Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 116
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Eksgubben og jeg var på biltur i Sverige. På en campingplass var det fest med levende musikk. Vi gikk dit og satte oss, og ble der helt til det bare var oss, to finnmarkinger, to danske og en svenske

Uhm... Ja Var på besøk hos noen i nær familie, tipper jeg var rundt 7 år. Så fant jeg en svart svæææær dildo. Jeg stjal den.. Minnes enda da jentegjengen brant bål og smeltet dildoen til pisas. Kan

Til mobbere: Jeg hadde vært så utrolig flau over akkurat den biten av mitt liv. Dere har ødelagt deler av en barndom, og så klarer dere å sitte her i en halv-seriøs tråd å bekjenne deres synder. Ja, d

Skrevet

Huff, nå kommer jeg på mer sprell:

Vi pleide å binde hyssing over veien sånn at bilistene skulle bli redde når de så den i lyset om kvelden. Det mest spennende med det hele var selvsagt å gjemme oss nærme og innimellom måtte løpe i nytt skjul når sjåføren gikk ut av bilen og var forbanna. :lol:

På et tidspunkt bestemte vi oss for å stoppe trailerne som kom også, og da måtte vi jo binde hyssingen høyere. Funka fint det, helt til stakkars Øyvind kom syklende og nesten fikk snitta opp strupehodet på tråden... :icon_redface:

  • Like 1
Skrevet

Er jeg den eneste her som med hånden på hjertet kan si at jeg aldri har røyket? Jeg er nemlig snill pike!

Nei! Jeg har aldri i hele mitt liv tatt et eneste drag av en røyk. På barneskolen fant de venninnene jeg var mest med en røykpakke de mente vi skulle teste ut. Men jeg husker jeg bare syns de var teite, og sa jeg ikke hadde no lyst (aldri sett på røyking som noe kult, eller noe jeg ville prøve). Så gruppepress har aldri funka spesielt :P

Og jeg har heller aldri stjålet noe.

Skrevet

Søstera mi og jeg fant pappa sin pornofilm en gang... Vi så litt på den. Jeg ble sjokka! Da vi hørte det gikk i døra, tok vi ut kassetten og la det i etuiet sitt. Vi sa det var Brannmann Sam- filmen vi så på. Æsj! Jeg er fortsatt traumatisert. Hater porno!

Naboene eide en hvit katt. En gang jeg skulle hente noe i bilen til pappa sleit jeg med å lukke døra. Katten hadde klemt hodet sitt fast i døra. Hun ble ikke skadet, men jeg gråt nesten av dårlig samvittiget. Det gjemsøkte meg mange, mange ganger i mange år.

Søstera mi og jeg rotta oss sammen mot "resten av verden" og mobba ei jente i barnehagen (jeg var sikkert to- tre år da). Tror hun hadde downs? uansett pleide jeg å stikke tegnestifter i henne. Ta det med ro, sonen. Jeg har sonet dommen min ved å være et mobbeoffer gjennom hele ungdomsskola og et sosialt utskudd t.o.m 1. året vgs.

EDIT: Kom på noe mer... Jeg tømte sand ned i nakken på ei barnehagetante. Jeg HATA å ikke få oppmerksomhet. Det fikk meg til å føle meg glemt, stygg og stor...

Skrevet

Å herregud! så forferedelig trist!!

Og jeg beklager å si det, men besteveninna di var en idiot, jeg hadde en slik som henne en gang jeg og. Fikk meg til å gjøre ting jeg ikke ville...

Ja, det er utrolig leit og det kommer til å forfølge meg resten av livet. Det verste er at jeg syntes det var forferdelig mens det stod på - jeg turte ikke å si imot venninna mi, for hun var veldig dominant og jeg var veik. Dessverre gikk det ikke bra med henne, heller. Hun var sammen med jenta som døde da ulykken skjedde (da hadde de to blitt venner) - hun sprang over veien først, så den andre jenta, men hun sprang ikke fort nok. Husker begravelsen - de spilte "Killing Me Softly" som var yndlingssangen... Venninna mi holdt tale og den var helt følelsesløs. Tror det ødela henne. Hun ble senere med i et satanistisk miljø og flådde blant annet katta til mora og la den på trappa hennes. Har ikke hatt kontakt med henne, men mamma så henne på trikken for en del år tilbake - totalt rusa og helt ødelagt.

