff, ikke noen morsom situasjon overhodet, håper det går bra med den lille hunden!

Hendt meg også, med en løs Newfoundlanshund, og da måtte jeg selv gå i "angrep" mot den digre hunden for å få han til å slippe min, ellers hadde hunden min vært død. Jeg ble bitt selv siden jeg slo eller sparket den andre, men det var overfladisk iforhold, og man tenker jo ikke på seg selv når man ser sin venn i nød.

Noen hundeeiere ødelegger virkelig så mye for mennesker og dyr rundt seg ved å ikke ha kontroll overhodet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare sier fra om at det går greit, mine hunder ordner opp og lager kjøttdeig av den andre.

Da kommer eieren løpende fort som **** for å hente bikkja si.

Noenganger skulle jeg ønske at Aikos utseende sto i forhold til mentaliteten hennes, sånn at kanskje også jeg hadde fått den reaksjonen, hehe. Men samtidig så vil jeg jo ikke at hun skal føle at hun må være streng, heller.

Jeg har forøvrig fått et svar på hvorfor Imouto har vært så innmari PÅ andre hunder som stopper opp og glor i det siste. Hun fikk sin andre løpetid i dag, og jeg husker at også Aiko var ille på fiksering på andre og vanskelig å bryte på det da hun var yngre i forbindelse med løpetid. Jeg har begynt å gå med ball i lomma, for da husker nemlig knertis at hun er en ganske vanlig hund. :P Jeg har tidligere ikke villet ha med ball på tur i frykt for at de møtende hundene skal like baller enda mer enn det mine gjør, men jeg viser den bare fram i skjul uten å pipe med den, og så går vi derfra. Jeg har fortsatt til gode å bli angrepet mens jeg er på tur med begge to, gudskjelov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare sier fra om at det går greit, mine hunder ordner opp og lager kjøttdeig av den andre.

Da kommer eieren løpende fort som **** for å hente bikkja si.

Jeg sier også noe lignende til eiere.

Som regel i "hvis du vil at hunden din skal få bank så vær så god".

Idag feks så gikk jeg tur sammen venninnen min og hunden hennes, da kom et en doodle hund i 120 bort til oss.

Chicka viser med en gang "LIKER IKKE" og hun blir tatt i bånd og vi roper til eier om hun kan kalle inn hunden sin.

Eier gidder ikke å høre før vi blir litt sinna og ber hun ta inn hunden sin i bånd PRNTO, vi vil IKKE ha hunden hennes bort til oss.

Gjett hva som kommer ut av bærumsfruen; "det er ikke båndtvang nå", da sprakk det totalt for meg og hun fikk hele leksen om innkalling og vanlig høflighet når man møter andre hunder på tur, hun ble litt snurt og gikk videre avgårde med hunden i bånd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beste måte er å prøve å unngå å møte dem - men når man ikke kan det så stiller jeg meg hvertfall mellom dem og mine, og forteller klart og tydelig at hvis du skal yppe med mine må du yppe med meg først.

Ilunga ble overfalt av en løs akita en gang, jeg oppførte meg pedagogisk riktig, slapp Ilunga og regnet med at det ville "ordne" seg. Akitaen var en voksen hanne, Ilunga var ti måneder tror jeg. Og Ilunga var veeeldig underdanig. Akitaen synes ikke det hjalp å være underdanig, så han skulle drepe Ilunga han. Og da skjer det noe oppe i hodet på meg altså, jeg går i full combat og forteller møkkabikkja at jeg skal rett og slett drepe han med mine bare hender, henge han på husveggen etter en viss kroppsdel eller fler, kvele han skikkelig sakte, og kom igjen din dritt!! osv. osv. Og det rare er at beistet stakk! Juhu!! Dette var ved påsketider, det var møkkavær, men jeg tror ikke det var et vindu som var igjen i den gata vi gikk...

Ilunga var relativt uskadet etter episoden, tror vi sydde tre sting. Men tre minutter etter at beistet stakk så kom jo reaksjonen til mor, tenk om han hadde svart på utfordringen min! Da hadde jeg jaggu liggi der med en american akita over meg... gulp...

Etter denne episoden lar jeg aldri mine få lov å "ordne" møter - jeg gjør det. Og Ilunga gikk i intensiv spisshund-terapi noen ganger, så var han over den episoden :).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke å lese hundene som kommer bort til meg med 100% sikkerhet. Det er noen som har kommet i full fart mot valpen min og da har jeg beveget meg så godt jeg kunne mellom de to hundene for å beskytte min egen.

Det der med at "min hund er tøffere enn din" skulle jeg ønske alle kunne si, men stemmer jo ikke :)

Hvordan bryter man best opp en slåsskamp? Hvis en annen biter tak i din?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke å lese hundene som kommer bort til meg med 100% sikkerhet. Det er noen som har kommet i full fart mot valpen min og da har jeg beveget meg så godt jeg kunne mellom de to hundene for å beskytte min egen.

