Gå til innhold
Hundesonen.no

Skal, skal ikke? Jobb dilemma!


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har idag vært på intervju på en jobb jeg tror ganske sikkert at jeg får.

MEN.

Jeg ELSKER den andre jobben min, den er utfordrene, innenfor hva jeg vil bli når jeg blir stor (høhø) og arbeidsmiljøet er supert. Problemet er at jeg går i turnus som ikke gagner hundene noe særlig. Annenhver helg er jeg nødt til å ha hundepass eller ha dem med i bilen (ikke som bare er "greit" på vår og høst). Jeg jobber privat som tilsier at jeg ikke får sykepenger/pensjon/feriepenger. Nå jobber jeg ettermidager to dager i uken og annenhver helg. Dvs, egentlig mye fritid, men på feil tidspungt i forhold til et sosialt liv utenom. Jeg får praksistimer som hjelper meg å komme inn på vernepleien om 5 år (etter 25års regelen, søker da på vernepleien på real.)

Den nye jobben er i telefonsalg, lønna er god med mulighet for MYE provisjon. Penger er ikke det viktigste, men jeg vil ha tryggere rammer med sykepenger osv, pluss at det er fast timeslønn. Det er en fulltidsstilling fra 8 til 16 hver dag, ergo mer rutine for hundene, jeg har fri i helgene og på ettermiddagene (så får jeg vært mer sosial og ikke minst har masse tid til hundetrening).

Så, O store sonenorakel.. Hjelp meg å velge rett?

Jeg er fortsatt ung, og har god tid til å utdanne meg. Og forhåpentligvis får jeg helgejobb, som etterhvert kan utvides til fast stilling på en eller annen bolig/institusjon som jeg kan bruke for å komme inn på skolen om 5 år. I verstefall får jeg ta studiekomp. og søke på vanlig grunnlag.

Skrevet

Du kan ikke velge jobb ut fra hva som gagner hundene, vet du! Du må ta ut fra hva som gagner deg og hva du synes er mest interessant og givende :) Å ha dem med i bilen går helt fint, bare kle på dem dekken og legg et pledd over buret, så greier de seg helt fint. Selskap har de i hverandre også, så det er ikke noe problem, tenker nå jeg. Vil du bli vernepleier kan du ikke dalle rundt som telefonselger! :D

  • Like 2
Skrevet

Kan du ikke si til "gamlejobben" at du kan ta ekstravakter innimellom? Må den nye jobben være 100 %? Kan du ønske deg feks 80? Evt hvis du tar den jobben kunne du jo tatt ett eller to fag av gangen som privatist for å få studiekompetanse, så kan du kanskje starte med vernepleien tidligere enn om 5 år :) eller starte på bjørknes til høsten, eller allmenn påbygning eller hva-du-nå-trenger-for-å-få-studiekompetanse, og vernepleien ti lneste år :D

Skrevet

Hvis du er fast bestemt på å komme deg på skole, så ville jeg ha valgt den kjedelige (er jo bare for en periode) og prøvd å tjent opp mest mulig peng for å så starte på skole tidligst mulig :)

Skrevet

Altså. du har 3 kvelder ene uka og og 5 kvelder andre uka å være sosial på, er ikke det nok? :blink:

;)

Jeg ville blitt der jeg var, ev funnet en lignende jobb i offentlig sektor. Iom at dette er det ønsker å gjøre resten av livet. Dette med sykepenger/pensjon/feriepenger får du jo bakt inn i den gode lønna, du må bare ordne med det selv istedenfor at det er ferdiggjort når lønna utbetales. Iom at du har regnskapsfører, så må jo denne pers kunne hjelpe deg å sette opp faste trekk/innbetalinger slik at du ikke trenger tenke på det ved hver lønning?