Skrevet

Ja, det er utrolig leit og det kommer til å forfølge meg resten av livet. Det verste er at jeg syntes det var forferdelig mens det stod på - jeg turte ikke å si imot venninna mi, for hun var veldig dominant og jeg var veik. Dessverre gikk det ikke bra med henne, heller. Hun var sammen med jenta som døde da ulykken skjedde (da hadde de to blitt venner) - hun sprang over veien først, så den andre jenta, men hun sprang ikke fort nok. Husker begravelsen - de spilte "Killing Me Softly" som var yndlingssangen... Venninna mi holdt tale og den var helt følelsesløs. Tror det ødela henne. Hun ble senere med i et satanistisk miljø og flådde blant annet katta til mora og la den på trappa hennes. Har ikke hatt kontakt med henne, men mamma så henne på trikken for en del år tilbake - totalt rusa og helt ødelagt.

Herregud så trist...! :cry:

Skrevet

Ta det med ro, sonen. Jeg har sonet dommen min ved å være et mobbeoffer gjennom hele ungdomsskola og et sosialt utskudd t.o.m 1. året vgs.

:lol: Huff, jeg ler ikke av hva du opplevde, men akkurat nå var du ganske galgenhumoristisk. :hug:

Hun ble senere med i et satanistisk miljø og flådde blant annet katta til mora og la den på trappa hennes. Har ikke hatt kontakt med henne, men mamma så henne på trikken for en del år tilbake - totalt rusa og helt ødelagt.

Herregud, dette blir bare verre og verre...
Skrevet

Herregud så trist...! :cry:

Herregud, dette blir bare verre og verre...

MEN - selv om jeg aldri kan be om tilgivelse eller bli tilgitt, så har det gjort meg til et bedre menneske. Nå er jeg sterk og selvsikker og er ikke redd for å beskytte de som ikke er sterke selv - jeg er den første som sier ifra når noen blir urettferdig behandlet og jeg prøver alltid å være megler og diplomat. Jeg er langt fra perfekt, men jeg har virkelig et behov for å gjøre opp for meg ved å være snill og rettferdig.

  • Like 8
Skrevet

oou! må ikke glemme! Denne er litt søt da!

Men nabomannen min er en sær gammel gubbe, han er faktisk onkelen til min far. Men oppfører seg som en gærning.(Har blandt annet sparket Boris fordi han har gjort ifra seg i hagen hans, selvom jeg hadde plukket opp så mente han bikkja fortjente ett spark.. 30 min etter jeg hadde plukket opp..)

Han har grus i hagen, som han jevnlig raker utover fint og jevnt.. Hver sommer når de var på hyttetur i Nordtrøndelag eller hvor det nå er de har hytte, pleide venninnene mine og meg å skrive ting som "Sure Gubbe" "Smil til verden" "Fritt land" osv i grusen hans :P

(han gikk stadig igjennom vår hage for å gå i butikken, noe han gjør den dag idag også... men vi fikk ikke gå igjennom hans, skal sies at det sparte oss 15 min å gå igjennom hans hage til venninnen min) :P

Husker flere ganger at mamma stod å så på og hylte av latter mens hun skrek ut ting vi kunne skrive og hjalp oss med å stave :lol:

  • Like 1
Guest Michellus
Skrevet

Oh my God, sonenfolk, you crack me up :lol: :lol: :lol: Noen av dere har seriøst gitt meg latteranfall fra h******, og sambis har snudd seg flere ganger for å se hva jeg driver med :P

Jeg har vært et mobbeoffer så og si helt siden jeg flyttet fra Tønsberg til Sarpsborg og helt til jeg begynte på videregående. Det ble min "salvation". Jeg ble da mobbet for å være overvektig og stygg. Spesielt én gutt husker jeg var helt ****** mot meg. Jeg og bestevenninna mi på den tiden lagde en "vi hater"-piczoside til "ære" for han, og den eksisterer den dag i dag :P Utrolig barnslig og teit, men jeg har ikke dårlig samvittighet i det hele tatt :P

Ellers mobbet gutten jeg var veldig forelsket i meg på ungdomskolen også. Det mest sårende han sa, var vel at han synes at jeg var så feit at det så ut som om jeg hadde fire pupper. Den svir den dag i dag egentlig.