Det der med at "min hund er tøffere enn din" skulle jeg ønske alle kunne si, men stemmer jo ikke :)

Hvordan bryter man best opp en slåsskamp? Hvis en annen biter tak i din?

Planen min: Hvis det er hannhund så tar du nøttene. Ellers så ville jeg gitt fra med mye lyd(så de kanskje visste jeg var i nærheten) tatt en hånd på hvert lår og vippa bakparten til hunden oppover. Det er ihvertfall planen. Når det skjer så griper jeg derimot instinktivt etter nakken. Men jeg har aldri måttet bryte i en skikkelig slåsskamp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier også noe lignende til eiere.

Som regel i "hvis du vil at hunden din skal få bank så vær så god".

Idag feks så gikk jeg tur sammen venninnen min og hunden hennes, da kom et en doodle hund i 120 bort til oss.

Chicka viser med en gang "LIKER IKKE" og hun blir tatt i bånd og vi roper til eier om hun kan kalle inn hunden sin.

Eier gidder ikke å høre før vi blir litt sinna og ber hun ta inn hunden sin i bånd PRNTO, vi vil IKKE ha hunden hennes bort til oss.

Gjett hva som kommer ut av bærumsfruen; "det er ikke båndtvang nå", da sprakk det totalt for meg og hun fikk hele leksen om innkalling og vanlig høflighet når man møter andre hunder på tur, hun ble litt snurt og gikk videre avgårde med hunden i bånd.

Det er veldig ofte doodler som kommer bort til oss også! Enten det eller settere, eller små hissige terriere.

Resten av rasebefolkningen har noe mer styring virker det som..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig ofte doodler som kommer bort til oss også! Enten det eller settere, eller små hissige terriere.

Resten av rasebefolkningen har noe mer styring virker det som..

Nå er jeg skikkelig fordomsfull mot doodle-eiere, men det får så være: Doodler er en så innmari glad og omgjengelig rase, veit du! :rolleyes2:

Jeg er visst ganske skremmende sånn uten paraply eller noen ting. Jeg bare brøler og går rett i mot med stor fart. Enda ikke én hund som har turt å gå på oss :)

Hvis schäferen din ser sånn nogenlunde lik ut som på avataren din, så skjønner jeg det, du... :P
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig ofte doodler som kommer bort til oss også! Enten det eller settere, eller små hissige terriere.

Resten av rasebefolkningen har noe mer styring virker det som..

Chicka har noen doodler som hun kan leke med her på ballerud golfbane, men et er liksom de faste gutta hennes, denne møtte vi rett ved gravlunden ved godthaap (ved det lille søte huset før nedoverbakken ned til pilgrimsleden).

Og for å være helt ærlig så var denne så utrolig jævli i pelsen at jeg hadde ikke latt Chicka leke med en heller dersom hun hadde vist at hun ville det, ser for meg ting og tang som krøp oppi der, hele hunden så uappetittelig ut :x mens damen hadde flott dyre bærumdame klær... :aww:

Settere gjør meg ingenting å møte løse, de virrer bare rundt allikevel og hilser veldig skjelden.

Terriere som kommer bort er ikke stas, de liker ofte Chicka og visa versa :poke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj - mange svar! Det med å kaste godbiter har jeg aldri tenkt på før - og skal huske, men det funker vel mest på hunder som ikke er sinte..

Det er ikke noe problem å ta den andre hunden i bånd hvis du har god lydighet på dine eller vet de viker unna. Jeg gjorde det stadig vekk når jeg møtte sånne situasjoner med Loke, men jeg visste jo at han ikke angrep. Det er bare å ha båndet klart og å gripe tak i dyret når det er helt borte hos din hund og de " stivner" . Men da må du ha en hund du har kontroll på som sagt ( jeg hadde jo ikke det med Loke, men han var grei :P ) og siden du har fått deg bårder cålli regner jeg med du har stålkontroll? :P

Spørs om jeg ikke går for den å ta den andre hunden i bånd neste gang, så får mine klare og holde seg unna..Synd man ikke kan ta generalprøver på sånt. Ingen av dem angriper, men Lux vil gjerne ha hunden vekk fra meg og andre hunden - og hjelper gjerne til med noen glefs :P

Flytt fra Oslo davel :D

Ja, flytt tilbake på landet! Skal vel det engang, men ikke sånn i nærmeste framtid :P Er ikke sånn at vi har flyttet til Oslo og plutselig blir overfalt av aggressive hunder, men det er mye løshunder her, og noen er definitivt ikke trivelige. Jeg vil selvsagt unngå at mine hunder blir utsatt for noen skremmende episoder, sånn at de ikke får noe behov for å bli sinte på løshundene som er ok..Da kommer det til å bli slitsomt å gå på tur her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg ikke tenke meg. Jeg er aldri i Oslo vest, men har opplevd utrolig mange løse dustehunder/teite eiere uten kontroll i Oslo øst, Oslo sentrum.

Nå må du ikke ødlegge "vi som liker å hate nesten hva som helst" mulighetene her, da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...