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville DEFINITIVT blitt der hvor jeg var, særlig siden den jobben er koblet så tett sammen med fremtidsplanene dine. De valgene du gjør ift utdanning i dag er kjempeviktige, og vil prege resten av livet ditt. Selv om den andre jobben har mange pluss synes jeg trivsel samt fornuftig langtidsplanlegging veier tyngre.

  • Like 3
Skrevet

Urk, personlig erfaring med telefonsalg er at JA, det er fristende fordi de lokker med mye penger osv, men for å være helt ærlig er det de aller færreste som selger såpass at de tjener mye.

Du har sykt mye salgspress på deg. De måler hver eneste samtale du gjør, hvor mye du har i snitt pr. dag, sammenligner deg med andre på teamet ditt osv.

Forvent deg å snakke med 95% gretne mennesker (ingen liker telefonselgere) og 5% hyggelig pr. dag.

Etterhvert må du også kanskje selge produkter eller tjenester du ikke har tro på selv (jeg begynte på strøm, som jeg likte, fordi folk kunne spare penger på det, men måtte etterhvert selge tv-kanaler og jeg så aldri på tv selv på den tiden).

Med mindre du er en super selger og kan gå på jobb og VITE at du går dit og kan selge masse, tjene en haug med penger og ha det gøy, så kommer du til å bytte ut den nåværende jobben din med å sitte i telefonen 8 timer hver dag. Det er 8 timer hvor du ikke egentlig kan snakke med noen andre, fordi de også sitter på telefon, du kan ikke gå noen steder, det er ikke noe papirarbeid og SVÆRT lite variasjon (ca ingen).

Du mister også lysten på å snakke om jobben din til andre, fordi de bare kommer til å fortelle deg hvor irriterende alle tlfselgere er, og at de ikke liker dem.

Vel, det var min erfaring med telefonsalg :P

Ville mye heller hatt f. eks en butikkjobb eller lignende hvor du har variasjon og ikke det syke salgspresset.

Skrevet

Jeg bare vet med meg selv at jeg aldri mer skal ha en jobb som innebærer å ikke gjøre NOE som helst annet enn å sitte i telefonen en hel dag. Jeg var telefonintervjuer og ikke telefonselger, så jeg trengte ikke å tenke provisjon i like stor grad (selv om vi fikk tillegg for effektivitet osv), jeg møtte kanskje litt færre sure folk i andre enden av telefonrøret (men mer enn nok), og jeg slapp å selge meg inn på samme måte som en telefonselger må - hadde personen først takket ja til å bli med på en spørreundersøkelse, var det verste over.

Det eksisterer ikke noe sosialt miljø i det hele tatt på en slik jobb, man får en veldig monoton arbeidshverdag, man får mange negative tilbakemeldinger fra de man ringer til (det går an å tenke at man ikke skal ta seg nær av det, men i lengden er det fryktelig demotiverende), det er ikke akkurat noen kul jobb (jeg skjemmes fremdeles litt over å si hvor jeg jobbet hen, liksom) og i det hele tatt... Jeg døde litt innvendig hver gang jeg gikk på jobb, og den dagen jeg leverte oppsigelsen var en av de beste i mitt liv. :P

Jeg ville heller satset på å holde meg innenfor det du har planer om å utdanne deg til uansett - det er fornuftig både for å få relevant erfaring (for din egen del), men for senere arbeidsgivere viser det også at dette er noe du har vært motivert for over lengre tid. Alternativt ville jeg kanskje heller satset på en butikkjobb e.l. hvor du i det minste får litt forskjellige arbeidsoppgaver, hvor du kan skape sosiale relasjoner og fellesskap med kolleger og hvor du får møte folk ansikt til ansikt. Det er veldig deilig å slippe med oppsøkende salg! Jeg jobber i butikk nå (eller, jeg har min siste dag på lørdag), og jeg stortrives. Jeg er ikke noen salgsperson for fem flate øre, men å jobbe i butikk er allikevel noe som passer meg veldig bra.