I barnehagen hadde jeg og kompisen min, Even det veldig gøy. Jeg synes det var fryktelig fascinerende at han kunne tisse stående og at det ikke kom i buksene. Så jeg dro ned buksene mine også og prøvde å tisse utover samtidig som han. Dette gikk jo selvfølgelig ikke, så jeg tisset over hele meg :lol:

Ellers begynte jeg å smugrøyke når jeg var 11. Ble tatt av mamma og jenta jeg smugrøykte med, og fikk DEN lange praten om hvorfor jeg ikke skulle røyke osv.

Har vel også gjort sånne andre drittungeting. Da jeg sov over hos en venninne, gjemte vi oss i hagen hennes med en hageslange som vi skrudde på når det kjørte biler forbi for å se om de mistet kontroll. En fyr bråstoppet, gikk ut av bilen og begynte å kjefte skikkelig. Da løp vi som **** for å si det sånn! Etter han hadde dratt, kastet vi steiner i stede :P

Også har jeg stjålet en eneste gang i mitt liv, og jeg har sykt dårlig samvittighet for det den dag i dag, selv om jeg har fortalt mamma det og alt er greit. Jeg skulle på en sånn ungdomsklubb (for dere som kjenner til dette i Særp, så skulle jeg på epa) og ville ha penger til å kjøpe meg noe å drikke. Gikk da i mamma sin lommebok og stjal 50 kr som lå der. Rett før jeg skulle gå, tok mamma fram lommeboka si og prøvde å skrape fram litt penger så jeg skulle ha noe å kose meg med når jeg dro på epa. Hver gang jeg tenker på denne hendelsen begynner jeg nesten å grine, for jeg får så utrolig vondt inni meg over hvor drittunge bastard jeg faktisk var :cry:

Ellers var det noen som spurte om de var den eneste som lekte sex med venninnene sine, og nei, det er du ikke. Jeg og bestevenninnen min på den tiden pleide å gjøre dette så og si hver gang vi sov over hos hverandre. Jeg hadde en sånn en gummigreie som var fylt med vann som man kunne kjøpe en gang i tiden, og den pleide en av oss å ta på oss som penis, også "hadde vi oss" i flere posisjoner.. helt til mamma fersket oss en dag :lol: Da var det plutselig ikke like morsomt lenger..

Når jeg var 14 eller 15 så hadde mamma kjøpt en flaske med hpnotiq som jeg fikk lov til å drikke sammen med henne. Da jeg var god og brisen, fortalte jeg at jeg hadde sett på og lastet ned porno i 3 år. Mamma satt sjokkert og visste ikke helt hva hun skulle svare tror jeg :P

Ellers har jeg ikke gjort så mye mer! Var vel egentlig en good kid for det meste. lol, men jeg må si at jeg nesten høres ut som DEN perverse drittungen :lol:ikke at jeg ikke er det enda..

Skrevet

Ellers har jeg ikke gjort så mye mer! Var vel egentlig en good kid for det meste. lol, men jeg må si at jeg nesten høres ut som DEN perverse drittungen :lol:ikke at jeg ikke er det enda..

Godt det ikke er bare meg! :lol::teehe:

Skrevet

Etter denne tråden slår jeg meg til ro med at det spiket jeg dreiv med faktisk var helt normalt. Jeg kjenner meg i hvert fall igjen i mye av det som nevnes her. Jeg har tidvis lurt på om det var noe galt med meg, iom at jeg både stjal, løy, snek, manipulerte og utforsket seksualiteten min mye og fra tidlig alder. Men jeg er ikke alene, ser jeg. :) og så har jeg ikke så mye dårlig samvittighet for det heller, for jeg gjorde aldri ting med ond vilje.

Men en av de flauere historiene er kanskje da jeg og venninnen min gikk på døren hos naboene for "å selge lodd til inntekt for vanskeligstilte barn"... heldigvis fikk vi lite napp, for det var vel helst slik at de vanskeligstilte ungene var oss, og vi samlet inn penger til godteri...

  • Like 6
Skrevet

Ah, endelig en tråd der jeg kan lette den store, tunge byrden jeg har på mine skuldre!

Jeg må tilstå at jeg rett og slett ikke FIKSER å overse hvordan folk hiver rundt seg med ord og uttrykk som de bruker helt FEIL! Jeg henger meg alltid opp i det hvis jeg leser det, og får så syyyykt lyst å fortelle dem hva ting egentlig heter! Men det kan man ikke, for da får man bare sure svar tilbake og "herregud altså, at det går an å henge seg opp i " osv. Så da får folk heller se dumme ut og sveve rundt i den villfarelsen at de sier ting riktig da...

Den klassiske gjengangeren er å skrive f.eks. "heldigvis fikk hunden avklimatisert seg..."

AVklimatisert!???? Det finnes ikke noe ord som heter det!

Det heter AKKlimatisere!

Argh! Det klør i tastaturet når jeg ser enkelte ting! Jeg ser så sykt mange som skriver det uttrykket feil!

For ikke å snakke om hvor mange som bruker ordtaket "Å skjære alle over en kam" helt feil. Der sier sykt mange helt og fullstendig feil, for der DRAR man alle UNDER kammen og greier....!???

HVORFOR ?

Jeg får sånn syk kribling i fingrene hver gang jeg leser sånt, etter å poste et innlegg og skrive "DETTE heter det og bla-bla-bla".

Dette var min tilståelse. Hver dag kjemper jeg mot lysten til å SI NOE når jeg leser slike ting. Det skulle vært en støttegruppe for oss, hehe! :P

Skrevet

Ah, endelig en tråd der jeg kan lette den store, tunge byrden jeg har på mine skuldre!

Saken er den at jeg rett og slett ikke FIKSER å se hvordan folk hiver rundt seg med ord og uttrykk som de bruker helt FEIL! Jeg får så syyyykt lyst å fortelle dem hva ting egentlig heter! Men det kan man ikke, for da får man bare sure svar tilbake og "herregud altså, at det går an å henge seg opp i " osv.

Den klassiske gjengangeren er å skrive "heldigvis fikk hunden avklimatisert seg..."

AVklimatisert!???? Det finnes ikke noe ord som heter det!

Det heter AKKlimatisere!

Argh! Det klør i tastaturet når jeg ser enkelte ting! Jeg ser så sykt mange som skriver det feil!

For ikke å snakke om hvor mange som bruker ordtaket "Å skjære alle over en kam" helt feil. Der sier sykt mange helt og fullstendig feil, for der DRAR man alle UNDER kammen og greier....!???

HVORFOR ?

Jeg får sånn syk kribling i fingrene hver gang jeg leser sånt, etter å poste et innlegg og skrive "DETTE heter det og bla-bla-bla".

Dette var min tilståelse. Hver dag kjemper jeg mot lysten til å SI NOE når jeg leser slike ting :P

"insjinativ" :frantics: "Det er han som må ta insjinativet" :gaah:

Skrevet
Er jeg den eneste her som med hånden på hjertet kan si at jeg aldri har røyket?

Jeg har heller ikke. Men aldri sånn "jeg er flinkere enn alle andre så jeg vil ikke røyke". Jeg har liksom bare aldri sett poenget.

  • Like 1
Skrevet

Jeg og min bror var rå på å skremme billister. På vinteren sto vi bla oppå ett berg og kastet snøballer på biler i 60 sonen (ikke bra :lol: )

Men den som tok kaken var når vi fant ett gammel skinnfell med pels (husker ikke om det var ull e.l.) også puttet vi stein og singel inni, tok tau rundt også gjemte vi oss på andre siden av veien. Når da en bil kom i mørke så dro vi den over veien så folk trodde de kjørte på/nesten kjørte på en katt. Jeg ler litt av det enda faktisk, vi hadde god fantasi. Men så vidt jeg husker så ble ingen biler ødelagt.

Skrevet

Jeg synes egentlig dere var såpass " snille" at jeg har blitt litt beroliget mtp Ask jeg :P

Jeg var egentlig ingen mobber, det var noen tilfeldig forbipasserende som kunne få gjennomgå, men det var aldri sånn at vi plukket oss ut noen liksom. Vi kunne være stygge med hverandre dog..