Jeg er i alle fall ikke i tvil om hva jeg ville gjort...

  • Like 1
Skrevet

Jeg har idag vært på intervju på en jobb jeg tror ganske sikkert at jeg får.

MEN.

Jeg ELSKER den andre jobben min, den er utfordrene, innenfor hva jeg vil bli når jeg blir stor (høhø) og arbeidsmiljøet er supert. Problemet er at jeg går i turnus som ikke gagner hundene noe særlig. Annenhver helg er jeg nødt til å ha hundepass eller ha dem med i bilen (ikke som bare er "greit" på vår og høst). Jeg jobber privat som tilsier at jeg ikke får sykepenger/pensjon/feriepenger. Nå jobber jeg ettermidager to dager i uken og annenhver helg. Dvs, egentlig mye fritid, men på feil tidspungt i forhold til et sosialt liv utenom. Jeg får praksistimer som hjelper meg å komme inn på vernepleien om 5 år (etter 25års regelen, søker da på vernepleien på real.)

Den nye jobben er i telefonsalg, lønna er god med mulighet for MYE provisjon. Penger er ikke det viktigste, men jeg vil ha tryggere rammer med sykepenger osv, pluss at det er fast timeslønn. Det er en fulltidsstilling fra 8 til 16 hver dag, ergo mer rutine for hundene, jeg har fri i helgene og på ettermiddagene (så får jeg vært mer sosial og ikke minst har masse tid til hundetrening).

Så, O store sonenorakel.. Hjelp meg å velge rett?

Jeg er fortsatt ung, og har god tid til å utdanne meg. Og forhåpentligvis får jeg helgejobb, som etterhvert kan utvides til fast stilling på en eller annen bolig/institusjon som jeg kan bruke for å komme inn på skolen om 5 år. I verstefall får jeg ta studiekomp. og søke på vanlig grunnlag.

Selvfølgelig er det private næringslivet også underlagt arbeidsmiljøloven og du har akkurat de samme rettighetene som i det offentlige. Hvis du ikke jobber svart, da. Men i så fall får du jo ingen praksis ihh til vernepleiestudiet, heller. Du må også sjekke opp minimumtimene du må ha for at praksisen skal telle.

Telefonsalg er iallfall privat. Det offentlige selger svært lite over telefonen. Nei finn ut mer om rettigheter, plikter, krav fra studiet og få deg heller en relevant jobb men større stilling :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har helt samme erfaring som IW, holdt bare ut 8 mnd før eg fikk lyst å skyte meg selv.... går aldri tilbake, per i dag jobber jeg lykkelig med skift, men selvfølgelig støter vi på utfordringer. Man må bare gjøre det beste ut av det ;)

Skrevet

Hvis du har en jobb som du trives med, ville jeg beholdt den. Det er faktisk ikke så lett å få seg jobber som man liker. Klarer du deg økonomisk og sånn, så ville jeg nok ikke tenkt på hundene så lenge du ikke jobber over normal arbeidstid timesmessig. Du kan jo jobbe der du jobber, og så se om finner jobber innen det samme som kan passe bedre.

Telefonsalg høres så flott ut, men det er veldig ensformig, man får mye kjeft og det er kun de færreste som tjener mye på det. (noen er bare veldig god på salg) Jobbe fulltid med det, hadde jeg ikke gjort. Tiden går saaakte. Har prøvd, men jeg ble kuttet ut pga jeg var for nærtagende :P Tok det nesten personlig når folk ble sure på meg i telefonen. Ikke noe koselig nei.

Skrevet

Som flere her sier.

Nå har jeg aldri jobbet i telefonsalg, og aldri skal jeg det heller. Jeg hadde ikke taklet så mye avvisning på så kort tid. Og jeg er ellers en person som trives greit med å jobbe med telefon. Og med mindre du er en VELDIG god selger, OG har mye flaks, så er ikke lønna god nok heller.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...