Første gang jeg kom i politiets søkelys var jeg ca 3 år. Jeg stakk av med 3 hjulssykkelen min. Jeg ble hentet hjem av politiet 4 ganger i min oppvekst fordi jeg bare har dratt på langtur . ( ikke for å rømme, men pga nysgjerrighet)

Jeg fikk med flere unger i gata på å henge under jernbanebroen når krøderebanen kjørte under når jeg var ca 7. Det var så gøy med all røyken. Men det ble også politibråk... Vi hadde det veldig festlig med å kaste sprettballer inn i sånne kjøpesenter restauranter en periode, poenget var å få mest mulig knaselyder..

Når jeg var ca 4-5 pleide noen gutter å kaste kinaputter i døråpningen til matbutikken i mens jeg løp inn og stjal kokosboller.

Vi kastet snøball på biler ( der ble jeg politianmeldt) , brøyt oss inn i en barnehage, forfalsket en sjekk etc... Jeg røyka hasj når jeg var 11-12 :P

Skulle ønske jeg kunne si at jeg var lett å lede eller noe, men jeg var ikke det. Det var ofte min ide...

Til mitt forsvar hadde jeg ekstremt lett for å kjede meg og vi mente faktisk ikke noe vondt.,

Vi var bare drittunger. Som fortjente litt juling.

  • Like 1
Skrevet

Dette er favoritt tråden min tror jeg! guri som jeg ler :D Føler meg nesten litt kjedlig her jeg sitter :rofl: Har jo ikke gjort noe som helst egentlig, sett bort i fra en god del fyllehistorier fra 13års alderen og oppover- men jeg bodde på bygda, var ikke alene om det for å si det sånn :P Trur jeg var en ganske enkel unge, var forsåvidt livredd for alle voksne, for å få kjeft, så tror mangelen på sprell er derfor egentlig :P

Skrevet

En dag jeg var ute og lekte, 7-8 år gamle, med venner foran blokkene vi bodde i Oslo, oppdaget jeg plutselig en dameveske som lå midt på gangveien. Jeg grabbet den med en gang, kaklet ondt og fornøyd over tanken på alle pengene jeg nå ville bli eier av, og ropte på vennene mine. Vi løp avgårde og satte oss på en bergknaus bak blokkene, med utsikt utover dalen.

Vi fant bare noen kronestykker i lommeboka til damen, men vi syns det var utrolig morsomt at vi fant nøklene hennes. "Haha, nå må damen sove ute i natt!" liksom... Rosinen i pølsa var imidlertid å finne en pakke tyggis! Den delte jeg broderlig med de andre og så satt vi der og lo og kosa oss med tyggis.

Plutselig falt det en stor skygge over oss og vi snudde oss. Der sto en voksen mann, og blikket hans gikk rett til håndvesken jeg satt med i fanget mitt.... Han kunne fortelle at en fortvilet dame lette febrilsk etter håndvesken hun hadde mistet på gangveien, og noen unger hadde sagt at jeg hadde funnet den og tatt den med meg. Plutselig ble det veldig god plass rundt meg, for alle vennene trakk seg unna da de luktet straffeforfølgelser :P "Det var hun der som gjorde det..."

Det ble ingen direkte straff heldigvis, for damen fikk igjen vesken med alt innhold minus tyggisen da.... men det var hun godt fornøyd med, så jeg slapp unna med litt kjeft av foreldrene mine for å ikke gå rett til en voksen med veska jeg hadde funnet.

Godt jeg ikke rakk å gjøre det jeg hadde TENKT å gjøre, nemlig kaste nøkkelknipppet i veska så langt ned i skogen jeg kunne... :P

Skrevet

Da jeg gikk i 6-7 klasse, måtte jeg og ei annen sitte inne i friminuttet for å jobbe med bursdagsplakater vi skulle henge opp på veggene. Vi ble litt tidlig ferdig, og ville finne på noe gøy. Så da tok vi masse kritt av forskjellige farger og dytta inn i hullene på tavleviskeren, og flira godt når læreren skulle pusse tavla. Han var ganske streng, og ble skikkelig sinna. Ingen av oss turte å si at det var oss, så det endte med at hele klassen måtte sitte igjen. :rolleyes2:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...